Gå til innhold

Wisd0m

Medlemmer
  • Innlegg

    3 944
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Wisd0m sine prestasjoner

1,6k

Nettsamfunnsomdømme

  1. 1. Er i 30-årene. Planen er å gå av ved 62 år, dersom regelverket fortsatt gjør det mulig. 2. Jeg tror jeg ville klart meg fint med rundt 50–60 % av dagens inntekt. Basert på dagens regler og opptjening ser det imidlertid ut til at jeg kan ende opp med en samlet pensjon på rundt 100 % eller mer av dagens inntekt ved uttak fra 62 år. 3. Har AFP og ordinær folketrygd. AFP er sikkert avskaffet når jeg skal gå av med pensjon. Sparer i tillegg som oppgitt under. Innskuddspensjon: Arbeidsgiveren har en relativt god pensjonsordning med høye innskudd, spesielt på lønn over 7,1 G. Det utgjør en betydelig forskjell over et langt arbeidsliv. IPS: Jeg har spart maksimalt i IPS siden ordningen ble innført. Jeg synes kombinasjonen av utsatt skatt, fritak for formuesskatt og at utbetalingene beskattes som alminnelig inntekt gjør ordningen attraktiv. Aksjer/fond: Jeg bygget opp en betydelig investeringsportefølje i 20- og 30-årene. Jeg ser ikke noe stort behov for å tilføre mer kapital til pensjonssparingen, siden forventet realavkastning alene øker formuen betydelig fra år til år. Arv: Jeg vil trolig motta en arv når foreldrene mine går bort, sannsynligvis først når jeg selv er pensjonist. Siden jeg ikke har barn og heller ikke har noe mål om å etterlate meg en stor formue, ser jeg på dette som en ekstra økonomisk buffer, ikke noe jeg planlegger rundt. Sammenlignet med mange andre er jeg nok i en ganske heldig situasjon. Med dagens forutsetninger ser jeg derfor ikke noen sterk økonomisk grunn til å jobbe utover 62 år. Den dagen det eventuelt skjer, vil det være fordi jeg synes jobben er så givende at jeg ønsker å fortsette, ikke fordi jeg må.
  2. Status: Du er misfornøyd med lønna. Ønsker ikke å tilegne deg mer kunnskap verken gjennom ny stilling eller utdanning. Du må nok velge en av de om du skal får en sterke posisjon i arbeidsmarkedet.
  3. Alder spiller selvfølgelig en rolle her, men med barn under 10 år vil jeg anta at vi snakker om noen i 30–40-årene. Jeg har valgt følgende oppsett: Belåningsgrad på bolig: 40 %. Avdragsfrihet de neste 10 årene, og valgt billigste långiver (per i dag er det gjerne Bulder eller Himla som veksler på å være rimeligst). Rammelån er betydelig dyrere og lønner seg sjelden. Det er som regel bedre med et avdragsfritt lån kombinert med en romslig buffer på høyrentekonto. IPS bør være førsteprioritet i sparingen. Årsaken er rett og slett skatt. Du betaler ikke formuesskatt, får fradrag på innskuddet, og ved uttak beskattes kun alminnelig inntekt (22 % mot opptil 38 % ellers). Jeg har valgt globalt indeksfond. Skattefordelene kan virke små isolert sett, men over tid er forskjellen enorm: I praksis kan du sitte igjen med nær dobbelt så mye. Å spare rundt 2 000 kr i måneden (etter skatt) i IPS tilsvarer omtrent 4 000 kr i måneden i ASK. Fordelen med IPS har økt ettersom skatten på aksjeinntekter (oppjusteringsfaktoren) har økt med AP og co. Med fallende fødselstall (ca. 1,4 barn per kvinne) og et «pay-as-you-go»-basert pensjonssystem er det lite sannsynlig at fremtidige pensjoner blir like gode som i dag. Nåværende prognoser sier rundt 40 % av sluttlønn for meg, men jeg tror det ender nærmere 30 %. Alternativet er å skattlegge fremtidige arbeidstakere så hardt at de velger å flytte ut av landet. Eventuelt overskudd kan settes i ASK, men her bør man stille seg spørsmålet: Hvor mye trenger du egentlig? Planlegger du å jobbe til 67 år, er det sannsynlig at total sparing bør ligge på 10–15 %. Hvis arbeidsgiver allerede sparer 8 %, og IPS utgjør 2–3 %, er du allerede på rundt 11 %. Da holder det ofte å spare ytterligere 0–4 %. Mer enn det vil med stor sannsynlighet bli penger som enten går i arv – eller aldri brukes av deg. Hvor mye risiko du tar, er til syvende og sist ditt valg, og noe du må være komfortabel med. Samtidig er det verdt å merke seg at sparekonto historisk har gitt lav eller ingen realavkastning etter inflasjon og skatt, men aksje(fond) bør være penger som skal stå i markedet lenge (7-10 år). Finans Norge oppgir følgende avkastninger: Revidert bransjeavtale om avkastningsprognoser Kan ta følgende beregning for sparekonto idag: Rente 4.50 % Skatt avkastning -0.99 % Formuesskatt -1 % Inflasjon -3.60 % Avkastning etter skatt -1.09 % Med dagens skattesystem er det sannsynlig at man blir sittende med negative realavkastning om man betaler formuesskatt på bankkonto idag. Hvis ikke går man kanskje i null.
  4. Formuesskatten kan man bare gi opp. De man vil "ramme" skikkelig kan flytte. Det er tross alt begrenset hva man er villig til å betale for det norske sikkerhetsnettet. Det ser vi allerede på hvor mange som nå har flyttet. Det norske sikkerhetsnettet har en verdi i kroner og øre, som antagelig er ganske lav. Verdt kanskje 100 000 i året? Da er man ikke villig til å betale millionvis. Det eneste man står igjen med er skattlegging av "Jørgen hattemaker" som staten egentlig ikke hadde noe særskilt ønske om å skattlegge. Formuesskatten er fin den, men tar ikke hensyn til at vi har fri flyt av kapital og mennesker innen EU og derfor ikke vil fungere... Halvparten av Norges 400 største formuer styres fra utlandet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
  5. Lønna er vel ca. på markedsnivå. Sånn på lengre sikt er det vel det viktigste at du lærer noe som gir deg erfaring, og senere mulighet til å kreve høyere lønn. Altså at det ikke er en dead end jobb.
  6. Norge har en sysselsetingsgrad på ca. 80 prosent. Det er godt, så vi har ikke noe å klage på der. Norge blant landene med flest i jobb – SSB
×
×
  • Opprett ny...