Gå til innhold

Yrkesfag har lav status, men hvorfor?


Anbefalte innlegg

http://e24.no/jobb/skole-og-utdanning/lav-yrkesfagstatus-gjoer-at-for-faa-foelger-i-mikkels-19-

fotspor/23682176

 

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det har blitt sånn?

 

Når jeg selv måtte omskolere meg for en del år siden så jobbet jeg som elektriker.  Jeg hadde da en årslønn på ca 480 000,-  (i 2010) 

 

Og ser nå ingeniører som får begynnerlønn på 420-430 000,-  (2015)

 

Da snakker vi lønninger innenfor samme området,  siden lønninger svinger ganske mye fra landsdel til landsdel.

 

Så lønningene kan jeg ikke se at skal danne dette skillet.

 

Er det å kunne gjøre noe praktisk sjøl mindre verdt enn å måtte betale andre for å gjøre det?    Skjønner ikke helt greia :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

http://e24.no/jobb/skole-og-utdanning/lav-yrkesfagstatus-gjoer-at-for-faa-foelger-i-mikkels-19-

fotspor/23682176

 

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det har blitt sånn?

 

Når jeg selv måtte omskolere meg for en del år siden så jobbet jeg som elektriker.  Jeg hadde da en årslønn på ca 480 000,-  (i 2010) 

 

Og ser nå ingeniører som får begynnerlønn på 420-430 000,-  (2015)

 

Da snakker vi lønninger innenfor samme området,  siden lønninger svinger ganske mye fra landsdel til landsdel.

 

Så lønningene kan jeg ikke se at skal danne dette skillet.

 

Er det å kunne gjøre noe praktisk sjøl mindre verdt enn å måtte betale andre for å gjøre det?    Skjønner ikke helt greia :p

 

Ja det er helt uforståelig. De med yrkesfaglig utdanning har jo ligget høyere i lønn enn de med høyere utdanningsnivå pga oljen, dette er dog på vei til å snu. Jeg er iallefall glad jeg valgte yrkesfag og nå bygger videre, allmennfag er ikke noe for meg(foruten om realfagene).

 

I tillegg tror jeg det er en blanding om uvitenhet, folk tror at det å ta yrkesfag handler om å stå i møkken å jobbe, det er i de fleste tilfeller helt feil. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Veldig godt spørsmål. Jeg tror det korte og enkle svaret er uvitenhet og fordommer. Det fylles nok litt på hjemmefra, men ungdommens "første møte" med yrkesfag er nok mellom ungomdsskolen og videregående. De som var lite skoleglade og/eller skoleflinke søkte seg til yrkesfag. Her oppstår nok fordommene for mange. Yrkesfag tilbys på skoler med lavere status og generelt lavere inntakskrav enn de fleste allmennskoler (hvert fall var det slik da jeg begynte på videregående for 14 år siden (i Oslo. kan ikke uttale meg for resten av landet)). Dette er med på å forsterke stereotypien.

 

Andre punkter er, som nevnt i artikkelen, at man ikke har noe særlig mulighet til å stige i gradene. Blir man elektriker, bilmekaniker, tømrer osv så er man mer eller mindre låst i den rollen med mindre man bryter helt opp og setter seg på skolebenken igjen (noe som de færreste er motivert til etter x antall år med full lønn og kanskje kone, barn og huslån). For mange er dette vel og bra og de ønsker ikke noe mer av arbeidslivet, men jeg forstår tanken om at det kan oppfattes som litt dead-end. Jeg er selv utdannet elektriker og mange jeg jobba med uttalte rett som det var at de "aldri kunne tenke seg å sitte på et kontor hele dagen å sture". 

 

I tillegg har vi jo arbeidshverdagen. I stedet for å jobbe på kontor, mer eller mindre pent kledd, foran en datamaskin så jobber man ofte ute i vind og vær, må ha på seg det man med litt godvilje kan kalle uniform hvor faren for å bli møkkete både her og der er overhengende. 

 

Angående lønn så tror jeg uvitenhet spiller inn igjen. Jeg tror ikke de fleste vet hvor mye en håndverker tjener og regner med at det er lite pga fordommene de allerede har. 

 

At det "henger igjen fra gammelt av" skjønner jeg ikke helt for mitt inntrykk er at håndverkere hadde mye høyere status før. Da jeg jobbet som elektrikere synes jeg som regel de på 70+ var mer imøtekommende og respektfulle enn de yngre. Ikke at det har direkte med saken å gjøre, men opptil flere ganger prøvde eldre å stikke til meg en 200-lapp som en ekstra påskjønnelse. Dette er kanskje noe som henger igjen fra gammelt av. 

 

 

Men akkurat på punktet i artikkelen hvor de sier at det er attraktivt med yrkesbakgrunn skjønner jeg ikke en meter av. Etter at jeg tok fagbrevet begynte jeg på økonomistudier (kanskje det er mer gjeldende i andre yrkesretninger) og det at jeg har fagbrev har blitt nevnt som en kuriositet i noen intervjuer ("Næh, så morsomt at du har det. Da kan du kanskje skifte noen lyspærer her da. Høhø"), men jeg har aldri følt at jeg har stilt noe som helst sterkere pga den bakgrunnen. Selv da jeg søkte jobb i et elektrofirma (som økonom i en innstegsstilling) fikk jeg ikke engang svar :p

Endret av LtdEdFred
Lenke til kommentar

Yrkesfag er for dei som ynskje ein føreseieleg kvardag med lite utfordringar kvart år fram til dei blir pensjonist.

