Holder på å bli gal av dama..

[Gjest 14423...970]

Vi er et par på 22 og 27 år som akkurat har flyttet inn sammen, vi har hatt et avstandsforhold en stund, men vi har likevell bodd hos hverandre i perioder. Nå som vi har flyttet inn sammen kjenner jeg at jeg stadig irriterer meg over hennes kunnskapsløshet mtp. husarbeid og matlaging.

Det kan være allmen kunnskap som hvordan steke kyllingfilet, kjøtt eller kjøttdeig og vite når kjøttet er gjennomstekt. Det kan være hvordan koke forskjellige ting som f.eks. spagetti etc. Det kan være hvordan man vasker gulv eller støvsuger. Alle vet at man starter i ett hjørne og jobber seg ut ifra det, ikke at man begynner å vaske midt i stua liksom.. I tillegg er det hvordan man vasker klær (mengde vaskemiddel og skyllemiddel).. At man må tømme sluken i dusjen..

Hun har bodd hjemme i alle år og foreldrene har alltid gjort husarbeid for henne så hun er helt blank på disse greiene. Jeg flyttet ut når jeg var 15 for å gå på VGS, så jeg har lært alt dette for lenge siden. Jeg føler at jeg er hennes far og må lære datteren min hvordan man lager mat og vasker. Det er utrolig slitsomt å høre fra kjøkkenet "kan du komme å se om det er ferdig?" fordi hun ikke klarer å stole på seg selv. Eller lese en oppskrift og forstå den, for den saks skyld..

Og når jeg prøver å vise henne hvordan man gjør ting, så blir hun sur fordi at jeg tar over og viser henne. Da ser hun bare bort og uffer og nekter å se på. Hadde hun enda bare giddet å se og lært, så hadde det vært greiere. Men når hun nekter å ta imot kunnskap og gjør samme feil gang på gang så er det håpløst og utrolig slitsomt for meg. Jeg er nesten alltid nødt å lage middagene selv eller ta over for henne fordi hun enten blander noe feil eller overkoker noe/svir noe.

Kjenner at dette faktisk tærer på forholdet vårt, for når jeg ber henne vaske badet, så vet jeg at hun ikke har vasket grundig nok. For eksempel hjørnene i dusjen (der sopp gror) og jeg vet at hun ikke vasket doen skikkelig fordi hun syntes det var ekkelt. Så jeg må gå over og gjøre alt på nytt.

 

Jenta er søt og jeg har liksom endelig funnet noen som holder ut med meg og mine problemer (sosial angst), men føler at jeg faktisk er på tur å måtte avslutte forholdet. I tillegg tar hun seg nær av ALT jeg sier. Hun klarer ikke ha selvironi og lager drama ut av hver ting jeg spøker med eller sier. Jeg skjønner at hun har dårlig selvtillitt, men hvor lenge skal man holde ut med dette..?

Anonymous poster hash: 14423...970

[Gjest]

Har selv droppa jenter jeg fant mentalt umodne selv om alder skulle tilsi noe annet. 

Du kan jo prøve å gi det litt tid, i dag er det dessverre ikke uvanlig at ungdommer ikke kan allmennkunnskap som matlaging og hushold

[neglesprett]

Høres ut som dere går litt for mye oppi hverandre samt at du kanskje har bodd lenge for deg selv og har blitt godt vandt til å få det slik du vil ha rundt deg (litt sær) ?

[aomt]

Det er tøft. Husarbeid tar knekken på mange forhold. 

Alle er forskjellige. Noen jenter/gutter elsker husarbeid. Andre hater det. Noen syns det er "ok" å bruke 1000kr/uka for at noen skal komme og vaske huset. Noen syns det er "ok" å spise så å si kun ute eller meget enkelt mat. Mens andre ønskjer hjemmelaga mat. Smak og behag.

Du hadde 12 år på deg å utvikle skills, mens ho berre starta. Eg vil tru ho blir bedre med tia, men orker du å vente så lenge? Det er også ingen garantier at ho blir det, spesielt med holdningen ho har.

