La oss diskutere dagligvareprisene

[Smule8o]

2 hours ago, Baranladion said:

Hvis de stopper helt opp, i "all evighet" så er vi ute å kjøre, selvsagt. Hvis forsyningslinjene av mat i kortere perioder stopper opp så vil dette selvfølgelig være krise for oss, dersom vi gjør oss avhengig av import for å mette menneskene i Norge. Kortere stopp i forsyningslinjene av kraftfor og kunstgjødsel er ikke en krise. 

Og akkurat slikt som dette er det relevant å diskutere mtp å beholde dagens ordning (som medfører høye priser av natur) eller åpne for mer utenlandske leverandører. Ikke hvor onde Norgesgruppen, Rema osv. er

[knutinh]

0laf skrev (2 minutter siden):

Norgesgruppen eier Asko, norges største engrosleverandør av dagligvarer, og samtidig en av norges største transportbedrifter.
 

Det tror jeg de fleste forstår, problemet er hvor mye de tjener, ikke at de tjener penger.

At de har høy omsetning, og at for eksempel Norgesgruppen kontrollerer halvparten av det norske dagligvaremarkedet, og størstedelen av engros-leddet, er jo nettopp fordi de sitter i en tilnærmet monopolsituasjon, sammen med Reitan på dagligvarehandelen, og sammen med Stein Erik Hagen på produsent/leverandørsiden ( Orkla ).

Dette er vel to separate spørsmål:

1. Driver de store daglivareaktørene med kartell-virksomhet, sånn at de i praksis genererer store overskudd på totaldriften, på tross av at marginen i enkelte lede er liten?

2. Er det rett at en butikk med 1 milliard i omsetning skal kunne generere 50 eller 100 millioner i profitt?

Hvis jeg setter 10.000 i banken så forventer jeg å få dobbelt så mye i rente som hvis jeg setter inn 5.000. Hvis jeg investerer 100 millioner i en butikkjede så forventer jeg å få mer avkastning enn å sette pengene i banken - all den tid det er reell mulighet for å miste alt.

-k

[0laf]

Smule8o skrev (29 minutter siden):

Rema eier i alle fall på ingen måte hele verdikjeden.

Norsk Kylling, Stange Kylling, Solvinge, Kjeldsberg Kaffe, Kolonihagen, Spekeloftet, Grans bryggerier, Fiskeriet.

I tillegg produserer Rema 1000 egne varer, som Tacosaus, vaskemiddel og en haug med annet, og distruberer i stor grad varene til butikkene selv, det er derfor du ser lastebilene med "Rema 1000"-logoen utenfor butikkene.

Endret 1. februar 2023 av 0laf

[Atib Azzad]

8 minutes ago, knutinh said:

Hvis problemet er at global handel skaper slavelignende tilstander så er neppe løsningen å forby import av en varekategori.

Nei, man løser lite ved å isolere seg fra problemet.
Samtidig som vår uttalte landbrukspolitikk er at bonden skal ha rimelig lønn (industriarbeiderlønn),  og at dyrevelferden skal være god.
Begge disse punktene sliter vi med, samtidig som jeg synes det er grunn til å håpe at vi stadig finner løsninger på disse problemene.

Hvis vi har et relativt greit utgangspunkt, med ønske og vilje til forbedring, både for klimaets, dyras, og bondens del, har jeg ingen tro på at noen av disse punktene forbedres dersom de skal konkurrere med aktører som tar snarveier.

Hvis problemet er at global handel skaper slavelignende tilstander, er det en slags løsning å fokusere på intern handel dersom det innebærer bedre forhold, om ikke annet, bare for å ikke kjøpe av produsenter som har uetisk praksis.
Er man riktig flink har man kanskje også laget en modell som kan kopieres.

Quote

Da er det antagelig bedre å regulere alle varer likt, og bruke de 27 milliardene eller hva det er vi bruker på landbruk på en formålstjenlig måte.

Er du grei å forklare litt mer utfyllende for meg?
Regulere alle varer likt, altså importere hvasomhelst?
Hvordan skal man bruke disse 27 milliardene formålstjenelig?

