Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Er det det noe forskjell på plasten på colaen og siestaen? For jeg merker at kullsyren holder LANGT mer i siestaen enn i colaen(dæven ut innen en time, kontra siestaen som kan holde ut i flere timer)

 

Cola gikk over til pet flasker gjorde de ikke? Mens Siesta fortsatt er standard plastflasker?

 

PGA designed på pet flaskene, så forsvant plastbiten som ble brukt som oring. I prinsippet skal pet korken virke som en oring, men i praksis så fungerer den bare så lenge flasken er full nok.

Vis du husker kampanjen som er i ny og ne, så samlet man jo på det som var oringene for flaskene:

p12xzqtyrntzj5cjrddyw.jpg

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk for et veldig grundig svar, Twinflower! Sikker på at det vil hjelpe flere enn meg! Slik jeg forstår det, er grunnen til at det oppstår et elektrisk felt i grensesjiktet at bor-atom vil ha færre protoner enn det da er elektroner festet på, og får derfor netto minusladning. Omvendt for fosfor-atom. Det jeg derimot stusser på, er biten som er uthevet her:

 

 

...snip...

...

 

Akkurat i overgangen mellom de to typene silisium dannes det noe som kan minne om en barriere av atomer som har oppnådd fulle skall. På denne måten blir det vanskeligere og vanskeligere for elektronene å forlate N og komme inn i P. Når vi får en likevekt og systemet står i ro får vi dannet et elektrisk felt som skiller N og P. Dette feltet fungerer som en diode som tillater elektroner å flyte fra P til N, men ikke motsatt.

 

...

 

Hvorfor er det slik? Slik solceller blir brukt utifra hva jeg har lest, blir n-typen rettet mot sollyset, og p-typen står i skyggen. En solstråle vil treffe et elektron i grensesjiktet, og dette elektronet spretter inn mot n-typen (Vekk fra p-type) grunnet det elektriske feltet/negative ladningen i grensesjiktet ved p-typen. Dette elektronet har da overflødig energi, og vil gå gjennom en ytre motstand hvor den tappes for energi, og kommer så inn i p-type halvlederen.

 

I mellomtiden står det igjen et atom som har "mistet" sitt elektron. Dette vil da ha enda mer positiv ladning enn tidligere, og da seg jeg for meg to mulige hendelser:

1.Den ekstra positive ladningen gjør at et elektron fra p-typen kan hoppe over grensesjiktet, ettersom de elektromagnetiske kreftene er da sterke nok til å gjøre et slikt sprang.

2. Et annet elektron fra n-type-halvlederen vil smette nedi det nye hullet.

 

Jeg er usikker hvilken av disse som er tilfellet. I tilfelle 2 vil det bli ladningsoverføring fra n-type til p-type, uten ladningsføring i motsatt retning, og jeg tenker dette ikke bør gå an. Det virker dog mer logisk at et nærliggende elektron i n-typen vil ta plassen til det eksiterte atomet, ettersom det slipper å ta et sprang over grensesjiktet. Eller hva?

Endret av Gjest
Lenke til kommentar

Hvorfor bruker Norge og andre I Europa 220 volt i strømmnettet til vanlige hustander, når man kan mindre sånn som i Usa? Er ikke det unøvendig misbruk av strøm?

 

Som andre sier, høyere spenning gir mindre effekttap, pluss at P=U2/R, så det blir ikke bare et dobbelt tap av effekt, men et firedobbelt. Dessuten vil man trenge fire ganger høyere kabeltverrsnitt for å overføre samme mengde energi med samme tap. Det er en god grunn til at vi har høyspentledninger der mye energi skal leveres over lange strekk...

 

Hvis vi skulle hatt 230V hele veien i stedet for f.eks 140.000V ville vi måttet øke diameteren på lederne med ~600 ganger, så om de er 1 cm i diameter nå måtte de vært 6 meter i diameter for å overføre samme mengde energi med like lavt tap. Det hadde blitt dyre ledninger :)

 

Man kan lure på hvorfor de fortsatt bruker 115V i USA i stedet, for det medfører stort sett bare ulemper med mindre man tar på lederne... 230V er lavt nok til at det sjeldent går veldig galt om man skulle være uheldig. Stort sett er det bare ubehagelig...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hvorfor bruker Norge og andre I Europa 220 volt i strømmnettet til vanlige hustander, når man kan mindre sånn som i Usa? Er ikke det unøvendig misbruk av strøm?