Eg syns det beste er å snakke om problemene. Gjerne 2-3 gonger. Forklar til ho, at det er viktig for deg. Få ho til å forstå, at du ønskjer å hjelpe ho. Slik at ho kan vaske raskere, enklere og bedre.
Du kan nevne at poenget med forholdet er å flytte sammen, gifte seg, få unger og leve lykkelig liv som familie. 
Då er det viktig for deg at dama kan vaske/rydde/lage mat. Du kan ikkje gjøre alt åleine.
Det er viktig for deg at både du, ho og ungene bur i eit (skikkelig) reint hus.
At Gucci buksen du kjøpte for 5.000kr blir ikkje ødelagt ta ho i første vask.
At dere spiser god og sunt mat.
Det holder ikkje at ho sier "eg skal lære meg etter kvart" og gjør null innsats nå. Så fremt du ser ingen framgang og forandring, så kan ikkje du ta forholdet til neste nivå. Du begynner å miste trua på forholdet om ho nekter å lære/forbedre noe.


Frå din sin side, kan du kanskje prøve å lære ho på andre måter? Be ho å hjelpe deg med noe. Snakk med ho, forklar kvifor du gjør det og det. Vis med eksempel.
Slutt å spøke om ho, om det går veldig innpå ho? Kanskje om du lar ho være i fred i 1 månad blir ho meir villig til å lære om husarbeid?

Anyway, lykke til, håper det ordna seg!

[Taurean]

Ditt selvledelsesnivå er høyere enn hennes, hennes er altså ganske lavt. Har ho jobb, så er det ikke på bunn. Likevel: Du har fire valg:

1) Fortsette å jobbe med ho til det begynner å løsne og ho blir flinkere. Du må bare være tålmodig og håpe ho tar inspirasjon. Å bli utålmodig og aggressiv nytter ikke. La ho få ansvar over de små tingene først, og la ho jobbe med det til det er perfekt, så gi større ansvar. For eksempel kun vaske rundt vasken og gjøre den rein 1 gang i uka, så gi ansvaret for speilet, så utvide det til gulvet, og så videre. Angående matlaging, igjen vise den enkleste retten først og fortsette å jobbe med det til det nytter.

2) Ansette hushjelp. Sette av penger i budsjettet til det.

3) Du gjør all jobben. Så kan ho ta seg av hva enn dere blir enige om.

4) Innrømme at dere ikke snakka tydelig nok om det her før dere starta forholdet og gi opp forholdet. At dere har for forskjellige krav til hvordan ting skal gjøres til at det skal fungere.

Er jo trist med tanke på det du skriver om at du har funnet noen som tar hensyn til angsten din. Men du har jo noen valg her. Å gi opp forholdet er ikke første valg.

Endret 6. august 2020 av Taurean

[nacario]

Jeg mener dette kun er bagateller som kan fikses og læres opp. Det finnes utallige andre mer "ikke reversible årsaker" som er røde flagg enn dette. Basert på det du skriver har du funnet den rette, hun må bare modnes og formes. Slår du opp kan du risikere å angre dette langsiktig, da det ikke er lett å finne den rette, og all forhold krever sitt stell.

[Sharpings]

Kan det være at du er en perfeksjonist som aldri blir fornøyd? Jeg prøver å hjelpe til hjemme, men det er veldig begrenset hva jeg får lov til å gjøre. Madammen mener jeg ikke er flink nok til å gjøre ting som hun anser som viktig. Så når jeg er hjemme alene gjør jeg masse husarbeid. Men hun pleier å gjøre det igjen, fordi hun ikke stoler på at jeg har gjort det heeelt riktig. Det er skikkelig frustrerende. 
Gi dama di en sjanse til å vise at hun klarer. Masing og klaging på at hun ikke er flink nok gjør bare at hun får dårligere selvtillit og tror enda mindre på seg selv. Vil du det?

kanskje du kan tåle at noe støv ligger igjen her og der, uten at du får fullstendig spasme av det? Litt rot og litt støv har aldri tatt livet av noen. 
 

det er ofte kjemien mellom de 2 menneskene som er vanskelig å finne. Du finner sikkert ei hurpe med dårlig holdning som er flink til å vaske. Men det er ikke sikkert du blir glad i det mennesket.

[Skandinav]

Gjest 14423...970 skrev (7 timer siden):

Hadde hun enda bare giddet å se og lært, så hadde det vært greiere. Men når hun nekter å ta imot kunnskap og gjør samme feil gang på gang så er det håpløst og utrolig slitsomt for meg.

Dette dreier seg ikke om noe annet enn "kjemien" mellom lærer og student. Det er umulig å påstå at du er en dårlig lærer, eller at hun er en dårlig student. Men åpenbart er det feil på læringsmiljøet. Problemer i læringsmiljøet, er ofte en forlengelse av øvrige problemer. 

