Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Kva eit barn kostar vil variere veldig, men SIFO sine estimat er eit greit utgangspunkt. Kjør estimat med og utan barn.

https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

F.eks.:

2 vaksne, 31-50 år, 1m i samla brutto inntekt: 18 080,- /mnd
2 vaksne, 31-50 år, 1m i samla brutto inntekt og 1 barn på 4-5 år: 23 830,- /mnd

Merk at det manglar ein del på dette estimatet, som det står på den sida:

Sitat

Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til:

bolig, strøm og andre boutgifter (som f.eks. vedlikehold)
tobakk og alkohol
helsetjenester (utover én årlig konsultasjon hos henholdsvis fastlege og tannlege)
kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
feriereiser
feiring av begivenheter, gaver 
"uteliv"

I vårt budsjett har me ca. 10 000,- til overs i månaden etter at alle faste utgifter er betalt, men akkurat sum varierer frå månad til månad. No har me barn på 3 år og 1 månad, så det går litt pengar her og der etter behov. Fått mykje baby/barneutstyr av familie og kjøpt mykje brukt. Samla har me 150% jobb.

Ca. 40k fast ut i månaden, der mat/daglegvarer står for 25-30% og lån/husleige for ca. like mykje.

Endret av Zeph
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Barnehage alene er ca 3300 i måneden. Vi budsjetterer med 2000 mer enn det (18md) til direkte utgifter til barn, men det rommer ikke ting som handles på matbutikken, altså bleier, mat og hygieneartikler. Vi kjøper mye brukt og selger en del som kan brukes igjen, men er ellers ikke veldig kostnadsbevisste. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Takk for råd, @Neonex :) Og, ja, klar over at det er annerledes her i Oslo enn nordpå. Bare så synd at læreryrket, med alle dets utfordringer, er så fint. Så er det jo det som er utdannelsen min, og jeg er også litt usikker på hvor lenge jeg tør å holde meg borte fra skolen; om det gjør noe med attraktiviteten min. Har tross alt ikke mer enn tre års lærerfaring. Men! Selv om jeg er genuint engasjert og investert i unga (antageligvis litt for mye), så er jeg heller ikke en kladd eller pushover. Kommer selvsagt til å strekke meg for elevene, men jeg kommer heller ikke til å glemme arbeidsavtalen.

@Zeph og @Herr Brun: takk for nyttige opplysninger :) Nøyaktig hvordan hverdagsøkonomien blir med 2*80% får jeg nok ikke nøyaktig svar på før vi faktisk prøver det. Man kan regne, og jeg kjenner at jeg er litt fysen på å se hvordan forskuttert budsjettbalanse i 2024 blir hvis jeg legger ut litt færre livbøyer i regnestykket. Men det er noe annet å erfare det førstehånds, og vite hvordan 2*80% ser ut. Sånn sett, kan det kanskje være lurt å gjøre den erfaringa før vi får barn. Så slipper vi å havne i en situasjon med unge(r) der vi ikke tør å gå ned. 

Får gjøre en litt grundigere utregning enn det jeg gjorde i går :) 

Lenke til kommentar

Å finne kroner utbetalt er enkelt. Om du vil ha gode estimat på forbruk så er det beste å få ei oversikt over kva pengane går til i dag. I mitt system deler eg det i tillegg opp i faste utgifter som må betalast kvar månad uansett, og variable utgifter som det ikkje er behov for, men kan kuttast ved behov. Hadde me brått mista alt me har til overs kvar månad etter faste utgifter så kan me framleis leve godt.

Me har veldig god sikring i fondene, men i tillegg har eg litt pengar ståande på konto som kan brukast.

Det viktigaste er å ha faste inntekter som dekker faste utgifter og litt til. Etter det handlar det om kor mykje ein vil jobbe og kor mykje pengar ein vil bruke på ting og tang som i utgangspunktet ikkje er nødvendig. Det er ikkje noko problem om det går 5000 ekstra ein månad så lenge det ikkje gjer det kvar månad utan at ein har inntekt til å betale med.

