Jump to content

Taurean

Medlemmer
  • Content Count

    6455
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

3195 :)

4 Followers

About Taurean

  • Birthday 05/13/1984

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

40962 profile views
  1. Jeg skrev Borregaard i Sarpsborg til noen for omtrent 3-6 måneder siden, nå har den økt med 20-25%. Den kommer bare til å vokse solid over årene. Jeg angrer bittert på at jeg ikke kjøpte for 50 000. Men det er jo ikke nok til å tjene særlig. 5 millioner hadde vært noe, jeg hadde gjort dét også. https://aksjelive.e24.no/instrument/BRG.OSE
  2. Jeg gjør det ^^ Det er bare du som ser de få gangene jeg mister hodet.
  3. Ta det rolig. Jeg opplever ikke -bare- dét. Men jeg er heller ikke redd for å ta frem episodene som eksempler, det er viktig for å advare andre så de kan sette opp mentale skjold der de ikke har gjort det eller lært å gjøre det tidligere. Beklager hvis jeg har tråkka litt hardt på tærne dine tidligere da, så håper jeg vi kan ende det her.
  4. Uten at jeg har peiling, så ville jeg ikke gamblet. Enten la være å reise til steder hvor det er bekreftet risiko eller kjøp noe som er vidt bekreftet som godkjent. Og ta med 3-4 sånne små sprayflasker med antibakteriell spray.
  5. Jeg er igjen sjokkért og indignert over den totale mangel på psykologisk innsikt i mange av svarene her. Raven_Heart har et bra svar da. WubWub: Selvfølgelig var det fullstendig unødvendig og langt over grensa for ho å ta den tonen ho gjorde. Jeg ville blitt såra og forbanna av å bli snakka til sånn. Når det kommer til stilen du valgte, så gjorde du jo det basert på noe praktisk. Det er kanskje ikke noe man ser så ofte. Men det spiller jo ingen rolle. Hvem bryr seg om hva andre går i i dagens samfunn? Særlig på internasjonale reiser. Folk reiser i joggedressen. Jeg hadde bare tatt det med litt humor om en kamerat eller dame av meg hadde gått sånn. Morsomt at folk tør å følge egen stil og ikke bry seg om stigmatisering. Bare får meg til å slappe av enda mer. Det er trist at det måtte bli sånn. Har dere funnet tonen igjen? Til fremtiden, så kan det være lurt å ta opp sånne ting i god tid før man reiser, hvis forholdet er sånn at sånne småting kan føre til store utageringer og dypt sårende beskyldninger rett før avreise. Dette er ting som kan ødelegge en hel ferie og skape dårlige minner for livet. Det er -viktig- å snakke om småting i -god tid- før avreise. Har en bekjent som jeg dro på ferie med en gang. Vi snakka ikke skikkelig om hva vi skulle gjøre på ferien, generelt skulle vi bare slappe av og titte litt rundt. Det var ikke et typisk party-sted, et avsidesliggende rolig sted, veldig fint for å hvile og nettopp se seg litt rundt. Når lørdagen kom, ble det plutselig forventet av meg at jeg skulle være i full party-modus når klokka var 17:00. Vi hadde en vag plan om at vi skulle drikke litt og prøve å finne noen utesteder, men jeg fikk et fullt frontalangrep om at jeg skulle ta helt av og drikke masse alkohol. Jeg fikk kjeft fordi jeg bare "sippet ølen" (den første ølen). Man bælmer jo ikke med én gang, ikke jeg i hvert fall. Prøvde å holde meg rolig så lenge som mulig, for jeg ble jo flau og skamfull, h*n skreik og kjefta så alle i hele aparthotellet må ha hørt det. Midt på sommeren, alle med åpne vinduer. Jeg ble jo redd for å bli kasta ut av hotellet, 2 døgn før vi skulle hjem. Men etter 20 minutter med utskjelling og dypt sårende beskyldninger mot meg og jeg prøve å roe ned, så klarer jeg naturligvis ikke å være rolig lenger, så det ble krangling og kjefting i 1 time. Det ødela hele ferien min. H*n sa at h*n ville dra på byen aleine om jeg ikke gadd, så blir jeg bekymra for det éne og det andre, hva om noe skjer? Så blir jeg indirekte tvunget til å bli med, selv om jeg egentlig hadde tenkt å bli med, men ikke under tvang. Jeg starter kvelden rolig. Sjelden følt meg så såret som den gangen. Så selv om det ble sagt (vrælt) at det kom aldri til å bli mer ferie på oss, fra begge to, så har vi i ettertid blitt enige om å prate grundig ut om hva vi skal gjøre på ferien, sånn at vi har en plan. I hvert fall en vag plan. Har ikke sagt det til denne personen, men opplever jeg noe sånt én gang til, så kutter jeg ut det 15-årige vennskapet med mindre jeg får ren unnskyldning og total løfte om bedring. Vi har alle grenser. Men etter 2 lengre ferier og flere kortere turer etterpå, så har det gått bra siden vi prater litt om målet med turene på forhånd. I tillegg til den hendelsen fikk h*n vilja si til å gjøre det h*n hadde lyst til hele uka, og de to tinga jeg hadde lyst til ble totalt oversett, reise til en større kjent badepark og sykle eller gå på fjelltur/oppdagelsesferd rundt byen.