Gjest 14423...970 skrev (7 timer siden):

I tillegg tar hun seg nær av ALT jeg sier. Hun klarer ikke ha selvironi og lager drama ut av hver ting jeg spøker med eller sier. Jeg skjønner at hun har dårlig selvtillitt, men hvor lenge skal man holde ut med dette..?

Den som formidler ironi og sarkasme som humorform, har samtidig et ansvar for å forsikre seg om at det virkelig er humor, ikke et angrep. Samtidig skal det sies (forskning viser), at det kreves en viss mental kapasitet for å forstå ironi og sarkasme. Det er altså en humorform som ikke er til for alle. Hvis det siden er slik at ironien og sarkasmen omhandler en bestemt person, skal du ha godt selvbilde for å akseptere at noen fleiper med deg der målet er å tape ansikt, selv om det er humoristisk ment. Det er et kunststykke i seg selv å ironisere om en annen person på en omsorgsfull måte.

Hvis du ikke klarer å endre deg, eller mener at du ikke bør endre deg i måten du opptrer ovenfor henne, fordi du helt enkelt ikke har gjort noe galt. Da er hun ikke dama for deg.

Endret 6. august 2020 av Skandinav

[Complexity]

Jeg og madammen har alltid delt opp husarbeid. Hun holder stuen ren, mens jeg holder badet rent. Hun setter inn i oppvaskmaskinen og jeg tømmer den osv.

Jeg hadde ansvar for all støvsuging.. så da kom det etterhvert en robotstøvsuger ?

Men den er winwin for den gjør så god jobb at gulvvasken ikke trengs å vaskes like ofte heller som var hennes oppdrag.

Fordelingen av oppdragene bunner litt i at "jeg gjorde det feil" som jeg nok sikkert gjorde og.

Og om dama di sin metode er helt på tryne så vil hun etterhvert skjønne det selv når hun får erfaring.

Dere kan jo og ordne slike faste oppdrag (eventuelt bytte litt mellom dem) så kjører dere bare eget løp når det passer dere.

Endret 6. august 2020 av Complexity

[Corp Por]

Det du må spørre deg selv om er;

Klarer du å suge deg selv?

 

Har vært sammen med en kvinne med angst problematikk i mange år. Jeg kan love deg at det suger å forholde seg til. Dine sosiale utfordringer er kanskje knyttet sammen med fin manglende evne til å godta andre mennesker? Vi kan lett finne noe galt med alle mennesker. Klarer du å tilpasse deg eller har du det bedre alene?

[henrikwl]

Husarbeid er et sånt klassisk område hvor man må inngå kompromisser.

Det virker litt som om hun er en slask, mens du er en neat-freak. Å forvente at hun skal tilfredsstille dine krav til utførelse er like lite realistisk som at du skal leve i en svinesti. Dere må finne et nivå som dere begge kan leve med, og så er det faktisk den som har høyest krav ut over minstenivået som må forventes å gjøre den siste lille biten. Hvis det er veldig viktig for deg at gulvene vaskes akkurat på den og den måten – vel, så får du vaske gulvene på den måten da. Så kan hun heller gjøre ting hun mestrer og som du kan leve med.

Kanskje hun ikke er interessert i matlaging? Da gir det ingen mening å forvente all verdens her heller. Hvis du vil ha en medium-rå biff på en seng av pastinakkpuré – vel, så lager du det da.

Og hvis det nå er sånn at dere ikke evner å finne felles grunn på noe av dette her så er det jo faktisk sånn at dere rett og slett ikke er kompatible på samboerfronten. Det betyr ikke at dere ikke kan trives som par allikevel, det er mange par som er særboere – altså at de bor hver for seg.

Dere kan selv bygge det livet dere vil ha, det er ikke verre enn det er. Prat sammen og finn løsningen, det finnes alltid en løsning.

[Pliscin]

Gjest 14423...970 skrev (9 timer siden):

Vi er et par på 22 og 27 år som akkurat har flyttet inn sammen, vi har hatt et avstandsforhold en stund, men vi har likevell bodd hos hverandre i perioder. Nå som vi har flyttet inn sammen kjenner jeg at jeg stadig irriterer meg over hennes kunnskapsløshet mtp. husarbeid og matlaging.

Det kan være allmen kunnskap som hvordan steke kyllingfilet, kjøtt eller kjøttdeig og vite når kjøttet er gjennomstekt. Det kan være hvordan koke forskjellige ting som f.eks. spagetti etc. Det kan være hvordan man vasker gulv eller støvsuger. Alle vet at man starter i ett hjørne og jobber seg ut ifra det, ikke at man begynner å vaske midt i stua liksom.. I tillegg er det hvordan man vasker klær (mengde vaskemiddel og skyllemiddel).. At man må tømme sluken i dusjen..