Lenke til kommentar

Gode poeng :) Å skaffe en detaljert oversikt over forbruket, tror jeg ikke jeg har tid til (og jeg stoler heller ikke på nettbankløsninga). Men jeg vet hva de faste utgiftene er, og jeg vet både hva som går til matkontoen hver måned, og at det også finansierer en brus i ny og ne. Kunne nok spart noen kroner ved å kutte matforbruket til beinet, men akkurat det kan jo være en livbøye. Dette er uansett mer enn nok til å lage et høvelig presist regnestykke:

1. januar, 2025

  • Samla nettoinntekt: 64 000
    • Gitt at jeg har gått ned til lærerlønn. Lønns- og leieinntkekter økt med 3*2 prosentpoeng fra dagens nivå. Leieinntekter barbert med 11%.
  • Lån, 2024: 29 000
    • Lagt til grunn 1,5 prosentpoengs renteøkning. Rentefradrag og noe nedbetalt gjeld medregna.
  • Mat: 9 000
    • Økt med 3*4 prosentpoeng fra dagens nivå.
  • Strøm, forsikring, osv: 7500
    • Økt med 3*4 prosentpoeng fra dagens nivå.
  • Snus: 3500
    • Økt med 3*5 prosentpoeng fra dagens nivå.
  • Balanse: 15 000.

Tror jeg fortsatt regner ganske konservativt, når jeg legger til grunn tre år på rad med tapt kjøpekraft, og også har runda alle utgifter opp til nærmeste 500, og inntektene ned til nærmeste 500. Matbudsjettet er dessuten litt oppblåst, og snus er strengt tatt ikke en nødvendig utgift. Jeg har heller ikke tatt med reell ansienitet for mitt vedkommende (+~200/mnd), sannsynligheten for at jeg tar opprykk (+~1 500/mnd) og heller ingen ansienitet for kjæresten. Men det hjalp mer enn litt å ta med lønnsutvikling, rentefradrag, og reell lånestørrelse.

En balanse på 15 000/måneden, er i hvert fall langt mer komfortabelt enn det første, grove anslaget på 6 400. Og fortsatt med livbøyer verdt flere tusen. Ikke rart Bjarne alltid har hatt mer penger enn han regna med; han regner jo som Ludvig fra Flåklypa :D Dette lukter det 80% av!

Endret av Bjarnemann
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Snus er ikke nødvendig utgift nei. Temmelig sprøtt hvor mye man kan låne for et snusbudsjett.

Med en rente på ca. 2 prosent så finansierer snusforbruk på 3500 kroner 3500*12/(0,02)/0,78 = 2,7 MNOK. Er temmelig åpenbart i budsjettet ditt hvor det er innsparingspotensiale iallfall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Helt rett. Også sprøtt å tenke på hvor mye av annet man får for det. Kunne tatt meg en massasje i uka, og samtidig hatt råd til å kjøpe meg et par nye joggesko hver mnd for den summen. 

Edit: evt håndtert løpende utgifter på en (el)bil, og vel så det. Ja, ja. 

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar
Bjarnemann skrev (4 timer siden):

Da takker snart Bjarne for seg! Ikke i tråden, selvsagt, her er det altfor mye både moro og interessant, men i rotteracet! Har inngått en avtale på jobb om 80% fra august/september 😁🎉

Det gleder jeg meg helt enormt til. Og for en syk følelse det er å nå noe som har vært et mål i over 13 år, som det har vært arbeida så hardt og som det har vært forsaka så mye for.

Takk til tråden!! For kloke innspill, saksopplysninger, gode sparringer og for at dere har hjulpet meg å holde dette varmt. Og kanskje en spesiell takk til @Zeph, som har vært et praktisk eksempel på å gå ned i stillingsprosent. Én ting er egne tanker og kalkylier. Og joda, de skal holde de. Det er likevel noe annet å se det i praksis. Det motiverer, det konkretiserer mål og håp - og det viser, i praksis, at det er mulig.

Hipp hurra!

Gratulerer ! Som lærer eller salg?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Gratulerer med oppnåd mål med å gå ned til 80 prosent stilling.
Jeg er selv i de tanker og håper det er mulig å få gjennomført om noen år.
Har du noen innspill/kanskje en kalkulator eller mal som viser "tapt" inntekt på 80% vs 100% stilling? 
Jeg ser for meg at man vil jo få ett tap ift lønnsvekst, feriepenger, pensjon for hvert år man jobber 80%

Men lykke til med en ekstra fridag i uka :)
velfortjent!

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Takk! Har sådd ganske hardt over ganske lang tid nå, så kjennes godt å begynne å høste litt :) Evt nedskalere såinga; kommer jo fortsatt til å akkumulere formue.

