Gå til innhold

Innsikt: Hvor effektivt er egentlig vedfyring?


Anbefalte innlegg

Nei, 40 øre/kWh er inkludert nettleie, forbruksavgift, fastledd, fakturaavgift og mva. 40 øre/kWh er forøvrig et konservativt estimat (gamle/underdimensjonerte varmepumper). Mange opplever reelt 25-35 øre/kWh for varmen fra varmepumpa.

 

Regnet på det for en tid tilbake og kom til et sted litt under 30 øre for min del, på årsbasis.  Vanskelig å klage på det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så du bruker hydrogen fra alge og vann som ikke er din, og som du ikke vet kommer fra?

Ja. Bøndene kan produsere sin egen energi. Fiskeprodusenter kan bruke avfall og produsere energi til transport  og Oksygen til merdene. Borettslag kan benytte husholdningsavfall og produsere  transportenergi og varme til lokalt bruk...

Er det ikke fint?

Lenke til kommentar

 

Så du bruker hydrogen fra alge og vann som ikke er din, og som du ikke vet kommer fra?

Ja. Bøndene kan produsere sin egen energi. Fiskeprodusenter kan bruke avfall og produsere energi til transport  og Oksygen til merdene. Borettslag kan benytte husholdningsavfall og produsere  transportenergi og varme til lokalt bruk...

Er det ikke fint?

 

Høres veldig ut som du nå snakker om biogass, ikke hydrogen.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Bruker biltemas 17-612 med flasker 17-5941 (17-594) til opptenning. Så butan er svaret.

Greit.

Du kan bruke Butan, fra fossilt.  Jeg bruker Hydrogen, fra  alge og vann.

Dette er jo et samtaleforum der man har fri diskusjon og kunnskap.

 

 

 

Så du bruker ikke ren hydrogen? Men molekyler som vann? Vet du, det gjør vi alle.

Lenke til kommentar

 

Nei, 40 øre/kWh er inkludert nettleie, forbruksavgift, fastledd, fakturaavgift og mva. 40 øre/kWh er forøvrig et konservativt estimat (gamle/underdimensjonerte varmepumper). Mange opplever reelt 25-35 øre/kWh for varmen fra varmepumpa.

 

Regnet på det for en tid tilbake og kom til et sted litt under 30 øre for min del, på årsbasis.  Vanskelig å klage på det.

Satte inn varmepumpe i høst og ligger an til å barbere av 5000kWh++ i året i forhold til før, og ha det komfortabelt varmt attpåtil. At jeg oppnår sCOP på over 3 i snitt er jeg ikke i tvil om, altså blir bruttomarginalkost med min fastpris strømavtale 75/3=25 øre kWh. Og da kommer jeg alltid hjem til ferdigoppvarmet hus. Jeg skal ikke ta gleden fra de som gidder å styre med ved og fyring både morgen og kveld. Men lønner det seg? neppe.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Regnet på det for en tid tilbake og kom til et sted litt under 30 øre for min del...

 

Hvordan målte du avgitt varme fra varmepumpen?

 

 

 

At jeg oppnår sCOP på over 3 i snitt er jeg ikke i tvil om...

 

Her ligger mye av problemet. Ingen vet hvor mye de "tjener" på varmepumpen, fordi det er umulig å måle uten strengt kontrollerte forhold og måleutstyr som ikke finnes i de fleste hjem.

 

Ja, det blir godt og varmt med varmepumpe!

Men man hadde kanskje brukt like lite strøm med en høyst ordinær elektrisk ovn!

Endret av ozone
Lenke til kommentar

Det er ikke vanskelig å gjøre estimater som er sikre nok til å utelukke at varmepumpa er like ineffektiv som en ordinær elektrisk ovn.

 

For min del har gjennomsnittlig energiforbruk sunket med 10 000 kWh per år etter at jeg skaffet meg varmepumpe for 9 år siden. De tre årene før det, hadde jeg både 10 000 kWh høyere forbruk og brukte et par kubikk med ved. Selv om du sikkert kan tilskrive noe av æren til global oppvarming så kan jeg garantere deg at varmepumpa må ta mesteparten av æren. Selv om jeg ikke har målt med avansert teknisk utstyr.

