-Birger-

Balanse har mange aspekter og det du nevner over er nok ikke balansekraft som sådan, men produksjonskapasitet gjennom natten eller når det er vindstille. Pumpekraftverk hvor det pumpes vann opp i magasiner når det er overskudsenerg. Energitilgang på dagen kan lagres som varme gjennom natten magasinert i store reservoar av vann, sand ol. Det er forsøk på gang med å benytte trykkluft til lagring også ved å sette gamle underjordiske gruver under overtrykk når det er tilgang på ekstra energi. Når en snakker om å balansre kraftnettene så er dette en litt annen sak og her får batterier allerede i dag en større og større implementasjon i kraftnettene. Disse kan svært hurtig slå inn ved frekvensforstyrrelser. De andre resursene over kan også benyttes i slike sammenhenger, men muligens ikke i alle variantene av nettbalansering pga reaksjonshastighet. Statnetts sider har fin informasjon om reservemarkedene. Dette er noe markedene er veldig klar over og det skaper mange forretningsmuligheter. Atomkraft er definitivt en av disse mulighetene 🙂

Det er andre konsekvenser av setningene som skjer en mulige dødsfall. Jeg kjenner ikke dine tall, men vet at det er store materielle skader allerede. https://www.nytimes.com/2019/10/24/business/energy-environment/netherlands-gas-earthquakes.html https://expronews.com/technology/new-subsidence-map-illustrates-effect-of-groningen-gas-production/

Det er jo bortimot hjerneskadd at man skal plassere enda en stor kraftresurs i vestlandsk natur og med lange transmisjonslinjer til Oslo. Jeg er for å se på SMR verk, men som Helle indirekte sier, det bør plasseres i det sentrale østlandsområdet. Den eneste grunnen for ikke å gjøre det er dersom det ikke er så sikkert som Jonny Hesthammer mener.

Det er svært lønnsomt med solcelleenergi sett i et CO2 regnskap og energi inn/ut. Dette finnes det mange rapporter på. Fant denne ved et raskt søk: https://www.renewableenergyhub.co.uk/main/solar-panels/solar-panels-carbon-analysis/ Når det gjelder batterier så er det vanskelig å svare enkelt. Det er så mange typer batterier i bruk. Blybatterier har blitt resirkulert lenge. Resirkulering av li-ion varianter er i en tidligere fase. Det er gode tegn i den rettningen også: https://www.fortum.com/products-and-services/fortum-battery-solutions/recycling/lithium-ion-battery-recycling-technology Stort sett er solcellepaneler laget av aluminium og silisium, men det er andre materialer i mindre mengder også. Solcellepaneler bør definitivt resirkuleres. https://winaico.com/blog/are-solar-panels-poisonous/ https://www.wired.com/story/solar-panels-are-starting-to-die-leaving-behind-toxic-trash/ Jeg ser ingen grunn til å sette solceller opp mot etterisolering av boliger og forretningsbygg. Vi bør gjøre begge deler.

Jeg håper de har sjekket ut Husbankens bostøtteordning? https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/ Det sammen med 90% strømstøtte burde hjelpe godt når de bor i leilighet.

Problemet er manglende overføringskapasitet i Norge. StatNETT og SvK får flaskehalsinntektene fra kryssningene mellom TSO områdene. Skulle vi benyttet det til å pumpe vann i pumpekraftverk ol i NO1 og NO2 så må kapasiteten økes i det Norske nettet.

Det var det jeg prøvde med å eksemplifisere Suldalsvassdraget. Her ser du at det er svært liten bruk av magasinkraft.

Fyllingsgraden i NO2 nærmer nå seg det den var i fjor. Den er ikke god. Sett opp mot fjoråret så har jeg den hypotesen at det er produsentenes tilbakeholdenhet som gjør at vi nå nærmere oss 2021 nivået. Og tangerer tidligere laveste siste 20 år. Ved fornuftig håndtering så skal det mye til for at det går skikkelig galt. Det er 80% sjanse for å unngå strømrasjonering.

Absolutt. OG det har blitt benyttet. Ett av problemene er at nedbørsmengden ikke har vært som forventet ut fra prognosene 2 år på rad nå. Dette er for NO2. Mørkerød er 2022, rosa er 2021. Stiplede linjer er maks og min.

Nei det har du ikke. Og ikke kan du spå nedbør i månedene som kommer. Det kan bli mye bedre og det kan bli mye dårligere dersom vi får et tredje år med lite nedbør. I mange vassdrag er det mange kraftverk og forskjellige reguleringsmekanismer. I Suldalsvassdraget er det feks mange kraftverk. Noen med magasinering og noen uten. https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Suldalsvassdraget Kommer det mye nedbør så vil elvekraftverkene produsere maksimalt og de regulerte kan da produsere mindre mens tilsiget pågår. Noen kraftverk kan hente vann fra både regulerte og uregulerte kilder. Du snakker uten å ha kunnskap nok i forhold til dine bastante konklusjoner.

Du lefler med sannheten igjen. For Norge økte den med 0,2% % vis endring - og Fyllingsgraden i NO1 = -0,7% - 67,8% (Østlandet) NO2 = +0,3% 50,5% (Sør-Vestlandet) NO3 = -1,1% - 85,9% (Trøndelag) NO4 = +0,9% - 92,4% (Nord-Norge) NO5= +0,1% - 70,3% (Nord-Vestlandet) Kun NO1 er nå under laveste målt siste 20 årene. NO2 er på samme nivå som lavest siste 20 årene. Det er åpenbart at kraftprodusentene har holdt igjen. Angående eksporten: Har du sjekket noe om hva som må gå gjennom rørene for å opprettholde elvene? Har du sjekket hvor mye av dette som kommer fra vind og elvekraftverk uten magasinering? Hvor stor andel av eksporten er fra regioner med svært god fyllingsgrad? Eller er du kun ute etter å hause oppe en stemning?

Samma f.... hvilket synonym du velger å knytte det til. Du i en Admin rolle skal ikke komme med slike betegnelser på folk. Det er bare helt blåst.

Hei, Slike kommenterer som betegner folk som sykofanter kan ikke komme fra en admin. Da må dere poste under eget nick. Sykofant (gresk: συκοφάντης (sykophántēs)) var i antikkens Hellas betegnelse på en pengeutpresser, en person som anga folk og anklaget dem for å presse penger av dem. I

Nå var han vel tydelig på at olje og gass trengs. Og så er han for atomkraft. Så hvordan kom konklusjonen din om at han mener batterier er løsninge på alt?

Nå er det et stykke opp dit som ikke er vakum 🙂 Og så tenker jeg han tar med CO2 regnskapet for å få raketten på rampen med også.