Gå til innhold

Undersøkelse: Flertallet er positive til vindkraftutbygging


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I praksis er det solid flertall imot. Vindmøller er synlige på flere hundre kilometers avstand og godt hørbare innenfor en mil.

 

Enig, undersøkelsen viser at flertallet er mot vindkraftutbygging. Det betingede ja-svaret (ingen synlighet fra bo- eller turområder) må tolkes som nei, da betingelsene er helt umulig å oppfylle i større skala. TU sin overskrift (Flertallet er positive til vindkraftutbygging) er dermed sterkt misvisende og fører de som kun leser overskrifter bak lyset. Dette må en seriøs nyhetsformidler med et minimum av fagkunnskap, noe jeg trodde TU var, rette opp i. Eller har magasinet en skjult agenda drevet frem av annonsører....?

 

Unntakene, og den eneste akseptable vindkraften, er anlegg til havs og nær store motorveier i områder uten bebyggelse. Ellers har vindkraft meget store miljøkonsekvenser. Store områder bygges ned, vest-Europas siste villmarksområder som er relativt uberørte, og irreversibel skade gjøres på det biologiske mangfoldet. I følge FNs naturpanel tapes natur i et stort tempo med katastrofale konsekvenser for miljøet og menneskeheten. Folk som bor nær vindkraftanlegg får i tillegg en ødelagt livskvalitet.

 

Det er heller ikke noe behov for norsk vindkraft. Det er det virkelig ironiske i debatten som pågår. Mange vindkraftfanatikere vil subsidiere vindkraftutbyggere/-produsenter og ødelegge miljøet for moro skyld. Verden er gal.

 

Norge produserer mer fornybar energi enn vi forbruker i dag. Overskuddet vil øke på grunn av miljøvennelige ENØK tiltak, solceller (etablering av nye anlegg er i ferd med å ta helt av) samt oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Endret av TorEEE_1
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Overskuddet vil øke på grunn av milkøvennelige ENØK tiltak, solceller (etablering av nye anlegg er i ferd med å ta helt av) samt oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

 

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

 

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

 

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

 

Tull. Hvert bidige år produserer vi mer vesentlig mer elektrisk kraft i Norge enn vi forbruker. Marginen er god og slik har det vært i årevis. Sjekk tall fra Statnett og SSB. Isolert sett er det ikke behov for ny kraft. Imidlertid, uavhengig av behovet vil kraftoverskuddet øke. Og det med miljøvennelige tiltak. Enøk tiltak har gitt store reduksjoner i energiforbruk, og det videre potensialet er stort. Du skriver «Enøk er noe vi allerede har, og er ikke noe nytt tiltak». Her lyser kunnskapsmangelen din gjennom. Enøk er alle tiltak som bidrar til å redusere energiforbruket. Det er ikke en dings man anskaffet en gang for alltid...... I tillegg kommet sol, mange store anlegg planlegges i disse dager, særlig på næringsbygg, og disse vil bidra. Et stort antall anlegg på 0,5 MW monner. Mange vannkraftanlegg vil måtte reinvesteres i årene som kommer. Dette betyr høyere virkningsgrad mer produksjon uten ytterligere miljøkonsekvenser. Endret av TorEEE_1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dvs er artikkel-overskrifta heilt på bærtur. Hadde man vinkla spørsmåla annleis ville man fått 60-70% som var negative til vindmøller på land, dvs eit stort fleirtal mot vindmøller. Journalismen blir meir og meir aktivisme. Det er som om fakta og sannhet ikkje kan formidlast med mindre det støtter opp om riktig agenda. Lavmål!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Flest svarer ja til vindkraftutbygging, men kun dersom vindmøllene ikke er synlige fra turterreng"

 

Som flere her allerede har skrevet så betyr dette at et overveldende flertall sier klart NEI for i Norge er absolutt alt terreng såkalt turterreng. Da blir det ikke en eneste kvadratmeter igjen (på land) til å sette opp noen vindturbiner. Heldigvis..

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Mange har allerede kommentert, men TU burde kvalitetssikre artikler fra NTB. Det må jo være litt høyere standard på TU enn på VG og DB?

 

Overskriften er åpenbart ikke sannferdig og i tillegg stemmer ikke dette: "Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging" overens med tallene.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

 

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

 

Tull. Hvert bidige år produserer vi mer vesentlig mer elektrisk kraft i Norge enn vi forbruker. Marginen er god og slik har det vært i årevis. Sjekk tall fra Statnett og SSB. Isolert sett er det ikke behov for ny kraft. Imidlertid, uavhengig av behovet vil kraftoverskuddet øke. Og det med miljøvennelige tiltak. Enøk tiltak har gitt store reduksjoner i energiforbruk, og det videre potensialet er stort. Du skriver «Enøk er noe vi allerede har, og er ikke noe nytt tiltak». Her lyser kunnskapsmangelen din gjennom. Enøk er alle tiltak som bidrar til å redusere energiforbruket. Det er ikke en dings man anskaffet en gang for alltid...... I tillegg kommet sol, mange store anlegg planlegges i disse dager, særlig på næringsbygg, og disse vil bidra. Et stort antall anlegg på 0,5 MW monner. Mange vannkraftanlegg vil måtte reinvesteres i årene som kommer. Dette betyr høyere virkningsgrad mer produksjon uten ytterligere miljøkonsekvenser.