 

Som andre sier, høyere spenning gir mindre effekttap, pluss at P=U2/R, så det blir ikke bare et dobbelt tap av effekt, men et firedobbelt. Dessuten vil man trenge fire ganger høyere kabeltverrsnitt for å overføre samme mengde energi med samme tap. Det er en god grunn til at vi har høyspentledninger der mye energi skal leveres over lange strekk...

 

Hvis vi skulle hatt 230V hele veien i stedet for f.eks 140.000V ville vi måttet øke diameteren på lederne med ~600 ganger, så om de er 1 cm i diameter nå måtte de vært 6 meter i diameter for å overføre samme mengde energi med like lavt tap. Det hadde blitt dyre ledninger :)

 

Man kan lure på hvorfor de fortsatt bruker 115V i USA i stedet, for det medfører stort sett bare ulemper med mindre man tar på lederne... 230V er lavt nok til at det sjeldent går veldig galt om man skulle være uheldig. Stort sett er det bare ubehagelig...

 

Okay.. takk for redegjørelsen. Ja da kan vi spørre oss hvorfor ikke Usa gjør som oss, har ingen fortalt dem dette?

 

Lenke til kommentar

 

 

Takk for et veldig grundig svar, Twinflower! Sikker på at det vil hjelpe flere enn meg! Slik jeg forstår det, er grunnen til at det oppstår et elektrisk felt i grensesjiktet at bor-atom vil ha færre protoner enn det da er elektroner festet på, og får derfor netto minusladning. Omvendt for fosfor-atom. Det jeg derimot stusser på, er biten som er uthevet her:

 

Det er en enkel misforståelse å gjøre, men alle atomene har like mange elektroner som protoner. Men, det ytterste elektronet er sterkere bundet til noen atomer enn andre. For eksempel er det ytterste atomet svakere bundet i fosfor, så det er mulig at det hopper over til et silisiumatom i stedet. Det er motsatt for bor, der et elektron kan hoppe over fra silisium til bor. Et stykke dopet silisium (p eller n) har da et visst energinivå, som er så mye energi som må tilføres for å legge til ett elektron for mye. Dette energinivået kalles Ferminivået og er avhengig av dopingen. Det er høyere for n-dopede halvledere enn p-dopede.

 

Når du da setter to stykker dopet silisium sammen, vil du i overgangen se at noen elektroner har muligheten til å hoppe over fra n-siden, med løst bundede elektroner, til p-siden for å fylle en tilstand som har lavere energi. Det kan sammenlignes med at en ball ruller ned en bakke fordi det er mindre potensiell energi nederst. Da får vi en opphoping av elektroner på den ene siden, og en mangel av elektroner på den andre. Et sted der det ikke er et elektron, men skulle ha vært det, kaller vi et hull. Det er et ganske sentralt begrep. Hull oppfører seg som elektroner, men med motsatt ladning. Det gir såklart bare mening når vi snakker om materialer, hull finnes ikke egentlig.

 

 

 

 

 

...snip...

...

 

Akkurat i overgangen mellom de to typene silisium dannes det noe som kan minne om en barriere av atomer som har oppnådd fulle skall. På denne måten blir det vanskeligere og vanskeligere for elektronene å forlate N og komme inn i P. Når vi får en likevekt og systemet står i ro får vi dannet et elektrisk felt som skiller N og P. Dette feltet fungerer som en diode som tillater elektroner å flyte fra P til N, men ikke motsatt.

 

...

 

Hvorfor er det slik? Slik solceller blir brukt utifra hva jeg har lest, blir n-typen rettet mot sollyset, og p-typen står i skyggen. En solstråle vil treffe et elektron i grensesjiktet, og dette elektronet spretter inn mot n-typen (Vekk fra p-type) grunnet det elektriske feltet/negative ladningen i grensesjiktet ved p-typen. Dette elektronet har da overflødig energi, og vil gå gjennom en ytre motstand hvor den tappes for energi, og kommer så inn i p-type halvlederen.

 

I mellomtiden står det igjen et atom som har "mistet" sitt elektron. Dette vil da ha enda mer positiv ladning enn tidligere, og da seg jeg for meg to mulige hendelser:

1.Den ekstra positive ladningen gjør at et elektron fra p-typen kan hoppe over grensesjiktet, ettersom de elektromagnetiske kreftene er da sterke nok til å gjøre et slikt sprang.

