Jump to content

Tor Hansen3

Medlemmer
  • Content Count

    87
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

166 :)

Recent Profile Visitors

463 profile views
  1. Utfordringen er at grensene ble åpnet (karantenekrav fjernet, UDs råd mot reise fjernet, mm), at såkalte grønne land kan ha et smittetrykk som er flere ganger høyere enn Norge og at det er lite grensekontroll. Før grensene ble åpnet fjernet en effektive innenlandske tiltak. Dette er FHI og Helsedirektoretet sin skyld. De tar mer hensyn til et politisk ønske om åpne grenser og frivillige tiltak (løse råd gjør oss sårbare for en variant av allmenningens tragedie) enn å begrense smitte. En må være føre-var med tiltak i møte med en alvorlig pandemi. At de skulle galt når Norge fjernet de effektive tiltakene var bare et spørsmål om tid. Den uheldige situasjonen som vi er kommet i nå, er et resultat av bevisste valg.
  2. Altså. Hurtigruten henter inn billig mannskap fra et asiatisk land med mye covid-19 for å seile en norsk innenriksrute. Karantene droppes for å maksimere profitten. Hva karantene innebærer er utvetydig og allment kjent. Det kan ikke misforståes. Samtidig betaler NAV lønna til mange norsk permiterte Hurtigrutenansatte. Det går galt. Regningen gis til det norske samfunnet. Dette er ikke et ansvarlig rederi. De bryter flere lover (smittevernloven, regelverk som stiller krav til mannskap og arbeidsvilkår på skip i innenriksfart, mm) og er en parasitt på norske skattebetalere.
  3. Dette var et innenlandscruise. Da må det være norsk mannskap og vanlige norske lønninger. Hvorfor i alle dager brukte Hurtigruten et mannskap fra et høyrisikoland for Covid-19 i Asia? Her har Hurtigruten brutt lovverk på flere områder. Rederiet viser både forakt for passasjerer, samfunnet og vertslandet.
  4. Mye kunne vært gjort annerledes. Å åpne opp for innreise fra land med høyere smittetrykk enn Norge, også de såkalte grønne landene, etter at Norge har fjernet de fleste pålagte smitteverntiltakene var og er et vanvittig feilgrep. Utbruddet på Hurtigruten er et av flere nylige eksempel på dette. Folk vil bli syke, dø, eldre vil på ny bli isolert på institusjon, skoler og barnehager kan på måtte stenges, mm på grunn av feilgrepet. Økonomien hadde så vidt kommet på fote. Nå kan importsmitte sette alt i spill. Reising og pandemier passer ekstremt dårlig sammen. Dessverre er FHI inkompetente på moderne risikostyring. I møte med en nytt virus som gir meget alvorlig sykdom, så må en være føre-var og begrense smitte. FHI er reaktive og naive, hele tiden bakpå. En kan ikke være overveiende passiv når et slikt virus herjer. En må ta utgangspunkt i at det er høy smittsomhet når folk møtes (barn, voksne og eldre), og at smitten lett spres mellom områder når folk reiser. En må også ta hensyn til at mange bryr seg lite om løse råd, særlig når myndighetene over tid har bagatellisert sykdommen og feilinformert («rammer kun eldre og svake» - noe som verken stemmer eller ville gjort situasjonen bedre). Tiltakene må velges deretter. En må en etablere gode sikkerhetsmarginer og være føre-var. Det er det billigste, sikreste og det som reduserer lidelse mest. I mars ble heldigvis FHI overkjørt av regjeringen og Helsedirektoratet. Plikter og krav ble innført og steder med folkeansamlinger stengt. Nå har FHI, med deres mislykkede svenske tilnærming preget av ineffektive råd og frivillige ikke-inngripende anmodninger, dessverre igjen fått gjennomslag. Med den tragiske konsekvens at smitten i Norge igjen øker. Utfallet kan raskt bli alvorlig.
