AnnonymG

Vitamin- og jernmangel i seg selv fører ikke til tretthet, men dersom du får blodmangel av det, så blir man trøtt. Man må snu på spørsmålet ditt. Jeg ville ikke fokusert på om B12 eller jernmangel fører til trøtthet, men heller "hva fører til tretthet slik jeg har det nå?". Oftest vil legen gjøre en fysisk undersøkelse, ta diverse blodprøver og - det viktigste av alt - en god samtale om plagene dine og symptomer. Videre oppfølging utover dette vil avgjøres basert på resultater av de førstnevnte undersøkelser.

Helseangst er uten tvil Ingvard Wilhelmsen. Han holder en rekke foredrag, og man kan begynne med å delta på disse.

Du kan ta kontakt med NAV for dette formålet. Jeg ville uansett hatt en dialog med fastlegen. Om det hviler på en CT-undersøkelse, så kan jo den også rekvireres av fastlege.

Du har kun rett på fornyet vurdering dersom henvisende lege mener det er gode grunner for dette. Dersom henvisende lege, f eks fastlege, ikke mener det er grunnlag for dette og at den utredningen man allerede har gjort er god nok, har man ikke rett på second opinion. Jeg ville bare forsøkt privat. Der har du full tilgang, og du trenger ikke kjempe deg gjennom systemet for å få en slik vurdering. Ingenting å lure på spør du meg. Kommer de til samme konklusjon, så har man ihvertfall forsøkt.

Her er det flere ting å kommentere. Du blandet gastromedisinsk og gastrokirurgisk seksjon - dette er to fullstendig ulike avdelinger. Selv om gastrokirurgisk seksjon har hatt èn kirurg som har tabbet seg ut, er ikke dette representativt for et helt fagmiljø på sykehuset som ikke en gang har noe med kirurgi å gjøre. Holdningen med å "forlang å bli utredet ii annen helseregion, kanskje Rikshospitalet" er akkurat den holdningen som kneler vårt helsevensen. De eneste som skal videre dit, er de hvor det er påvist sykdom som ikke kan behandles annet sted enn i høyspesialiserte avdelinger. Dessuten ville Rikshospitalet avvist en henvisning av en som er utredet i et lokalt fagmiljø, og om de mot formodning skulle mene det mangler utredning, ville de anbefalt at dette ble gjort lokalt. Hvis alle i Norge som ikke er fornøyd med utredning lokalt skal henvises til Rikshospitalet eller andre sykehus, så kan du takke farvel til norsk helsevesen, for da blir køene så lange at du aldri får hjelpe. Dra privat hvis man ikke er fornøyd, men ikke forvent underverker, fordi kompetansen på sykehusene er veldig høy, og det private har svært sjelden mer å tilby. All utredning skal argumenteres, og når man er utredet i et magetarmmedisinsk fagmiljø, så kan man velge å stole på vurderingene som er gjort - eller ikke. Dersom man ikke gjør det, så må man nok på eget initiativ oppsøke et annet privat senter for en second opinion, hvor man angivelig ikke kommer noe videre. Medisinen er ikke 100% - det er all kunnskap vi har frem til nå, og som har resultert i at vi kan ha et helsevesen som kan tilby ulike former for utredning, fordi en rekke vitenskapelige glupinger har klart å utvikle undersøkelses- og behandlingsmetoder. Det er nok ikke uttømmende, dvs medisinen er ikke ferdigutviklet og det er langt igjen til vi er i mål. Man kan dessverre ikke få svar på alt i dag, men kanskje i fremtiden.

Man kan utrede i det uendelige uten å få svar, dessverre. Medisinen er ikke fasit på alt, men verktøyer som er utviklet over veldig mange år. Vi er fortsatt i medisinens begynnelse, og vi kommer til å se en dramatisk utvikling de neste ti-årene. Det er mange som går med plager som i dag betegnes som funksjonelle, men som på et senere tidspunkt helt sikkert vil bli mer definerte med forhåpentligvis objektive funn og markører som både forklarer sykdom og gjør den tilgjengelig for behandling. Det er et hav av private gastroenterologer du kan kontakte privat. Jeg ville også undersøkt muligheten for second opinion, for å se på problematikken med helt nye øyne.

