Trump 2025

[DukeRichelieu]

Trump fremstår rimelig impotent nå. Hvem kan ta denne mannen på alvor?

Får ikke til noe i Ukraina og blir ledd av i Russland (og resten av verden for den saks skyld). Et tariff sirkus som endrer seg på daglig basis - og som nå ser ut som det er utenfor hans jurisdiksjon. A big beautiful bill som øker det føderale underskuddet betydelig (akkurat som i hans forrige periode og i strid med administrasjonens uttalte politikk om å "rydde opp"), gagner mest de rike og pisser på arbeidet til DOGE.

For et sirkus.

[Dragavon]

DukeRichelieu skrev (4 minutter siden):

Trump fremstår rimelig impotent nå. Hvem kan ta denne mannen på alvor?

Får ikke til noe i Ukraina og blir ledd av i Russland (og resten av verden for den saks skyld). Et tariff sirkus som endrer seg på daglig basis - og som nå ser ut som det er utenfor hans jurisdiksjon. A big beautiful bill som øker det føderale underskuddet betydelig (akkurat som i hans forrige periode og i strid med administrasjonens uttalte politikk om å "rydde opp"), gagner mest de rike og pisser på arbeidet til DOGE.

For et sirkus.

Veldig grei oppsummering. Desverre er det veldig mange mennesker som ikkje forstår dette 🙈🙉

[Dragavon]

Sitat

 

Trumps krig mot akademia: –⁠ Vi er under angrep
Jødehat, kommunisme og «galninger». Er det noe sannhet i Trumps påstander om Harvard?

– Jeg hadde ikke forventet at Trump skulle bli så autoritær. Jeg undervurderte ham.

 

https://www.vg.no/nyheter/i/xm0R8l/donald-trumps-krig-mot-akademia-vi-er-under-et-autoritaert-angrep

[Zork]

Det kan jo virke som om det at trump klarte å bli valgt på ny kan bli det største tapet i hans liv, ødelegge hans ettermæle (hos de som ikke allerede innså realitetene før han ble valgt igjen) og det som kan gi nådestøtet til maga.

Glansbildet de hadde av ham som en sterk, handlekraftig og smart mann blir jo så grundig revet i filler at selv de mest fantatiske av fansen må etterhvert innse det. Han kom seg gjennom første periode fordi krefter rundt ham ikke lot idiotien hans få fullt spillerom, men nå når maga får se trump i fri dressur, så må vel selv noen av de mest ihuga av dem begynne å innse realitetene?

[Markiii]

Dragavon skrev (På 26.5.2025 den 16.32):

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/slakter-trump-grep-ingen-voksne-hjemme/83126996

"Men i kroner og øre vil skattepakken øke det amerikanske budsjettunderskuddet med 4000 milliarder dollar over ti år."

Hvor blir det av "balansere budsjettet"-gjengen?

[Tussi]

Markiii skrev (5 minutter siden):

"Men i kroner og øre vil skattepakken øke det amerikanske budsjettunderskuddet med 4000 milliarder dollar over ti år."

Hvor blir det av "balansere budsjettet"-gjengen?

Musk stakk 

[Svein M]

Det var vel viktigere med store skattekutt enn å balansere budsjettet da.

[JK22]

https://www.msn.com/en-us/news/politics/supreme-court-walks-a-tightrope-as-it-confronts-trump-s-power-moves/ar-AA1FHyjg?ocid=hpmsn&cvid=6b6f10c036d4460495396802ca46eda3&ei=16

Chief Justice John G. Roberts Jr. is navigating a fraught path, legal analysts say, trying to avert a direct confrontation between the Trump administration and a Supreme Court that has steadily expanded presidential power — but not without limits.

The stakes are as high as any time in Roberts’s 20-year tenure. He is committed to protecting the independence of the courts to “check the excesses of Congress or the executive,” as he said recently, amid attacks by President Donald Trump and his allies on federal judges, including the justices.

Since Trump returned to the White House, the Supreme Court has granted him most, but not all, of what he asked for in emergency requests. The justices have allowed the administration for now to bar transgender troops from the military, fire independent agency leaders without cause, halt teacher grants and remove protections for as many as 350,000 Venezuelans.

The notable, increasingly forceful exceptions have come in cases involving the due process rights of migrants targeted for fast-tracked deportation.

