Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

La oss si jeg slipper en stein, mobiltelefon, tallerken eller hva som helst ned i en balje vann. Vil spruten som spruter opp nå høyere enn utgangsposisjonen til objektet jeg slapp nedi?

Om du tenker deg hva som i blant skjer når du sitter og driter, så tror jeg du vet svaret ;)

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Om du ikke fanger en stein som du har kastet høyt opp i lufta (hvem vil?) så vil den vel få høyest fart i det den treffer bakken, ettersom hånden din er kanskje 2m over bakkenivået når du slipper steinen på vei opp. (Det var vel originalspørsmålet på forrige side).

 

Forsåvidt enig i det Brun og Windsor har sagt.

 

 

PS: det kan vel bli litt små marginer når steinen har bare 2m ekstra å aksellerere på, men det er vel ikke umulig at det blir høyere fart enn i kasteøyeblikket.

Endret av E.C.
Lenke til kommentar

Angående den steinen, hvorfor ikke bare legge alle nødvendige premisser på bordet og sette opp et regnestykke for hastigheten?

 

La oss si jeg slipper en stein, mobiltelefon, tallerken eller hva som helst ned i en balje vann. Vil spruten som spruter opp nå høyere enn utgangsposisjonen til objektet jeg slapp nedi?

Det kommer an på objektets form, hvordan baljen er formet osv. Det kan sprute lengre opp enn objektet falt fra. Noe KoKo_ har vært inne på. Dette behøver ikke bryte med noen bevegelsesligninger, bevaring av energi eller noe sånt. Det er fult mulig. Dråpen som spruter lengre opp veier selvsagt mindre enn objektet.

Lenke til kommentar

Det vil bli høyere fart om man ser bort i fra luftmotstand, ja.

 

Ja, det er helt klart, men jeg tenker det er mulig at 2 meter ekstra kan kompensere for luftmotstanden og gi høyere fart i det steinen treffer bakken. Her vil det nok avhenge av hvor stor stein man har. Tar man en 10 kg tung stein som man så vidt greier å kaste opp i luften så vil den garantert ha høyere hastighet i det den koliderer med bakken enn i utgangspunktet for kastet. Om det er småstein som man kan kaste mange meter opp så kan det hende det blir litt annerledes.

Lenke til kommentar

Delvis svar på #2: naboene over har en bikje, når jeg kommer inn der så kjenner jeg at det lukter bikje i leiligheten, mens de ikke kjenner den lukta. Etter ca. 1 time der så legger jeg ikke lenger så mye merke til det, men går jeg ned til meg en halvtimes tid og så opp igjen så legger jeg merke til lukten igjen. Så noe av svaret er kanskje å "ta en pause fra lukten", kan nok variere på hvor lang denne pausen må være slik at man ikke lenger er vant til denne lukten.

Lenke til kommentar
1. Hvorfor er det sånn at mennesker blir vandt til en lukt hvis man lukter den lenge nok?

Luktsenteret i hjernen slutter å reagere på lukta, fordi hjernen bestemmer seg for at denne lukta er ufarlig eller uvesentlig.

 

Det er tilsvarende med de andre sansene våre også. Småbarnsforeldre som bor rett ved en vei som også har masse trafikk om natta slutter til slutt å legge merke til denne vedvarende støyen, men straks ungen begynner å sutre svakt i naborommet så merker de denne lyden som hjernen deres er svært var for.

 

Det er gjort dyreforsøk som støtter dette. En katt ble utsatt for en pingelyd som ble gentatt med jevne mellomrom. I starten la katten merke til hvert eneste ping, måling av hjerneaktiviteten og det at katten løftet hodet og så seg omkring hver gang lyden kom viste den reagerte, men etterhvert forvant signalene om pinget i kattens hjerne, og den sovnet. Men så stoppet forskerne lyden og da våknet hjernen straks den oppfattet at lyden var borte.

 

Folk som reiser med nattog og sovner vil tilsvarende oppleve at hvis toget stopper lenge på en stasjon (f.eks for å vente på et annet tog) slik at den vedvarende hjulromlingen opphører og det blir stille, da våkner de.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1. Hvorfor er det sånn at mennesker blir vandt til en lukt hvis man lukter den lenge nok?

Luktsenteret i hjernen slutter å reagere på lukta, fordi hjernen bestemmer seg for at denne lukta er ufarlig eller uvesentlig.

 

Det er tilsvarende med de andre sansene våre også. Småbarnsforeldre som bor rett ved en vei som også har masse trafikk om natta slutter til slutt å legge merke til denne vedvarende støyen, men straks ungen begynner å sutre svakt i naborommet så merker de denne lyden som hjernen deres er svært var for.

 

Det er gjort dyreforsøk som støtter dette. En katt ble utsatt for en pingelyd som ble gentatt med jevne mellomrom. I starten la katten merke til hvert eneste ping, måling av hjerneaktiviteten og det at katten løftet hodet og så seg omkring hver gang lyden kom viste den reagerte, men etterhvert forvant signalene om pinget i kattens hjerne, og den sovnet. Men så stoppet forskerne lyden og da våknet hjernen straks den oppfattet at lyden var borte.

 

Folk som reiser med nattog og sovner vil tilsvarende oppleve at hvis toget stopper lenge på en stasjon (f.eks for å vente på et annet tog) slik at den vedvarende hjulromlingen opphører og det blir stille, da våkner de.

 

Det skal dog nevnes at nattstøy er helseskadlig selv om man venner seg til det. Det er tilsvarende med øynene våre også, vi beveger de hele tiden for å opprettholde stimuli, om man får noe til å følge de ørsmå bevegelsene øyet gjør hele tiden, så forsvinner det fra synsfeltet. Vi sanser stort sett forandring, ikke kontinuerlige ting.

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...