2. Et annet elektron fra n-type-halvlederen vil smette nedi det nye hullet.

 

Jeg er usikker hvilken av disse som er tilfellet. I tilfelle 2 vil det bli ladningsoverføring fra n-type til p-type, uten ladningsføring i motsatt retning, og jeg tenker dette ikke bør gå an. Det virker dog mer logisk at et nærliggende elektron i n-typen vil ta plassen til det eksiterte atomet, ettersom det slipper å ta et sprang over grensesjiktet. Eller hva?

Det er to måter å se på dette: Når sollyset slår løs et elektron i overgangen, slår det også løs et hull, som blir dratt i motsatt retning av elektronet.. Dermed har du en positiv ladning som blir dratt den ene veien, og en negativ den andre, og du får ingen opphoping av ladning.

 

Den andre måten er at solcellen er koblet i en sluttet krets. Selv om ett elektron blir sendt fra p til n, vil det komme inn ett fra den andre siden av kretsen.

Lenke til kommentar

 

 

Hvorfor bruker Norge og andre I Europa 220 volt i strømmnettet til vanlige hustander, når man kan mindre sånn som i Usa? Er ikke det unøvendig misbruk av strøm?

 

Som andre sier, høyere spenning gir mindre effekttap, pluss at P=U2/R, så det blir ikke bare et dobbelt tap av effekt, men et firedobbelt. Dessuten vil man trenge fire ganger høyere kabeltverrsnitt for å overføre samme mengde energi med samme tap. Det er en god grunn til at vi har høyspentledninger der mye energi skal leveres over lange strekk...

 

Hvis vi skulle hatt 230V hele veien i stedet for f.eks 140.000V ville vi måttet øke diameteren på lederne med ~600 ganger, så om de er 1 cm i diameter nå måtte de vært 6 meter i diameter for å overføre samme mengde energi med like lavt tap. Det hadde blitt dyre ledninger :)

 

Man kan lure på hvorfor de fortsatt bruker 115V i USA i stedet, for det medfører stort sett bare ulemper med mindre man tar på lederne... 230V er lavt nok til at det sjeldent går veldig galt om man skulle være uheldig. Stort sett er det bare ubehagelig...

 

Okay.. takk for redegjørelsen. Ja da kan vi spørre oss hvorfor ikke Usa gjør som oss, har ingen fortalt dem dette?

 

 

 

Det kan man jo alltids spørre seg, den generelle regelen er at alt USA gjør annerledes enn europa på tekniske ting, så er USAs variant dårligere. Det er ikke så langt unna sannheten.

 

AtW

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Ja det måtte jo være snakk om en myk gradvis overgang sjølsagt.

 

Tenker meg at en enkel omformer i inntaket kunne løst mye også.

 

Joda, du har rett i det, mye av nettet i Norge bygges om til 400V nå, og for å få 230V kan man bare ta spenningen mellom en fase og jord i stedet for mellom to faser. Fase til jord med 400V gir fasespenning/sqrt(3) = ~231V. 400V er ikke tilfeldig valgt :)

 

I USA kunne man gjort det tilsvarende, men gått for 200V distribueringsnett i stedet. Dette alene ville minsket effekttapet med en faktor på 3, og den eneste ulempen er at de måtte tatt ut spenningen i fordelingsskapene i huset mellom fase og jord, og ikke to faser.

 

For alt jeg vet kan det godt hende at de allerede gjør det slik...

 

Det finnes mange løsninger de kunne valgt, men lav spenning gir høyere effekttap og høyere kabeltverrsnitt.

 

Man kan også lure på hvorfor de fortsatt bruker 60Hz på strømnettet, som var mye av grunnen til at vi måtte ha to forskjellige teknologier (PAL/NTSC) på TV-sendinger og DVD'er og, før flatskjermene endelig kom. Det skulle i alle fall vært en smal sak å bytte...

 

Men på den andre siden så regner de fortsatt med tullete enheter helt opp til universitetsutdannelse der borte.

 

Hvor mange fot og tomler er du i høyde? Jeg veier Fire steiner og fjorten grus, og bensintanken min har plass til fjorten mugger og to kopper bensin...

 

Galskap....

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...