Marginen har de siste årene været varmekraft og vindkraft, og denne trenden vil fortsette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det ser ut til at den globale vindhastighet faller. Dette opptar mange vindkraft utbyggere. Spørsmålet er hvor mye disse snart 200m høye vindmøllene bidrar om verdens kraftforsyning skal erstattes av slike.

 

Svært mange vindmølleparker taper produksjon år for år. Ikke så ille i Skandinavia men i Europa gjør insekter og synkende vindhastighet at årsproduksjon synker. Sikkert også fordi stadige kollisjoner med fugler gir skade i overflaten på vingene.

 

Ett fall i global vindhastighet vil påvirke klima. Lavere lufthastighet gir høyere temperatur i luften. Dessuten påvirker den fordampning og varmeveksling med bakke og bygninger. Jeg er helt sikker på at å bygge ut vindmøller i stor skal globalt vil gi mange flere uønskede virkninger enn dem vi kjenner i dag.

 

Sats heller på å få subsidiene som går til vindmøller over på oppgradering av turbiner og reduksjon av falltap på eksisterende kraftverk. Det vil monne mye mere og vil som regel ikke være synlig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

 

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

 

Tull. Hvert bidige år produserer vi mer vesentlig mer elektrisk kraft i Norge enn vi forbruker. Marginen er god og slik har det vært i årevis. Sjekk tall fra Statnett og SSB. Isolert sett er det ikke behov for ny kraft. Imidlertid, uavhengig av behovet vil kraftoverskuddet øke. Og det med miljøvennelige tiltak. Enøk tiltak har gitt store reduksjoner i energiforbruk, og det videre potensialet er stort. Du skriver «Enøk er noe vi allerede har, og er ikke noe nytt tiltak». Her lyser kunnskapsmangelen din gjennom. Enøk er alle tiltak som bidrar til å redusere energiforbruket. Det er ikke en dings man anskaffet en gang for alltid...... I tillegg kommet sol, mange store anlegg planlegges i disse dager, særlig på næringsbygg, og disse vil bidra. Et stort antall anlegg på 0,5 MW monner. Mange vannkraftanlegg vil måtte reinvesteres i årene som kommer. Dette betyr høyere virkningsgrad mer produksjon uten ytterligere miljøkonsekvenser.

Innen 2030 skal Norge redusere sitt fobrruk av kull,olje og gass med 50%. Hva skal erstatte all denne energien? Om du ikke vet det, så er det strøm. I løpet av få år har vi bygd ut ca 20 TWh med vindkraft (utgangen 2021). Denne utbyggingen må fortsette når biler, busser, ferjer skip, traktorer, båter anleggsmaskiner, sementfabrikker etc etter hvert skal drives av strøm

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Innen 2030 skal Norge redusere sitt fobrruk av kull,olje og gass med 50%. Hva skal erstatte all denne energien? Om du ikke vet det, så er det strøm. I løpet av få år har vi bygd ut ca 20 TWh med vindkraft (utgangen 2021). Denne utbyggingen må fortsette når biler, busser, ferjer skip, traktorer, båter anleggsmaskiner, sementfabrikker etc etter hvert skal drives av strøm

Du er optimist om du tror folk ikke vil rive vindmøller med egne hender om denne galskapens utbygging fortsetter.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Innen 2030 skal Norge redusere sitt fobrruk av kull,olje og gass med 50%. Hva skal erstatte all denne energien? Om du ikke vet det, så er det strøm. I løpet av få år har vi bygd ut ca 20 TWh med vindkraft (utgangen 2021). Denne utbyggingen må fortsette når biler, busser, ferjer skip, traktorer, båter anleggsmaskiner, sementfabrikker etc etter hvert skal drives av strøm

 

Å elektrifisere transport krever ikke all verden med energi. Utfordringen er nettet/effekt. Kull brukes knapt i Norge utenfor industrielle prosesser. Gass brukes i større skala som råstoff til gjødsel (ren CO2 fra prosessen brukes i næringsmidler som brus og øl), plastproduksjon (C er hovedbestanddelen i plasten), o.s.v. Skal en redusere utslippene fra industrien ytterligere, er teknologien for dette utfordringen, kraftmangel er ikke problemet. Sementproduksjon basert på strøm er nok lite realistisk. I dag lages sement i Norge bl.a. basert på energi fra avfallsforbrenning.

 

Fremover vil forbruket hos vanlige strømkunder og industrien bli stadig mer energieffektivt. Dette har også vært situasjonen frem til nå. I tillegg får vi en rekke nye løsning lokale løsninger basert på sol, fjernvarme/bio, mm.

