Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

The Witch (2015)

 

Annerledes og forsåvidt bedre enn ventet. Hadde regnet med kleine Hollywood klisjéer med amerikanere i rollene, men denne var positivt fri for det.
Gode karakter-skuespillere som fikk settingen til å virke ekte med tidsriktig engelsk språk osv.

Handlingen var litt både og. Falt noe i siste del. Men skuespillerne gjorde som nevnt denne filmen ganske så severdig uansett.

7,7/10

 

post-12139-0-70028000-1474813596_thumb.jpg
 

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Burn the Place You Hide(The St. Thomas Film)

 

St. Thomas har vore ein av mine absolutte favorittartistar sidan tidlege tenår, og denne "hyllesten" fortente han. Med unntak av ein episode av Lydverket, var han for det meste framstilt som ein drittsekk og raring. Han var nok ein raring også, men filmen tar opp nettopp det også. Nydeleg dokumentar med mykje ny informasjon sjølv om ein i utgongspunktet kjenner store delar av historia, samt fleire stilige, triste og festlege opptak frå turnear, og bra intervju. Spesielt Petter Pogo sine sekvensar falt i smak hjå meg. Både fnisehumør og sutrehumør om kvarandre heile vegen, så dette var saker! Gir den nok ein til gjennomgong før eg er heilt sikker på kor høgt eg vurderer den, men no seier eg 5/6

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kubo og det magiske intstrumentet (Norsk, 2D)

Veldig vakker animasjon, om man liker slikt. Historien er grei, men fremstår som "rushed".

Det er for mye action på for kort tid til at man sitter igjen med en god følelse. Fin med litt eldre unger, men ikke en animasjonsfilm jeg orker å se igjen alene.

 

10/10 (Animasjon)
5.5/10 (Historie)
4/10 (Pacing)

Endret av Niao
Lenke til kommentar

Life of Pi 7/10.

 

Fin historie og flott visuell film uten de vanlige filmingreidiensene som vold, våpen, drap osv. Viser at det går an å lage bra filmer uten alt det tullet. Fint med en film som har en annen setting enn USA også. Vil si filmen er et slags kultureventyr presentert på en flott visuell måte filmet i fantastisk fine omgivelser. En historie med et godt snev av av spiritualisme og åndelighet.

 

En givende film. Så den på Blu-Ray for første gang denne gangen, har sett den en gang tidligere i dårligere format. Kjøpte den fordi jeg likte den og spratt plastikken på Blu-Ray'en ved en passende anledning. Sikkert best på storskjerm i best mulig format.

Lenke til kommentar

The Witch (2015)

 

Annerledes og forsåvidt bedre enn ventet. Hadde regnet med kleine Hollywood klisjéer med amerikanere i rollene, men denne var positivt fri for det.

Gode karakter-skuespillere som fikk settingen til å virke ekte med tidsriktig engelsk språk osv.

 

Handlingen var litt både og. Falt noe i siste del. Men skuespillerne gjorde som nevnt denne filmen ganske så severdig uansett.

 

7,7/10

 

attachicon.gifblinkskudd.jpg

 

 

Ganske så ekkel film det der. Så den også for ikke alt for lenge siden. Men en grei film og fri for moderne voldsorgie. En rimelig tragisk historie vil jeg si. Avslutningen var jo det verste av alt, grøss..

 

7/10.

Lenke til kommentar

160685894_544fba.jpg?h180

 

WARCRAFT: THE BEGINNING

 

Har hatt lyst til å se denne lenge, men ventet til den kom på blue-ray. Er ikke så interessert i å betale blodpris for å sitte i en kinosal full av høylytte fjortiser på et trangt, hardt sete. Å streame den fristet jo, men da er kvaliteten som regel ganske ræva. Så nå da den endelig er ute på blue-ray kunne jeg nyte den hjemme på sofaen i min egen stue.

 

Men før vi kommer til selve filmen bør jeg kanskje nevne noen ting. Jeg var en svært stor fan av de to første spillene, men Warcraft 2 spilte jeg nesten utelukkende i LAN. Husker ingenting av historien fra noen av dem. Prøvde meg på Warcraft 3, men synes ærlig talt det var rimelig ræva. Er ikke sikker på hva som var "feil" med det, men det fenget meg aldri. World of Warcraft var det første MMORPGet jeg spilte, men satte meg aldri noe særlig inn i historien der. Synes spillet i seg selv var bra, men droppet det ganske kjapt for å se hva andre MMORPGer det var på markedet. Har aldri vært interessert i første og beste av noe som helst. Med andre ord var jeg stor fan av Warcraft-universet i starten, men falt raskt av etter to spill. Det gjør at jeg kjente igjen noen navn her og der, men veldig mye var nytt for meg.

