Gå til innhold

La oss diskutere dagligvareprisene


Sidekick

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Butikken jeg handler mest hos legger ut varer i billigdisken hele dagen.
Er kanskje mest på morgenen, men jeg handler ikke så ofte på morgenen.

Gjengangeren er telegramskake, som jeg faktisk har kjøpt, i 2022. 
Sjekket utløpsdatoen på kakene, og handlet i butikken den dagen de gikk ut.

Lenke til kommentar
Sidekick skrev (5 timer siden):

Noen som husker når kjøttdeigpakkene var 500 gram? Må være rundt 20 år siden

Ja det må det minst være, i alle fall sidan Gilde og dei andre merkevarene reduserte størrelsen.

Eg synes likevel ikkje at det nødvendigvis er så problematisk sjølv om drivkrafta ofte er krympflasjon for å redusere produktet samtidig som prisen aukar eller forblir uendra.
Vi har også hatt litt endring i husholdningane dei siste 20-40 åra, med både fleire einslege med husholdning på 1 person til familiar med berre ein, maks to barn. Så det finnes nok også objektive grunnar til at det ikkje lenger er nødvendig å selge middagsprodukt som skal mette 4-8 personar når kanskje halvparten av husholdningane lagar middag til 1-3 personar.

Når ein lagar middag til mange så reknar ein i dag 150 gram med kjøtt per person, så eigentleg burde vanlege kjøttdeigpakkar blitt redusert enda meir slik at du kjøper inn kjøttdeig alt etter til kor mange du skal lage middag til. Ein 400 grams pakke er då eigentleg for stor for berre to personar, og litt lite til tre personar.

I dag er det ofte dyrt med porsjonspakkar, blant anna fordi kostnaden med å pakke produktet er ganske lik uavhengig av om du pakkar inn mykje eller lite av produktet. Samtidig ser vi jo også det at det er mykje billegare å kjøpe dei pakkane som er definert som "vanlege" ettersom butikkane dumper prisen på dei varene som oftast blir pris-vurdert av f.eks. VG sin matbørs. Dette gir snedige utfall som at familiepakker og refilpakker med eit produkt fort er like dyrt eller dyrare enn standardstørrelsen.
Så her burde f.eks Gilde kunne gjere ein innsats for å selge kjøttdeig i pakkar på á 100 gram, hadde dei laga dagens kjøttdeigpakkar med fire "bur" slik at ein reiv av plasten og avdekka så mykje kjøttdeig som ein har tenkt å bruke akkurat den dagen.

Dette ville både gjort det billegare å lage middag sidan ein kan kjøpe råvarene utan å ha så mange ti-kronere i lomma, det ville gjort det enklare å redusere forbruket av raudt kjøtt som både er ein miljøversting og dårlig for folkehelsa, det hadde blitt kasta mindre mat ettersom den ubrukte kjøttdeigen hadde blitt værande i tett emballasje, og enda fleire hadde kunne gjere smarte valg som å spe ut kjøttet med bønner og liknande utan at det blir alt for mykje mat med påfølgande matsvinn.

Og joda, ein kan sjølvsagt kjøpe f.eks. kjøttdeig i 1000 grams pakkar som ein sjølv deler opp og fryser ned i passelege porsjonar, men når vi ser kor mykje av matvarene som i dag er heil- eller halvfabrikat så er det tydeleg at folk flest ikkje tek seg tid, har nok matkunnskap eller vilje til å bruke kjøkkenet til anna enn å steike frossenpizza og røre ut Toro-suppe.
Min påstand er at dersom matvarebransjen hadde gjort meir for å redusere matsvinn og regjeringa gjennom sin avgiftspolitikk hadde gjort det billegare å kjøpe bra mat så hadde alle tent på det i form av at sunn mat blir billegare, ved at klimaavtrykket blir redusert ved at vi kastar mindre mat, og ved at folkehelsa generelt blir betre slik at fleire kan leve lengre før dei får helseproblem og må ha sjukeheimsplass. I tillegg trur eg at daglegvarebutikkane hadde solgt minst like mykje ettersom ein overgang til meir prosjonstilpassa sortiment hadde ført til at fleire hadde handla oftare og meir.

Lenke til kommentar
Sidekick skrev (10 timer siden):

Noen som husker når kjøttdeigpakkene var 500 gram? Må være rundt 20 år siden

Med unntak av sånne frossne "kjøttdeig-snabber", så kan jeg ikke huske å ha sett 500 grams pakker med kjøttdeig før. Men er ikke sikkert det egentlig var så mye mer i pakken; den gang var jo kjøttdeigen stappfull av vann.

Lenke til kommentar
Sidekick skrev (10 timer siden):

Noen som husker når kjøttdeigpakkene var 500 gram? Må være rundt 20 år siden

Husker godt det ja. Men tross alt godt at de bevarte prisen i det minste, selv om innholdet ble gradvis redusert... Først til 450g og så 400g. Nå er det vel noen på 350g også tror jeg.

Hadde vært bra med reell konkurranse i denne sektoren, men det har vi dessverre ikke i Norge.