 

Uansett, å ødelegge miljøet og biologisk mangfold med vindkraft på land er helt meningsløst. Da ødelegger en det som en vil redde med klimatiltak slik at det ikke lenger finnes noe å redde... Utfordringen med klimaendringer er nettopp trusselen det utgjør mot biologisk mangfold og naturen. Å ødelegge naturen og biologisk mangfold i klimaets navn er derfor fullstendig misforstått og destruktivt! Rett og slett meningsløst.

 

Det eneste miljøvennelige av ny storskala kraftproduksjon er vindkraft til havs. Vindparker på land er miljøkriminalitet.

Endret av TorEEE_1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I praksis er det solid flertall imot. Vindmøller er synlige på flere hundre kilometers avstand og godt hørbare innenfor en mil.

Rask hoderegning tilsier at en vindmølle synlig på 100 km avstand fra bakkeplan, må være ca. 600 m høy. Fra Freikollen (600 moh) kan en se 40 km til vindparken på Smøla, men bare såvidt se bladene rotere uten bruk av kikkert. Jeg kunne ikke se vindparken fra Reinsfjellet (nesten 1000 moh) på drøyt 50 km avstand.

 

Videre har jeg gått blant vindmøllene på Smøla, men bortsett fra et "svisj" når du stod rett under og et blad passerte over deg, var de lydløse. Hvor står disse vindmøllene som du opplever som støyende?

 

Mange har allerede kommentert, men TU burde kvalitetssikre artikler fra NTB. Det må jo være litt høyere standard på TU enn på VG og DB?

 

Overskriften er åpenbart ikke sannferdig og i tillegg stemmer ikke dette: "Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging" overens med tallene.

Helt enig. NTB-artiklene er gjennomgående dårlige og totalt uegnet for et publikum som gjennomgående har teknisk bakgrunn. Tidligere er de beskylt for politisk slagside, noe en også bør tenke igjennom.

 

Det ser ut til at den globale vindhastighet faller. Dette opptar mange vindkraft utbyggere. Spørsmålet er hvor mye disse snart 200m høye vindmøllene bidrar om verdens kraftforsyning skal erstattes av slike.

 

Svært mange vindmølleparker taper produksjon år for år. Ikke så ille i Skandinavia men i Europa gjør insekter og synkende vindhastighet at årsproduksjon synker. Sikkert også fordi stadige kollisjoner med fugler gir skade i overflaten på vingene.

 

Ett fall i global vindhastighet vil påvirke klima. Lavere lufthastighet gir høyere temperatur i luften. Dessuten påvirker den fordampning og varmeveksling med bakke og bygninger. Jeg er helt sikker på at å bygge ut vindmøller i stor skal globalt vil gi mange flere uønskede virkninger enn dem vi kjenner i dag.

 

Sats heller på å få subsidiene som går til vindmøller over på oppgradering av turbiner og reduksjon av falltap på eksisterende kraftverk. Det vil monne mye mere og vil som regel ikke være synlig.

Dette er interessant. For det første, ble vi ikke lovet mer uvær med global oppvarming? og for det andre, vil ikke omfattende bruk av vindkraft trekke energi ut av atmosfæren og således redusere temperaturen? Og hvordan vil lavere lufthastighet gi høyere temperatur i luften?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rask hoderegning tilsier at en vindmølle synlig på 100 km avstand fra bakkeplan, må være ca. 600 m høy. Fra Freikollen (600 moh) kan en se 40 km til vindparken på Smøla, men bare såvidt se bladene rotere uten bruk av kikkert. Jeg kunne ikke se vindparken fra Reinsfjellet (nesten 1000 moh) på drøyt 50 km avstand.

 

Videre har jeg gått blant vindmøllene på Smøla, men bortsett fra et "svisj" når du stod rett under og et blad passerte over deg, var de lydløse. Hvor står disse vindmøllene som du opplever som støyende?

 

 

Helt enig. NTB-artiklene er gjennomgående dårlige og totalt uegnet for et publikum som gjennomgående har teknisk bakgrunn. Tidligere er de beskylt for politisk slagside, noe en også bør tenke igjennom.

 

 

Dette er interessant. For det første, ble vi ikke lovet mer uvær med global oppvarming? og for det andre, vil ikke omfattende bruk av vindkraft trekke energi ut av atmosfæren og således redusere temperaturen? Og hvordan vil lavere lufthastighet gi høyere temperatur i luften?

Du må ha dårlig syn og dårlig hørsel. Avstanden for å høre brumming vil selvfølgelig påvirkes av vindretning. Og brumming er konstant når den først kommer.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

~60% sier nei, så hvordan er flertallet positiv til vindkraft?

 

De ødelegger naturen for at folk skal få kjøre elbil i byene

Skal de absolutt ha vindkraft så får de bygge de på kysten, der det blåser mest, eller på åkrer, hvor de slipper å bygge veier

Mange ubebodde øyer

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du må ha dårlig syn og dårlig hørsel. Avstanden for å høre brumming vil selvfølgelig påvirkes av vindretning. Og brumming er konstant når den først kommer.

Så man trenger spesialtrening for å høre støyen?

 

Eller kanskje det er forskjell på vindmøllene, at noen merker støyer mindre enn andre..

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...