It is still early in Trump’s term to draw conclusions about how the Supreme Court will ultimately rule on the many lawsuits challenging the administration’s most aggressive moves. Over the next few years, the justices could have the final word on issues including tariffs, birthright citizenship, firing independent agency leaders and more.

In handling the flood of emergency requests so far, Roberts seems to be taking a page from one of his heroes, John Marshall, who as the longest-serving chief justice established the court system’s independence while studiously avoiding fights with President Thomas Jefferson that he knew he couldn’t win.

Roberts “wants to avoid conflict with the other branches until he absolutely has to come into conflict with them,” said John Yoo, a law professor at the University of California at Berkeley who served as deputy assistant attorney general in the George W. Bush administration.

Unlike the executive branch or Congress, Yoo continued, “the court doesn’t have the sword or the purse. Its power is persuasion, and the justices understand that more than most people and are sensitive to it.”

With both houses of Congress controlled by Republicans, the federal courts have emerged as the primary potential roadblock to Trump’s initiatives, with significant implications for his presidency and the fragile balance between the three, coequal branches of government.

Trump has said that he has great respect for the Supreme Court and that his administration will abide by its decisions. Solicitor General D. John Sauer, the president’s top advocate at the court, told the justices during oral argument this month that the administration views itself as bound by their judgments and precedents.

But the president’s social media posts have shown flashes of anger with a bench that includes three Trump nominees — Justices Neil M. Gorsuch, Brett M. Kavanaugh and Amy Coney Barrett.

“The Supreme Court of the United States is not allowing me to do what I was elected to do,” Trump wrote on Truth Social on May 16, after the high court’s sternly worded order temporarily blocking deportations of alleged gang members in northern Texas.

The next day, the president circulated an ominous post from legal adviser and conservative provocateur Mike Davis, who said: “The Supreme Court is heading down a perilous path.”

The escalating tension poses a serious test for Roberts’s leadership and the Supreme Court’s legitimacy at a time when the court and the country are ideologically divided, and when Americans’ trust in the court has plummeted.

Many of the court’s early decisions have been technical and procedural. In the case of Kilmar Abrego García, for instance, a divided court directed the administration to take steps to return the wrongly deported Maryland man. But the justices stopped short of ordering Trump to make it happen. That gave the administration an opening to drag its feet in response to lower-court orders and to suggest that Abrego García would not be returning to the United States.

Jeffrey Rosen, chief executive of the National Constitution Center, said Roberts is determined to protect the court and not invite a confrontation.

“He has a very sophisticated sense of how fragile the court’s nonpartisan role is,” Rosen said, calling Roberts’s approach a combination of diplomacy and law. “He’s trying to pull it off under extremely challenging circumstances, where it’s not clear whether or not the court will succeed.”

Yoo observed something similar in how the court handled Trump’s proposed ban on birthright citizenship, which has been blocked by several lower courts while litigation continues. The court put off for another day big constitutional questions about the legality of denying automatic citizenship for U.S.-born babies. Instead, the justices took up the procedural issue of whether a single judge has the power to temporarily block a president’s agenda nationwide.

“That’s his operating system — to try to delay having to decide these really controversial constitutional issues,” Yoo said of the chief justice.

The emergency orders from the court have been unsigned, with dissenters listed by name if they choose. Roberts appears to have been in the majority in all but one of the approximately 10 substantive actions the court has taken so far.

Rosen sees parallels between Roberts’s approach and the legacy of Marshall, whose portrait hangs above the fireplace in the justices’ wood-paneled private conference room and who led the court from 1801 to 1835. Marshall facilitated consensus among his colleagues and transformed what was a weak judicial body into a powerful check on Congress and the president. But he was also careful not to engage in unwinnable battles with rival Jefferson.

“I am not fond of butting against a wall in sport,” Marshall wrote to his colleague Justice Joseph Story in 1823.

Most notably, in the 1803 case of Marbury v. Madison, the Supreme Court had to decide whether it could order the secretary of state to deliver William Marbury’s commission as a justice of the peace, bestowed by outgoing President John Adams. The new president, Jefferson, did not want to honor the appointment, so Marbury sued.

