AnnonymG

Juridisk: helt lovlig Moralsk: som et hvilket som helst annet forhold, det skal være en aksept fra begge parter og ingen skal føle seg tvungen eller utnyttet. Etisk: jenta er 10 år yngre enn deg, 17 år, og har liten livserfaring og enda ikke ferdig utviklet. Selv om det juridiske er på plass, er det biologiske fortsatt noe å ta hensyn til. Det finnes mange, meg selv inkludert, som tenker over dumme ting man gjorde i ungdommen. Hvis en selv vil ta hensyn til andre, kan man reflektere i om dette er noe hun kommer til å angre på eller kommer til å ta skade av. Kanskje skal dette gjøres litt på hennes premisser? Jeg vet ikke, men hvis hun får en god opplevelse med dette, så ser jeg det etisk forsvarlig.

Jeg ville kontaktet legen og fått en vurdering. Det må undersøkes om det er lokale skader, samt om det er strukturelle endringer som kan behandles. Dette er beklagelig å høre, men ikke vær tilbakeholden med å få dette undersøkt. Det hadde vært synd om du gikk rundt med noe som kan behandles, uten å få det undersøkt.

Mine tanker: Hvor var du FØR du ble født? Du og jeg har ikke levd i milliarder av år. Nå har vi fått et liv for en kort periode - men hva er egentlig et liv? Mennesket har 5 sanser og en fantastisk hjerne som tenker i ett kjør. Vi grubler. Vi funderer. En blind person kan ikke se - en medfødt blind person vet ikke en gang hva syn er for noe. En person født døv vet ikke hva hørsel er, kan ikke en gang forestille seg det. Når man dør vil man tape alle sanser, hvilket betyr at man vil faktisk ikke ha bevissthet eller noen som helst evne til tankevirksomhet. Man kan ikke oppleve døden, vi blir til intet. Og hva skjer så? Ingeting, vi blir bare borte. Man kan så spekulere i alle nye liv som oppstår. Hvem skal "fylle" bevisstheten til disse? Jeg tror ikke et menneske vil bli et nytt menneske, men kanskje vil man oppleve en ny bevissthet i et annet dyr. Jeg vet ikke, ingen vet, vi får aldri vite.

Klump i halsen. Kjære TS, dette var trist og leit å lese, du har nok mange som tenker på deg nå. Selv har jeg jobbet med en del mennesker i livets siste fase. Det er to punkter som man kan tenke på: 1. Praktiske 2. Menneskelige Av praktiske ting så er det arveoppgjør, abonnementer, lån etc. Kontakt til banken og forsikringsselskap vil man ordne mye. Utover dette skal du være litt egoistisk og tenke på deg selv. Det å få denne beskjeden som du har fått, setter mange tanker i sving. Det er svært forskjellig hvordan folk takler dette her, og noen går gjennom mange "faser" før de lander på en aksept over sykdommen og deretter evnen til å gledes over den tiden man har igjen. Av egen erfaring, så er det viktig å finne en strategi for å håndtere den nye hverdagen, slik at man kan nyte den og være så glad man kan være. Livskvaliteten vil være størst dersom man oppnår dette, og alle pårørende man er i kontakt med, vil få en god følelse og gode minner fra denne tiden. Hva skal man så bruke tiden på? Vel, dette høres nok utrolig ut, men det avhenger hvor mye tid man har igjen. De mennesker som har uker/måneder igjen, bruker ofte dette hjemme sammen med familie og venner. De som har måneder/år igjen er gjerne i bedre fysisk form og kan gjerne reise enten utenlands/innenlands eller fritidssteder man har. Det handler om hva som gir en selv størst lykke, og det er ingen fasit på dette. Når jeg leser det du skriver, får jeg følelsen av at det er snakk om en god stund. For å oppsummere er det å finne en aksept for sykdommen, kunne håndtere hverdagen, finne glede i livet og bruke tiden på det som gjør en mest lykkelig - ofte er dette sammen med familie og venner, og evt gjøre hyggelig ting sammen med akkurat dem. Jeg håper det går godt for deg