Slik du fremlegger det, ser det ut som du rett og slett har "skeiet ut" fra alle stabile rammer og la det hele seile. Dette er du for all del ikke alene om. Her gjelder det vel strengt tatt å stabilisere rammene, dvs gjøre akkurat det motsatte; Sikre gode soverutiner Sikre godt væskeinntak og sunn mat Ta medisinen som forskrevet Unngå alkohol dersom det trigger angsten Det er lite som er bedre for en kropp med mye angst, enn gode rutiner og trygge rammer. Personlig gjelder det å komme seg ut, så seg en lang tur, lage seg noe mat - rett og slett gjøre noe helt normalt. Fokuset må flyttes bort fra symptomer, og over på noe annet meningsfullt og viktig. Sitter man inne på rommet sitt eller i stua, med en gammel dau pepsi og restemat fra i går, så er det bare å rydde det av banen, komme seg ut, så frisk luft og fokusere på noe helt annet. Men, det er mange veier til rom. Man må bare finne sin.

For å si det slik - man har ett liv, og "thats it". Timeglasset går, og du har egentlig alle muligheter til å gjøre det beste ut av akkurat denne tiden. Tiden vil gå uansett hva du finner på, så hvorfor la den bare passere. Gå på byen, treff folk, meld deg på kurs, sykle en tur osv. Vi setter så mange grenser for oss selv, og hvorfor gjør vi egentlig det.

Hvis du bruker blodfortynnende, er det heller ikke så rart at du blør mye når du først blør. Men - de aller fleste blødninger stammer helt fremme i nesen. Jeg ville tatt en bomullsdott, sprayet den rikelig med otrivin og putte den inn i nesen og klemme. Otrivin trekker blodkarene sammen, og kan fungere godt ved neseblødning. Dersom neseblødningen stammer fra et sted lenger bak, er det strengt tatt ikke så mye du kan gjøre. Jeg ville ihvertfall tenkt grundig gjennom hvordan du kan kontakte lege der du er, dersom det ikke stopper. Skaff deg oversikt over legekontorer / legevakt dit du skal, slik at du vet hvem du skal kontakte dersom det ikke gir seg.

Til trådens kjerne - er fastlege korrupte? Svaret er: NEI. For mange år siden kunne legene bli påspandert reiser, utenlandsopphold osv osv av legemiddelindustrien, det er det helt slutt på. Legemiddelselskapene pleier å reise på legekontorene for å legge frem forskning på deres produkter og reklamere for dem - MEN ikke glem at alle medisiner må ha en medisinsk indikasjon, og fastlegen er personlig ansvarlig for all forskrivning. Dette gjelder forøvrig alle leger. Dette er også et viktig arbeid legemiddelselskapene gjør, fordi alle leger klarer ikke å holde seg "live" oppdatert. Legemiddelfirmaene har en plikt i å fremlegge dokumentasjon. Man kan si hva man vil om juks, etikk og moral, men alle studiene skal metode- og fagfellevurderes før legemidlene i det hele tatt tas opp til vurdering.

Nei. Men et poeng her også - journalsystemer som ikke kommuniserer. Sykehjem, legevakt, fastlege, sykehus og helsestasjon har alle forskjellige journalsystemer. For at informasjonen skal videreføres mellom systemene, må man faktisk gjøre dette manuelt. Her går mye informasjon tapt. Helseplattformen er blant annet ment å være "ett" journalsystem for alle disse aktørene, men dessverre er ikke systemet godt nok utarbeidet og således er dette også ineffektivt...