Marshall found that the court lacked the power to grant Marbury’s commission, keeping the justices out of a conflict with Jefferson and his allies in Congress who had canceled new judgeships. But the chief justice also used the ruling to establish the court’s broad authority to “say what the law is” and invalidate laws that conflict with the Constitution.

Roberts invoked Marshall’s legacy during an interview at Georgetown Law School this month, crediting him with establishing the judiciary as an independent, coequal branch at a critical moment in the nation’s history.

“He is, I’m happy to defend, the most important figure in American political history” who was not a president, Roberts said, adding dryly: “A lot more important than about half the presidents.”

Trump’s early second-term record at the court is mixed. Roberts and the conservative majority have signed off on Trump’s efforts to consolidate presidential power by firing rank-and-file workers and independent agency officials while litigation continues. Last week, a divided court allowed Trump to carry out the firings of Gwynne Wilcox of the National Labor Relations Board and Cathy A. Harris of the Merit Systems Protection Board despite laws passed by Congress protecting their tenures.

But Roberts and Barrett joined with the court’s three liberal justices in March in refusing to block a lower-court order requiring the administration to unfreeze foreign aid payments for work already completed.

On immigration, in addition to telling the administration to take steps to bring back Abrego García, the justices issued an extraordinary middle-of-the-night order that temporarily barred Trump officials from using a wartime power to remove alleged gang members from parts of Texas.

Melissa Murray, a New York University law professor and co-host of a liberal podcast about the court called “Strict Scrutiny,” sees the court oscillating between two postures that she called “good court, bad court.”

In the course of a few days this month, the justices said the Trump administration could not invoke the Alien Enemies Act of 1798 to restart deportations in northern Texas. They chastised officials for not giving those targeted for removal sufficient time to challenge their deportations and alluded to the administration’s handling of Abrego García, saying the detainees’ interests were “particularly weighty” because of the risk of indefinite detention at a notorious megaprison in El Salvador.

Three days later, without explanation, the court cleared the way for the Trump administration to cancel temporary protections for up to 350,000 Venezuelans, some who have lived in the U.S. for many years.

Many of the court’s orders are written, Murray said, as if the justices are concerned that Trump officials won’t listen if they are especially forceful. In a different Alien Enemies Act case, the justices did not address the validity of invoking the wartime power last used during World War II. Instead, they said the migrants should have challenged their deportations in Texas rather than Washington and must be given notice and an opportunity to challenge their removals.

“They are trying to figure out what the right approach is that will engender compliance,” Murray said.

The administration has taken an aggressive posture in court and in public statements. Vice President JD Vance last week took issue with Roberts’s recent description of the high court’s role as a check on the excesses of the executive.

“I thought that was a profoundly wrong sentiment. That’s one-half of his job,” Vance, a Yale Law School graduate whose wife clerked for Roberts, said in an interview with New York Times columnist Ross Douthat. “The other half of his job is to check the excesses of his own branch.”

As much as Roberts may be trying to portray the court as a neutral arbitrator, Murray noted, the chief justice played a major role in creating the conditions for Trump’s maximalist approach, authoring the court’s opinion last summer that gave Trump broad immunity from criminal prosecution for official actions as president.

While the decision had the immediate effect of derailing Trump’s election interference prosecution in D.C., it was also a broad endorsement of executive authority that seems to have emboldened the administration.

The solicitor general’s office, for instance, has quoted from the court’s decision in Trump v. United States to bolster the president’s claims that he has the authority to fire independent agency officials who are protected by statute from at-will removal.

“It’s hard for him to say that the court is just trying to call balls and strikes,” Murray said of Roberts. The chief justice and the majority have “midwifed this movement and brought us to the moment we’re in now.”

Michael W. McConnell, however, a former federal appeals court judge, sees Roberts trying to keep the judiciary in its proper lane.

In the case involving USAID funding, the court did not directly order the administration to restart payments, but said the lower court “should clarify what obligations the Government must fulfill to ensure compliance with the temporary restraining order, with due regard for the feasibility of any compliance timelines.”

“He doesn’t want the judiciary to be enlisted as a combatant in this political struggle, and he’s right about that,” said McConnell, who was a Supreme Court law clerk at the same time as Roberts and now directs the Constitutional Law Center at Stanford University.

“The role of our courts and our system is to adhere to stable legal principles. Not to throw their weight on one side or the other. I think that’s coming through loud and clear from the chief justice.”