Lenke til kommentar
iblazeqt skrev (21 minutter siden):

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/on7xAK/ekspert-spaar-mindre-prishopp-enn-ventet-etter-kiwi-grep
 

Kiwi går nå ut å sier de skal holde prisene låst på en rekke varer fram til 1.mai (selv om de får økte kostnader fra produsent). 

Er analysen kjøpt og betalt av «de tre store» for å unngå den massive kritikken som kommer i morgen ?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
iblazeqt skrev (24 minutter siden):

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/on7xAK/ekspert-spaar-mindre-prishopp-enn-ventet-etter-kiwi-grep
 

Kiwi går nå ut å sier de skal holde prisene låst på en rekke varer fram til 1.mai (selv om de får økte kostnader fra produsent). 

Prislås på noen varer betyr at andre varer blir enda dyrere. Kan garantere at de ikke taper noe på dette. Dette er bare et PR-stunt, og VG går fem på.

Endret av Kajac
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Men hvordan havnet vi her, at det er kjøpmennene som stikker avgårde med hele prisen?
De er jo den minst interessante og essensielle aktøren i produksjonskjeden.
Vi støtter jo allerede bonden gjennom skatten, subsidierer slik at de skal ivareta sin industriarbeiderlønn, (noe som sikkert var sant og velkomment i 1970, men nå er årslønnen til en industriarbeider 524 500,- mens bondens ligger på 215 500,- til tross for at bonden har 40-timers uke, mot industriarbeiderens 37,5.) men det er jo kjøpmennene som tjener på dette, da de kan handle billig av bonden fordi skattebetalerne betaler mellomlegget som fordres for at bonden skal kunne leve av produksjonen sin.
Er vi ikke tjent med et system som favoriserer bonden, det produserende leddet, fremfor kjøpmannen, og betaler vi ikke dobbelt for maten med ordningen vi har nå, først en gang for at matvaregigantene skal kjøpe billig av bonden, og deretter en gang til i butikken, etter kjøpmannen har lagt til sitt påslag på den subsidierte varen?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (31 minutter siden):

Men hvordan havnet vi her, at det er kjøpmennene som stikker avgårde med hele prisen?
De er jo den minst interessante og essensielle aktøren i produksjonskjeden.
Vi støtter jo allerede bonden gjennom skatten, subsidierer slik at de skal ivareta sin industriarbeiderlønn, (noe som sikkert var sant og velkomment i 1970, men nå er årslønnen til en industriarbeider 524 500,- mens bondens ligger på 215 500,- til tross for at bonden har 40-timers uke, mot industriarbeiderens 37,5.) men det er jo kjøpmennene som tjener på dette, da de kan handle billig av bonden fordi skattebetalerne betaler mellomlegget som fordres for at bonden skal kunne leve av produksjonen sin.
Er vi ikke tjent med et system som favoriserer bonden, det produserende leddet, fremfor kjøpmannen, og betaler vi ikke dobbelt for maten med ordningen vi har nå, først en gang for at matvaregigantene skal kjøpe billig av bonden, og deretter en gang til i butikken, etter kjøpmannen har lagt til sitt påslag på den subsidierte varen?

Ja, se på resultatet til rema1000. Aldri vært bedre. Pandemien har dratt inn enorme mengder penger. Resultatet? Økte priser og flytter til Sveits. Skulle hatt seg runde med Ole klemmentsen. 

Lenke til kommentar
34 minutes ago, Atib Azzad said:

Men hvordan havnet vi her, at det er kjøpmennene som stikker avgårde med hele prisen?
De er jo den minst interessante og essensielle aktøren i produksjonskjeden.
Vi støtter jo allerede bonden gjennom skatten, subsidierer slik at de skal ivareta sin industriarbeiderlønn, (noe som sikkert var sant og velkomment i 1970, men nå er årslønnen til en industriarbeider 524 500,- mens bondens ligger på 215 500,- til tross for at bonden har 40-timers uke, mot industriarbeiderens 37,5.) men det er jo kjøpmennene som tjener på dette, da de kan handle billig av bonden fordi skattebetalerne betaler mellomlegget som fordres for at bonden skal kunne leve av produksjonen sin.
Er vi ikke tjent med et system som favoriserer bonden, det produserende leddet, fremfor kjøpmannen, og betaler vi ikke dobbelt for maten med ordningen vi har nå, først en gang for at matvaregigantene skal kjøpe billig av bonden, og deretter en gang til i butikken, etter kjøpmannen har lagt til sitt påslag på den subsidierte varen?

Det er et ledd mellom der. For kjøtt stort sett Nortura. De gjør i alle fall sitt for å holde prisene oppe. https://www.nettavisen.no/okonomi/gilde-produsent-far-tyn-vil-hindre-billigere-kjott-til-nordmenn/s/5-95-852120

Lenke til kommentar
Smule8o skrev (2 minutter siden):

Det er et ledd mellom der. For kjøtt stort sett Nortura. De gjør i alle fall sitt for å holde prisene oppe. https://www.nettavisen.no/okonomi/gilde-produsent-far-tyn-vil-hindre-billigere-kjott-til-nordmenn/s/5-95-852120

Nok en del av kjeden som har tjent seg søkkrike i pandemien. Alle skal ha en del av kaka, og den blir stadig større

Lenke til kommentar
Nepa skrev (47 minutter siden):

Men hvor får de tak i kjøtt som er billig nok til at det faktisk blir billigere... Det kan ikke være billig å kjøpe koteletter og biff, og lage kjøttdeig. 