  5. Dagens oppdrett der en må frakte fisk halve jorda rundt (klimafiendtlig) og der det er mye rømming av fisk, sykdomsutbrudd, mm (trussel mot biologisk mangfold) er ikke fremtiden. Om norsk oppdrettsnæring vil han en fremtid må de satse på landbasert oppdrett nær markedene. Ellers blir bransjen nok en nordisk Nokia. Matforsyning er noe de fleste land vil ha tett på. Dagens tilnærming til oppdrett er lite miljøvennelig.
  6. Det er mye feil i det Faktisk.no skriver. Det er rett og slett fake news. Det er nok på sin plass at et teknisk media som TU gjør sin egen faktasjekk før de gjengir teksten. - Faktisk.no skriver «Påstanden om at Fosen-linjen er en skjult subsidie til vindkraften er med andre ord klart feilaktig». Dette er feil. De kostbare nettiltakene ble utløst av vindkraftutbyggingen. Bare kontakt NTE / Tensio. Det var ikke lov til å ta anleggsbidrag i maskenett på dette tidspunktet. Derfor slapp vindkraftutbyggeren anleggsbidrag. Nettleien til kraftproduksjon er kunstig lav, dvs ikke kostnadsreflektiv, pga EU-regler og går i tillegg rett til Statnett / transmisjonsnettet. Resultatet blir at NTE / Tensio sine forbrukskunder må betale for regionalnettet til vindparken gjennom NTE / Tensio sin vanlige nettleie. Dette er selve definisjonen av subsidiering. En kundegruppe betaler for anlegg som en annen kunde utløser og har behov for. Vindkrafteier får et bortimot gratis nett fordi andre får regningen. Om Faktisk.no hevder dette ikke er subsidiering, så bedriver de enten bevisst villedning eller så har de lite kunnskap om samfunnsøkonomi. Og forstår de ikke hva en skriver, så bør pennen til noen som påstår at de faktasjekker, ligge. - Det står «Når vindkraft trekkes frem i konsesjonsvedtakene, er det fordi det krever en viss vindkraftutbygging i området for at en kraftlinje skal være samfunnsøkonomisk lønnsom.» Dette er direkte feil. En bygger nettanlegg for å løse konkrete behov. I artikkelens tilfelle var det tilknytning av vindkraft som utløste nettiltakene. Derfor trekkes vindkraft frem. Nettselskapet har en plikt til å tilknytte, så lenge kunden har betalingsvillighet for eventuelle anleggsbidrag. De samfunnsøkonomiske analysene for nettanleggskonsesjoner ser på hvilke av de mulige nettanleggstiltakene for tilknytning som er billigst gitt hva nettanleggstiltakene medfører av investeringskostnader, drift- og vedlikeholdskostnader, nettapskostnader og samfunnets avbrudddkostnader. Eventuell verdi av vindkraft inngår ikke. - Når det gjelder utenlandskabler, så har Faktisk.no helt «glemt» alle de kostbare innenlandske prosjektene som har handlet om å etablere kapasitet fra produksjonsområdene mot kablene. Mye av kostnadsbildet er derfor utelatt i sammenligningen mot flaskehalsinntekter. Kostnaden for nettanlegg relatert til krafteksport dekker norske strømforbrukere. I tillegg gir kablene over tid en høyere kraftpris i Norge en hva vi ellers ville hatt. Dette betaler forbrukerne i tillegg til infrastrukturkostnaden. Kablene jevner ut prisen mellom Norge og landene vi utveksler mot. Norge har i snitt de laveste prisene og marginalkostnadene for produksjon, dvs utveksling betyr at prisen i Norge i snitt og over tid, øker. - Faktisk.no skriver videre at «Dette betyr imidlertid ikke at elsertifikatene er et redskap alene for å fremme norsk vindkraftsproduksjon.» Dette er kverulering. Elsertifikatordningen er en subsidieordning som ble etablert for å fremme småkraft og vindkraft. De store vannkraftutbyggingenes tid er over. Solprodusenter er gjerne plusskunder, og sertifikatordningen var ikke lagd for de. NVE åpnet imidlertid etterhvert for at plusskunder kunne være med. Det er trist og lite seriøst at et lite etterrettelig kampanjemedie som Faktisk.no, ukritisk har fått innpass hos TU.no. Her har det sviktet hos redaktøren.