Walking that tightrope, McConnell said, means the chief justice may be unpopular with both sides.

“Our country is so divided. Those who hate Trump are mad at Roberts because he’s not doing enough to rein him in, and those who love Trump are mad at him because he’s allowing too many district judges to rein him in,” McConnell said. “There’s very little constituency for a sober middle ground.”

Denne artikkelen forklarer ganske mye om Roberts, han har gjort en meget klassisk feil; forbilder skal inspirere, ikke etterape - i denne tilfellen har man en god forklaring for Roberts` strategi for å utvide høyesterettens autoritet på bekostning av kongressen selv om det krysser en rekke røde linjer som grunnlovsfaren Marshall ville ikke ha bifalt. For Marshall var en bygger som utvidet høyesteretten fra å være en ubetydelig domstolinstitusjon som i begynnelsen var mest for etterprøvning av nylige vedtatte lover som det er regel for i mesteparten av verden, til en mektig institusjon som kan lovprøve eksiterende lover. Dette prinsippet, kalles "judicial review", er et særamerikansk kjennetegn - for i Storbritannia og mange land med parlamentarisk styre er det forbudt for dommere å lovprøve eksisterende lover, dvs. sette dem ut av kraft fordi det vil være en krenkelse av parlamentarisk suverenitet.

Dessverre ser det ut at Roberts ikke fatte at Marshall var mer opptatt av å opprettholde konstitusjonens rammer i en tidsperiode hvor alle tre institusjoner - presidentembetet, kongressen og høyesteretten - manifestere seg i en oppvoksttid. Alle tre institusjoner måtte bli lik sterk med evne til å holde hverandre i sjekk, for å ha en maktbalanse. Det har siden den gang vært sett at høyesteretten vinglet til høyre og til venstre underlagt forskjellige høyesterettssjefer i de neste 200 år, noen ganger med katastrofale resultater - men maktbalansen opprettholdes, for kongressen og presidentene respektere høyesterettens autoritet som en del av et inkludert maktsystem. Ikke nå lenge. Siden Roberts bli høyesterettssjef i 2005 hadde han i løpet av tjue år inntatt den meste aktivistiske rollen i historien, og istedenfor å teste og etterprøve lover valgt han å angripe eksisterende lover og prinsipper, som i flere tilfeller er et par hundre år gammelt.

Istedenfor å være en bygger bli Roberts en partisk ødelegger som favorisere kun det ene partiet - republikanerne. Marshall respektere ulike partier i hans tid, som sett med Jefferson som han kom inn i konflikt med - og hans motvilje mot å slåss, “I am not fond of butting against a wall in sport,” - skyldes hans respekt for maktbalansen hvor høyesteretten skal være upartisk. Det er ingenting som er upartisk omkring Roberts, som har satt USA meget sterkt tilbake siden 2010. Ikke heller vil Marshall bifalle Roberts` konstitusjonsbruddene og svekkelse av maktbalansen til fordel den utøvende makten, ettersom han er en av disse som mente med 1789-konstitusjonen at kongressen er overordnet de andre to institusjoner i den konstitusjonelle maktfordelingen.

Det vil ikke være overraskende om Marshall skulle reagere hardhendt i møte med Trump, fordi Jefferson var i det minst en anstendig maktperson - som gikk på et av de verste nederlagene en president opplevd, da Marbury v. Madison-saken i 1803 endt i det verste tenkelige utfallet - ikke bare bli hans politikk tilbakevist, høyesteretten etablert seg som en legal makt som i deretter kunne teste og tilbakevise hans politiske handlinger med dekning i konstitusjonens bestemmelser. Jefferson akseptert dette istedenfor å bestride det, fordi Marshall sørget for at han "vant" på det, men vridd det helt om til et klart nederlag for fremtidige presidenter. I Roberts` plass er det derimot presidenten som vinner på hans forsøk på å styrke en institusjon som er overmektig fra før. 

Dermed er Roberts i en plass hvor han med rette ansees som ødeleggeren av USA, og det meldes at han vil heller retirere fremfor å slåss mot Trump i verste fall. Uansett har han ødelagt den føderale høyesterettens ry, kanskje for alltid. Det vil aldri Marshall ha bifalt. Den som etterape sitt forbilde, er dømt til å tabbe seg ut. 

