Gå til innhold

Hva spiller du nå?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Frister litt dette etter å ha sett noen gode anmeldelser. Er det så bra som de sier, og noe du vil anbefale?

I aller høyeste grad. Jeg er helt forelsket. Det må et mirakel til for å presse dette ned fra tronen som årets spill 2018.

 

Jeg har fulltidsjobb og samboer, men har fremdeles klart å spille 65 timer på 9 dager.

Lenke til kommentar

Frister litt dette etter å ha sett noen gode anmeldelser. Er det så bra som de sier, og noe du vil anbefale?

 

Har klokket inn en god del timer i Octopath for å si det mildt, og dommen så langt er at det for en gangs skyld er så bra som de sier... nesten. Gidder ikke ta en lang anmeldelse, så tar heller noen få ting jeg synes er relevant.

 

BRA:

- Alle de åtte karakterene føles unike. Jeg regnet med det var fire klasser fordelt på mann og dame. Det er det også, for så vidt, men alle de åtte klassene er unike. For eksempel er Ophelia en utmerket healer, og kan heale hele laget når det trengs. Derimot mangler hun en måte å heale én enkelt karakter, og jeg ser heller ingen måte hun kan fjerne statusgreier som poison, sleep osv. Alfyn er også en healer, men han kan så vidt jeg ser bare heale én person om gangen. Til gjengjeld kan han fjerne statusgreiene. Så selv om det på mange måter er fire klasser, er alle åtte unike likeel.

 

- Kampene krever mye strategi. Ikke i starten, men etterhvert møter man en mengde fiender som slår hardt, og som kan ta tid å stunne (break). Spørsmålet blir ofte da hvem man skal fokusere på, hvem som skal angripe hvem, og så videre. Har hatt mange tilfeller der jeg kan stunne hele gjengen på en gang, men det betyr som regel at de våkner samtidig også. Da kan det være bedre å stunne dem en etter en. Man vil ta mer skade i starten, fordi det er flere fiender som angriper, men på lengre sikt vil aldri mer enn en eller to fiender være våkne.

 

- Tressa. Hun her fortjener et eget punkt som årets beste karakter. Hun er bevæpnet med både spyd og bue, og kan bruke vindmagi mot en eller alle fiendene. Det i seg selv gjør henne til en rimelig bra karakter. Selv om hun ikke gjør så stor skade i forhold til enkelte, er det få fiender hun ikke kan stunne. I tillegg kan hun leie inn folk midt i en kamp mot betaling for å gjøre en enorm skade, og disse folkene er bevæpnet med våpen hun ikke har (øks, sverd osv). Disse angriper bare en gang, men det er verdt det. Det gjør også at hun har enda flere måter å stunne fiender på. Men på toppen av det hele kan hun stjele penger fra fiender. Man øker sjansene til dette ved å bruke boost og/eller stunne fiender. Vi snakker rimelig mye penger her, også. Etter en kamp får jeg som regel 200 - 300 spenn, og Tressa kan stjele over 250+ fra én enkelt fiende. Stjeler hun fra fire i en kamp, blir det jo en god del. Spørsmålet er da om man skal sløse vekk boost for å få mer penger, eller sløse vekk penger for å vinne kampen raskere? Jo farligere fiende, jo mer kan hun stjele. Valget er ikke alltid enkelt, spesielt ikke mot bosser. :)

 

MINDRE BRA

- Åtte karakterer, lite valg. Da jeg hadde samlet de fire jeg ville ha på laget, var jegt fortsatt langt under levelnivået til neste område i historien. Spillet er bygget opp med tanke på at man "skal" samle alle de åtte folkene før man satser på historien. Likte ikke helt dette, spesielt siden de åtte prologene strengt tatt er den samme i reprise hver gang. Bla bla bla, stikk til en hule/dungeon og bank en boss, bla bla bla, reis rundt i verden. Hver. Eneste. Gang. Men det blir bedre etter dette, heldigvis. Mye bedre. Bare synd det tok meg småpene 16 timer å få alle åtte samlet. :p

 

- Lite fokus. Vanligvis har man et bestemt mål i historien man prøver å nå. I Octopath er man mye friere til å utforske hvor man vil (etterhvert, anyway), men det gir litt lite fokus. Dette trenger slettes ikke være negativt for alle. Men for meg ble jeg sittende lenge og ikke ane hva jeg skulle gjøre. Jeg har mange steder jeg kan gå, men ingen steder jeg "må" gå.

 

- Rimelig lei den nydelige musikken etter noen timer, for å si det mildt. Litt mer variasjon hadde ikke skadet. Tenk deg å kjøre en Ferrari i 20+ timer. De første tre, fire timene sitter man i skyene og tenker man kjører en Ferrari. Etter ti timer er man begynt å bli lei. Femten timer, og man har mest lyst til å dra hjem, og ennå har man fem timer igjen. Musikken er rå, den. Men blir litt ensformig.

 

Men alt i alt storkoser jeg meg. Kan trygt anbefale dette til fans av old-school JRPGs.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her går det i God of War (2018) og det vil det nok gjøre et par uker til.

 

Jeg fant ut at Escape from Monkey Island, det fjerde spillet i serien, endelig har kommet ut i digital versjon hos gog.com, så det måtte kjøpes og spilles!

 

Jeg fant ut at de også hadde Broken Sword 1 og 2, og sitter nå og jobber meg gjennom eneren. Men jeg må innrømme at disse point & click-eventyrene ikke er like spennende å spille i dag som for 15-20 år siden. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med at mange gåter ikke har en spesielt logisk løsning og man ender opp med å snakke om alt med alle og gnikke hver eneste gjenstand mot alt mulig i håp om noe skal funke på en eller annen merkelig måte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...