Jump to content

RamGuy

Medlemmer
  • Content Count

    17200
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

RamGuy last won the day on November 14 2016

RamGuy had the most liked content!

Community Reputation

6889 :)

1 Follower

About RamGuy

  • Birthday 03/10/1990

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

36138 profile views
  1. Enig i alt som blir sagt her, men vi sporer jo litt av. Er først og fremst usikker på hva jeg burde gjøre med tanke på innbo i tilfellet det skulle vise seg at det blir skade på det underveis. Nå går jo aldri ting så plettfritt som man blir forespeilet, var innom den midlertidige leiligheten i dag og det som blir beskrevet som ovn, og mikrobølgeovn viste seg å være en mikrobølgeovn med grillfunksjon. Her vil jeg nok måtte krangle litt for jeg føler ikke at det å ikke ha tilgang på en vanlig stekeovn er tilstrekkelig når vi skal bo ute av leiligheten i 1-1,5 mnd. Jeg synes ikke en mikro med grillfunksjon tilsvarer en vanlig stekeovn. Men jeg er kanskje veldig gammeldags.
  2. Flytting og oppbevaring av innbo tas av Best Totalentreprenør og er sånn sett dekket av Gjensidige. Dette med kompensasjon for midlertidig bosted synes jeg virket noe spesiell. Om vi ser på det vi får kompensert som markedspris for tom leilighet for perioden så utgjør ikke det halvparten av prisen det koster for oss å bo i en møblert leilighet på under halv størrelse. Det står ingenting om at de dekker felleskostnader for perioden heller så går vel ut ifra at vi må betale for de til tross for at vi ikke er i leiligheten. Med dagens økte priser så utgjør felleskostnadene over 90% av det vi får i kompensasjon så den er jo litt fiffig. Men det har vi ikke hengt oss så veldig opp i ettersom innbo stiller opp og dekker det uten særlig mikkmakk, klart det blir jo noe egenandel naturligvis. De dekker dog ikke noe med tanke på flytting av ting mellom nåværende leilighet og den midlertidige, og tilbake igjen. Der har vi dog vært såpass heldige at den midlertidige er et steinkast unna så det klarer vi å ordne relativt greit på egenhånd.
  3. Jeg må ut av egen leilighet førstkommende mandag fordi en entreprenør på vegne av Gjensidige Forsikring skal inn i min leilighet for avretting av gulv som har oppstått ved bygging av et hotell på nabotomta. Gjensidige Forsikring handler da på vegne av Bane Nor og Quality Hotel og har da engasjert Best Totalentreprenør for utføring av jobben. I og med at vi er en helt uskyldig tredjepart så skal dette visstnok foregå uten at jeg eller kona skal være involvert. For utenom at vi måtte ta dette med egen innboforsikring for å få dekt midlertidig bosted da Gjensidige kun dekker en symbolsk sum for hva de mener er markedspris for å leie ut vår leilighet TOM for perioden de holder på, som jo selvsagt ikke er nok til å dekke midlertidig bosted for oss i perioden så sier Gjensidige og Best Totalentreprenør at vi kun skal ta med det vi trenger av egen innbo over til midlertidig bosted og at vi kan forlate leiligheten nøyaktig som den er. De skal altså sørge for å tømme de nødvendige rommene og ta hånd om all innbo, og få alt tilbake igjen sånn som det var når de er ferdig. Dette høres jo forsåvidt greit ut, men jeg blir en smule skeptisk. Vi har inventar i noen av rommene hvor gulvet skal avrettes som de ikke får ut av rommet uten å demontere ting som står der. PC til meg og kona er selvbygd, med custom vannkjøling og mye rart med høy verdi som det er fryktelig vanskelig å verdisette i en eventuell forsikringssak. Blir også skeptisk til ting som TV-er osv. PC-skjermer osv. Om ting blir skadet underveis her så ser jeg for meg et lite helvete med forsikringsselskapet når man skal vurdere hva vi har krav på som erstatning. En 77-tommer LG OLED G1 blir vel ikke nødvendigvis erstattet med en 77-tommer LG OLED G2 da en forsikring vel fort vil sitte å være kreative med verdisettingen og mene at i ren verdi så får vi kanskje bare en 77-tommer LG OLED C2 som erstatning osv osv.? Vi har dog ikke nubbesjans til å oppbevare alt dette i en midlertidig leilighet, og mye av dette er jo temmelig håpløst å frakte og oppbevare forsvarlig på egenhånd, da ender vi vel bare opp med å skade det underveis selv. For utenom å ta bilde og video, hva annet burde vi tenke på her før vi slipper til entreprenør? Og hvor ille sitte vi med skjegget i postkassa i etterkant om det blir skader på innbo underveis? Og hvem har bevisbyrden om så skulle bli tilfellet?