Quote

Tenk deg at vi hadde diskutert noe annet fælt. Si drap. Er løsningen på vold og drap at vi må bruke alle etterforskerene på drap som skjer på mandager og halshugge de som er skyldig? Eller er svaret at vi må etterforske alle drap og gi de skyldige en fornuftig straff?

Denne analogien gir ingen mening for meg, prøver du å si at man bør utbedre de globale forholdene fremfor å fokusere på dem her hjemme? Det kan jeg godt si meg enig í, men spørsmålet blir jo hvorvidt det praktisk er mulig, det har ikke manglet på initiativ til å utbedre forholdene i klesindustrien, likevel ser man liten forbedring.

[0laf]

Nå har forøvrig Regjeringen kommet med en pressemelding i dag, om at de lanserer en tipunktsplan for å finne ut hva som foregår i dagligvarebransjen.

 

1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?

2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.

3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?

4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.

5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.

6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.

7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.

8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.

9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.

10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/10-punktsplan-for-bedre-utvalg-og-lavere-priser-i-matbutikken/id2961697/

Endret 1. februar 2023 av 0laf

[Smule8o]

8 minutes ago, 0laf said:

Norsk Kylling, Stange Kylling, Solvinge, Kjeldsberg Kaffe, Kolonihagen, Spekeloftet, Grans bryggerier, Fiskeriet.

I tillegg produserer Rema 1000 egne varer, som Tacosaus, vaskemiddel og en haug med annet, og distruberer i stor grad varene til butikkene selv, det er derfor du ser lastebilene med Rema 1000 utenfor butikkene.

Sant nok.

 

6 minutes ago, 0laf said:

Nå har forøvrig Regjeringen kommet med en pressemelding i dag, om at de lanserer en tipunktsplan for å finne ut hva som foregår i dagligvarebransjen.

 

1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?

2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.

3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?

4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.

5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.

6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.

7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.

8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.

9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.

10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/10-punktsplan-for-bedre-utvalg-og-lavere-priser-i-matbutikken/id2961697/

Blir spennede å se om ca. 5 års tid om alt dette faktisk vil ha noen effekt

Det er nå i alle fall noen gode forslag der om ikke annet

[Baranladion]

0laf skrev (37 minutter siden):

Norgesgruppen eier Asko, norges største engrosleverandør av dagligvarer, og samtidig en av norges største transportbedrifter.

Ville alternativet blitt billigere? At hver leverandør individuelt skulle kjørt varer til hver butikk? Dette ville jo medført enorme kostnader. Eller tenker du at grossistene skulle vært kjedeuavhengige og levert varer istedenfor at Asko gjør det? Hvordan skulle dette foregått i praksis? 

 

0laf skrev (40 minutter siden):

Det tror jeg de fleste forstår, problemet er hvor mye de tjener, ikke at de tjener penger.

At de har høy omsetning, og at for eksempel Norgesgruppen kontrollerer halvparten av det norske dagligvaremarkedet, og størstedelen av engros-leddet, er jo nettopp fordi de sitter i en tilnærmet monopolsituasjon, sammen med Reitan på dagligvarehandelen, og sammen med Stein Erik Hagen på produsent/leverandørsiden ( Orkla ).

Så hvor mye skal de få lov å tjene? Skal det være en makssum uavhengig av omsetning? En maks % av omsetning?

Du har 3 store aktører i Norge, Coop, Rema og Norgesgruppen. Jeg er usikker på om det hadde vært mer kostnadseffektivt med mange små uavhengige aktører, men det kan godt tenkes. Problemet med prisene i Norge er veldig mye mer komplisert enn at daglivarebaronene stikker av med alle pengene, for de stikker tross alt kun av med noen få %- 

[Baranladion]

Smule8o skrev (38 minutter siden):

Og akkurat slikt som dette er det relevant å diskutere mtp å beholde dagens ordning (som medfører høye priser av natur) eller åpne for mer utenlandske leverandører. Ikke hvor onde Norgesgruppen, Rema osv. er

Absolutt, det trengs en kraftig gjennomgang av hele dritten, men det er da veldig dumt å allerede nå "ha bestemt seg" for at det er kjedene sin skyld. Man må være åpen for alle tiltak og alle ledd, samt endring i konkurransevilkårene dersom målet er å få prisen til sluttkunden ned. 

