Skjønner ikke hvordan jeg skal finne meningen med livet

[Gjest b7cfa...84d]

Kan ikke få barn. Fungerer ikke i relasjoner. Terapi hjelper ikke. Ekstremt mistroisk til andre mennesker og tenker det verste om alle. Jeg stoler ikke på noen. 

Hodet mitt føles råttent. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å finne en mening i noe så utrolig meningsløst. Det å bære skammen for å ikke være den datteren mor og far skulle ønske at jeg var, er tung å stå i. 

Har ødelagt meg selv og ingen kan fikse meg for jeg vil ikke ta imot hjelp. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Alt jeg vet er at jeg ikke vil ha det sånn, men jeg har kjørt meg selv i en grøft i en verden som ingen andre har tilgang til. Går på autopilot, er en robot. 

Jeg lurer på hvordan det er å ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: b7cfa...84d

[Gavekort]

Alt du nevner her er store og ambisiøse linjer. Da kan det fort virke håpløst.

Hva med å begynne med noe smått? Ta kontakt med en venn, dra ut på en aktivitet eller utfordre deg selv på andre måter.

[Gjest b7cfa...84d]

Gavekort skrev (13 minutter siden):

Alt du nevner her er store og ambisiøse linjer. Da kan det fort virke håpløst.

Hva med å begynne med noe smått? Ta kontakt med en venn, dra ut på en aktivitet eller utfordre deg selv på andre måter.

Har ikke venner. Utfordre meg med hva da? Hvorfor? Hvilken hensikt skal det ha? 

Klarer ikke knytte bånd, klarer det virkelig ikke lenger. Andre mennesker betyr ingenting for meg. Jeg kjenner ikke på at jeg er glad i noen. Ikke engang min egen familie. Jeg er ikke glad i meg selv heller. 

Dette føles ikke godt. Det blir verre og verre. 

Anonymous poster hash: b7cfa...84d

[AnnonymG]

Har du gjort et tankeeksperiment; hva med om jeg bare tok imot den hjelpen jeg kunne få med et åpent sinn, ettersom jeg åpenbart mistrives i livet mitt nå, en mistrivsel som opprettholdes når ingen endringer gjøres? Hvor galt kan det da gå?

[Skandinav]

Først, hvor gammel er du? Har du noen diagnoser? Hva har du fullført av skole? Hvilken type inntekt har du idag?

Kjenner du igjen deg i noe av dette:
- verken ønsker eller har glede av nære forhold
- velger nesten alltid enslige aktiviteter
- har lite seksuell lyst
- opplever lite glede
- har ingen eller få nære venner utenom egen familie
- er likegyldig overfor ros eller kritikk fra andre
- er følelsesmessig flat og likegyldig

Hvis ja, hvor lenge har du hatt det slik. Er det noen spesifikke hendelser som "trigget" din nåværende situasjon?

[Entern]

@Gavekort postet mye viktig og godt i sin post 😊👍

Det er viktig å ikke starte med store mål, men med små mål. Jeg har også slitt mye, men finner mye mening i små ting. Å få til en tegning. Å lese en god bok. Å høre musikk. Å gå en fin liten tur og høre på fuglesangen. Slike ting.😊

Men TS er du alvorlig deprimert så bør du kontakte lege. Det er ikke bra å gå og slite med slike ting. Man kan få psykologhjelp og medisiner som hjelper 😊

[Sovna]

I tillegg eller hvis også smått(første skritt) er vanskelig. Terapi/helsevesen MÅ hjelpe. At du ikke vil ha hjelp kan kanskje være at du allerede har dårlige erfaringer med hjelp, du nevnte at det hjelper ikke..

Ikke glem at terapeuter er like forskjellige mennesker som du og jeg. Selv om alle skulle kunne faget sitt godt så vil de fremstå forskjellige overfor deg. Og der kommer kjemi og tillit inn. Det finnes mange former for terapi innen det psykologiske fagfeltet. Det fortelles om innhold og filosofi på nettet. Kanskje noe treffer deg..

Noe må du jo ville. F.eks ønske om å få det bedre?