 

Varmepumpa mi var en billig luft/luft-modell som jeg i ettertid har blitt klar over er underdimmensjonert og ikke spesielt effektiv. Jeg vurderer oppgradering selv om den fungerer som den skal. For ordens skyld har jeg ikke brukt mer enn noen hundrelapper til avfettingsmidler og det har vært nok til å opprettholde effekten.

 

Å påstå at varmepumper kan bruke like mye strøm som en høyst ordinær elektrisk ovn er kun kverulering. Selv med alvorlig feilbruk og manglende vedlikehold er det en syltynn påstand.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ute er det kaldt og jeg har fyrt lenge i min 2 år gamle Jøtul F602.

Fant fram et Wurth IR termometer jeg glemte at jeg hadde og målte røykrøret med det, og den viser intet mindre en 280 graderC.

Så til selgere av vedovner som sier at det ikke er noe varme å utvinne ved å ha en bit røykrør som kommer ut av ovnen i topp før det svinger inn i pipa vil jeg bare si bullshit.

 

Og denne kjører jeg med tørr og fin blanding av gran, furu, older og selje og kjører den på cirka halv trekk.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Ett viktig påeng er å ha en ekstern friskluftkanal slik at man ikke bruker varmluft fra stua for å få trekk i ovnen. Det er dårlig økonomi å bruke energi på å varme opp lufta som bare skal brukes til "trekk" i ovnen.

I Tyskland er det påbudt med ekstern kanal for forbrenningslufta. Hvorfor snakkes det så lite om dette i Norge? Da jeg spurte Enova om støtte til installasjon av en slik kanal/ovn i 2010, skjønte ikke vedkommende jeg snakket med spørsmålet en gang.

 

Dette kommer an på boligen. Det å ta trekk fra stua er ikke bare dumt ettersom det hjelper til med sirkulering av luften. Det er ikke så mange prosent av våre boliger som har balansert ventilasjon.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Rå granved, lite trekk og full ovn fungerer glimrende for å fyre gjennom natta. Men da nytter det ikke med noe moderne rentbrennende ovn, det trengs en gammel Jøtul. 502 er en klassiker. Den brenner det meste når den først er igang, plast, matavfall, papir m.m.

Moderne over er mye mer kresne på tørr ved, og kan virke helt håpløse å fyre i for den som er vant med gamle Jøtuler. Med litt trening og eksperimentering går det dog greit. Jeg pleier å mellomlagre ved ei uke eller to innendørs. Det brenner merkbart bedre enn å ta ved rett fra skjulet.

 

Mener vel Jøtul 602, kan ikke huske en 502 mod fra Jøtul.

 

Å fyre med rå gran eller annen rå ved er som å be om pipebrann.

Rå ved/ufullstendig forbrenning er årsak til "blanksot" .

Lenke til kommentar

 

Så du bruker hydrogen fra alge og vann som ikke er din, og som du ikke vet kommer fra?

Ja. Bøndene kan produsere sin egen energi. Fiskeprodusenter kan bruke avfall og produsere energi til transport  og Oksygen til merdene. Borettslag kan benytte husholdningsavfall og produsere  transportenergi og varme til lokalt bruk...

Er det ikke fint?

 

Så herr hydrogen, du vet at hydrogen er den mest eksplosiv gassen av de alle? Den er eksplosiv i konsentrasjoner med luft fra 4% til 75%. I motsetning har propan eksplosive grense på 2.5% til 9.5%.

Ren hydrogen gass har så små molekyler at det går igjennom vanlig stål, og selv spesial stål blir penetrert etterhvert. 

Vi hadde veldig mye vedlikehold av hydrogen delen av fabrikk anlegget. Fordi vi må ta røntgen av rør støtt og stadig for og se etter stål som holdt på og feile. Hydrogensprøhet som det heter.

Hydrogen kan antennes av sollys alene, det er veldig reaktivt.

 

Alle verktøy måtte lages av spesielt stål som ikke kunne lage gnist om du kom i kontakt med annet metall. 

Du kunne ikke ha mobil i nærheten, den kan antenne hydrogenet.