[Baranladion]

0laf skrev (22 minutter siden):

Norsk Kylling, Stange Kylling, Solvinge, Kjeldsberg Kaffe, Kolonihagen, Spekeloftet, Grans bryggerier, Fiskeriet.

I tillegg produserer Rema 1000 egne varer, som Tacosaus, vaskemiddel og en haug med annet, og distruberer i stor grad varene til butikkene selv, det er derfor du ser lastebilene med "Rema 1000"-logoen utenfor butikkene.

Det er morsomt, at felles for disse, er at de har lavere priser enn de store norske produsentene og leverandørene som ikke er eid av kjedene. Så hva er det egentlig som skjer? Er det slik at prisen på Prior sine produkter er "riktig" og så legger de prisen på Norsk kylling sine produkter litt lavere,? 

Et betimelig spørsmål er : hvorfor er Prior sine produkter dyrere enn Norsk kylling sine produkter? Alt produseres jo her. 

Et annet spørsmål er : Hvorfor klarer ikke Santa Maria å konkurrere på pris med First price salsa? Begge varer er jo import? 

 

[Ekspertkommentator]

26 minutes ago, 0laf said:

Nå har forøvrig Regjeringen kommet med en pressemelding i dag, om at de lanserer en tipunktsplan for å finne ut hva som foregår i dagligvarebransjen.

 

1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?

2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.

3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?

4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.

5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.

6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.

7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.

8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.

9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.

10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/10-punktsplan-for-bedre-utvalg-og-lavere-priser-i-matbutikken/id2961697/

Oppsummering av regjeringens plan for "bedre utvalg og lavere priser",
1, 2, 3 Finne ut av ting, undersøke ting, identifisere omfang av ting og virkninger av ting...
4, 7 Forbud
9 Trussel om å "gå etter" matbaroner
8, 10 Mere makt og penger til byråkratiet
 
Dette er jo en helt håpløs plan laget av "rådgivere" og "partibroilere" uten arbeidserfaring!
  
Regjeringen må jo gå igang med å fikse det som indirekte og direkte driver opp kostnadene:
1. Dramatisk økning drivstoffpris de siste årene (opp ca 50%)
2. Dramatisk økning i strømprisen for næring (opp flere hundre 100%)
3. Stor økning i skatt på utbytte samt økning i formueskatt de siste årene


 

Endret 1. februar 2023 av Ekspertkommentator

[Mr.M]

Baranladion skrev (4 timer siden):

Å produsere mat i eget land er fornuftig, og det er litt risikabelt å satse alt på at forsyningslinjene fra utlandet ikke stopper opp. Vi vil også sitte med relativt dårlige forhandlingskort ovenfor de som ønsker å selge poteter til oss, når de vet at vi er avhengig av å importere de for å ikke stå uten poteter.

man er pliktig i følge loven å dyrke jorda man eier.

hvis en bonde lar jordene ligge brakk, risikerer han å bli fratatt den og den blir overført til annen gårdbruker som vil bruke den.

jeg kjenner ikke "potet-markedet" men hvis det er slik at Norge plutselig ikke har nok egen dyrkede poteter, ja så må landbruksstøtten omdirigeres med hardere hånd, slik at de dyrker det vi trenger her i landet. Har vel vært en tendens til at for mange dyrker korn, fordi der er lettvint og lite jobb.

[Smule8o]

13 minutes ago, Mr.M said:

jeg kjenner ikke "potet-markedet" men hvis det er slik at Norge plutselig ikke har nok egen dyrkede poteter, ja så må landbruksstøtten omdirigeres med hardere hånd, slik at de dyrker det vi trenger her i landet. Har vel vært en tendens til at for mange dyrker korn, fordi der er lettvint og lite jobb.

Du mener at regjeringen skal sette ned en potet-komité som skal bestemme hvor mye poteter vi skal spise de neste 5 årene, og gjøre det som gjøres må for å tilpasse produksjonen etter hva de kommer frem til?