[Reg2000]

4 minutes ago, Svein M said:

Det var vel viktigere med store skattekutt enn å balansere budsjettet da.

Det har han jo sagt hele tiden. Han vil bare ha mer til seg selv.

[JK22]

Som sagt kan den føderale høyesteretten få problemer med CIT fordi denne handelsdomstolen er utenfor domenet som en spesialdomstol med bred fullmakt utgitt av kongressen med konstitusjonell dekning ved å være underordnet Artikkel III av 1789-konstitusjonen. Det betyr da at høyesterettsdommerne kan ikke gripe inn uten betydelig grunn, som i seg mener en langvarig prosess. Ennå er det presist hva Trump ignorere, han nektet å akseptere CIT-avgjørelsen og vil tvinge høyesteretten til å oppheve tollblokkeringen gjennom "nødtiltak". Uten å fatte at det vil da få Roberts til å begå nok et konstitusjonelt brudd fordi toll er beskatning, som er helt og holdt underordnet kongressen - som Marshall hadde gjort krystallklart i hans tid. 

Da CIT kom med deres avgjørelse, var det med utgangspunktet i fullmaktene fra IEEPA - en lov om økonomiske krisetiltak fra 1977 - som var vedtatt av kongressen for å gi presidenten fullmakt til å unilaterale fastslå tollsatser som svar på ekstraordinære situasjoner som ved utbrudd av en handelskrig med tollsatsing på reising av utenlandske makter. Mange den gang som i dag advart mot høy potensialitet for misbruk. CIT konkludert med at det ikke foreligge begrunnelse for et slikt ekstraordinært vedtak uten kongressens tillatelse, og dermed har Trump gått langt over hans fullmakter. Om ti dager skal tollblokkeringen innføres. CIT har fjernet alle tollsatser basert på ikke-økonomiske "kriser" som fentanyl og handelsunderskudd. Gjensidige toll er ikke tillatt, i likhet med forhøyede tollsatser uten begrunnelse. 

Kongressen alene har enerett til å regulere handelen med andre land, hvor presidenten skulle, som med IEEPA, være "formynder" for i økonomiske krisetider, dermed disse nevnte fullmaktene som er underordnet kongressens autoritet istedenfor presidentens. Det hadde fulgt til et stort press på kongressen om å gjøre noe, men Thune i senatet og Mike Johnson i huset har så langt nektet å bøye seg for presset, selv om det bare vokser seg større. Man hadde aldri forestilt seg unilaterale og ukontrollerte tollsatsing for hender på en ensidig mann, 50 %-toll mot EU hadde kommet som et stort sjokk på amerikanerne - som bli snudd til forargelse etter Trump trukket tilbake tolltrusselen etter få dager. Dette alene er grunnlag nok for å suspendere alle fullmaktene fra 1977, som var vedtatt at disse skulle med kløkt benyttes. CIT rett ut sa at denne kløkten ikke finnes. 

Et høyesterettsinngrep vil risikere å skape konflikt, for det virker som at Trump nektet å realisere at hans ønske om å tilsidesette CITs autoritet er konstitusjonelt uholdbart, for ubehagelig for Roberts, og for provoserende for mektige krefter som har fått nok. Det klokeste høyesteretten kan gjør, er å avvise anmodningen om nødtiltak fordi begrunnelsen bak den er latterlig; man mente at tollsatser er underordnet den amerikanske utenrikspolitikken, som det ikke finnes dekning for ettersom tolleretten er underordnet kongressen som en skattepost. All beskatning etter amerikansk lov - endog med dekning i engelsk lov helt tilbake til middelalderen - er underordnet folkets representanter, dvs. disse som skal betale skatt, prinsippet er enkelt; for å betale skatt må man ha representasjonsrett. Dette er grunnlaget for USAs selvstendighet. 

Men hvis anmodningen tars til følge, vil en avgjørelse være helt akkurat hva Roberts vil unngå "for enhver pris" som den forrige artikkelen som er postet her, hadde forklart. Hvis han støtter Trump, er det et enda mye større brudd på konstitusjonen enn før - med alvorlige ringvirkninger for institusjonen for øyne på etablissementet. Roberts kunne ikke ha unnlatt å merke seg Wall Streets feiringene. Hvis han avvise Trump, risikere han et angrep på hele dommerstanden, det meldes at dommerne frykter å miste beskyttelse fordi det har kommet ut at Trumps folk vil ta bort marsjallene fra disses kontroll, så folk kan fritt drepe dommere uten å forhindres. Det har gjort at mange dommere - inkludert høyesterettsdommere i hans egne domstol - er svært ublid mot Roberts. 