På slutten av forrige side, så ser du regnestykket som ligger til grunn for beslutninga om å gå ned. Det er ikke noe mer fancy enn enkle regnestykker som gir oversikt over inntekter og utgifter i slutten av 2024. Lønnsinntektene er ganga med 0,8, leieinntektene er barbert litt, også har jeg tatt med renteøkninger, lønnsvekst og utgiftsvekst (KPI/inflasjon). Som du ser av regnestykkene, så er jeg ganske forsiktig av meg. Lagt til grunn lavest mulig inntekt (tjener mindre som lærer enn der jeg er i dag), en svært forsiktig lønnsvekst, og en litt for skarp utgiftsvekst. Og det kan forsåvidt være innspillet mitt: regne på ting :) Vær sikker på det du gjør - ikke fuck opp. Økonomi er både gøy, enkelt og muliggjørende - men det er bra kjipt om du blir sittende med skjegget fullt av postkasser. 

Men vær kanskje ikke så konservativ og risikoavers som jeg opprinnelig var. Hadde jeg ikke blitt utfordra av medlemmer i tråden til å lage et mer presist regnestykke på dette her, så hadde jeg fortsatt i 100% en god stund til - motivert av feilaktige antagelser om en litt for lite komfortabel/robust økonomi hvis jeg gikk ned. Nøktern konservativisme, ikke Ludvig fra Flåklypa :D 

Lønnsveksten er den samme, uavhengig om du jobber 80 eller 100%. Ikke i absolutte tall, så klart, men i prosentvis økning. Feriepengene avkortes, men det får så være. Har uansett regna på snittinntekter og -utgifter i normalmåneder. Feriepenger og halv skatt i desember blir bare bonus. Noe lavere pensjon, ja, men det bryr jeg meg heller ikke om. 1) uten at jeg er en pensjonsekspert, så er jeg ganske sikker på at du ikke taper fullt 20 prosent av pensjonen din. 2) pensjonspenga mine er i aksjefond, noe av tapet hentes inn der. Og, viktigst, 3), med over 2 000 000 i aksjefond, så er jeg ikke spesielt bekymra for pensjonstilværelsen :) Hvis vi, igjen, er litt konservative og antar 1) at jeg aldri sparer mer, og 2), at penga dobles hvert tiende år, så bør dette ha vokst til 16 000 000 innen jeg er 60 år. Å ha en bolig med utleiedel skader heller ikke :)

Alt dette er jo personlige og inviduelle regnestykker. Jeg vet ikke hva du tjener, ikke hva du har i lån, om du har kjøpt boligen du kan bo i resten av livet, eller hva du har av sparepenger. For å sitere Erna; alt henger sammen med alt. Jeg liker å ordne meg i forkant, og hadde derfor aldri gått ned i stilling/fira for mye på sparegassen før jeg fikk lagt meg opp slik jeg ønska. Da tenker jeg hovedsakelig på enebolig med utleiedel, men, klart, 2 000 000 i aksjefond hjelper på. Jeg er usikker om jeg hadde gått ned hvis jeg hadde hatt feks 500 000. Kanskje, gitt at det viktigste (boligen) var på plass, kanskje hadde jeg ønska å legge meg opp litt bedre. Ved siden av at 2M = ordna pensjon, så "sparer" også fondet 10-14 000 i måneden for meg (antatt snittavkastning). Da kan jeg være litt mindre besatt av om jeg sparer 5, 10, 15 eller 20 000 i måneden.

Endret av Bjarnemann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Pensjon er komplisert, og for å komplisere er en pensjon fra staten knyttet opp til statsfinanser og eventuelle justeringer. En god innskuddspensjon er derfor etter min mening å foretrekke, spesielt hvis man er mann med 3-4 år lavere forventet levetid enn kvinner. Forskjellen fra  85 til 81 år gjør at pensjonsalder ->  pensjonsttid på 18 og 14 år. Forskjellen er altså ca. 30 prosent lengre pensjonstid for kvinner, men man spytter inn det samme i et kollektivt system. Derfor mener jeg at menn ikke bør jobb i staten å finansiere kvinners pensjon. Det samme gjelder den offentlige delen av pensjonen, men det får vi ikke gjort så mye med. Det jeg uansett vil fram til er at hva man får fra det offentlige må nok anses som høyt usikkert, uansett hva dagens system er.  Derfor ville jeg bare telt innskuddspensjon og egen sparing som pensjon.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Wisd0m skrev (8 timer siden):