Jeg jobber i helsevesenet, og jeg har en helt klar formening. Helsevesenet er for bredt begrep, men hvis man diskuterer sykehusdriften så er det helt klart: Enorme rapportering- og dokumentasjonskrav Ineffektive og utdaterte datasystemer og journalsystemer Mange pasienter møter ikke til sine timer - og får ny time senere, som en annen person egentlig burde hatt Mangel på fast-track-forløp Dårlig kommunal oppfølging, som fører til gjentatte innleggelser av de samme personene som kunne vært unngått

Angivelig kun èn ting som hjelper - og det er et langvarig avrusningsopphold/rehabilitering. Du er ikke svak, men rusen er for sterk. Det er sterke krefter i rus som er nærmest umulig å motstå uten en kamp, og den må gjerne gjøres uten tilgang over lengre tid, og det er nok kun ved innleggelse at dette er mulig. Svaret over fra chatgpt har ingen bakkekontakt i virkeligheten. Det kunne fungert om man var på grensen til å kanskje drikke litt mye alkohol, men ikke ved et rusproblem.

Medisinen er ingen fasit. Vi har MYE igjen å lære, vi har mye igjen hva gjelder diagnostikk og behandling. Vi er bare i den spede begynnelse - dessverre. Det er en del ting vi vet, og en del ting vi ikke vet. Alvorlig sykdom finnes det god diagnostikk til - f eks ulike former for betennelse, kreft, infeksjoner og malformasjoner. Det er fortsatt mye vi ikke vet, og ikke man kan finne svar på med dagens diagnostiske muligheter. Man kommer veldig langt med det som finnes, men avdekker dessverre ikke ALLE plager. Således er det fortsatt en del sykdommer som sikkert vil bli beskrevet etterhvert som det kommer ny teknologi og nye diagnostiske muligheter. Dette gjelder ikke bare mage- og tarm. Det gjelder alt innenfor kropp.

Èn ting som er svært underkommunisert er hvor sterke ruskreftene er, og hva det gjør med våre livsvalg. Definisjonen på avhengighet er blant annet at man fortsetter å ruse seg, tross at man vet hvor skadelig det er, man evner ikke la det være. Vi har sterke drivkrefter til mye annet, blant annet å spise mat. Tenk at du går en dag uten mat og drikke, og man blir desperat etter å få i seg noe. Det samme gjelder for rus. Det er uutholdelig nærmest, og nesten umulig å slutte uten hjelp og rammer for dette. Det er enormt ressurskrevende å få mennesker ut av rus. Det tar lang tid og krever mye fra helsevesenet. Når det etterhvert er mange rusavhengige, er også ressursene mindre. Det finnes bare ikke gode nok ressurser for alle som sliter, heller ikke psykisk uten rus. Vi er bare mennesker på jorden som må leve så godt vi klarer, og det er ikke mulig at noen skal passe på hver enkelt av oss, vi må forsøke å gjøre det beste for oss selv. Det stilles nok for store forventninger til helsehjelp enn hva som kan innfris.

Se filmen "Yes man", er vel akkurat det han gjør det, og absolutt motiverende å se!

Hvis DPS eller fastlege ikke hjelper, så er det kanskje ikke noe hjelp å hente. Det er ikke slik at DPS eller fastlege kan løse alle våre problemer, dessverre. Løsningen kan ligge helt andre steder - coaching? psykolog? kommunens helsetilbud? Nå vet vi ingenting om din bakgrunn eller tilstand, men ettersom DPS eller fastlegen ikke kan hjelpe, så er problemstilingen antakelig ikke av en medisinsk karakter som krever legebehandling eller som lar seg behandle av lege. Jeg ville undersøkt andre steder enn å stadig forsøke hjelpe her. Som Albert Einstein sier: "galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat".

Begrepet "Evidence-based medicine" ble introdusert i 1991, og legger derifra grunnlaget for hvordan man skal praktisere innenfor medisin. Det handler om at det skal foreligge god dokumentasjon, helst studier av høy kvalitet med reproduserbare resultater, som grunnlag for behandlingen man tilbyr. Dette er i svært liten grad erfaringsbasert, men studiebasert. https://tidsskriftet.no/2019/10/sprakspalten/det-bor-hete-evidensbasert-medisin Noen ganger må man bruke erfaringsbasert tilnærming. F eks hvis man skal vurdere effekten av hjertekompresjoner hos en person med hjertestans eller vurdere medikamenter hos personer med hjertestans - som eksempel. Det vil være svært uetisk å gjøre forsøk på personer hvor det står om livet, derfor vil det ikke være mulig å lage studier av god kvalitet for dette formålet, og man må belage seg på andre studier og erfaringer for å utarbeide praksisveiledninger.