  6. Fastlegen sa noe bra til meg for lenge siden, som har vist seg å stemme: Det går opp og ned for -alle-. Absolutt alle.
  7. Forstår deg godt. Du har det ikke lett, og har vært igjennom litt. Får beklage hvis det blir litt off topic her da. Det er ikke lett å tåle sånne perioder, så jeg skjønner godt at du rekker ut en hånd. Særlig endte forhold er alltid tungt. For å være veldig direkte .. så er det beste for deg å fokusere på sunne vaner, og begynne å date noen damer igjen. Få opp selvtilliten din igjen, selv om det virker som at du har en del vilje igjen. Du vil ikke bli gående år etter år og bli mer og mer usikker på deg selv. Det kan for all del være at du takler det bedre enn andre, det kan være at du er i en krets (du skriver du har venner og nettverk) hvor du kommer i møte med damer og blir kjent og på den måten forebygger isolasjon og depresjon (hvis du er utsatt for det). Likevel, kan aldri skade å være litt proaktiv. Man skal så klart helst aldri ta forhastede valg, det blir som gambling. Men når du begynner å føle at du får noen perioder hvor sorgen letter litt, så begynner du å bli klar for å møte andre igjen. Det er viktig for psyken. Avbalanséring først, men så er det viktig å fylle livet med nye opplevelser, ikke la de gamle få feste seg for mye. Jeg synes også det var urettferdig av ho å ikke gi deg minst én sjans. Det tyder på at dere muligens hadde noen fundamentale forskjeller. Du har nå i hvert fall fått erfaring som et forholdsliv gir, og du kan bygge litt videre på det. Ta det for hva det var, finn tilbake til deg selv, og gå videre med livet ditt. Det kan godt hende du har en "fillejobb" .. men jeg kan si, for mange er en fillejobb en drømmejobb. Kanskje du bare tjener 13 000 etter skatt i måneden, men du har i hvert fall en inntekt. Det har noe å si for selvtilliten din. Pluss at det teller for videre jobbsøking. Det er ikke tull at det er lettere å få jobb når man har jobb, enn når man ikke har jobb. Dét er min erfaring, uansett hvor god man måtte være på å selge seg selv inn. At du må flytte inn hos besteforeldre må ikke være et nederlag. Men det er veldig viktig at du føler at det er -ditt- hjem, og ikke du som bor i deres hjem. De er kanskje litt snille med leieprisen? Dét er jo snilt, men det er vanlig å hjelpe familiemedlemmer i nød. Du ville helt sikkert gjort det samme. Igjen, ta det for hva det er. Legg en plan for fremtiden. Du har noen bein på stigen, og jeg vil bare understreke igjen, når du er i den posisjonen du er i, -til tross- for at du ikke fikk studiene du ville, og har noen uheldige livssituasjoner, så har du alle de beste muligheter for å skyte fart på nytt opp og unngå en livsvarig depresjonstilstand. Jeg skriver av erfaring på alle måter. Noen mener jeg har vært uheldig. Jeg mener det er 50/50. Jeg har gjort det jeg kunnet i livet mitt, men det var ikke nok. Jeg hadde ikke styrke nok til å hente meg selv opp, så jeg følte ikke jeg hadde andre valg enn å gå for uføretrygd. Dét ledet meg til å få en god økonomi. Men på andre måter føler jeg at jeg har feilet stort. Samtidig er ikke livet over, jeg kan studere hva jeg vil og til og med få uføretrygden opphevet .. selv om det er en veldig lang vei å gå, sikkert. Nå har jeg en familie som er vanskelig å leve med også, som krever mye psykestyrke å leve med. Noe som har ført til denne retningen i livet mitt. Hvis du ikke har familieproblemer, så ta mitt ord for at du slipper veldig mye psykologisk last der. Det føles som at 30-50% av prosessorkraften går med til dette hver eneste dag og natt, bevisst og underbevisst. Og tidligere i livet, krevde det nærmere 80-90%, for foreldra mine er veldig flinke til å innby lastene sine til andre, men ikke særlig flinke til å faktisk ta grep og gjøre noe med det. Dømmer dem ikke, det er bare sånn det har vært. Jeg har bare blitt flinkere til å skjerme meg. Har også en bekjent da, som har vært en enorm hjelp og har reddet livet mitt på dette området. Uten den støtten, hadde jeg drukket eller rusa meg ihjel på andre måter, mest sannsynlig... eller verre, endt opp på et hjem et sted. Så jeg håper de bekjentskapene du nevner også har en slik helende og støttende effekt på deg. Bruk dem. Beveg deg dit du finner genuin og ærlig støtte, og skjerm deg fra der du finner fordømmelse og forhastede råd. Jeg vet dette er alternativt. Det er bare et alternativt råd. Ta det eller forkast det ^^ Ditt valg: Prøv å sett deg inn i astrologi litt. Ditt eget stjernetegn (og dekan), og de i din krets. Men hold det for deg selv. Det har hjulpet meg med å forstå hva som skjer og har skjedd, på alle områder i livet. Det har stemt ekstremt godt over 15 år, og jeg ser veldig objektivt på ting. Kan ikke forklare hvorfor, men sånn er det.
  8. Taurean