Det er vel åpenbart. Når man stykker dyret, så blir det alltid en del igjen, som renskjæres i ettertid.

Kjøtt som renskjæres fra blant annet ben, knokler, hode og den slags, blandes med fett fra magen som ikke blir brukt til å mye annet, så tilsetter man rikelig med vann og salt for øke vekten, kverner dritten sammen, så har man billig kjøttdeig.

Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (39 minutter siden):

...  nå er årslønnen til en industriarbeider 524 500,- mens bondens ligger på 215 500,- til tross for at bonden har 40-timers uke..


Jeg tror du må ta de tallene med en stor klype salt.

Det er ingen som driver fulltid som bonde, for rett over 200k i året.
Statistikken er nok slik fordi det finnes veldig mange små gårdsbruk som drives som hobby, og/eller ved siden av annen jobb.

De som driver fulltid med matproduksjon tjener selvfølgelig noe helt annet, og tar som oftest ut lønn på flere millioner årlig.

 

Lenke til kommentar
3 minutes ago, Smule8o said:

Det er et ledd mellom der. For kjøtt stort sett Nortura. De gjør i alle fall sitt for å holde prisene oppe. https://www.nettavisen.no/okonomi/gilde-produsent-far-tyn-vil-hindre-billigere-kjott-til-nordmenn/s/5-95-852120

Okei, takk. Hvis det ikke var åpenbart, så er dette et felt som forvirrer meg.
At bøndene og deres interesseorganisasjoner er negative til import, synes jeg virker ganske naturlig, da bøndene ikke kan konkurrere med prisen om de må konkurrere med aktører hvor det stilles mye lavere krav. Effekten av økt import er vel at vi raserer vår egen produksjon, og dermed gjør oss avhengig av andres produksjon?
Det virker som en mye mer skadelig måte å oppnå billigere priser, enn det å heller satse på egne bønder, og istedet kanskje kutte i lønnsomheten til matvaregigantene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Just now, 0laf said:

Jeg tror du må ta de tallene med en stor klype salt.

Det er ingen som driver fulltid som bonde, for rett over 200k i året.
Statistikken er nok slik fordi det finnes veldig mange små gårdsbruk som drives som hobby, og/eller ved siden av annen jobb.

De som driver fulltid med matproduksjon tjener selvfølgelig noe helt annet, og tar som oftest ut lønn på flere millioner årlig.

Jeg er ingen ekspert på dette, og ønsker velkomment alle syn som kan øke min forståelse, jeg skulle dog ønske meg at du la ved noen dokumentasjon på det du sier.
Det ville gitt mening for meg at denne lønnsomme situasjonen matvaregigantene har laget seg, delvis er drevet av løgner om bonden som en fordyrende parasitt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (14 minutter siden):

Jeg er ingen ekspert på dette, og ønsker velkomment alle syn som kan øke min forståelse, jeg skulle dog ønske meg at du la ved noen dokumentasjon på det du sier.


Det er jo ikke så lett, når statistikken nettopp viser at bønder har svært lav inntekt, men det burde være almenn kunnskap at det er svært mange små gårdsbruk i Norge, og at mange driver mest som hobbyvirksomhet.

Det er også en hel del kornproduksjon i Norge, som ikke krever all verdens med jobb.

De som driver fulltid med dyrehold eller produksjon av grønnsaker, tjener åpenbart mer enn 200k, ellers hadde de funnet noe annet å gjøre.

Som bonde så får man også utgiftsført en hel del, alt fra bil, ny traktor, dasspapir og kulepenn, og de fleste gårdsbruk drives som enkeltmannsforetak, som nok også bidrar til at lønnsinntekten blir lavere for en del.

Som noen eksempler, så kan man enkelt slå opp noen av Norges største matprodusenter.
Kåre Wiig, en av norges største innen drivhus.
Brødrene Freberg, store innen grønsaksdyrking, og norges eneste produsent av asparges om jeg ikke tar feil.

Wedel Jarlsberg og Løvenskiold er to av Norges største produsenter av korn. Sistnevnte driver også med storfe.
Treschow driver vel med noe korn og enorme mengder skogsdrift.
Mathisen som driver Eidsvoll Verk.
Blakstad, som eier Tjerne i Ringsaker, driver med korn, kylling og skogsdrift.

Dette er alle folk som virkelig driver gårdsdrift på fulltid, og som tjener betydelig mer enn 200k.

På den andre siden, så bor hver fjortende normann på en landbrukseiendom, og svært mange av de er å regne som bønder, selv om de har lav inntekt fra landbrukseiendommen de bor på.

Endret av 0laf
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...