 

Så var det jo filmen, da. Det første som slo meg var at dette var rimelig bra CGI... men dessverre åpenbart CGI. Aner ikke helt hva jeg forventet, men både Lord of the Rings og Star Wars har bevist at man kan ha rimelig syke effekter, og likevel få det til å se naturlig ut. Orkene i Warcraft... not so much. Dette er viktig å nevne, fordi hele filmen starter på hjemplaneten (?) til orkene, og her snakker vi 100% CGI. Det er bare så pinlig åpenbart. Igjen, vi snakker veldig bra CGI her, så det er ikke det det står på. Men ta for eksempel orkene i Lord of the Rings, eller en eller annen alien i Star Wars. Når ting gjøres rett er det vanskelig å se hvor de praktiske effektene slutter og CGI begynner. Det beste er når det brukes mest mulig praktiske effekter som kostymer osv, men pusser det opp med litt CGI for å få det til å se bedre ut. Men i Warcraft er det en god del lange scener som er 100% CGI, og det vises dessverre veldig tydelig. Mange andre scener er en god blanding av CGI og live-action, men dessverre er det også her veldig tydelig hva som er CGI. Jeg nevner dette spesielt fordi jeg ikke har noe imot live-action eller CGI, men det må ha en sammenhengende stil. Alt må henge sammen og passe sammen. Det gjør det ikke i Warcraft. Lord of the Rings: Fellowship of the ring kom for hele 15 år siden (!), og har langt bedre effekter enn Warcraft. Ble ganske skuffet der.

 

Resten av filmen, derimot... herregud, så bra! :D Plottet i seg selv er rimelig tvilsomme saker. Orkene har klart å ødelegge hjemmet sitt (annen planet? annen dimensjon? annen... whatever?), så de drar gjennom en portal til Azeroth, der menneskene lever. Dette liker menneskene dårlig, dermed blir det full krig mellom dem. Dette kunne veldig lett ha blitt en ensformig historie der de snille menneskene prøver å stoppe de slemme orkene, men imponerende nok klarte de å gjøre det stikk motsatte. Jeg nevnte at filmen starter på planeten til orkene. Men i stedet for sinte orker som planlegger en invasjon møter vi livredde orker som prøver å flykte i sikkerhet. Spesielt to av dem virker som svært trivelige, hyggelige folk det er lett å like. Etter at filmen kommer i gang hopper handlingen ofte mellom de to sidene, og det kommer tydelig frem at orkene slettes ikke er de slemme her. De vil bare ha et sted å bo. Selvsagt er det noen av dem som er litt verre enn andre, men også menneskene har sine tvilsomme personer. Det gjør at vi har en slemming som er virkelig slem, men det er like lett å heie på orkene som på menneskene. Imponert. :)

 

På toppen av det hele er det jo veldig lett for en sånn film å bruke en del klisjéer, men også her overrasket filmen på mange måter. Uten å spolere for mye døde enkelte folk jeg trodde garantert kom til å overleve, og enkelte jeg trodde kom til å dø overlevde. De fleste har nok en rimelig forutsigbar skjebne, men det var nok mindfucks til å rote det til og holde meg i spenning. Dette er rimelig viktig, fordi det skaper en ekstra spenning når man ikke vet hvem som vil overleve eller ikke. Et problem med mange filmer er at helten alltid overlever, så hva er poenget med å sette ham eller henne i fare i første omgang? Ta Lethal Weapon 4, for eksempel. Det tok lang tid å lage den filmen, fordi Mel Gibson nektet. Da han endelig godtok å lage den hadde han som forutsetning at karakteren hans skulle dø. Når man da så filmen er det også en scene der de sloss på bryggen, og Mel Gibson og skurken faller i vannet. Resultatet er at Danny Glover løp som en tulling og lette etter ham, men fant ham ikke. Var han død? Var han i live? Normalt sett er det jo helt logisk at han overlevde, men på den annen side var det jo en forutsetning for å lage filmen at han skulle dø. Dermed satt jeg og ikke ante om han kom til å overleve eller ikke. Det gav filmen en ekstra spenning, siden muligheten for at han døde absolutt var der. Det samme gjelder i Warcraft. Når svært viktige personer dør er ingen lenger trygge. Anything goes, som de sier. :)