    Hva skjer hvis...

    Vil fremdeles ha svar på det med ost i microbølgeovn. Bare la den stå på for eksempel veldig lav styrke over veldig lang tid når den er stappfull av ost.
  9. Man trenger bare å vite 1) Hva andre i samme yrke tjener, 2) Sin egen posisjon der man jobber (hvor mye man er verdt for bedriften), 3) Andre jobbmuligheter i samme bransje og om man har noe gående hos andre. Basert på dette kan man forhandle. 4) Man kan godt ta med litt om trivsel også så klart. Bedre å jobbe i inspirerende og trygt miljø og tjene noe mindre i året, enn å jobbe i et giftig miljø og tjene litt mer. Ens egen psykiske helse er verdt mer enn 50 000 ekstra i året. Man skal være happy.
  10. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&sxsrf=ALeKk02YcTBid7XJ3N-48tNMtfvVcWbN9A%3A1582332989243&ei=PXxQXqW8DsiSmwX_jLnoCA&q=biluhell+formildende+omstendighet&oq=biluhell+formildende+omstendighet&gs_l=psy-ab.3..33i160.6244.6425..7075...0.0..0.96.379.5......0....1..gws-wiz.......35i39.xOJ5bp4fUZc&ved=0ahUKEwjlzvXd-ePnAhVIyaYKHX9GDo0Q4dUDCAo&uact=5 Du tok feil.
  11. Jeg lagde en tråd om temaet, her er det noen motstridende argumenter fra Olaf, som her skriver at det overhodet ikke finnes noen formildende omstendighet, men i tråden min kommer med en del grunner til at det kan være det. Så du får ta dine egne trekk. Mitt siste råd blir å snakke med advokatvakt, for det er ingen her som egentlig har peiling eller utdannelse til å gi svar du kan ta med til en eventuell rettssak eller bevise for politi at du har rett til anmeldelse. Eller å bevise din rett. Jeg synes at inkompetanse som lærlinger kan vise, sånn som i denne situasjonen, -ER- en formildende omstendighet, og -spesielt- når det kommer til et akselerasjonsfelt, der det er mange ting å følge med på og det forventes at man øker hastighet. Man må se det i sammeheng med det større bildet også, for eksempel hvilken flyt trafikken har -før- man kjører inn i akselerasjonsfeltet, om det er mye trafikk der, og det er urealistisk at man kjører 200 meter bak neste bil. Da må man kanskje vente 10 sekunder før man kjører inn i en rundkjøring før akselerasjonsfeltet, og har man 20 biler bak seg da, så kommer antageligvis den bak deg ut og juler deg opp før du får kjørt. Så da blir du anmeldt for å ha forhindret trafikken. Så det er absolutt ingen her som har evner til å tenke helhetlig nok til å dømme dette klart. Så du -MÅ- snakke med advokatvakt, og gjengi hele bildet helt tydelig. Skriv ned alt i detalj. https://www.diskusjon.no/topic/1867878-bråstopp-påkjørsel-bakfra-formildende-omstendigheter/page/2/?tab=comments#comment-25268031
  12. Ikke spør meg hvordan reglene virker, det er derfor jeg spør. Men det er helt garantert noen som har fått mer enn bilens verdi på et sånt trekk før, av de millioner av forsikringssaker som har vært igjennom alle Norges rettssaler. Tror ikke du? Jeg tok bare eksempelet med Ferrari for å gjøre det litt mer ekstremt. Og med tanke på forsikring. Altså, hvis en person som har råd til Ferrari går inn i en sånn situasjon, hvis den foran bråstopper på trass, og lyver på seg en grunn, tror du ikke han eller hun kommer til å bruke litt av sin formue til å prøve å vinne saken? Og noen som kjører en rusthaug, har ikke råd til å forsvare seg? Fri rettshjelp, men jeg har blitt fortalt at man ikke får fri rettshjelp for småsaker, og dette regner jeg som en småsak.
×
×
  • Create New...