[FriskLuft]

Ok - dette vil sikkert høres helt tullete ut men legg ut på en reise - på beina, med sykkel eller annet. Reisen trenger ikke være lang,kanskje bare 1-3 dager. Det viktige er at du setter deg et mål, gjerne noe du bare tilfeldig velger , og bare hopper i det. Er du heldig vil du oppdage nye sider ved deg selv og fokusere på noe nært i tid.  Slike små skritt kan være starten på noe større - så mitt råd er bare å finne deg et mål - så bare gjøre det...Ikke tenk på fornuften i det, bare gjør det.

[Gavekort]

Gjest b7cfa...84d skrev (10 timer siden):

Har ikke venner. Utfordre meg med hva da? Hvorfor? Hvilken hensikt skal det ha? 

Klarer ikke knytte bånd, klarer det virkelig ikke lenger. Andre mennesker betyr ingenting for meg. Jeg kjenner ikke på at jeg er glad i noen. Ikke engang min egen familie. Jeg er ikke glad i meg selv heller. 

Dette føles ikke godt. Det blir verre og verre. 

Anonymous poster hash: b7cfa...84d

Tror jeg har snakket med deg før.

Du er alt for rask til å komme med fallitterklæringer. Om du ikke vet hvorfor du skal forbedre livet ditt så kan du ikke klage på at det er så dårlig. Selvsagt suger livet om alt du gjør er å sitte inne og klage over hvor kjipt du har det.

Om du ikke har venner så høres det ut som du bør finne på noe som eksponerer deg for nye bekjentskaper. Igjen så trenger ikke målet å være å finne en god venn, men heller bare å snakke med noen hyggelige folk, så tar vi det der fra.

[Markiii]

Gjest b7cfa...84d skrev (11 timer siden):

Har ødelagt meg selv og ingen kan fikse meg for jeg vil ikke ta imot hjelp.

Hvorfor kan du ikke prøve å ta imot hjelp?

[Crooked Cracker]

Virker som du har negative tanker og følelser sementert i underbevisstheten som nådeløst overstyrer hele din personlighet og virkelighetsoppfatning. Dette kan skyldes arv eller oppvekst fra tidlig barndom og fungerer nå som ditt operativsystem som kjører på feilprogrammering. Kjemisk ubalanse i hjernen kan også væfe en faktor. Når de psykologiske mekanismene sitter såpass dypt så hjelper det blir vanskelig å snu skuta på egenhånd. Således vil jeg anbefale å finne terapiformer som går mer i dybden, jeg vil anta at de private aktører vil ha mer spisskompetanse. Det kan bli dyrt men vil jo være verdt det. Du spør om mening med livet? Hvorfor ikke gjøre det å møte denne formidable utfordringen til meningen med livet? Alt annet blir egentlig bare mer lidelse. Uansett hvor ille det er jeg sikker på at det idag finnes hjelpemidler og ressurser som kan hjelpe, så gjør det til ditt primære oppdrag å finne disse.

[qAkiba]

Det finnes ingen mening til å begynne med. Alt det folk putter verdi i er noe vi har "funnet på" at man skal jage etter. Istedenfor å føle det ille at du ikke greier være slik det "ideelt" skulle vært må du finne de små tingene du selv føler deg komfortabel med innenfor dine rammer og ta små skritt ett egoistisk mål av gangen fram til du føler livet ikke er så verst for deg selv. Du er ditt eget vesen som må finne din egen måte å takle livet på.

[Selfuniverse]

Trådstarter, hvordan var barndommen din?

[Maabren]

18 hours ago, Guest b7cfa...84d said:

Kan ikke få barn. Fungerer ikke i relasjoner. Terapi hjelper ikke. Ekstremt mistroisk til andre mennesker og tenker det verste om alle. Jeg stoler ikke på noen. 

Hodet mitt føles råttent. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å finne en mening i noe så utrolig meningsløst. Det å bære skammen for å ikke være den datteren mor og far skulle ønske at jeg var, er tung å stå i. 