  7. Her kommer Lyse med en ubegrunnet påstand jeg rett og slett ikke kjøper «Likevel må det kunne stilles spørsmålstegn ved om operatørene lar egne vedlikeholdskostnader veie tyngre enn det øvrige samfunnets kostnader når de planlegger utbedringer, fastsetter overføringsgrenser og planlegger vedlikehold.» Statnett vektlegger samfunnsøkonomi i sine beslutninger. Dette i motsetning til kraftselskapene som er kommersielt drevet. Samfunnsøkonomi og forventede avbruddskostnader er grunnen til at en må begrense overføring, vedlikeholde nettet i den minst kritiske delen av året da systemet er lavest belastet, osv.
  8. Her virker det som at noen har forstått elbil. Største batteri og forhjulstrekk lover godt.
  9. Huum. Å kjøre med tilhenger er ikke noe særlig, og spesielt ikke på vintervei. En må uansett ha et stort batteri på elbilen for å ha grei rekkevidde om vinteren. I kulden kan rekkevidde halveres. Den beskrevne tilhengeren har et lite batteri, dvs. den gir liten nytte og ulemper. Ville en hydrogenløsning vært bedre? Dette ville imidlertid krevd fyllestasjoner. Sikkerhet er også et moment. Å parkere med denne tilhengeren er nok ikke noe særlig.
  10. @Stefse «WHO virker ikke akkurat som en spydspiss innen medisin. Istedet ser det ut som det er befolket av personell som er opptatt av å kjøre et safest mulig løp mtp hva de uttaler seg om. Det er klart det vil ta tid når en skal vente med å fastslå noe, til en er sikker på at en stor nok mengde av (de betalende) medlemslandene vil støtte opp om beslutningen» —- Tja, nå er da WHO flere ganger mer fornuftig enn Folkehelseinstituttet, FHI. FHI mangler forståelse for føre-var tilnærming til et ukjent virus, og avviser risikoreduserende frem til det ikke lenger er mulig å avvise det. Inkompetansen er skummel. Hadde FHI fått bestemme i Norge, slik søsterorganisasjonen gjør i Sverige, hadde vi virkelig vært ute å kjøre. Heldigvis er FHIs råd i mange tilfeller blitt overkjørt av Helsedirektoratet.
  11. Stemmer. Nye kabler = høyere priser på strøm i Norge. Når vi har flaks og kablene er ute av drift = lavere priser i Norge.
  12. Bilen så veldig fin ut den, men den har et alt for lite batteri og en alt for kort rekkevidde. Om vinteren blir det knapt noe. Nok en dødfødt bil med andre ord. Rekkevidden må være over 50 mil+. Det virker som om de som lager elbil ikke selv kjører slike biler. Tesla er unntaket, men de sliter med kvaliteten.
  13. Jeg har hatt rødsprit- og parafinkokeapparat. Det er uansett en stor forskjell på et komplekst og stort system med hydrogen og et lite og enkelt og kokeapparat med en luktbar gass.
  14. Spennende initiativ, og Yanmar kan fremdrift. Men jeg synes egentlig at det høres litt skummelt ut med hydrogen i fritidsbåt. Korrosivt miljø, bølger/slag og så som så med vedlikehold. Hvor risikabel blir en 15 år gammel båt da? Dette er ingen alder for en båt, men gammelt for en bil.
  15. Rart innspill. Det eneste egnede fritidsbåter på el er snekker til bruk på korte turer i Oslofjorden. eller andre fjorder. Ellers er det mange klimavennlige båter: seilbåter, gamle trekogger, andre snekker, m.m. Disse går på vind eller så er de veldig drivstoffgjerrige. Det problematiske er de kjappe tunge båtene som sluker drivstoff og all bruken av miljøfiendtlig kompositt og plast i båter.
×
×
  • Create New...