Hun har bodd hjemme i alle år og foreldrene har alltid gjort husarbeid for henne så hun er helt blank på disse greiene. Jeg flyttet ut når jeg var 15 for å gå på VGS, så jeg har lært alt dette for lenge siden. Jeg føler at jeg er hennes far og må lære datteren min hvordan man lager mat og vasker. Det er utrolig slitsomt å høre fra kjøkkenet "kan du komme å se om det er ferdig?" fordi hun ikke klarer å stole på seg selv. Eller lese en oppskrift og forstå den, for den saks skyld..

Og når jeg prøver å vise henne hvordan man gjør ting, så blir hun sur fordi at jeg tar over og viser henne. Da ser hun bare bort og uffer og nekter å se på. Hadde hun enda bare giddet å se og lært, så hadde det vært greiere. Men når hun nekter å ta imot kunnskap og gjør samme feil gang på gang så er det håpløst og utrolig slitsomt for meg. Jeg er nesten alltid nødt å lage middagene selv eller ta over for henne fordi hun enten blander noe feil eller overkoker noe/svir noe.

Kjenner at dette faktisk tærer på forholdet vårt, for når jeg ber henne vaske badet, så vet jeg at hun ikke har vasket grundig nok. For eksempel hjørnene i dusjen (der sopp gror) og jeg vet at hun ikke vasket doen skikkelig fordi hun syntes det var ekkelt. Så jeg må gå over og gjøre alt på nytt.

 

Jenta er søt og jeg har liksom endelig funnet noen som holder ut med meg og mine problemer (sosial angst), men føler at jeg faktisk er på tur å måtte avslutte forholdet. I tillegg tar hun seg nær av ALT jeg sier. Hun klarer ikke ha selvironi og lager drama ut av hver ting jeg spøker med eller sier. Jeg skjønner at hun har dårlig selvtillitt, men hvor lenge skal man holde ut med dette..?

Anonymous poster hash: 14423...970

Man kan aldri finne noen som er perfekt, så man må bare finne noen med skavanker man kan leve med. Se for deg at du har funnet deg en ny dame, som er flink til husarbeid og matlaging, men som ikke tar hensyn til din sosial angst, og kanskje ikke like søt. Hva er værst? I en alder av 22 så er man ikke voksen, og kanskje har hun vært uheldig med oppvekstårene i den forstand at hun ikke har lært å ta ansvar. Det er noe som man bare lærer etterhvert som man får det, og er en viktig del av det å vokse opp. Selvfølgelig vil det bli bedre med årene, selv om hun kanskje er usikker som person, så blir hun tryggere i de tingene hun gjør etterhvert som erfaring bygger seg opp. Hun vil ha ansvar, og vil vokse, det er derfor hun ikke er mottakelig for at du pirker og er læremesteren. Du må kanskje også la henne slippe til, og gi fra deg ansvar, og så får hun heller oppdage på egenhånd hva som er feil i etterkant. En slik situasjon skaper også ubalanse i maktforholdet i parforholdet, så vær litt forsiktig. Vær litt pedagogisk også, ikke si hva hun gjør feil, eller at det er feil, vis heller hva som er riktig uten å gå på bekostning av hennes arbeidsstolthet, og gi ros for alt som er bra. Og for din egen del, gi henne enkle oppgaver/ansvarsområder slik at dere bygger grunnmuren stein for stein.

Husk at gresset alltid er grønnere på den andre siden. Og at man bør bruke speil før man bruker lupe.

Endret 6. august 2020 av Pliscin

[Corp Por]

Pliscin skrev (2 timer siden):

 man bør bruke speil før man bruker lupe.

Den har jeg ikke hørt før, men det var særdeles god. Anse den som stjålet

*Yoink*

[Gjest be411...5a5]

Complexity skrev (6 timer siden):

Jeg og madammen har alltid delt opp husarbeid. Hun holder stuen ren, mens jeg holder badet rent. Hun setter inn i oppvaskmaskinen og jeg tømmer den osv.

Jeg hadde ansvar for all støvsuging.. så da kom det etterhvert en robotstøvsuger ?

Men den er winwin for den gjør så god jobb at gulvvasken ikke trengs å vaskes like ofte heller som var hennes oppdrag.

Fordelingen av oppdragene bunner litt i at "jeg gjorde det feil" som jeg nok sikkert gjorde og.