Har ødelagt meg selv og ingen kan fikse meg for jeg vil ikke ta imot hjelp. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Alt jeg vet er at jeg ikke vil ha det sånn, men jeg har kjørt meg selv i en grøft i en verden som ingen andre har tilgang til. Går på autopilot, er en robot. 

Jeg lurer på hvordan det er å ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: b7cfa...84d

Knall, rett og slett knall å ikkje ha det sånn. Noko meir du lurte på...?

[Ørjanø]

Gjest b7cfa...84d skrev (19 timer siden):

Kan ikke få barn. Fungerer ikke i relasjoner. Terapi hjelper ikke. Ekstremt mistroisk til andre mennesker og tenker det verste om alle. Jeg stoler ikke på noen. 

Hodet mitt føles råttent. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å finne en mening i noe så utrolig meningsløst. Det å bære skammen for å ikke være den datteren mor og far skulle ønske at jeg var, er tung å stå i. 

Har ødelagt meg selv og ingen kan fikse meg for jeg vil ikke ta imot hjelp. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Alt jeg vet er at jeg ikke vil ha det sånn, men jeg har kjørt meg selv i en grøft i en verden som ingen andre har tilgang til. Går på autopilot, er en robot. 

Jeg lurer på hvordan det er å ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: b7cfa...84d

Virker som du er veldig langt nede i det mørke dypet. Har kanskje blitt sviktet mye i livet? Det er tøft og krevende å snu, men ikke umulig. 

Tro meg, vi er mange som har vært der eller er der, og forstår hvordan det føles. 

Det virker som du har satt opp en stor tykk mur rundt deg for å unngå smerte fra andre. Samtidig kan mørket ofte føles trygt, det man er kjent med og føles utrygt å ikke være der. Men det du egentlig gjør er selvskading samtidig som du roper om hjelp. For jeg tror ikke at du ikke ønsket hjelp, jeg tror du er redd. 

Desverre er jo realiteten det at skal man komme seg opp, er det deg det står på. Psykologer eller andre terapeuter er der for å guide deg og gi deg verktøy. Så du må bestemme deg for at nå er det nok smerte, nå vil du ha det bra, skal jobbe for det og det er ingen andre enn deg som kan gjøre jobben.

Styrken har du i deg, for det er langt mer krevende å leve slik du gjør nå enn å ikke ha de utfordringene, tankene og følelsene. ❤️

 

[BadCat]

Livet har den mening man finner eller gir det. Det som gir livet ei mening er vissheten om at man en dag skal dø. Ellers kunne man ha ligget på en sofa og sett på strømming i hundrevis av år og vente med å gjøre noe nyttig til senere. Det er nyttig å se på strømming også, ironisk  nok for produsenter og strømmeselskaper.

Er du kreativ, ca 40% av befolkninga eller er du en gründer-type, ca 15%. Hvis man er en av de to kan man få mye ut av å skape med tanke og hender. Det et tredje meningsfylt aspekt ved livet, med noe overlapp i de to andre. Å være en som kan gjøre livet bedre eller enklere for andre.

Selvrealisering kan funke på kort sikt, men det vil raskt resultere i "Wherever you go, there you are.".
 

Quote

If you don't like yourself, or you haven't made peace with yourself for things you've done in the past, you will be dealing with that baggage forever.

Kan du stå opp en dag og gjøre noe som ved dagens slutt hadde vært bedre gjort enn ugjort. Det kan være nok og vi lever tross alt dag for dag. Det man gjorde før og det man forhåpentligvis skal gjøre er ikke så vesentlig som det som er her og nå. Nåtid er summen av det tidligere og man kan kun gjøre det beste ut av det som er nå og det vil alltid være nå og aldri i morgen eller om 5 år. Ja, den tid kommer, men det vil også være nå, bare om en dag eller fem år.

Quote

Menneskenes livsholdning på 1600-tallet kan karakteriseres med de to latinske uttrykkene Carpe Diem, som betyr 'Grip dagen', og Memento mori, som betyr 'Husk at du skal dø'. Livet er kort, alt er forgjengelig, så grip dagen og lev mens du kan. Døden venter, og den kommer vi ikke utenom.