  4. PC-Gaming er vel inne i et lite skifte. Det er relativt lite som pusher ting lenger, antallet AAA-spill som virker pusher grenser for grafikk med fokus på hva som er mulig og tilgjengelig på PC er nærmest ikke-eksisterende. PC har fremdeles mange fordeler, men de beste og mest unike spillopplevelsene til PC kommer nå for det meste i form av indie og AA-utviklere. Setter du opp en liste over alle de mest populære og alle de spillene som har fått best tilbakemelding de siste årene så vil du finne relativt få PC-eksklusive spill, og av de som er PC-eksklusive så er det forsvinnende få av dem som pusher noe form for high-end. Og det vi får av AAA-spill utvikles til konsoll først, så selv om de gjerne gir deg mulighet for hakket bedre grafikk og finesser på PC og PC som oftest kan gi deg fordel av bedre ytelse sammenlignet med konsoll så begynner forskjellene å bli mindre og mindre. Når man ikke har særlig fokus fra spillutviklerne som sitter med midler til å realisere potensialet i dyr og kraftig maskinvare på PC, og vi samtidig nå har fått en generasjon med spillkonsoller som har tilbudt en høyere ytelse relativt sett mot PC enn hva som har vært normalen tidligere, og prisene innenfor PC-Gaming bare øker og øker relativt sett satt opp mot det du får igjen, samtidig som det ikke er tilfellet på konsoll så blir jo nyansene mindre og mindre. Fordelen er at du i dag kan sitte med en low til mid-range Gaming-PC og klare deg relativt bra. Problemet er at kostnadene gjør det sånn at selv low til mid-range Gaming-PC etterhvert blir temmelig dyrt, spesielt satt opp imot konsoller som PlayStation 5 og Xbox Series X. Og for de av oss hvor PC-Gaming alltid har handlet om at man ønsker å få noe mer enn hva det spilling på konsoll tilbyr så må du jo nesten legge deg in mid til high-end segmentet og da begynner prisnivåene og bli såpass store nå at spesielt i en tid hvor PC har såpass lite fokus fra de store spillselskapene så gir deg jo stadig mindre mersmak, til tross for at det blir stadig dyrere og dyrere. Det å spille Sekiro på PC kontra PlayStation 4 gav jo veldig med mersmak. Fikk spilt i 21:9 istedenfor 16:9 (dog via tredjepartverktøy..) og i 120 FPS istedenfor 30 FPS (igjen via tredjepartverktøy, maks 60 FPS uten bruk av tredjepartverktøy) og grafikken ble en god del bedre. Men det å spille Elden Ring på PC kontra PlayStation 5 så er det ikke store forskjeller å skryte av. Kan fremdeles få 21:9 og 120 FPS om jeg spiller offline og bruker tredjepartvektøy, men rent visuelt så er det ikke store forskjeller fra PS5 til når jeg spiller med maksimale innstillinger på PC, og forskjellen fra 60 til 120 FPS er ikke i nærheten av like stor som en forskjell fra 30 FPS til 60/120 og attpåtil så har man jo ustabiliteter i ytelsen selv med svindyrt skjermkort. Spørsmålet er jo hva som skjer mot slutten av PS5 og Xbox Series X sin levetid. PC har jo fordelen av at du oppgraderer underveis, så den blir aldri slapp i fisken. Du slipper å sitte mot slutten av konsollgenerasjonen og sitte med lunken grafikk i 30 FPS. Men så tregt som utviklingen går hva gjelder spillgrafikk nå så har jeg ikke helt trua på at det blir like ille denne generasjonen. Både Sony og Microsoft kan jo også komme med en mid-gen refresh sånn som de gjorde med PlayStation 4 Pro og Xbox One X og det vil jo fremdeles være langt rimeligere å bytte konsollen midtveis enn det er å henge med på PC-Gaming prisene anno 2022. PS5 og Xbox Series X ligger jo et sted mellom RTX 3060 og RTX 3060 Ti hva gjelder ytelse, så du betaler jo like mye for skjermkortet alene som du gjør for spillkonsollen bare for å oppnå tilsvarende ytelse. Vi har liksom aldri hatt sånne tilfeller tidligere, PC spilling har alltid vært dyrere enn konsollspilling, men du fikk jo da samtidig alltid mange fordeler i form av bedre ytelse. Det ironiske er jo også at du nå relativt sett trenger en svakere PC for å ha en god spillopplevelse på en PC sammenlignet med før, men på grunn av det som er mid-range kort sånn som RTX 3060 og RTX 3060 Ti plutselig koster det som før var prisen på high-end kort så gjør det jo fint lite i en sammenligning og konkurranse med spillkonsollene. Og her er jo problemet med RTX 4090. Den tilbyr en ytelse som er helt prima, men priser seg også deretter og vel så det. Om man ser helt isolert på ytelse per watt så gjør den det også veldig bra, men yelse per krone så det verre og samtidig så er det så lite med PC-Gaming anno 2022 som tilsier at en sånn ytelse har særlig for seg. Da blir det jo enda verre av at RTX 4080 16GB ser ut til å faktisk gi enda dårligere ytelse per krone relativt sett. Er vel første gang at det å gå for top-of-the-line kortet faktisk ser ut til å gi mer mening enn å gå ett og to steg ned da og de to neste kortene er priset enda dårligere med tanke på hva du får igjen. Prisene jevnt over har et veldig forvridd nivå sammenlignet med det som leveres, samtidig som det som leveres er bunnsolid fra et teknisk ståsted.
