Jump to content

joakimb

Medlemmer
  • Content Count

    490
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

557 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Typisk utvikling: https://www.nrk.no/vestland/flere-nordmenn-negative-til-vindturbiner-bade-til-lands-og-til-havs-1.15163575 Nå flere negative enn positive til vindkraft på land. Denne utviklingen går ekstremt fort. Selv om antallet som er positive til vindkraft til havs foreløpig er stort synker også dette antallet. Hvis vi faktisk får større vindkraftprosjekt til havs vil vi nok se at motstanden hardner til.
  2. Så vidt meg bekjent er alle anlegg i verden for flytende havvind gigantiske tapsprosjekter. Det betyr ikke at det ikke skal satses, men det betyr at det nødvendigvis må bli dyrt. Etter min mening burde det være en kostnad vi er villige å ta. Det finnes dummere ting å kaste bort penger på, tross alt. Flytende havvind burde forseres i Norge, gjerne med en utvidelse av Tampen, men også prosjekter der det er mulig med bunnfast vind burde settes i gang. Det nytter ikke å si det, vi må også gjøre det, og all erfaring tyder på at selv om det blir dyrt vil det bidra til å bygge verdifull kompetanse.
  3. Nei, men da må kostnaden "faktureres" når det utvinnes/brennes, deponeringen er jo like bra som for all annen CO2.
  4. Poenget mitt er at det ikke er kapital vi mangler men vilje. Det er enkleste sak i verden for politikerne å ta litt mindre utbytte fra statkraft.
  5. Poenget er ikke at det ikke bør gjøres eller utforskes, men at Statkraft ikke er en one trick pony. Å legge ned statkrafts utenlands-satsning vil ikke skape noe mer aktivitet i Norge med mindre det er politisk vilje til det. Det er altså ikke nok å "flagge hjem" statkraft.
  6. Men hva skulle de gjort her som de ikke allerede kan? Og please ikke si bygg havmerder....
  7. Det er jo viktig å unngå tabber, men situasjon er ikke sammenlignbar siden Danmark i svært liten grad produserer biler. Problemet for Tyskland er ikke å få folk til å kjøpe elbiler (vel kanskje det og) men å få bilindustrien over på elbiler. Det ene er enkelt, det andre er verre.
  8. Ja, men hvis produsentene ligger nærme der kabelen ligger vil den økte belastningen være begrenset. Dermed er forhåpentligvis inntektene kablene representerer større enn utgiftene. Utfordringene i Tyskland er av en helt annen art, men det får tyskerne løse.
  9. Har vel ikke så mye å si hva vi synser om her inne. Jeg tror bilindustrien i Tyskland er too big to fail, og at det kommer til å komme ganske mange tiltak for å holde den i live i overgangen til "utslippsfrie" biler. De klarer jo fremdeles å drive med kull, så at de skal la bilbransjen dø ser jeg ikke for meg.
  10. De skaper økt belastning mellom produsent og kabelen, men hvis det er godt med produksjon i området kan det hende dette for det første ikke er så langt (dvs ikke en stor del av nettet) og for det andre kan det hende at belastningen kan fordeles over nett med god dekning. Teorien er at kabelen bidrar til å skape mer inntekter enn den skaper belastning, som gjør at finansieringen av nettet blir bedre også om noe større behov for investeringer melder seg. Om det er riktig eller ikke vet jeg ikke, det er nok kompliserte beregninger som krever inngående detaljkunnskap og tilgang på data.
  11. Nordlink har en makskapasitet på 1400MW, så det skulle tilsi 11,5% av det, dvs 161MW. (Hvis ikke jeg har misforstått alt mulig...) 161 MW er ikke spesielt mye, og hvis den går på maks hele tiden tilsvarer det 1,4TWh/år. Merk at kapasiteten kan brukes frem og tilbake, men åpenbart ikke samtidig... Hvis prisdifferansen er liten vil kabelen vanligvis ikke gå på maks. Jeg er litt usikker på nøyaktig hva grensen på 11,5% innebærer. Er det en "hard cap" på overføring eller er det maks utnyttelse over en gitt periode? Hvis det er det første er det en mer betydelig begrensning enn hvis det er over perioder (avhengig av periodens lengde, selvsagt).
  12. Etter min mening er en av de aller mest effektive tiltakene Norge som nasjon kan gjøre i kampen mot klimaendringer å bidra til fornybar kraftproduksjon i verden. Ja, i verden, ikke bare i Norge. Da er solenergi i land som Spania fornuftige prosjekter. Både Equinor og Statkraft er aktive i utlandet, og her er potensialet for utslippskutt (eller økonomisk vekst med lav vekst i utslipp) veldig mye større enn Norges samlede utslipp. Dette kan ikke settes opp mot energiproduksjon i Norge, som er begrenset av politisk lammelse.
  13. Dette er bare tull. Overskriften i aftenposten er en blank løgn (regner med artikkelen er mer nyansert). I 2019 importerte Norge 12 TWh brutto. Selv om vi antar at all denne strømmen er kullkraft (som den åpenbart ikke er) hadde vårt strømforbruk fremdeles vært over 90% basert på fornybart. Da ser vi bort fra at ren kraft eksportert fra Norge (12TWh brutto) muligens fortrenger fossilt i Europa, men det er ikke poenget. Man kan ikke "bytte" ren strøm med skitten strøm. I utgangspunktet er garantiene en god idé siden de belønner produsenter av fornybar kraft, men problemet er at når garantiene brukes for å grønnvaske skitten strøm så gjenspeiler ikke prisen på garantiene ulempene med skitten strøm for samfunnet. Det er mye mye billigere for en energikrevende bedrift i sentraleuropa å kjøpe slike garantier enn å faktisk prøve å skaffe seg ren strøm, samtidig er prisene for garantiene så lave at de ikke i praksis bidrar til mer fornybar strøm i Norge heller. Med andre ord har de ingen effekt utover å grønnvaske kullkraft og å svekke norsk næringsliv (og gi kommuner marginalt høyere avkastning på strømproduksjon).
  14. Vi forstår dette, men hvis en produsent av for eksempel metall i Tyskland kan bruke kullkraft men hevde i varedeklarasjonen at de brukte ren kraft pga opprinnelsesgarantier så er det et problem for norsk metallindustri. Vi selger vår komparative fordel, og vi selger det billig, at på til uten noen egentlig positiv effekt annet enn at noen kommuner kan ta ut litt mer utbytte.
  15. Ja, på nordpool kan man utforske priser og mengder i "near realtime" og det er klart at så lenge vi har vann i magasinene selger vi strøm når strømmen er dyr og importerer strøm når den er til dels svært billig. Nå er nok 2020 litt spesielt siden strømbruken i hele Europa har fått seg en knekk pga corona+mildt vær, men jeg regner med det også var sant for 2019, et år vi importerte omtrent like mye som vi eksporterte.
×
×
  • Create New...