AnnonymG

Dette er også legen feil og ansvar. Det skal ikke foreskrives så mye Valium. Hvis angsten er uttalt og kronisk, så er det andre behandlingsmodaliteter enn benzodiazepiner som Valium der skal til.

Dette må du sette i en større sammenheng. Er det kontakt til barnet - dvs gir barnet god blikkontakt og smiler? Følger barnet sine vekstkurver? Hvordan utvikler barnet seg innenfor de andre utviklingsområder? Du kan ta kontakt til helsestasjonen og spørre om du kan få en vurdering, evt kontakt til fastlege. Det kan godt hende at barnet litter litt "sent", men det er viktig å avdekke eventuelle utviklingsforstyrrelser.

Man sier at en giftig dose salt er ca 1/2 g /kg kroppsvekt. 1 ts utgjør ca 5-6 gram. Hvis du er en voksen person på 70kg, så skal du ha 35g salt som tilsvarer ca 6-7 ts salt for at det kan være skadelig.

Jeg er ikke helt enig. En god fastlege kan godt være en fin inngangsport for å ha et sted å starte. Man må kartlegge hvorfor denne personen spiser så mye, kartlegge hvordan egeninnsikt denne personen har til egen vekt, og hvordan man kan nå et mål med å gå ned i vekt. Det er mange veier å gå, men hvis denne personen viser seg å lide av lavt stoffskifte, så er det dumt at man ikke har vært hos legen først. Om alt viser seg normalt, så må man jo starte i den ene ende og åpne alle muligheter. Hvordan vet du at hun overspiser fordi hun har stor mangel på mineraler? Har du målt mineralværdiene? I mitt lille hode så tenker jeg at en person som overspiser seg til alvorlig fedme angivelig ikke lider av noen mangler, tvert imot.

Synd at slike hendelser skjer. Det er mange flinke og samvittighetsfulle mennesker i politiet som gjør en fantastisk jobb. Det er svært ødeleggende for tilliten når en og annen ikke klarer å beherske seg og lar det gå ut over sårbare mennesker, disse politifolka er dessverre på feil sted, mener jeg ihvertfall.

Ved visitt på sykehus er det veldig vanlig, faktisk ønsket, at både sykepleiere og studenter følger med inn til visitt-samtalen. Når du er lagt inn på sykehus, så er det ikke kun legen som har ansvaret, sykepleiere er også delegert et stort ansvar som skal ivareta pasienten over hele døgnet - medisinere, overvåke, varsle lege om endring i tilstand. Dersom ikke sykepleiere er med på visitten, mister de mye viktig informasjon og skaper grobunn for feil, samt at de ikke involveres i et ansvar de har, det er feil om ikke sykepleiere er med på visitten. Studenter bør alltid være med, dette er deres måte å høste erfaring på før de står der alene. Andre på rommet kan man godt be om å gå ut, de har ingenting med din innleggelse å gjøre. Dessverre er det slik at mange pasienter ofte overhører hverandres visitter, det glipper nok ganske ofte. På fastlegekontoret er det kun legen som har ansvar. Da er man ikke så syk at det er behov for tverrfaglig samarbeid med sykepleiere og andre fagfolk, det er kun legen som er involvert.