  5. Nå har man jo gode muligheter for bra skjermkvalitet på PC også. Ser på meg selv om entusiast, har en temmelig bunnsolid gaming-PC, har PS5, har Xbox Series X, har Nintendo Switch, og drasser fremdeles på Nintendo Wii:U da den fremdeles har en del solide partyspill som Nintendo Switch ikke har. I stua er det en LG OLED77G1 så det er ingenting å utsette på det å spille på spillkonsollene i stua. Men på PC-en så har jeg nå en AW3423DW. Er vel strengtatt hakket bedre bildekvalitet på PC-skjermen nå med QD-OLED, fremfor WOLED i stua. PC-skjermen er riktignok "bare" 3440x1440 og ikke 3840x2160 som i stua. Men her blir det mye flisespikkeri, kan ikke si jeg merker nevneverdig forskjell på gaming i 1440P kontra 2160P fra en visuelt perspektiv. TV-en kan kjøre 120Hz, PC-skjermen kan kjøre 175Hz, uten at det gir meg nevneverdige forskjeller i praksis det heller. Begge deler gir meg støtte for gaming i HDR og med VRR/G-Sync. Mye 120 FPS gaming blir det dog ikke i stua, det meste av spill til PS5 og Xbox Series X, om man skal spille i 2160P med gode innstillinger er 60 FPS uansett. Nå føler jeg heller ikke noe voldsomt stort behov for 120 FPS når jeg sitter med en spillkontroll og sitter i sofaen et stykke fra TV-en. På PC hvor jeg sitter med 34-tommer tett opptil ansiktet så blir det noe annet, kan fint ta til takke med 60 FPS der også, men alt lavere enn 60 FPS er jeg ikke stor fan av og jeg foretrekker at jeg holder meg på 120 FPS noenlunde stabilt. Alt over føler jeg blir mye smør på flesk igjen. Dette handler vel mye om hva man er vant til. Men for meg så er det alltid PC-en som er å foretrekke, med mindre jeg skal spille et spill sammen med frua, eller et spill hun ønsker å være delaktig på i form av at vi bytter litt på, eller at hun ser på meg spille. Alle andre spillopplevelser (utenom partyspill med venner i samme rom selvsagt) er å foretrekke på PC. Jeg synes det å sitte i en god, ergonomisk PC-stol med ansiktet godt planta i en 34-tommer ultrawide er langt mer altoppslukende og gir bedre innlevelse sammenlignet med å sitte henslengt i sofaen. Selv om vi har liten stua og sitter relativt nærme TV-en som nå er på hele 75-tommer, så er dekker det fremdeles mindre av synsfeltet og gir mindre innlevelse sammenlignet med å sitte på PC-en. PC-en har jo selvsagt også fordelen av fleksibeliteten den gir hva gjelder maskinvare og muligheter. Selv om du normalt må betale langt mer penger per FPS på PC om du skal ha god bildekvalitet sammenlignet med konsoller som PS5 og Xbox Series X, så har det uansett et langt høyere tak for hva du kan oppnå om du er villig til å betale for det. Men for min del så handler det mye om at kroppen begynner å skrante, så skal det først games i timevis så setter kroppen mer pris på en at jeg sitter godt plantet i en ergonomisk kontorstol, fremfor at jeg sitter henslengt i sofaen. Og når selve opplevelsen ikke blir noe mindre oppslukende heller så faller jeg som oftest på det. Men det er jo vanskelig å argumentere for at med dagens markedet så vil du jo komme mye bedre ut av å bruke 6-7k på en PS5 eller Xbox Series X, enn du gjør ved å spytte tilsvarende i en PC. Kunne nok kjøpt 4-5 PS5 for prisen av min gaming-PC og det før du regner inn kostnaden av skjermen osv. Hvorvidt det er verdt det blir jo høyst subjektivt. Nå som jeg skal få seg unge nr.1 så blir det nok helt andre prioriteringer fremover og da vil nok simplisiteten og kostnadsnivået på konsoll veie mye mer for meg enn hva det har gjort fremt til nå i livet. Med tanken på hvilken vei privatøkonomien er på vei også, så blir det nok vanskeligere for mange å argumentere for PC-gaming om det ikke skjer noe voldsomt med kostnaden for hva det koster å få en god løsning som kan konkurrere med PS5 og Xbox Series X. RTX 4090 er jo et godt eksempel på dette, virker jo som et helt fantastisk skjermkort og noe jeg virkelig kunne tenkt meg å få inn i PC-kassa da det virker som det første skjermkortet på markedet som nærmest vil garantere meg spilling i 