Høgare utdanning er for dei som skal jobbe med spesielt vanskelege problemar som krevje meir spissa teori og arbeidsmetodikk og som lærer/forskar på noko nytt heile tida.

 

Nå er det sånt at altfor mange av dei som tar høgare utdanning blir overkvalifisert for arbeidet dei skal gjere, for nokon kan det bety at dei begynner å kjede seg og begynner å bytte arbeidsgjevar hyppig fordi dei føle dei ikkje bevege seg fort nok framover.

 

Den største fordelane med høgare utdanning er at du er mykje meir sjølvstendig frå dag ein.

Du kan blant anna starte eiga bedrift utan altfor stor investering fordi verdien din ligger i større grad i hovudet og i langt mindre grad i verktøya. Kjem du inn i dei rette miljøa, så får du massevis med faglig utfordring og får vere med å forme framtida. Du får langt større innverknad på samfunnet/enkeltpersonar. Du får også raskare større ansvar.

 

I det lange løpet så skal høgare utdanning lønne seg økonomisk, men ikkje alltid. Blant anna så har fleire av minne venner som valte yrkesutdanning tent nærmare dobbelt så mykje som meg etter VGS. Mykje pågrunn av at dei fekk bolig kjempebillig for 15 år sidan. På sikt fram til me blir pensjonistar så trur eg at me vil ha tent ganske likt.

 

Uansett, den største trusselen mot yrkesfaglig utdanning framover er fokuset på kunstig intelligens og automatisering. Me går meir og meir vekk i frå fysisk arbeid til kunnskapsretta arbeid. Du er mykje betre rusta mot arbeidsledigheit i framtida om du velje høgare utdanning, sjølvsagt så passer det ikkje alle og det er derfor også spådd langt høgare arbeidsledigheit også framover.

Lenke til kommentar

Som vanlig ingeniør/prosjektleder har jeg LANGT mindre utfordringer enn jeg hadde når jeg jobbet som elektriker. Som f.eks elektriker så har man utfordringer daglig som skal løses både av kostnadshensyn, men også kundeønsker.

 

6 år utdanning innenfor de fleste håndverkerfag ruster deg til å starte for deg sjøl, samtidig som man er rustet til å ta ingeniøroppgaver i de fleste grener,  altså like mange år som de med høyere utdanning.

Tror et av unntakene her er elektro som krever ytterligere 5 år med erfaring før man får gå opp til installatørprøven. (Disse kravene gjelder også høyere utdanning, slik at man mer eller mindre kan gå opp til denne eksamen samtidig uavhengig av om man går yrkesfag eller akademisk.)

 

 

Men ja,  jeg er nok enig med Salvesen at det i stor grad skyldes uvitenhet.

Lenke til kommentar

(...)

Når jeg selv måtte omskolere meg for en del år siden så jobbet jeg som elektriker.  Jeg hadde da en årslønn på ca 480 000,-  (i 2010) 

(...)

 

Var den årslønna med eller uten overtid og tillegg?

 

Når jeg tok en pause fra IT-bransjen tok jeg jobb med å legge asfalt, som ufaglært tjente jeg tilsvarende jeg gjorde som konsulent, og noen av de jeg jobbet med hadde lønninger noen månader som jeg aldri klarte å oppnå som utdannet og sertifisert konsulent.

 

Det jeg lærte er at lønn er en av det minst viktige faktorene i en jobb, og sannsynligvis en dårlig pekepinn på statusen til ett yrke.

 

En jobb hvor man kan sitte på ett kontor med aircondition vil i mine øyne alltid være høyere status enn der man må ut ett eller annet sted som er mindre konfortabelt, og der man har (mer eller mindre) fast arbeidstid eller mulighet til å styre arbeidstiden selv vil alltid ha høyere status enn der hvor man (tilnærmet) kreves å jobbe 16+ timer hver dag etter en timeplan satt opp av andre.

 

For øvrig når det kommer til elektriker yrket har jeg en kammerat som er elektriker og hele tiden snakker om permitteringer i bedriften når de fullfører prosjekter og stadig må endre arbeidsgiver eller bli leid ut til andre firma, å høre slike historier vil jeg tro er mer negativt for å få folk til å utdanne seg i den retning enn hva status man tror yrket har.

Lenke til kommentar

Der jeg jobbet var det ikke kultur for overtid, altså, vi sørget for å holde tidsskjema i størst mulig grad, og i løpet av 10år så jobbet jeg kanskje 30-40 timer overtid. Og det er latterlig lite.

 

Var i den tiden heller aldri permittert.

 

Men når jeg begynte som ingeniør i 2014 så var det rett på med overtid. Deretter ble det oppsigelser og permitteringer, så dette er jo veldig motstridendet til hva du her nevner. Og vi ser jo hvilke bransjer som er hardt rammet akkurat nå.