Depressiv kvinne - NEI Introvert kvinne - JA Dette er to HELT forskjellige ting. Depresjon er en tilstand med redusert stemningsleie av ulik grad, evt ledd i en bioplar lidelse. Et menneske med et redusert stemningsleie, depresjon, har ofte lite energi, lyst og interesse for å være attraktiv og ta initiativ i et forhold. Det er helt naturlig at det er slik, men slik er det ofte. Det kan være krevende å date en som er depressiv, og dessverre kan dette være en stor "turn off" for mange. Partner har gjerne mange behov i et forhold, hvor depresjon bidrar til at disse ikke blir oppfyldt (sex, intimitet, initiativtakning, opplevelser etc.). En depressiv person bør i utgangspunktet bli behandlet for depresjonen, slik at man kommer til et nivå man kan leve med og fungere godt i hverdagen. Klarer man dette, på tross av at man kanskje bærer en depressiv lidelse, vil man være attraktiv og få seg kjæreste. Introvert er ikke en sykdom, men et personlighetstrekk. Det å være introvert kan for mange være en stor turn on. En litt rolig og beskjeden jente er faktisk noe mange ser etter, og liker godt dette personlighetstrekket. Til TS: hvilken forventning stiller du til et forhold, og har du gjort noen tanker om hvordan depresjonen vil påvirket akkurat ditt forhold? Vil du være villig til å søke hjelp hos lege og/eller psykolog slik at du kan takle depresjonen i et forhold, og på denne måten selv ta initiativ til et godt forhold? Det virker som du har god selvinnsikt, og det er et kvalitetstegn. Husk at vi ALLE har våre "feil og mangler", og det å ha et redusert stemningsleie trenger ikke være kroken på døra. Jeg tror det viktige er å finne "riktig" partner, være åpen om tilstanden sin, være motivert til å skade et godt forhold og ha innsikt i eget og partnerens behov.

Blinde er egentlig en heterogen gruppe, da det er flere årsaker til blindet. 1. Medfødt total blindhet: disse har aldri noensinne sett, og de vet ikke hva syn er. De ser ingeting, man kan ikke se at de "ser" svart, fordi de har aldri hatt syns-sansen. For dem eksisterer ikke syn. 2. Ervervet total blindhet: dette er kanskje den gruppen mennesker hvor man bare må spørre de enkelte hva de "ser". Disse har tidligere hatt syn, men nå mistet alt synet. Jeg aner ikke om de "ser" svart eller om det bare ikke finnes noe syn lenger. 3. Sterkt svekket syn, anses som blinde, men kan skimte lys: dette er en gruppe mennesker som har en viss grad av bevart syn, dvs de kan skimte lys, men på ingen måte se noe annet. De vil ha et "syn" hvor de ser svart og lys, men ikke annet.

Først vil jeg si at TS er god venn som er bekymret for sin venninne. Du skal ikke på noen måte føle ansvar eller skyld i dette, saken er utelukkende din venninnes problem og hva enn som skjer med henne, kan du på ingen måte klandres for dette - bare for å ha sagt det. Hun har åpenbart selv begynt selvmedisinering på tynt grunnlag, ikke rådført seg med lege og er derfor i en utsatt situasjon. Benzo vil kortvarig kunne ha god effekt, men toleransen vil ette 2-3 uker bygge seg opp. Herfra begynner det å bli vanskelig å slutte hvis det gir en så god effekt på henne. Benzo er alltid en kortvarig løsning, en langvarig løsning vil være psykolog og evt antidepressiva (SSRI) som ikke har samme avhengighetsskapende effekt. Det er også et problem at hun ikke vil snakke om det. Vanskelig å si hvor farlig situasjonen her, det kommer helt an på hva for en person hun her. Å være en god moralsk støtte tror jeg er godt for henne.

Vil gjerne svare utfyllende på denne. Ved inntak av alkohol, og alle andre drikker, så vil kroppen igangsette en prosess for å bryte ned evt næringsstoffer som skulle være en del av det du svelger. Det er flere reflekser som spiller inn her og er en sammensatt mekanisme. Det du drikker vil først gå ned i magesekken. Der stimuleres motilitet av magesekken, og evt sekresjon av saltsyre og enzymer. Etter en kort stund, vil væsken bevege seg fra magesekken og mot "pylorus" som er enden på magesekken. Litt etter litt slippes væsken ned til tolvfingertarmen. Fra dette punktet vil tynntarmen begynne å kontrahere seg for å føre væsken videre langs tynntarmen. Her vil også absorberingen av alkohol begynne. Alkoholen absorberes i et venesystem som går gjennom leveren. Her blir etanol metabolisert til aldehyder og acetat. Det vil også i denne reaksjonen produseres en liten mengde energi. Så hvor kommer smerten fra? Aner ikke, og jeg tror det er innbilning.