3440x1440 med det meste av eye-candy aktivert i spill, samtidig som jeg er nærmest garantert en stabil 120 FPS. Og det kan vel argumenteres at ytelsen per krone, og ytelsen per watt heller ikke er så hinsides tatt i betraktning hvilken vanvittig ytelse som skjermkortet gir. Men prisnivået er jo fremdeles helt absurd. Og jeg synes det er noe merkelig at NVIDIA argumenterer for at prisnivået kan forsvares av ytelsen. Det har jo aldri vært sånn at nye skjermkort prises basert på ytelsen. Du har jo alltid fått markant bedre ytelse per krone ved en ny generasjon med skjermkort. Det er liksom hele poenget bak teknologisk utvikling, også har vi gjerne forskjellige prissegmenter hvor verdien du får igjen for pengene blir gradvis dårligere jo høyere på stigen du går. Men med RTX 3000 serien så føltes det som NVIDIA nærmest rev opp hele prisstigen med rota og nærmest doblet prisene. Og nå gjør de mye av det samme med RTX 4000 serie. Det er ikke like ille denne gangen riktignok, men det kan jo ikke være sånn at prisnivået for det som XX90 ytelse, og det som er XX80 ytelse innenfor sin generasjon skal øke med flere tusenlapper per generasjon. Hvor skal dette stoppe? Nå blir det liksom sånn at vi får en ny generasjon, og se hvor flott ytelsen er, øker den med 50%, strømeffektiviten er bedre i form av at du bruker mindre strøm relativt sett opp mot ytelsen kortet har, men du skal samtidig betale 50% høyere pris for det som er "tilsvarende" nivå av skjermkort i den nye generasjonen. Virker som NVIDIA har møtt på veggen her, så de klarer ikke å gi oss noe 4080 som koster det samme som 3080, de klarer ikke gi oss et 4090 som koster det samme som 3090 uten at ytelsen blir skuffende dårlig fra en generasjon til en annen, så istedenfor så kaster de masse fordyrende maskinvare på problemstillingen så det ser ut som utviklingen fra en generasjon til en annen er solid, men samtidig så går det såpass ut over prislappen at det har relativ lite å si i praksis. Her forsøker de jo attpåtil å finte uvitende kjøpere med å komme med en nedkutta variant av 4080 som strengtatt er mer som et 4070, bare at de kaller det 4080 selv om det ikke vil yte tilsvarende som det andre 4080 kortet de også har. Skal du gå fra "tilsvarende" kort fra forrige generasjon her så vil det jo være mer naturlig å si at en 3090 bruker går til 4080 16GB, en 3080 bruker går til 4080 12GB og en 3070 bruker må egentlig bare avvente å se hva som dukker opp for ingenting av dette her operer jo i noe 3070 prisklasse i det hele tatt. "Normalen" ville jo vært at en XX90 bruker ser mot 4090 som ville kostet noenlunde det samme og sett hvor mye bedre ytelse de nå får i sin prisklasse, likeså med en XX80 bruker osv. Men sånn er det jo ikke her, og det setter jo den ellers veldig gode ytelsen og strømeffektivteten i et veldig merkelig lys. Tar en 3090 bruker og ser på ytelsen til 3080 16GB som jo blir tilsvarende prisklasse med tanke på hva 3090 kostet når det kom, så er jo ikke forbedringen i nærheten av å være så imponerende lenger.
  6. F2P gjør meg veldig skeptisk. Ellers så har jeg god tro på at disse folka vil få til et skikkelig RTS. Synes dog det er litt synd at de går for noe som virker såpass "StarCraft" som de gjør. Dette er jo i all hovedsak Terran, Protoss og Zerg all over again. Nå er det vel veldig tidlig, men det bittelille vi har fått se av spillet ser ut til å være veldig kjedelig rent visuelt. Mye snakk om at det er i Unreal Engine 5, men samtidig så ser det jo ut som et steg tilbake fra StarCraft 2 når det kommer til det visuelle. Jeg hopper heller ikke på noe "Unreal Engine 5" hypetog. Det er ikke sånn at bare fordi Unreal Engine 5 innehar gode verktøy for visuelt imponerende spill så fungerer det ikke nødvendigvis perfekt for alle mulige spill. Endel utviklere klarer seg gjerne bedre med egne spillmotorer da de har langt større fleksibilitet til å manipulerer den til å få til tingene de selv er ute etter og trenger for sine egne visjoner og det de ønsker å få ut av spillet.