For noe vås, kan noe si. Men det forandrer ikke det faktum at det beste man kan gjøre i livet er å få nytte ut av hver dag. Nytte, ikke bare for seg selv men for andre mennesker.



 

[Ørjanø]

Crooked Cracker skrev (På 20.5.2024 den 12:53 PM):

Virker som du har negative tanker og følelser sementert i underbevisstheten som nådeløst overstyrer hele din personlighet og virkelighetsoppfatning. Dette kan skyldes arv eller oppvekst fra tidlig barndom og fungerer nå som ditt operativsystem som kjører på feilprogrammering. Kjemisk ubalanse i hjernen kan også væfe en faktor. Når de psykologiske mekanismene sitter såpass dypt så hjelper det blir vanskelig å snu skuta på egenhånd. Således vil jeg anbefale å finne terapiformer som går mer i dybden, jeg vil anta at de private aktører vil ha mer spisskompetanse. Det kan bli dyrt men vil jo være verdt det. Du spør om mening med livet? Hvorfor ikke gjøre det å møte denne formidable utfordringen til meningen med livet? Alt annet blir egentlig bare mer lidelse. Uansett hvor ille det er jeg sikker på at det idag finnes hjelpemidler og ressurser som kan hjelpe, så gjør det til ditt primære oppdrag å finne disse.

Dette tror jeg mange ikke tenker over og forstår. 

Psykisk sykdom kan i mange tilfeller være en nevrologisk hjerneskade som kan være svært vanskelig å gjøre noe med selv. Og noen av symptomene er å føle på håpløshet, tafatthet, lav selverdi mm. som ofte hindrer at personen oppsøker hjelp eller få utbytte av hjelpe. 

Men uansett sykdom, må man ha et ønske og en vilje, ihvertfall et håp om å få det bedre, samt vite at man må jobbe for det. En god terapeut vil være til god hjelp i denne prosessen. En god terapeut vil også kunne motivere til å jobbe for en endring. 

Råd som "kom deg ut", "vær med venner", "slutt å klag" "det er bare å...." er ikke alltid nødvendigvis så hjelpende, og kan i mange tilfeller skape mer skam. For å få det bedre kreves det lengre tid med arbeid og hjelp. Så klart er det sunt å gå seg en tur, gjøre noe som man liker, nye impulser mm. Men det fikser ikke alt for en som sliter mye. 

[Sjørøver]

Har du vurdert å adoptere? 

[Crooked Cracker]

Ørjanø skrev (6 timer siden):

Dette tror jeg mange ikke tenker over og forstår. 

Psykisk sykdom kan i mange tilfeller være en nevrologisk hjerneskade som kan være svært vanskelig å gjøre noe med selv. Og noen av symptomene er å føle på håpløshet, tafatthet, lav selverdi mm. som ofte hindrer at personen oppsøker hjelp eller få utbytte av hjelpe. 

Men uansett sykdom, må man ha et ønske og en vilje, ihvertfall et håp om å få det bedre, samt vite at man må jobbe for det. En god terapeut vil være til god hjelp i denne prosessen. En god terapeut vil også kunne motivere til å jobbe for en endring. 

Råd som "kom deg ut", "vær med venner", "slutt å klag" "det er bare å...." er ikke alltid nødvendigvis så hjelpende, og kan i mange tilfeller skape mer skam. For å få det bedre kreves det lengre tid med arbeid og hjelp. Så klart er det sunt å gå seg en tur, gjøre noe som man liker, nye impulser mm. Men det fikser ikke alt for en som sliter mye. 

Veldig riktig dette, selv velmenende råd kan dessverre bli en ekstra stress-faktor for de som har tunge mentale lidelser. Det kan også skape frustrasjon for de nærmeste, men i noen tilfeller kan det kanskje være riktig å mase ovenfor vedkommende om å oppsøke profesjonell hjelp ettersom tiltaksløshet også kan være en av symptomene. En av grunnene til at jeg vil anbefale privat praksis er det mer sannsynlig for at en kan få riktig behandlingsform raskere.