Jump to content

joakimb

Medlemmer
  • Content Count

    386
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

425 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Det hadde vært greit nok om det var snakk om Nigeria eller Angola der vi ikke med glatt ansikt kan påstå at det ligger demokratiske avgjørelser til grunn, men Australia er ansvarlig for sine egne ressurser. Det er ikke Norge sin oppgave å bestemme dette, og det er ikke tradisjon for å detaljstyre selskaper staten er hovedaksjonær i, og det bør det heller ikke bli. Hvis det skal bli slik får staten ta equinor av børs.
  2. Hva de velger å faktasjekke og hvordan de gjør det. Denne saken er et godt eksempel der de tar et utsagn de ikke er enig i politisk og feiltolker meningsmålinger for å komme til svaret de ønsker. Objektivt sett en veldig subjektiv måte å jobbe på. Navnet faktisk.no er en vits på samme måte som pravda var det i sin tid.
  3. Kanskje retorikken er litt over kanten, men jeg er ikke enig i at unødvendig emballasje ikke er et problem. Kanskje ikke et gigantisk problem i forhold til hele nasjoner som bruker verdenshavene som søppelbøtte eller verdens forbruk av kull, men likefullt et problem. Videre er det et problem som det burde være lekende lett å løse, så da er det rett og rimelig at det settes fokus på det.
  4. Jeg er også for vindmøller, men det er rimelig klart at det ikke er så populært i befolkningen. Hvor mange berørte kommuner var det som hilste nasjonal ramme for vindkraft velkommen? Kan faktisk.no vise til et eneste prosjekt under planlegging / utvikling med folkelig støtte?
  5. Det du sier faller helt fra hverandre når man legger til grunn at et vindkraftprosjekt nødvendigvis må plasseres et sted, og at det i praksis ikke er mulig å plassere vindmøller på land der de ikke er synlige fra "turterreng" eller "boligområder".
  6. Faktisk.no er håpløst elendige i sine faktasjekker. De siste to grafene viser klart og tydelig at folk er kategorisk mot vindkraft i sine nærområder. Da er det ikke relevant at det ikke er noe flertall mot vindkraft som et abstrakt konsept.
  7. Usikker på hva du mener? Jeg tenker på potensialet i sykehus. Hvis de får det til å fungere kan de gjøre en stor del av jobben som i dag gjøres av portører som er en egen yrkesgruppe som frakter ting fra a til b på (og i forbindelse med) sykehus. I så fall er markedet svært stort. Hvis dette ikke er noe de jobber med så er det jo ikke så relevant, men slik jeg forstod det så er det en del av det.
  8. Regner med at det er løsbart, men ja, kommunikasjon må løses for at dette skal fungere. Hjulene må ikke bare vite hvor de skal, men også hva som skjer i real time og hva som er forventet å skje i løpet av transporten. Et banalt eksempel er at de bør kunne bestille døråpninger og heiser. De må åpenbart være klar over hverandre. Helst bør systemet også klare å følge med på mennesker i korridorene uten å faktisk "se" de med egne sensorer.
  9. Det kommer nok, men det spørs på prisene. Et sykehus kan betale en million kroner for 4 hjul (gitt at konseptet fungerer) og spare enormt med penger. Derfra er det langt til å flytte sofaen vår.
  10. Her kan vi jo være enige. Det er jo kult og det vil alltid være folk som er villige til å betale en premium for å ha noe som både er artig, nytt, og i alle fall litt nyttig. Jeg bare tror ikke på det økonomiske potensialet i hjemmemarkedet. På sykehus tror jeg, hvis de klarer å få til automatikk skikkelig, at det kan bli milliardomsetning på kort tid. Men da må det fungere bra.
  11. Jeg synes du tenker mest på hva du kunne hatt lyst på og mindre på hva markedet ønsker. Greit med strømstyring når det inkluderer strømsparing koblet opp mot spotpriser på strøm men selv dette er det vel ikke all verdens marked for i dag selv om nytten er der både rent praktisk og også økonomisk. Hjul som ruller sofaen unna slik at støvsugeren kommer til er ganske langt unna dette i nytte. Det blir litt som annet automatiseringsgreier. Hvis det er billig er det artig for de med spesielle interesser, men det har jo de fleste ikke.
  12. Jeg mener at nytten i private hjem er svært lav og at potensialet dermed også er lavt. Ned mot null, vil jeg faktisk si. Hva kan disse hjulene utrette som ikke kan utrettes like godt med et helt vanlige hjul og en håndsrekning? Grunnen til at robotstøvsugere har et (lite) marked er at støvsuging er noe man må gjøre regelmessig, og som tar litt tid. Å flytte sofaen er ikke noe man har et daglig behov for selv om man kan konstruere situasjoner hvor det hadde vært praktisk / kult å kunne trykke på en knapp og få alle møblene til å parkere seg i et hjørne. Uansett om man faktisk har det behovet er ikke det å trille et bord, noen stoler, og en sofa noe som tar lengre enn noen sekunder. Nei, hvis hjulene kan erstatte portører / portørlignende oppgaver ser jeg markedet, men hvis ikke er det penger rett i dass.
  13. Som autonome transporttraller på for eksempel sykehus er det jo potensiale. Det er et eget yrke å frakte ting rundt på (blant annet) sykehus (portør) og det skulle man tro maskiner kunne gjøre nesten like bra. At dette har potensiale i private hjem stiller jeg meg tvilende til. Sikkert artig å ha for de som ikke vet hva de skal bruke pengene sine til, men ellers tror jeg det blir ekstremt dyrt for veldig liten nytte. Å flytte bord og stoler klarer de fleste av oss selv, og sofaer kan vi jo også flytte på om vi går inn for det. At hjulene skal kunne flytte på hvitevarer stiller jeg meg tvilende til. Vaskemaskin og oppvaskmaskin trillende rundt på egenhånd ser jeg ikke for meg i nærmeste fremtid. Det er en del smarte løsninger for å endre hvordan hjemmet er konfigurert, og felles for alle er at de er dyre. Forøvrig kan de vel stort sett betjenes med håndmakt, fordi mennesker er ikke så veldig mye svakere enn bittesmå motorer.
  14. Hadde vært artig å vite omtrent hva strømbehovet er beregnet til, og kanskje til og med litt om kostnadene. 450k tonn CO2 er jo en god del. Isolert sett kan det sies å være ganske effektivt som klimatiltak (i forhold til kostnad) hvis prisen kommer på rundt 2,5mrd. Til sammenligning er vel den beregnede besparelsen til Hywind Tampen kun 200k tonn (et lavt estimat vil jeg si), til 5 mrd, noe som åpenbart ikke er økonomisk (men som kan forsvares ut fra tanken om at det bidrar til å utvikle flytende havvind og industrien rundt dette i Norge).
×
×
  • Create New...