  7. Mange ting som gjør meg skeptisk her, dessverre. For det første så ser videon temmelig røff ut. Ustabil bildeflyt og rent visuelt så varierte det veldig fra temmelig laber grafikk, til temmelig god grafikk. Både Bethesda og Microsoft vet at dette er det største spillet de kommer til å slippe på temmelig lang tid. Microsoft tullet det til med fremvisningen av Halo Infinite så man skulle jo tro at de gikk all-in for å vise noe skikkelig bra fra Starfield. Synes ikke de får det helt til her, og jeg hadde lave forventninger. Er flere elementer som skuffer meg litt her. Det virker å være veldig gunplay fokusert? Er det noe Bethesda selv ikke får til så er det jo gunplay, og det som vises her ser jo ikke ut til å forandre noe på det. Hvorfor får de ikke inn folk fra iD Software til å hjelpe til med gunplay som det skal være en stor del av spillet? Var forsiktig optimistisk når det så ut til å være et nokså nøkternt og kompakt solsystem, men når Todd sier 1000 planeter så forsvant optimismen veldig fort. Det høres ut som det blir veldig mye tilfeldig generert innhold og det blir sjeldent bra og er heller ikke noe Bethesda har fått til spesielt bra tidligere. Karaktermodeller, måten dialog fremdeles skjer igjennom "Zoomsamtaler" hvor vi zoomer inn på ansikter osv. Alt dette føles veldig gammeldags i 2022/2023. Personlig så håpet jeg dette skulle dra litt inspirasjon fra Outer Wilds og handle mer om det Bethesda er gode på. Nemlig det å håndlage store, gode og interessante verdner med intressante elementer og karakterer som jeg kan utforske. Her virker det dessverre som skyting, action og det å skulle ha flest mulige planeter tar all fokus.
  8. Hatt min i bestilling siden 05. april og står fremdeles med forventet 5. aug hos meg hvertfall. Leser man på internasjonale nettsider så får de som skulle fått levering i mai sine utsatt til juni og juli.
  9. Opplever selv ikke noe etterslep, men kampsystemet er jo litt brutalt i den forstand at du køer opp angrep og det kan du ikke reversere. Så om du har trykke to ganger for å angripe, så vil karakteren din som oftest følge opp med sving nummer to etter at animasjonen fra sving nummer en er ferdig og innen dette skjer så kan det være at du angrer deg og heller vil rulle og det får du ikke, du må fint ta konsekvensene av at du valgte å trykke to ganger på angrepsknappen.
  10. Klokket vel selv inn nesten 30 timer før jeg gikk videre fra Limgrave. Om du alt har brukt 10 timer i Limgrave så burde du jo være sterk nok til å komme deg videre i spillet, så om du teleporterer tilbake til der hvor du startet og fant din første site of grace så er det bare å følge lysstrålen som tar deg rett i retningen av første legacy dugeon i spillet og som gir deg dine første main story bosser og progresjon videre til det neste området. Spillet holder deg på ingen måte i hånda, og det gjelder jo progresjon i form av hvor man skal bevege seg i den svære åpne verdenen også. Så om du ikke er en som er i så glad i bare bevege seg rundt uten mål og mening for å oppdage ting så burde du egentlig bruke lysstrålene fra site of grace da de stortsett alltid peker deg til en eller annen legacy dugeon med kule bosser og loot for å dytte deg fremover i spillet.
  11. Spillet er klink 10 av 10 for meg. Fantastisk spill som det meste From Software kommer med. Nå er jeg riktignok en som svært sjeldent spiller spill flere ganger så det at Elden Ring er det spillet i serien med det suverent største omfanget av mulige builds osv. tiltaler meg særs lite, så sånn i retrospekt så tilfører egentlig ikke den åpne verden meg så fryktelig mye. Det gir spillet en helt egen skala, og jeg skal jo ikke nekte for at jeg måpte opptil flere ganger og synes det er kult. Men når alt kommer til alt så er det beste innholdet i spillet "legacy dungeons" som jo egentlig bare er som vanlige områder fra tidligere spill. Så om neste spill fra From Software ikke er åpen verden så gjør ikke det meg noe som helst, det