Diskusjonen om vaksiner har kommet helt på avveie. Det er ikke fagfolk involvert i disse diskusjonene, det er lekfolk som bruker VG som referanse uten å selv ha grunnleggende kunnskap om vaksiner, forskningsprinsipper og utvikling av medisin og vaksiner. Diskusjonen her er om man skal ta vaksinen eller ikke, og enhver skal selvfølgelig bestemme over en selv hva en ønsker. Grunnlaget for avgjørelsen om denne beslutningen kommer fra fora som ikke har faglig dekke, men personlige meninger uten vitenskapelige kildereferanser. Dette tar meg tilbake til tiden hvor tørket agurk og syltet hvitløk skulle være godt mot forkjølelse, fordi "det har alltid fungert for meg" (også vet vi at stort sett alle forkjølelser går over av seg selv uansett allikevel, så har det egentlig noen sammenheng?). Uansett, verden har stått i mange utbrudd av virus og bakterier opp gjennom tidene. Moderne medisin har klart å nærmest utrydde en rekke barnesykdommer som har ført til død eller varig mén på grunn av vaksiner. Vi vet knapt hva meslinger og kusma er. Nå herjer Covid-19 verden over og tar mange menneskelig, samt har angivelig negative langtidseffekter hos smittede. Forventningen i samfunnet er stor - man skal komme med en perfekt behandling som gir null bivirkning og full effekt. Ja, hvor realitetsorientert er man egentlig da? Vaksiner er kommet, og én type vaksine gav alvorlig bivirkning hos en mindre andel vaksinemottakere, men antall tilfeller av Covid-19 er dramatisk falt etter at vaksinen er gitt, ref England ( https://www.bmj.com/content/373/bmj.n929.long ). Det er også en stor risiko å gjøre koloskopi, operere galleblæra, ta P-piller, etc. Man må akspetere en viss komplikasjonsrate til all behandling man gjør, dessverre er det sånn for vaksiner også. Men andelen er ekstremt liten. Skal folkehelsa overleve og verden kunne gå videre, så må sjansen tas, for sjansen for sykdom er ekstremt liten. Spør du meg - så ta den vaksinen. Langtids- og korttidseffekten av Covid-19 er nok langt mer omfattende og alvorlige enn vaksinen hvis jeg skal gjøre en kvalifisert gjetning.

Dette må jo gjøres i korrekt rekkefølge. 1. Holter-monitorering: overvåkning av hjerterytme for å kartlegge om det foreligger hjerterytmeforstyrrelse, deretter må man kartlegge hva slags type 2. Ved konstatert hjerterytmeforstyrrelse, så er det en kardiolog som skal starte opp med medisiner og legge en grundig plan for videre oppfølging 3. Etter påbegyndt medisinering - overvåke effekt av behandling og se om symptomer/plager forsvinner eller lindres Betablokkere er et genialt preparat for det det er ment for, men det skal foreligge en grundig utredning i forkant for å se om betablokkere er hensiktsmessig i akkurat din situasjon. Hvis legen mener betablokker er riktig valg, basert på prøver og Holter, så er det jo det.

Bytt fastlege. Ja - det kan være mange forskjellige ting. Uansett - så skal legen lytte og undersøke, og være den profesjonelle som skal komme årsaken nærmere. Høres ut som en giddaløs lege.

Xolair (Omalizumab) er det mest anbefalte legemiddelet mot kronisk urtikaria. Legemiddelet reduserer signifikant kløe og hevelser sammenlignet med de uten legemiddelet, samt at det bedrer søvnen, og totalsett øker livskvalitet - altså livskvalitet målt i Dermatology Life Quality Index (DLQI). Medline ® 'Chronic spontaneous urticaria: Treatment of refractory symptoms.

Du kan jo kjøpe en slik måler fra hele verden og bare få den tilsendt til Norge? Personlig hadde jeg heller gått til legen og målt hver 3. måned, oftere har ingen hensikt.

Du må kontakte et sykehus og spørre om du kan få praksis. Du får vel et dokument med deg fra studiet hvor det er anført hva du skal utføre gjennom praksisen, så gjør du bare det:)

Godt oppsummert!

Etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, så er det der anført hvilke sertifikater du må inneha for å kunne få autorisasjon som lege i Norge (og alle andre EU land). Når du først har disse, kan du søke. Dersom du må gjennomføre praksis som lege for å få disse sertifikatene/attestasjonene, så kan du ikke søke norsk LIS1. Dersom du kun mener vanlig praksis i medisinstudiet, så kan du gjøre dette i Norge hvis skolen godkjenner det. Skal du jobbe som lege eller skal du ha praksis i studiet?

Eller hemorider.