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Acetylen har et større blandingsområde med luft hvor det eksplosivt (2,5-81 prosent, internett er ikke helt enig med seg selv om tallene her) enn hydrogen. Acetylen kan også få en kjemisk reaksjon og eksplodere i flasken, uten tilførsel av oksygen, ved f.eks. slag på flasken. Har ikke ingen link på det. Internett er heller ikke enig med seg selv hvem som brenner med varmest flamme. Kg for kg er det dog hydrogen som har mest energi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

I prinsippet er jeg helt enig. Problemet er at ingen slik ovn finnes. Alle ovner/peiser idag har røyktemperatur på mangfoldige hundre grader når den går inn i pipen! Og jeg kan ikke se hvordan man skal klare å få den lavere i ovnen!

 

Et langt rør gjennom huset derimot, eller evt. la røyken varme opp vann...

 

Jeg er enig i at det vil sote ned røret, så det må jo fjernes med jevne mellomrom akkurat som vi gjør med piper.

Sjekk illustrasjonen i artikkelen. Den øvre delen av ovnen er en varmeveksler som skal hente ut varmen før den går i pipa. Det er rett og slett feil at røyken er mangfoldige hundre grader når den går inn i pipa. I så fall burde det vært mulig å steke grandis på ovnsrøret. Det er det ikke på moderne ovner. Det ville medført betydelig brannrisiko, berøringsfare og stinket svidd støv lang vei.

Det er vel litt komisk å være bekymret for berøringsfare på røykrøret, når selve ovnen (som dessuten står på gulvet) er veeldig mye varmere.. Røykrøret kan man fint brenne seg på det og.

 

Men du har muligens rett likevel, har et termo som viser 95 grader ca 40 cm over ovnen. (Det er nok til å brenne seg på...) Pipehatten over huset var 16 grader, i en utetemperatur godt under 10 minus.

Lenke til kommentar

Acetylen kan også få en kjemisk reaksjon og eksplodere i flasken, uten tilførsel av oksygen, ved f.eks. slag på flasken.

Jeg føler meg ganske sikker på at dette handler om hvordan actylen lagres i flasken, mener å huske at det lagres i en eller annen forbindelse som kan finne på å utsette seg selv for en eksoterm reaksjon som utvikler mer varme, som så gir mer trykk, enda mer varme og så videre helt til flaska sprekker og du har en diger sky med acetylen som sprer seg utover fra en antennelseskilde. Det er visstok standard prosedyre å hive slike flasker i kalde elver eller på sjøen i tilfeller der det er risiko for at slikt skal skje, eventuelt sørge for at de er konstant overrislet ved brann.

Lenke til kommentar

 

Acetylen kan også få en kjemisk reaksjon og eksplodere i flasken, uten tilførsel av oksygen, ved f.eks. slag på flasken.

Jeg føler meg ganske sikker på at dette handler om hvordan actylen lagres i flasken, mener å huske at det lagres i en eller annen forbindelse som kan finne på å utsette seg selv for en eksoterm reaksjon som utvikler mer varme, som så gir mer trykk, enda mer varme og så videre helt til flaska sprekker og du har en diger sky med acetylen som sprer seg utover fra en antennelseskilde. Det er visstok standard prosedyre å hive slike flasker i kalde elver eller på sjøen i tilfeller der det er risiko for at slikt skal skje, eventuelt sørge for at de er konstant overrislet ved brann.

 

 

Mener at det har med temperatur og trykk å gjøre (spalting blir det kalt), man skal visstnok ha under 1,5 bar ut til munnstykket pga dette.

Lenke til kommentar

Ett viktig påeng er å ha en ekstern friskluftkanal slik at man ikke bruker varmluft fra stua for å få trekk i ovnen. Det er dårlig økonomi å bruke energi på å varme opp lufta som bare skal brukes til "trekk" i ovnen.

I Tyskland er det påbudt med ekstern kanal for forbrenningslufta. Hvorfor snakkes det så lite om dette i Norge? Da jeg spurte Enova om støtte til installasjon av en slik kanal/ovn i 2010, skjønte ikke vedkommende jeg snakket med spørsmålet en gang.

 

Stua trenger også sirkulasjon, som har blitt nevnt. Så det blir et etterhvert ganske komplisert regnestykke for å finne ut om det lønner seg, om vi skal dele inn alt i ulike kanaler.

Endret av KarlRoger
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...