er ikke sånn at jeg nå sitter å føler at nå må jeg ha åpen verden i alle fremtidige spill. Her har jeg jo også den leie tendensen til at jeg vil se alt, oppdage alt, drepe alt. Så dette er jo det spillet fra From Software så langt hvor jeg har blitt suverent mest OP. De siste 40 timene så var det så godt som null utfordring i spillet, med unntaket av to optional bosser på slutten her som helt åpenbart er From Software sine typiske optional bosser som de gjemmer litt bort mot slutten av spillet som er langt vanskeligere enn alt annet. Jeg gikk heller ikke inn for å søke opp noe "S-tier" build, jeg spilte i utgangspunktet med det første kule sverdet jeg fant, gjør som jeg normalt sett gjør å går for quality build og eneste endringen jeg gjorde underveis var at jeg etterhvert gikk over til å kjøre dual-wield og jeg fortsatte da med samme main hand våpen som jeg har brukt i så godt som hele spillet. Så det var på ingen måte noen min/max fra min side for å gjøre meg så OP som overhode mulig, men det er jo gjerne en bieffekt av at du spiller disse spillene nøye, at du ender opp med å være altfor høy level etterhvert. Kastet til og med bort 30 poeng på Arcane på slutten, så mine siste 30 levels gikk rett inn i Arcane for jeg hadde nådd det jeg visste var siste fornuftige cap på vigor, endurance, strength og dexterity så jeg tenkte det var kulere å heller få litt bedre discovery. Og som vanlig så nekter jeg å bruke skjold. Jeg rangerer Elden Ring på tredjeplass av de From Software spillene jeg har spilt så langt: #1: Sekiro #2: Bloodborne #3: Elden Ring #4: Dark Souls Remastered #5: Dark Souls 3 #6: Demons Souls Remake #7: Dark Souls 2 Sekiro for meg er fremdeles det spillet som faller mest i smak, og det skyldes først og fremst kampsystemet som er det jeg like best av alle i serien. Elden Ring er en slags fusjon av Dark Souls 2 sine systemer og Dark Souls 3 sitt kampsystem og det er det kampsystemet som appellerer minst til meg. Det er fremdeles driiit bra, men jeg foretrekker Sekiro sitt brutale og ekstremt offensive og responsive kampsystem. Og selv om Bloodborne har et veldig lignende kampsystem så liker jeg det bedre på grunn av konseptet rundt pistol i off-hand og parrymulighetene som det åpnet for. Bloodborne har jo også utvilsomt den kuleste estetikken og settingen. Men jeg elsker også den Japanske settingen i Sekiro. Sekrio synes jeg også gjør det hakket bedre hva gjelder historiefortelling, den er fremdeles veldig vag i From Software stil men noe mer i fokus og noe mer sammenhengene med tilfredsstillende slutt enn hva man blir servert i de øvrige spillene. Også er jo Sekiro det spillet som er best balansert og med best finjustering, som jo skyldes at spillere står langt mer begrenset i måten de kan forme karakteren sin som gjør at From Software sitter med mye bedre kontroll over hvordan de kan finjustere bosser og kurven for vanskelighetsgrad igjennom spillet. Og for en som sjeldent spiller et spill flere ganger så foretrekker jeg det, fremfor at man skal ha et svært mangfold av potensielle forskjellige måter man kan definere karakteren sin for å få større variasjon på gjennomspillingene. Elden Ring blir en smule preget av kvantitet over kvalitet, noe som er helt naturlig når det blir en så stor og åpen verden. Som en som tilnærmet 100% spillet på første gjennomspilling så ble det jo en del repeterende fiender, bosser, katakomber osv. utover i spillet. Og for min del personlig så er spill som tar 100 timer+ å gjennomføre litt seige å komme seg igjennom nærmest uavhengig av hvor bra de er. Og det gjør jo egentlig bare tanken på å spille igjennom flere ganger enda mindre sannsynlig for min del. For selv om jeg svært sjeldent spillet et spill flere ganger så har jeg spilt igjennom Sekiro, Bloodborne, Dark Souls Remastered og Dark Souls 3 to ganger. Men Elden Ring blir nok fort litt seigere selv om gjennomspilling nummer to vil gå langt raskere da jeg vet alt fluffet jeg kommer til å hoppe over.