Bare kongressen kan overstyre CIT, og der er de folkevalgte ikke villig til å risikere egne nakker så langt man vet om. 

I beste fall vil Trump bli fratatt retten til å manipulere tollsatsene. En rett som ALDRI hadde vært så misbrukt så grovt i kjente historie; selv de verste tyranner med få unntak hadde unnlatt å sabotere sin egen handel! 

[JK22]

Det er veldig overraskende, en føderal ankedomstol på ubestemt tid har satt tollstansen på hold UTEN begrunnelse, noe som i seg selv er svært uvanlig i en slik alvorlig sak. Istedenfor må saksøkere komme med et svar senest 5. juni. Det er ikke første gang ankedommerne hjelp ut Trump som sett flere ganger, men her virker det som at disse kan ha kraftig forregnet seg mens Roberts utvilsomt har blitt noe lettet. 

[Mannen med ljåen]

Videoen spekulerer i at det politiske sentrum kan komme tilbake etter Trump- og høyrebølgen.

 

[linux-fan]

https://www.dagbladet.no/bok/historiens-minst-sannferdige-president/83108474

«Historiens minst sannferdige president»

Filosofiprofessor Lars Svendsen så seg nødt til å oppdatere boka si om «dumme idioter» etter at Donald Trump ble president. 

[JK22]

https://www.msn.com/en-us/news/politics/trump-s-super-charged-pardon-push-raises-eyebrows-and-concerns/ar-AA1FJu5f?ocid=BingNewsVerp&cvid=8e3512c258ca4d70a518984b2c732260&ei=14

Trump lager skandale ved å misbruke benådningsretten - det kom fram at han nå benåde ideologiske frender og dømte kriminelle ved å la seg overtales eller bestikkes, noe som er intet mer enn politisk korrupsjon som i seg selv er svært skadelig for både demokratiet og lovverket. 

The latest crop of pardon recipients shows that Trump is attempting to "redefine" presidential amnesty powers, said The New York Times. Eschewing the "normal and often lengthy" vetting process typically associated with pardons, Trump is instead handing them out to "reward his supporters, incentivize loyalty to his administration or bolster supporters."

Benådningsrett finnes ikke i de fleste fungerende demokratiske systemer fordi den med rette oppfattes som et arv fra enevoldskongenes tid - da den innføres i USA, var dette meget nært på å ødelegge de konstitusjonelle samtalene som skulle ende i 1789-konstitusjonen, fordi det smaker for mye av vilkårlig maktbruk på andres bekostning. Det ble til slutt enighet om at benådningsretten bare skal benyttes i politisk hensikt knyttet til statlige interesser. Men dessverre hadde grunnlovsfedrene som ikke ville oppgi deres ideer om et valgbart enevoldskongedømme - mesteparten av disses ideologi er fra enevoldskongenes tid fremfor de opplyste kongenes tid etter 1750 - maktet å skape smutthull med deres meget merkelige antipati mot partipolitikk. 

I det minst ble - ble - benådningsretten institusjonelt, ettersom alle benådningsanmodninger klares gjennom Office of the Pardon Attorney siden 1853 slik at presidentene ikke trengte å bekymre seg om en flom av ønske om benådning, som i tillegg måtte oppfylle bestemte kriterier som at det skal være i tråd med verdiene knyttet til styresettet. Dessuten kan ikke presidenter benåde disse som er dømt etter delstatlig lov, da dette bare gjelder brudd på føderal lov. Men Trump har gjort denne retten svært kontroversielt, Biden hadde dessuten ved å benåde hans egen sønn Hunter gjort stor skader i forveien. Nå benåde han folk til venstre og til høyre. 