Pensjon er komplisert, og for å komplisere er en pensjon fra staten knyttet opp til statsfinanser og eventuelle justeringer. En god innskuddspensjon er derfor etter min mening å foretrekke, spesielt hvis man er mann med 3-4 år lavere forventet levetid enn kvinner. Forskjellen fra  85 til 81 år gjør at pensjonsalder ->  pensjonsttid på 18 og 14 år. Forskjellen er altså ca. 30 prosent lengre pensjonstid for kvinner, men man spytter inn det samme i et kollektivt system. Derfor mener jeg at menn ikke bør jobb i staten å finansiere kvinners pensjon. Det samme gjelder den offentlige delen av pensjonen, men det får vi ikke gjort så mye med. Det jeg uansett vil fram til er at hva man får fra det offentlige må nok anses som høyt usikkert, uansett hva dagens system er.  Derfor ville jeg bare telt innskuddspensjon og egen sparing som pensjon.

 

 

Det samme kan sies om skatt. Menn betaler jevnt over inn mest og koster staten minst, mens kvinner betaler inn minst og koster staten mest. Slik er det bare dessverre. Kanskje noe å tenke på for de som roper høyest om likestilling? Alt i alt har kanskje ikke kvinner det så aller verst i dagens Norge? 

Endret av ITtraktor
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er riktig som du sier at kvinner tar ut mer og betaler mindre til skattesystemet. Perspektivmeldingen 2020-2021 viste følgende tall:

image.png.1124d87b74fd769b19d778936d75330f.png

Altså koster en gjennomsnittlig mann staten 3,1 millioner og kvinner 15,6 millioner. Grunnen til at det går rundt er penger fra oljefondet. Løsningen for å jevne dette ut er å redusere arbeidstiden, så det underbygger strategien om redusert stilling.

image.png.f6b334391139ca17cf97c50ca19e2403.png

Lenke til kommentar

Statusmelding jobb

Endring:
Jeg jobber nå 90 % til en lønn som tilsvarer min tidligere 100 %-lønn. 

Bakgrunn:
Det hadde vært en lengre periode på jobb med lite interessante arbeidsoppgaver og mye hjemmekontor. Jeg begynte å se etter en mulig ny jobb og kom over en annonse for en spennende stilling i et selskap jeg kjenner til. Siden det er veldig stor etterspørsel etter folk med min kompetanse for tiden, visste jeg at de antakelig ville ha en prat med meg hvis jeg tok kontakt. Jeg tok kontakt og vi hadde en prat hvor de antydet tydelig at de var veldig interessert i meg. Til slutt endte det opp med et attraktivt tilbud, med spennende arbeidsoppgaver og over 100 k mer i lønn. 

Jeg fortalte til nåværende sjef at jeg hadde fått et tilbud som jeg vurderte sterkt å takke ja til. Han ville ha en siste prat med meg for å forsøke å overbevise meg om å bli. Sjefen skulle tilpasse arbeidsoppgavene mer til ønskene mine, og han ville øke lønnen min, da han er fullt klar over situasjonen (etterspørselen) i bransjen. Jeg nevnte at jeg kunne jobbe 90 %, hvorpå han foreslo at jeg kunne få dagens lønn pluss litt til. Grunnen til at jeg vil jobbe 90 % er å bruke mer tid på egne prosjekter. Han sa også at jeg kunne bruke noen få timer per måned på prosjektene mine på interntid. Jeg endte opp med å takke ja til mottilbudet.

Erfaringer:
Nå har jeg jobbet 90 % i noen uker, noe som er ca. fire timer mindre hver uke. Ikke at det er veldig mye mindre, men jeg får mer tid og overskudd til det jeg vil, samt at lønnen min er hakket høyere enn tidligere da jeg jobbet 100 %. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd :)

Endret av logaritmemannen
  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Gratulerer! Helt rått :) :D

Og kanskje litt ekstra artig at det kom til etter forhandlinger. Var liksom ikke noe som ramla ned i fanget ditt - du var lur. 

Jeg er jo selger i mitt hjerte, og har som både erfaringer og prinsipp at det aller meste kan forhandles om. Mye å hente på å gripe de mulighetene :) Gjelder alt fra pruting i butikk, boliglån, arbeidsvilkår til stort sett mer eller mindre alt. Bekjent av meg, lærer, klarte feks å forhandle seg til flere år med ekstra ansiennitet, samt kutt i antall undervisningstimer fordi hun hadde kompetanse i et ettertrakta fag. Ufattelig mye å hente på å ikke bare godta første og beste avtaleforslag. 

Endret av Bjarnemann
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...