  12. For min del så handler det ikke om å gjenoppleve Vanilla, The Burning Crusade og/eller Wrath of the Lich King. For meg handler det om at spillet har gradvis fra og med 3.3.5a som var siste offisielle patch/versjon av Warth of the Lich King gradvis gått bort ifra det jeg liker med spillet. Jeg har ikke noe imot Cataclysm, Mists of Pandaria osv. osv. i seg selv. Mange ting med de nyere utvidelsene som gjør det til et bedre spill. Det som gradvis forsvant fra og med WotLK 3.3.5a og da spesielt fra og med Catacylsm er det sosiale aspektet i spillet. For meg så liker jeg MMO-er når de legges opp til å være et sosialt spill og ikke bare et stort online spill. Jeg spiller nå utelukkende classic, og det til tross for at jeg har spilt det før så man skulle jo tro innholdet ble noe kjedelig, men jeg synes det å være i classic er mye bedre enn det å være i Retail. Når det ikke er noen LFD/LFR, det er ikke portaler som kan kaste deg hit dit og overalt på to sekunder. Det er ikke noe cross-realm ditt, og cross-realm datt så tvinges de som spiller til å være langt mer sosiale fordi de fleste som spiller kommer seg ingen vei uten å måtte kommunisere med andre og når folk må kommunisere så skapes det bånd. Nå har jeg flere karakterer på level 60 i Vanilla, og jeg har flere på level 70 i TBC: Classic og hver av de som jeg har tatt fra level 1-70 så møter du nye folk og tro det eller ei du vil støte på de flere ganger og alle synes faktisk det er hyggelig når man møter på hverandre igjen. En Rogue jeg questet med i 2 timer på level 20 skumper jeg plutselig borti igjen på level 50 og det er liksom ikke et spørsmål en gang, selvsagt så skal vi ut på en nytt 2 timers eventyr denne gangen også. Det å gjøre dungeons er en sosial affære, det langt mindre meningsløs button mashing i Classic så folk har tid til å skrive i chatten underveis og når du finner folk du liker så blir de lagt til på vennelista så man kan ta flere dungeons sammen senere. Vennelista mi fyller seg opp med nye folk nærmest ukentlig i Classic. Jeg kan ikke huske sist jeg la til noen på vennelista mi i Retail, og jeg har spilt alle nye expansions også, til og med Shadowlands selv om der stoppet jeg så fort jeg ble level 60 fordi jeg ville rett tilbake til Classic istedenfor. Tilsvarende i Retail er jo fullstendig hjernedødt og helt uten sosiale aspekter. Du kan fise igjennom så og si alle quests solo helt uten problemer, du har egentlig ingen grunn til å spille med andre, og skal du ta å farme litt world quests eller rares så finner du bare en gruppe som er listet, du blir automatisk kastet inn i gruppa, ingen sier et ord til hverandre, du er ferdig på et par minutter, forlater gruppa og går videre. Du husker knapt hva slags klasse eller rase de du var i gruppe med var. Samme med dungeons, du bare setter deg i kø via LFD, popper inn, alle skal være så effektive som overhode mulig så folk bare peiser på, 20 min etterpå så er du ferdig og du vil trolig aldri se noen av disse spillerne igjen, og det var trolig ikke utvekslet så mye som et ord i chatten underveis. Ikke trenger du å dra noe sted, du blir teleportert overalt via LFD/LFR, portaler osv. Så verden føles utrolig liten og lite personlig. Nå fjerner Blizzard LFD verktøyet som ble introdusert med 3.3.5a, og de sier at de som ønsker LFD de kan spille Retail. Det tyder jo på at Blizzard begynner å innse at flere av de som spiller Classic ikke nødvendigvis spiller Classic bare for nostalgi, det finnes sånne som meg som spiller det fordi de oppriktig mener at det er en kulere spillopplevelse på grunn av alt det sosiale rundt hele opplevelsen. Så nå begynner de å gjøre endringer som skal få Classic til å fortsette å føles som Classic. Det gir meg håp for fremtiden, veldig spent på om det kan bety at om vi får Cataclysm osv. så er Blizzard villig til å fremdeles fjerne alle elementene som ha gjort spillene mindre sosiale. Spiller veldig gjerne Cataclysm uten LFD og uten cross-realm jeg. Får vi Cataclysm med LFD og cross-realm fjas så hopper jeg av Classic toget for da har det avsporet for min del, eventuelt så hopper jeg på Season of Mastery.
  13. Spørsmålet er vel heller hvorvidt man da må streame til PC eller ikke? Nå er det jo ytterst få first-party PlayStation spill som er sluppet på PC, men det er jo noen og av litt nyere spill så har vi God of War, Horizon Zero Dawn og Death Stranding. Vil disse måtte streames på PC eller vil man kunne laste de ned og spille de som native spill ettersom de har sine respektive PC-versjoner? Det er jo temmelig essensiell informasjon i all den tid PlayStation Now ikke har sånn kjempebra rykte for å levere imponerende høy kvalitet. XCloud har sine problemer også, men bildekvaliteten og etterslep er merkbart bedre på XCloud sammenlignet med PlayStation Now og Game Pass har jo en massiv fordel av at 99% av alle spillene har en native PC-versjon du kan laste ned. Det er jo også å forvente at antallet spillere som benytter seg av streaming vil mangedobles av det her nå som streaming tilgjengliggjøres i langt mer attraktive abonnementtjenester. Da gjenstår det jo å se hvordan det vil påvirke tjenesten. Er også litt vanskelig å vurdere verdien av tjenesten uten noen informasjon om hvor raskt nye spill vil bli gjort tilgjengelig. Vil God of War: Ragnarok bli tilgjengelig en uke, en mnd, seks mnd eller ett år etter lansering? Vil jo nesten tippe at det vil gå hvertfall 3 mnd fra lansering til ting kommer på PlayStation Plus Extra og PlayStation Plus Premium ettersom hele poenget med å ikke gjøre det tilgjengelig med en gang må være at Sony ønsker å melke flest mulig 849 kr salg av spillet før det gjøres tilgjengelig og da må det nesten være en stund før spillene blir tilgjengeliggjort ellers så ville nok folk flest bare ventet de ukene det tar før de blir tilgjengelig. Om vi snakker 3 mnd++ så blir jo tjenesten mer som en "backlog" tjeneste å regne og det fungerer sikkert fint for veldig mange det, men blir jo ikke helt som en fullverdig Game Pass konkurrent for de som er redd for spoilere og liker å kunne hoppe på det nyeste som er ute. Og hvordan blir det med spill fra tredjepart? Blir det noen i det hele tatt eller blir dette kun Sony publiserte spill? Microsoft har jo et temmelig asburd bibliotek fra tredjepart og har imponerende mange spill fra tredjepart tilgjengelig fra lanseringsdagen.