 

I tillegg til alt dette var de smarte nok til å dra inn både dverger og alver i små scener, men mest for å vise at de rasene også er her. Tror også jeg så en svartalv/night elf i et bur i filmen. Men samtidig bruker de ikke noe særlig tid på dette. Plottet er nesten utelukkende om mennesker mot orker. Dette er rimelig smart, fordi å blande inn flere raser fort kunne ha gjort filmen til et saftig rot. De kan heller dra inn andre raser neste gang. Som litt trivia dreier denne filmen seg om den første krigen, og neste krig foregår kort tid etter at menneskene har dannen en allianse med dvergene og alvene. Dette var grunnlaget for det andre spillet, og sannsynligvis den andre filmen. Da har vi allerede fått en solid innføring i dette universet, så å bygge på med andre raser blir en ganske naturlig utvikling. Bare dropp kung-fu pandaene. :p

 

Men nok prat nå, kanskje. Som en liten oppsummering er enkelte scener dessverre svært åpenbart 100% CGI, så det trekker en del ned. Det blir for ujevnt, og passer ikke inn med resten av filmen. Men resten av filmen er til gjengjeld svært bra. Kanskje litt tynn historie, men dette er bare begynnelsen.

 

Vurdering: 9/10 Noen scener er ekstremt tydelig 100% CGI eller en blanding av "åpenbar CGI" og live-action, men det overlever man. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

2epu0za.jpg

 

Limelight (1952) av Charlie Chaplin

 

"That's all any of us are: amateurs. We don't live long enough to be anything else."

 

En svært personlig film for Chaplin som bryter med sin vanlige slapstick humor i favør av en rørende historie. Merkelig nok er Chaplin best når han spiller alvorlig i denne filmen og hans komiske sceneopptredener stort sett faller flatt. Det er poenget, selvfølgelig, ettersom han spiller en sviktende komiker, men det gjør ikke resultatene mindre merkelig. På det komiske, er Chaplin beste her når han spiller en virkelig person. Linjene er genuint morsomme, hans varemerke vingling gjør en mørk humoristisk opptreden her når han spiller beruset, og han er overraskende gripende når han er seriøs, som han er for det meste av filmen.

 

Vi så hint av noe mørkere og søtere i Diktatoren, og Chaplin sparer ikke på det i denne filmen. De som liker Chaplin som komiker vil sannsynligvis ikke like denne så godt, men de som kan sette pris på en gripende historie om en falmende artist som prøver å hjelpe en ung stigende stjerne vil elske den.

 

De er to scener som merker seg ut her - den første er når Calvero fjerner sin sminke i garderoben etter en forferdelig opptreden på scenen, og den andre når han ser Terry briliere på sin danse audition mens han sitter på en benk backstage, og lysene blir sakte slått av - jeg tror ikke det er menneskelig mulig å formidle mer fylde og dybde av følelser.

 

Filmen har sine svakheter så dette er ikke Chaplins beste for min del, men det er hans tristeste, hans ensomme, og hans mest rørende. Slutten er intet mindre enn perfekt både for filmen og for karrieren til Chaplin.

Endret av MKej
Lenke til kommentar

Jeg er ingen stor fan av Star Trek, men etter å ha sett Star Trek Into Darkness som faktisk var en god film, bestemte jeg meg for å se Star Trek Beyond. Et rotete sammemsarium av en historie som nesten er like ulogisk og tilfeldig som Star Wars på sitt aller verste. En rekke ulogiske hendelser satt sammen til en uinteressant og uinspirert film uten mål og mening hvis historie virker å være skrevet under tvang med pistol mot hodet, bare for å lage en historie som passer i Star Trek universet. Resultatet er rent fjas.

Ikke en eneste scene virker å være i harmoni med neste eller forrige scene og fremstår nærmest som hundrevis av separate klipp satt sammen til en og samme film. Ja, det er slik filmer lages, men med hensikt å fremstå som ett og sammen helhetlige produkt, noe Star Trek Beyond feiler totalt i.

Skuespillerne virker å kun spille inn individuelle scener uten å vite hva hele historien dreier seg om, noe som også er rimelig vanskelig å forstå for de som ser filmen. Poenget fremstår som å lage en film, ikke å lage en historie. Til tider virker det som skuespillerne ikke har tro på hva de holder på med, noe som får det hele til å tidvis virke som en parodi.

Alle scenene virker å være spilt inn i 1.5 ganger normalt tempo for å gjøre hver eneste scene kortest mulig, for å lage plass til flest mulig scener i en og samme film.