Og om dama di sin metode er helt på tryne så vil hun etterhvert skjønne det selv når hun får erfaring.

Dere kan jo og ordne slike faste oppdrag (eventuelt bytte litt mellom dem) så kjører dere bare eget løp når det passer dere.

Jeg og eksen min hadde akkurat samme ordning! Vi hadde ansvar for hver våre rom og så bytta vi på å vaske, henge opp klær, legge sammen klær osv. Det fungerte! Bare synd han var jævlig lat så jeg måtte ALLTID si "du jeg tror du må vaske klær nå" når det har gått 1 uke siden det ble fullt i skittentøyskurven, og da kommer den klassiske "jammen SKULLE akkurat TIL å GJØRE det!!!11"...... My ass. Måtte også sette han i gang, han gjorde aldri ting av eget initiativ. 

Anonymous poster hash: be411...5a5

[aomt]

nacario skrev (9 timer siden):

Jeg mener dette kun er bagateller som kan fikses og læres opp. Det finnes utallige andre mer "ikke reversible årsaker" som er røde flagg enn dette. Basert på det du skriver har du funnet den rette, hun må bare modnes og formes. Slår du opp kan du risikere å angre dette langsiktig, da det ikke er lett å finne den rette, og all forhold krever sitt stell.

Sia mitt første forhold som fjortis følte eg at den dama eg datet da og då var "den rette". Kvar neste forhold var berre bedre og bedre. 
Noe av grunnen er at eg kunne bedre forstå kva eg ønskjer av dama (stille krav til ho) og kva eg kan gi (kas krav ho stiller).
Det er kjipt å slå opp. Det er tøft og vanskelig val, men av og til det er til det beste for alle.

[Gjest 5ed1d...3e7]

Beklager å si det, men skulle jammen tro du var en kvinne som snakket om mannen sin. 
 

Men hvis menn dumper kvinner for dette, så bør dette også være god nok grunn for å dumpe en mann.

Anonymous poster hash: 5ed1d...3e7

[Kanomi]

Hm. 

Det er forståelig at hun ikke "kan" noe når hun tydeligvis er svært bortskjemt. Skremmende at hun aldri har måtte gjøre noen av disse dagligdagse oppgavene hjemme, rart foreldrene ikke har forberedt henne mer på "voksenlivet". Hvorfor? Fordi de ønsker at hun bor hjemme til evig tid? Eller fordi hun er sær og vanskelig når de har prøvd å lære henne? Utifra det du skriver, tror jeg dessverre sistnevnte er tilfelle. Det er veldig synd at hun ikke ønsker å ta imot råd og tips av deg, som ønsker å lære henne. Og jeg forstår du er frustrert, du hadde ikke sett for deg denne situasjonen som samboere. Men så lenge du har det fint med henne ellers hadde det ikke vært så ille å lære henne opp. Det som er vanskelig nå er hvordan hun tar i mot hjelp. Hun oppfører seg som et bortskjemt barn, og det er ikke rart om hun etter hvert kommer til å støte deg vekk. Fortell henne hva du tenker, at du velger å avslutte om hun ikke prøver å ta til seg kunnskap, at situasjonen er uholdbar sånn den er nå og at du krever forandring. Om hun ikke lytter, så må du nesten gå, men da vet hun hvorfor, og hun lærer forhåpentligvis av det. 

[SirJames™]

On 8/6/2020 at 10:19 AM, Pliscin said:

Og at man bør bruke speil før man bruker lupe.

Snedig og innsiktsfull huskeregel, lyspære avsendt.

[Fictivision]

Gi hun litt mere tid, men hvis jeg skal være ærlig så en kvinne som ikke kan koke spagetti er ikke verdt å beholde, og noen av de andre nevnte ting hun ikke kan er minst hun burde vite. Alderen hennes kan ikke brukes i hennes favør, kanskje hvis hun var 16 år. 

[Gjest acef3...c41]

Du skal være takknemlig for at du har en så snill jente som støtter deg i angsten din og som du har det. Du må ta tiden til hjelp og la ho utvikle sine erfaringer på en rolig måte. Så vil det bli bra etter hvert. Dere skal tross alt leve et langt liv sammen. Så hvorfor ha så dårlig tid? Og hvis ho lurer på noe, så kan man bruke google, og se hvordan man kan lage mat, vaske gulv, klær og lignende. Men vær tålmodig. Kom med positive tilbakemeldinger, så tror jeg nok dere vil finne en løsning til at dere blir et lykkelig par.

Anonymous poster hash: acef3...c41