Jeg tror du trenger en veileder/behandler du kan jobbe sammen med. Dette for å ha en utenforstående til å se deg og dine symptomer, samt profesjonell som gjerne har en idé om hvordan man går frem. Selvskading er vanskelig å håndtere alene uten hjelp, og jeg håper du ytrer behovene dine til fastlegen eller annen lege du har kontakt til, slik at behandlingen tilrettelegges

Jeg kan godt forstå at man ønsker en "sjekk", "hvordan står det til med kroppen?" lurer man kanskje på. En helsesjekk er egentlig "umulig" å gjennomføre. Dette er fordi at mange sykdommer vil man aldri kunne fange på en helsesjekk. Da skulle man tatt et bredt panel blodprøver og fullkropps-CT, samt fysiologiske undersøkelser. Dette man man dessverre ikke gjøre. Dersom du har hatt symptomer, eller er familiært disponert for bestemte sykdommer, evt har risikofaktorer for sykdommer, vil disse være relevante å undersøke. Er det folk i familien med høyt kolesterol, hjertesykdom i tidlig alder, andre sykdommer som tidligere har fått i arv etc., så kan man godt rådføre seg hos legen. Å sjekke kolesterol, blodsukker og generelle organmarkører er ikke nødvendighvis dumt. Helsesjekken du får, når man ikke har symptomer, blir ofte en grov undersøkelse. Man er redd dette vil gi en falsk trygghet, da det er mye man ikke får undersøkt.

Pasienter har allerede medbestemmelsesrett, men pasienten kan ikke kreve en resept. Dersom en kirurg anbefaler en operasjon, skal pasienten selv samtykke til at dette gjennomføres. Hvis man går på svartemarkedet å kjøper p-piller fordi legen finner det medisinsk uforsvarlig å skrive resept, så får en bare gjøre det. Da har man allerede fått råd fra en fagperson og valgt å motstride dette.

For å sette dette litt i perspektiv. Alle som avlegger embetseksamen i medisin skal avlegge Hippokrates ed, også kjent som legeløftet. Dette går ut på at legegjerningen skal drives forsvarlig hvor det blant annet står i eden "Jeg skal ikke gi noe dødelig legemiddel til noen eller gi råd om noe slikt.". Men greit nok, eden er ikke juridisk bindende, men er en lang og god tradisjon. Legen står til ansvar at medisiner som han/hun utskrives, ordineres forsvarlig. Dersom det foreligger grunner til at medisinen kan føre til uønskede komplikasjoner, skal man alltid overveie risiko for komplikasjon mot gavnlig effekt. Når det gjelder p-piller, finnes det så mange alternative prevensjonsformer, at hvis man er i risiko for komplikasjoner til piller, vil ikke legen skrive ut medisinen - dette er god legegjerning og akkurat hvorfor medisinen er reseptbelagt. Hvis en person som røyker ønsker å få p-piller, men blir nektet - slå slutt å røyk da vel? Man har selv et valg, og stumper man røyken vil nok legen skrive ut pillene.

Hva skal du da med legen? Jeg vil bare minne om at for å bli lege, skal man gjennomføre et 6 års studie. Mange bruker flere år bare på å komme inn på studiet. Etter avlagt embetseksamen, venter minimum nye 6,5 år med spesialisering. Hvor nedverdigende og lettvindt er det ikke når en pasient kommer og forlanger legen å skrive resept? Da velger jeg å si: enten får du selv bli lege og skrive det du vil av resepter, eller så får du stille deg i kø som alle andre, og ta legens råd. Skal du fraskrive legen ansvar fra resept og behandling, så må du ut på svartemarkedet og kjøpe medisiner der - helt på eget ansvar. Det finnes hvert år et knippe mennesker som f.eks. får foreskrevet resept på p-piller og får blodpropp av dette. Konsekvensen av blodpropp kan være katastrofal for den det gjelder. Legen skriver derfor ut resept på bakgrunn av en risikovurdering, dette for å minske antall nye tilfeller alvorlige bivirkninger til p-piller. Jeg mener at alle er tjent med dette. Det skal mye til for å ikke få p-piller hos en lege.

Det er legen som bestemmer hvem som skal få resepter. Legen har et stort ansvar når resepter skrives ut, og kan godt la være å skrive ut kombinasjonspreparater dersom man røyker eller har andre risikofaktorer for blodpropper. Hadde legemiddelet vært helt ufarlig og en rett alle skulle hatt til å få det, ville det ikke vært reseptbelagt. Det å røyke hemmer deg ikke i legelig behandling. Som nevnt tidligere i tråden, så får man ikke tilstrekkelig helsehjelp hvis man sier man røyker. Dette er helt feil. Mennesker som har sykdom som er direkte røyk-relatert får all den helsehjelp de har behov for mot disse sykdommene.

Du må først kontakte fastlegen din som vil ta en liten vurdering. Er det snakk om trang forhud som gir det plager, så vil du sansynlighvis henvises til en urolog på sykehuset. En urolog er kirurgi og spesialisert innenfor urinveiene. Det vil så være en omfattende samtale med urologen hvor du selv er med på å ta beslutningen om hva som skal gjøres, og du får god informasjon i forkant om hvilke muligheter du har og hva utfallene av de ulike behandlingene vil/kan være. Avgjørelsen som til slutt blir tatt, er godt overveid:)