Forhåpentligvis vil benådningsretten fjernes - sammen med en konstitusjon som er basert på snart et halvt tusen år gamle tanker fra midten av 1600-tallet. Den norske 1814-Grunnloven i kontrast er basert på tanker fra 1750-1800 og det greske demokratikonseptet samt en oppfølgning av europeiske republikkstradisjoner. 

https://www.msn.com/en-us/news/politics/treating-them-differently-deaf-americans-say-trump-admin-violating-constitution-by-inexplicably-ending-asl-interpretation/ar-AA1FJBr2?ocid=BingNewsSerp&cvid=03c82a1265424049b1686ff3b1e519f3&ei=33

Og om det ikke er nok, nå har de døve vendt seg mot Trump. Helt uventet hadde Trump kansellert døvespråktolkning - du vet, det lille vinduet med en mann eller kvinne med massevis av håndbevegelser - av briferinger fra det hvite huset, det som kalles "American Sign Language". I Norge har man et meget stort problem med aktiv diskriminering av døve, både medfødte og skadde, for hender på stortingspolitikere som i flere tiår hadde aktivt motarbeidet tegnspråk i offisiell TV og folkeviktig sending. I USA er det helt annerledes fordi Rehabilitation Act of 1973 gir disse som lider av kommunikasjonsvansker knyttet til disses handikap, utvidede rettigheter - blant annet rett til å forstå politiske prosesser på vegne av de døve som teller 11 millioner - 3,6 % av befolkningen. Som inkluderte både medfødte med hørselsvansker og skadde med nedsatte eller ødelagt høreevne. Så ved å ta bort disse ASL-vinduene har Trumpregimet brutt en lov. Nok en gang. 

Det er synlig tegn på lovløse tilstander omkring Trump - og den er i vekst. 

[N-4K0]

Dragavon skrev (18 timer siden):

The butthurt is strong in this one.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/aldri-hort-det-for/83153616

Min utheving:

Sitat

 

Onsdag kveld ble USA-presidenten konfrontert med påstanden om at han «feiger ut». Det falt ikke i smak hos 78-åringen, som beskriver spørsmålet som «frekt».

- At jeg feiget ut? Jeg har aldri hørt det før. Det kalles forhandlinger. Si aldri det du sa. Det der er et ufint spørsmål, freste Trump til journalisten fra CNBC.

 

Snakk om å være nærtagende og hårsår, særlig når han selv har null problemer med å slenge med kjeften og være langt styggere mot andre. Men det er jo ikke noe nytt.

Lær å takle legitim kritikk eller hold kjeft, sier nå jeg. Eller begge deler. Helst begge.

[JK22]

Noe er galt med de europeiske flyprodusentene. Japan truer med å trekke seg ut av GCAP-prosjektet om utvikling av stealth fly fordi de er sterkt misfornøyd med prosessen i Europa, de mener man må skynde på seg, og vil ikke akseptere serieproduksjon senest i 2035, og har nulltoleranse for forsinkninger. I forveien hadde japanerne valgt å kansellere Mitsubishi F-X til fordel for GCAP, avslørt et stort problem omkring utvikling av stealth fly, svak politisk vilje for massiv investering og treghet blant flyingeniører som stadig kom lengre og lengre bak USA og Kina. Fra Kina har det blitt oppdaget hvordan det meget oppsiktsvekkende 5. generasjons flyet av type J-50 kunne ha oppstått i så kort tid. Et profilbilde avslørt at J-50 egentlig er en videreutvikling fra J-20 med nye vinger og helt ribbet for halefinner, med ny design basert på eldre. De kinesiske ingeniører skape ikke hjulet på nytt i kontrast til de vestlige, og vinner på det. Og; det gir USA en viktig fortrinn fordi behovet for stealth kampfly er voksende i møte med den russisk-kinesiske trusselen. 

Det gjør at det ikke er mulig å ignorere Trump i det lange løpet. I Europa er det blitt tydelig at det ikke er bare omkostningene som gjør kampflyutvikling vanskelig, det er også manglende politisk investering og manglende samarbeid mellom flyprodusentene som sliter med å samordne ulike prosjekter og ulike forespørsler fra ulike flyvåpen. Her må noe veldig dramatisk skje for å stanse en slik utglidning, fordi det er ikke mulig å være avhengig av et land som står fram borgerkrig med etterfølgende politisk ustabilitet for mange år i det verste scenarioet. USA har betalt rundt 4,8 mrd. dollar for F-47, mens Tyrkia har betalt 3 mrd. dollar for Kaan-prosjektet - og for GCAP... 310 mill. dollar!  (før aktuell testing) Ikke rart at Japan er sint. Og de blir sintere når de ikke er villig til å gi etter for Trumps utpress, men samtidig trenger amerikansk våpen fordi de ved vanvare hadde stoppet sitt egne stealth prosjektet. Starmer i Storbritannia har rotet det til, BAe fortsetter med Tempest-prosjektet, men mest på trass. 