Hadde filmen overhode en regissør eller ble scenene spilt inn uten regissør? Skal de lage en ny Star Trek film får de spørre meg om jeg vil skrive den litterære historien, for jeg er jævlig dårlig til å skrive fantasi, men jeg skulle nok klart å gjøre en bedre jobb enn den som har skrevet historien til Star Trek Beyond. Filmen er overhode ikke spennende, egentlig kun kjedelig.

Klisjeene er tjukt påsmurt gjennom hele filmen i et forsøk på å finne løsninger til å sette sammen en hel film.

Filmen er ikke elendig, den er bare ikke bra, og det finnes lyspunkter, blant annet karakteren Jaylah som er den eneste interessant karakteren i filmen og skuespillerprestasjonene til Sofia Boutella som spiller karakter Jaylah, som i motsetning til alle de andre skuespillerne leverer en inspirert prestasjon. De andre skuespillerne virker som de har viktigere plasser å være enn å delta i denne filmen, noe som er skuffende av skuespillere som er ment å være profesjonelle. Miljøene og de grafiske effektene er tidvis bra og flotte, noe som hadde fremstått bedre om man ikke konstant hopper fra forskjellige scener og miljøer i et tempo som gjør at du ikke har tid til å trekke til deg miljøene og effektene som er positive.

Selv hardcore Star Trek fans vil nok bli skuffet over denne filmen.

Stak Trek Beyond 3.5/10.

Endret av zeebra
Lenke til kommentar

Har vært på en pressevisning og sett Inferno, og som en som elsker Dan Brown så må jeg si at dette var en mest skuffende filmen i serien så langt...

 

Jeg er jo en, av relativt få som faktisk liker Angels & Demons filmen, jeg liker også The Da Vinci Code. De måler seg jo ikke med bøkene, men syntes de er midt på treet+ filmer som gir god underholdning. At de fullstendig endevendte plottet på slutten av Angels & Demons forsto jeg aldri helt poenget med, men det funket likevel tålig greit.

 

 

Inferno er vel dessverre den filmen i serien hvor de driver å tuller mest med plottet av samtlige så langt. For de som har sett traileren så er jo det første informasjonen du får i traileren en bekreftelse på at de allerede der har forandret hele premisset for historien ganske så voldsomt noe som jeg føler at ødelegger hele tankegangen og "moralen" bak historien.

 

 

Når filmen samtidig føles mer rotete enn de to andre tilsammen så blir det ikke resultatet spesielt bra. Her virker det ikke som verken skuespillerne eller Ron Howard selv har i det hele tatt prøvd å skru sammen en god film.. Alt for mye repetisjon, virker som Ron Howard legger opp til at filmseerne er dumme som noen brød så han må repetere alt minst to ganger, samtidig som filmen gir null pusterom der filmen desperat trenger det underveis så selv jeg som kjenner boka temmelig godt må sitte å klø meg i hodet ved flere anledninger underveis i filmen.

 

 

Hadde filmen i det minste klart å inneha oppegående regi og skuespill så hadde den fort klart seg på nivå med de to andre, altså typiske middels+ underholdende filmer. Men det faktum at de roter til plottet så til de grader, og det samtidig føles som under pari regi og skuespillerprestasjoner så blir det bare en smørje.

 

 

3 av 10.

Lenke til kommentar

Har vært på en pressevisning og sett Inferno, og som en som elsker Dan Brown

Andy McDermott, Sam Bourne, Scott Mariani, Steve Berry, James Rollins, Glenn Cooper. Bare velg en, og den er garantert til å være bedre enn noe Dan Brown har klart å rote ned på et papir. Eller ta vår egen Tom Egeland og bøkene Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifer's evangelium og Nostramus' testamente. Alle er å anbefale. Eneste minuset er at hvilken som helst bok fra en av disse forfatterne viser deg fort hvor ræva Dan Brown er som forfatter. Han fikk suksess utelukkende pga god PR. Selv plottet i DaVinci-koden er ikke noe nytt, akkurat.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

At de har tullet med plottet til Inferno er i utgangspunktet greit, siden jeg synes Inferno lett er den dårligste boken til Dan Brown. (Terningkast 3 kanskje, måtte tvinge meg gjennom den, men det var enkelt lyspunkt).

 

Kanskje jeg liker filmen bedre. For the record så likte jeg godt Angels & Demons, men syntes Da Vinci-koden var kjedelig i filmform.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...