Selv mener jeg at planøkonomien som praktiseres innen landbruket er noe man bør ha mindre av

[0laf]

Baranladion skrev (42 minutter siden):

Du har 3 store aktører i Norge, Coop, Rema og Norgesgruppen. Jeg er usikker på om det hadde vært mer kostnadseffektivt med mange små uavhengige aktører ...

Du ser jo ut til å være en stor tilhenger av monopolvirksomhet og milliardærinntekter på salg av mat, så det er vel enklere å stille deg spørsmålet; om det var bare én leverandør og selger av mat i Norge, la oss si at Reitan får kjøpe hele dritten, alt fra bonde til butikkhylle, ville vi da i følge din logikk få latterlig lave priser, ettersom alt blir mer effektivt?

[Mr.M]

Smule8o skrev (4 minutter siden):

Du mener at regjeringen skal sette ned en potet-komité som skal bestemme hvor mye poteter vi skal spise de neste 5 årene, og gjøre det som gjøres må for å tilpasse produksjonen etter hva de kommer frem til?

ja, i og med bøndene mottar flere milliarder i støtte, så bør staten absolutt har et ord med i laget, og styre hvordan pengene fordeles til ulik dyrking og forskjellig typer dyrehold.

Det er jo absurd at jeg får israelske poteter på Kiwi (ikke fordi de er israelske i seg) men med tanke på hvor lite landet er og de sjøl vel er 8 millioner innbyggere.

Hvis bøndene sjøl skal bestemme alt, så blir det ville tilstander som vi f.eks. vi så med den famøse overproduksjon av saue-kjøtt. Denne oppstod fordi altfor mange holdt på med sau samtidig, og de fikk subsidier selv om alle visste kjøttet havnet rett på fryselager på ubestemt tid.

[0laf]

Baranladion skrev (48 minutter siden):

Det er morsomt, at felles for disse, er at de har lavere priser enn de store norske produsentene og leverandørene som ikke er eid av kjedene. Så hva er det egentlig som skjer? Er det slik at prisen på Prior sine produkter er "riktig" og så legger de prisen på Norsk kylling sine produkter litt lavere,? 

På sett og vis.

Når Reitan-konsernet kjøper opp en produsent, for eksempel Solvinge, så eier de nære på hele verdikjeden.
De kontrollerer dermed en tredjedel av norsk kyllingproduksjon, og kan ta ut overskudd i alle tre ledd, produksjon, distribusjon og detaljhandel.

Det er åpenbart langt bedre enn å kjøpe fra Prior, hvor Reitan-gruppen kun får overskuddet fra detaljhandelen.

Så setter de enten ned prisene på Solvinge, eller opp prisene på Prior-produkter, fordi de ønsker at du og jeg, som er kundene, skal kjøpe den kyllingen de tjener mest på.

Det er neppe slik at Reitan-gruppen har funnet en ny og mer lønnsom måte å produsere kylling på, de har kun funnet en måte de kan få mer inntjening på, ved å eie mer av verdikjeden.

Helt uavhengig av hvorvidt deres egne produkter er billigere eller dyrere, så er det problematisk når noen få aktører eier så å si alt innen en essensiell varehandel som mat, ettersom det gjerne fører til høyere priser når det er lite konkurranse i markedet.
 

[0laf]

Mr.M skrev (3 minutter siden):

Det er jo absurd at jeg får israelske poteter på Kiwi (ikke fordi de er israelske i seg) men med tanke på hvor lite landet er og de sjøl vel er 8 millioner innbyggere.

På den andre siden, så er det svært strenge regler for import av poteter.
Du kan for eksempel ikke kjøpe poteter i Sverige, å ta de med deg til Norge, det er ulovlig.