Bare for å skille begrepene: Kliniker/behandler: Psykolog - gjennomført psykologstudiet + videreutdanning Psykiater (lege) - gjennomført medisinstudiet + videreutdanning i voksen- eller barnepsykiatri Ovenstående fagpersoner vil jo være klinikere oftest på poliklinikk, sykehus eller privatpraksis, hvor praksis utføres etter evidensbasert kunnskap. Evidensbart praksis ble innført på 90-tallet, og er hele grunnlaget for både forståelse, utredning og behandling av psykiske lidelser. Jeg leser mange ulike meninger om dette, men uten evidensbasert medisin, så hadde man ikke hatt noe som helst grunnlag for å kunne verken forstå, utrede eller behandle psykiske lidelser. Dessverre stilles det nok også høyere forventninger til behandling enn hva som faktisk kan innfris. Mange er i den oppfatning at "alt kan fikses", men det kan det ikke. Vi har ikke klart å løse kreftgåten, hjertesvikt og KOLS er fortsatt utbredte alvorlige sykdommer som medfører betydelig redusert livskvalitet og kortere leveutsikter, nyresvikt ender fortsatt i dialyse osv. På samme måte har man ikke klart å løse alle gåter i psykiatrien.

Jeg er ingen AP-person, men jeg opplever Støre og hans opptreden som profesjonell. Se bare over til verdens mektigste mennesker hvor lavt i dypet man kan synke.

Dersom man selv ikke er motivert for endring - så er det ingen, selv ikke DPS, som kan snu situasjonen. Innleggelser på døgnpost eller akuttpsykiatri har bare virkning under innleggelsen uten overføringsverdi til hjemmet. En slik situasjon er svært vanskelig å finne en løsning på, når den det gjelder ikke har noen innsikt i egen tilstand.

Smør morgen og kveld med Apobase eller Canoderm. Det kan være det du bruker inneholder for lite fett. Du kan dusje må mye du vil, men bør nok minimere bruk av såpe på kroppen, og alltid smøre etter en dusj.

Med mindre man er innlagt på institusjon, er det fastlege eller privatlege (allmennlege eller psykiater) som skriver ut et slikt medikament. Det må selvfølgelig foreligge en depresjon eller angst i en grad som kvalifiserer for slik forskrivning, og medikamentet skal kun gis etter en overveielse skade/nytte.

Når man opererer med temperaturer, så er 1,5 grad et betydelig avvik. Det er stor forskjell på 37,0 og 38,5 grader eller 37,6 og 38,0 - det er helt avgjørende for hvordan legevakten vil prioritere en pasient som kontakter dem. Alle barn under 6 måneder BØR konsultere lege/legevakt mens barn under 3 måneder SKAL vurderes av lege ved feber. Måler man da under 38 grader, men barnet reelt sett har feber, overses en veldig viktig informasjon. Det samme gjelder voksne. Det å f eks ha magesmerter MED eller UTEN feber er også helt avgjørende for hvordan man blir prioritert og vurdert. Avslutningsvis må det sies at ved det er helt uproblematisk å måle i endetarmen. Det tar noen minutter lengre tid fordi man må kle av og på seg, men resultatet man får er mye mer nøyaktig - så det burde bare være en vane.

Du kan jo lese en studie her med 995 barn hvor man sammenlignet panne, øre og rektaltermometer og det er helt klart at panne er dårlig, øre er bedre og rektal er best. Skjønner ikke hvorfor du mener helsepersonell skal vurdere egne synspunkter når studier motbeviser akkurat påstanden din. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5787302/