 

Og nå begynner jeg straks i ny jobb hvor jeg allerede vet det blir mye overtid.

 

Har forøvrig jobbet i 3 selskaper som ingeniør, og det airconditionanlegget du snakker om har jeg ikke sett noe til enda, kaldt om vinteren, grusomt varmt om sommeren. Da er ikke utejobbing så galt likevel, der kan man kle seg etter forholdene i alle fall ;)

 

Men det er nå en gang slik at alle yrker passer ikke alle, men man må passe seg for å utelukke yrker og utdanninger på bakgrunn av noens mening.

 

Sjøl har jeg holdt foredrag for skoler om min egen utdanning og hvilke muligheter det har gitt meg i ettertid, og de fleste er faktisk overrasket over hvilke muligheter man har via forskjellige typer utdanning.

 

Det er jo et skremmende dårlig kunnskapsnivå på endel rådgivere i skolene f.eks. Her burde skolene vært flinkere til å hente inn eksterne folk som kunne fortalt litt om muligheter.

Lenke til kommentar

Eg lurar veldig på kva var dine arbeidsoppgåver som ingeniør? Fekk du i det heile tatt jobba sjølvstendig?

Jobba stort sett bare selvstendig med systemdesign, samt noe sertifiseringer hvor jeg innhentet og leverte informasjon.

 

Men er jo de færreste som jobber så selvstendig at de jobber fritt, de fleste har spec'er og kundekrav å jobbe utifra, og bedriftene har også endel retningslinjer man skal forholde seg til. Det verste de vet er jo ingeniører som tar seg friheter utenfor firkanten, da dette gjør det vanskelig for andre å sette seg inn i løsningene.

 

Eneste jeg har vært borti som jobber forholdsvis fritt er produktutviklere og forskere.

Lenke til kommentar

Det er når en kunde har kjøpt et lass med komponenter eller en løsning innenfor elektro, telecom ++ så har de gjerne et sted dette skal monteres, så da lager man alt av koblingsskjemaer, monteringsanvisninger, tegninger på hvor og hvordan alt skal monteres og kobles sammen. Og i forkant av dette så må man kanskje finne utav hvilke komponenter som passer kundens behov og hva som kan benyttes sammen.

Lenke til kommentar

Mange av fagene som f.eks. byggebransjen er jo lagt opp til at det skal være noe som polakker og andre EU-borgere skal ta etter at man åpnet grensene til landet etter at AP snek Norge inn i EØS og Schengen. Om dette endrer seg nå som polakkene reiser hjem gjennstår å se. Jeg tror mange unge har blitt overtalt av sine foreldre og andre til å unngå slike yrker.

Lenke til kommentar

Ja, det er ikke umulig at foreldrene har hatt en finger med i spillet her,  men det er jo en fullt legitim vei å gå for å ta høyere utdanning også hvis man ønsker det.  Bare at man har fagbrevet i tillegg og har tjent penger i 2år i stedet for studielån i 2 år.

 

Men ja, må nok bare innse at en del ikke vet om alle mulighetene og at man derfor velger utdanning ut i fra foreldre og venner.

Lenke til kommentar

Tror også at manuelt arbeid går av moten da det gang på gang viser at industri flyttes ut av landet eller blir erstattet av automatisering.  Faktumet at norske fagfolk må syte seg til arbeidsmarkedet kapret av billig arbeidskraft fra EU, viser bare hvilken svak posisjon de står i.

 

Enten man liker det eller ei så stiller jeg stor tvil på at man vil trenge elektrikere eller bilmekanikere om 30 år, mens ingeniører vil være en av de siste som må gå.

Lenke til kommentar

Tror også at manuelt arbeid går av moten da det gang på gang viser at industri flyttes ut av landet eller blir erstattet av automatisering.  Faktumet at norske fagfolk må syte seg til arbeidsmarkedet kapret av billig arbeidskraft fra EU, viser bare hvilken svak posisjon de står i.

 

Enten man liker det eller ei så stiller jeg stor tvil på at man vil trenge elektrikere eller bilmekanikere om 30 år, mens ingeniører vil være en av de siste som må gå.

 

Elektrikere, mekanikere og automatikere m. flere er viktige fag innenfor automasjon. 

Lenke til kommentar

Men ikke innenfor den automatiseringen vi vil se fremover i tid. Letteste jobben for en robot må være å vedlikeholde seg selv.

 

Du glemmer en vesentlig del, installasjon og oppstart. I tillegg vill roboter også i fremtiden feile, da må menneskelig kraft inn. I og med den ekstreme automatiseringen som vill komme og overgangen til fornybar kraft vill vi trenge flere fagarbeidere innenfor elektro. 

Lenke til kommentar

Det er vel så enkelt som at en jobb mange kan gjøre har lavere status enn en jobb bare noen få kan gjøre.

 

Hva man tjener har ikke nødvendigvis noe med saken å gjøre.

 

Det er ikke mange ting de "fleste" kan innen for yrkesfag.. Mange ting er også forbeholdt fagarbeidere som rørlegging, elektro osv. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...