Så en ny mulighet for Trump har dukket opp, det meldes at japanerne vil ha våpen inn i avtalen med ham. 

https://www.politico.com/news/2025/05/29/blue-states-cheer-trumps-tariff-setbacks-00375415

“It’s raining tacos today,”

Selv om ankedomstolen hadde grepet inn med en pause uten begrunnelse, er CIT-avgjørelsen så sterk, at legale eksperter mener at de føderale ankedommerne kan ha forregnet seg, og dessuten fryder demokratene seg over dette - ikke fordi CIT grepet inn, men fordi saksøkerne er Trumps egne støttefolk. En granskning vist at saksøkere hadde nemlig sterk støtte av toneangivende republikanske donorer som hadde betalt for Trumps valgkamp i 2024 - og som majoriteten av forretningsstanden gir deres støtte til. Da er det ikke rart at Newsom regelrett håner Trump med ordet "taco", som står for "Trump Always Chickens Out". Dette kalleordet på Trump oppsto etter 50 %-kaoset omkring EU og Xi hadde lykte med å stirre ned amerikaneren. Trump hadde reagert svært... negativt på dette. 

Det er en andre domstolsavgjørelse som hadde kommet under radaren. Leketøysprodusenter hadde nemlig saksøkt Trump for en domstol - som gir sin støtte til disse, som dermed betyr at ekstratoll på kinesiskproduserte leketøy i alt fra kort til lekeroboter må suspenderes. Dette hendt tross den føderale høyesterettens forsøk på å stoppe slike handlinger fra andre føderale dommere, som hadde tatt i bruk deres selvstendighet knyttet til lovverket, og dermed satt Roberts i en knipe. 

“It’s interesting watching the president flail around here; he proposes tariffs and then he backs off,” said New York Rep. Joe Morelle, a Democrat from the Rochester area along the Canadian border. “If this is people’s idea of a master negotiator, I don’t know what people think a bad negotiator is.”

Det er ikke bare omkring tollsatsene, Ukraina har blitt en skikkelig lærepenge for Trump som i manges øyne feiget ut, og mange har latt merke til det samme omkring både Syria, Iran, houthiene i Jemen og sist Gazastripen. De ser hvordan Trump mer og mer rote det på stadige flere og flere steder, men dessverre er hans MAGA gærninger fremdeles ikke stoppet. Mange som hadde reagert med stor lettelse på CIT-avgjørelsen, har med stigende harme lyttet på retorikk fra folk som Miller som babler om "demokrati er i fare", etc. 

Situasjonen omkring 3B-skatteplanen har forverret seg, flere og flere republikanske kongressmedlemmer måtte innrømme at de var tvunget og hadde ikke den nødvendige innsikt, det er voksende sinne over hele landet og mange republikanske senatorer liker ikke det de leser. Mange sier rett ut at denne planen vil drepe det republikanske partiet for alltid, ettersom folkelig misnøye vil eksplodere samtidig som Trumps press på de folkevalgte er nådd et punkt at stemmegivere har begynte å reagere mot sine folkevalgte. Som dermed er fanget i klemma mellom velgerne og Trumps ekstremistene. 

Det begynner å gli. 

[Pop]

God kommentar i TU vedr trump og musks rasering av offentlige tjenester og arbeidsplasser, ytterligere på bekostning av sikkerhet og tillit. Elons ettermæle | Tu.no

(Håper denne ikke er bak abonnementsmuren, men ser ingen pluss på saken).

[iMarius]

Edit: trekker kommentar.

Endret 30. mai av iMarius

[rabler]

taco, taco, taco

taco, taco taco

 

Og enda en. Denne var enda bedre 😀

Endret 30. mai av rabler

[Dragavon]

Sitat

We’re minimizing the horror of Trump’s military birthday parade
The media has focused on the price tag and potholes. But history may mark 14 June as the ceremonial birth of US fascism

https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/30/trump-military-parade-fascism