Det er dog en god grunn til dette, som er at utenlandske poteter kan bringe med seg ting som skader norsk potetproduksjon.

https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/import_av_planter_mm/Privat_import_av_planter_og_fro/regler_for_import_av_matpotet.47704

[Mr.M]

Atib Azzad skrev (5 timer siden):

Jeg fikk aldri noe svar på hva som er en veiledende inntekt for bønder i Norge (ssb foreslår 215 500,

215 000 er nok grovt misvisende.

bønder i dag (mange av de) har masse inntekter ved siden av, hyttetomter, de driver med snømåking, både for private og kommunen, de selger ved, ulike tjenester til hytte-eiere, utleie av vinterlagring for båt & bobil/campingvogner, etc. Noen har også vanlig jobb/inntekt ved siden av.

Det finnes kanskje noen få gammeldagse bitte små bruk igjen, som er dårlig stilt, mens majoriteten av bønder virker ikke særlig fattig, langt der i fra.

[Baranladion]

0laf skrev (28 minutter siden):

Du ser jo ut til å være en stor tilhenger av monopolvirksomhet og milliardærinntekter på salg av mat, så det er vel enklere å stille deg spørsmålet; om det var bare én leverandør og selger av mat i Norge, la oss si at Reitan får kjøpe hele dritten, alt fra bonde til butikkhylle, ville vi da i følge din logikk få latterlig lave priser, ettersom alt blir mer effektivt?

Du må gjerne tro at jeg er tilhenger av monopolvirksomhet, men det er jeg ikke. Milliardinntektene derimot, er uungåelig, evt så kan du jo ramse opp alle kjeder i verden, som ikke gjør store penger på dagligvarer (?). 

Mange skryter av prisene i Sverige, men greie er helt lik der. Axfood sin eier, er feks blant sveriges 5 rikeste. Jeg er ganske sikker på at de opererer på samme måte som de store i Norge, selvom prisene er lavere. 

Jeg føler også det er opp til deg, å beskrive hvordan ting skulle blitt billigere dersom det ikke var som det var i Norge? Jeg ser ikke helt hvordan sentralisering via grossist og deretter ut til butikk, skal gjøre ting dyrere, enn at leverandørene skal levere direkte til alle butikker. 

[Baranladion]

0laf skrev (20 minutter siden):

På sett og vis.

Når Reitan-konsernet kjøper opp en produsent, for eksempel Solvinge, så eier de nære på hele verdikjeden.
De kontrollerer dermed en tredjedel av norsk kyllingproduksjon, og kan ta ut overskudd i alle tre ledd, produksjon, distribusjon og detaljhandel.

Det er åpenbart langt bedre enn å kjøpe fra Prior, hvor Reitan-gruppen kun får overskuddet fra detaljhandelen.

Så setter de enten ned prisene på Solvinge, eller opp prisene på Prior-produkter, fordi de ønsker at du og jeg, som er kundene, skal kjøpe den kyllingen de tjener mest på.

Det er neppe slik at Reitan-gruppen har funnet en ny og mer lønnsom måte å produsere kylling på, de har kun funnet en måte de kan få mer inntjening på, ved å eie mer av verdikjeden.

Helt uavhengig av hvorvidt deres egne produkter er billigere eller dyrere, så er det problematisk når noen få aktører eier så å si alt innen en essensiell varehandel som mat, ettersom det gjerne fører til høyere priser når det er lite konkurranse i markedet.
 

Jeg kan skjønne at dette er valid når du kun har en aktør, men nå har jo alle de store i Norge sin egen kyllingprodusent. I tillegg til da frittstående aktører. Konkurransen er jo da der, men det må jo sjekkes om det er noen form for prissamarbeid. 

Hvordan kan Rema tjene penger i alle leddene ved å "selge til seg selv"? 

Endret 1. februar 2023 av Baranladion

[Mr.M]

0laf skrev (10 minutter siden):

Du kan for eksempel ikke kjøpe poteter i Sverige, å ta de med deg til Norge, det er ulovlig.

jeg har hørt det. men det er jo "privat-import" i så fall og ulovlig.

Men er vel ingen ting i veien for at Bama eller Gartnerhallen som grossister, importerer poteter fra Sverige? Ikke hørt at potetene der er noe skumlere enn israelske. Mulig det fins svenske i butikken fra tid til annen for alt jeg vet, ellers så har vel svenskene kanskje rett og slett ikke mer enn de trenger sjøl.