  14. Nå er ikke det helt ukjent From Software. Første gang jeg spilte Dark Souls (1) så tok jeg feil retning fra Firelink Shrine og ble fullstendig maltraktert og forsto fint lite. Gjorde på sett og vis det samme i Sekiro når jeg begynte på og fullførte Hirata Estate så fort det ble gjort tilgjengelig, helt uvitende om at jeg kunne fortsatt i en helt annen retning og bli langt sterkere ved å drepe langt enklere motstand. Det er klart at som en åpen verden så blir det jo langt enklere å gå seg vill, det er jo mye av sjarmen og konseptet. Personlig så startet jeg som Wretch, ikke fordi "omg, lolz", men fordi jeg mener at disse "tulleklassene" til From Software er de som det er best å starte med. Det å ha alt av stats på nivå 10, og karakteren på level 1 gjør at det skal veldig lite grinding til i starten før du raser opp i level og du kan fritt benytte de nøyaktig som du vil da alt av stats starter på 10. Lar deg designe karakteren nøyaktig som du vil på egenhånd, den største utfordringen med det er at du også starter uten utstyr, men det får du såpass raskt i Elden Ring med alle mulighetene du har i alle retninger så dette var vel det spillet fra From Software så langt hvor det viste seg å være minst problem. Nå er jeg en "veteran" i den forstand at jeg har spilt Demons Sousl, Dark Souls 1, 2 og 3 med alt av DLC, Bloodborne med DLC og Sekiro. Men jeg spiller sjeldent spill flere ganger. Så har spilt Bloodborne + DLC to ganger, Dark Souls 3 + DLC to ganger og Sekiro to ganger. Men er ikke en sånn som spiller disse spillene opp og ned i mente. Jeg gikk inn helt blind, har ikke sett noe av Network Test videoer eller noe som helst, startet som Wretch og synes ikke det var noe voldsomt stort problem? Spiller dette som det var Breath of the Wild hvor jeg skal utforske alt og da hadde man jo brått drept over 10 minibosser og rast opp i level temmelig raskt. Jeg så for meg at det å gå for Stormveil Castle var den obligatoriske veien å gå, så jeg jobbet meg lenger og lenger øst før jeg valgte å gå nordover til Stormveil og det forsto jeg etterhvert at ikke hadde så mye for seg for etterhvert som jeg jobbet meg østover så ble det temmelig åpenbart at vanskelighetsgraden tok seg et markent hopp. Da prøvde jeg meg på Stormveil Castle og var temmelig OP. Er det noe jeg har å utsette på Elden Ring så langt er at det blir nesten litt for mye. Blir så mye loot, så mange ashes osv. at jeg knapt forholder meg til 10% av det jeg plukker opp. Har bestemt meg for at jeg går for quality build og har alt funnet meg et temmelig snasent våpen og jeg liker skillen den har så jeg bare ignorerer alt det andre. Men det er litt sånn jeg normalt spiller spill, less is more og har jeg noe jeg liker og jeg synes fungerer så holder meg gjerne til det inntil jeg eventuelt møter på en vegg og blir tvunget til å legge om.
  15. For min del så er dette helt essensielt faktisk. Det høres kanskje dust ut, men selv er jeg en som fort ender opp med å ty til minste motstandsvei litt vel raskt. Det som er perfekt med Demons Souls, Dark Souls, Bloodborne og Sekiro er hvor brutalt, men samtidig rettferdig spillene føles, hvor jeg har ingen mulighet til å endre på vanskelighetsgraden. Hadde dette vært mulig så hadde jeg aldri sitti her i dag og vært en så stor entusiast av From Software som jeg er i dag. Da hadde jeg trolig plukket opp Sekiro, kommet meg til miniboss 3-4, død 4-5 ganger og skrudd ned vanskelighetsgraden og fått langt mindre ut av spillet og trolig aldri fullført det og på den måten aldri godt over til de øvrige spillene heller. For meg så er det å frata meg muligheten til å justere vanskelighetsgraden ironisk nok noe som gjør spillet mer tilgjengelig for meg.
×
×
  • Create New...