Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Bitch slap (2009)


En litt rar film. Det vises en liten snutt av slutten helt i starten, så starter fimen og bygger seg trinnvis mot slutten. Det kommer sammtidig alltid forklarende snutt inn i filmen som er fra før starten av filmen.
Nja, veldig overdrevent, og må si ikke skjønnte så mye egentlig. Dette er for meg enda en "waste of time" film. Er egentlig enkelt holde styr på den siden har 3-4 hovedpersoner. Og totalt bare 7-8 med i filmen. Men selve oppbygginga av filmen er kaotisk. Var ikke veldig spenning i den heller. Og de var på samme sted under hele filmen. (hadde sikkert ikke penger til enda en kulisse :p )

Kan sees, men ville egentlig ikke anbefalt den.

3/10

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gone in 60 Seconds (1974)

Så denne på Blu-Ray fra Amazon, og lyden var forferdelig. Hørte omtrent ingenting av hva de sa, og teksting fantes ikke. Dette kan ha ødelagt opplevelsen en del, men. Filmen var ikke så bra gjennomført, men var fortsatt ganske fet. Det er jo tross alt en klassiker. God underholdning i hvert fall. Fortjener seg en 7/10.

 

Wall Street: Money Never Sleeps (2010)

Klisjé, etterfulgt av klisjé, etterfulgt av klisjé. En haug av forutsigbare scener. Kjedelig historie. Under middelmådig underholdning. 5/10

Lenke til kommentar

Spring Breakers – Harmony Korine


spring-breakers-2.jpg



”A littles sun can bring out your dark side”



Modernistisk filmskaping



Ei fargefylt og sterk sol badast i eit krystallblått hav. Pupper, sprit og narkotika fyller skjermen. Skrillex eksploderer i lydsporet. Dette er moderne filmskaping. Vågalt. Ambisiøst. Eksperimentelt. Fuck narrativismen, det her handlar om oppleving. Filmen skal følast som ein rus.



For Harmony Korine sa nemlig ein gong: ”A movie needs to have a beginning, middle and end, but not necessarily in that order”. Word.



Den amerikanske drøymen=materialismen



Spring Breakers handlar om den amerikanske drøymen. Det er det liten tvil om. Den amerikanske drøymen sjølvdefinerer lykke. Nøkkelen til lykke: makt og pengar. Korleis får man makt og pengar? Våpen. Den amerikanske kulturen i eit nøtteskal.



Men ikkje missforstå, Korines film er ingen moralleksjon. Den handlar om menneske i stadig søk etter noko meir. Noko større. Å bryte livets rutine, ja. Til å byrje med. Men kva er godt nok?



Materialismen. Våre karakterar lever i dagens forbrukarsamfunn, dominert av materialisme. Utover filmen forsvinn dei sjølv inn i dette dragsuget. Dei hadde eigentleg berre planar om å feste og ha det kult. Men etterkvart erstattar dei menneske med ting. Materielle ting tenar dei meir, i søken etter evig ”lykke”. James Francos karakter har gjort dette. Han verkar einsam.



Amerikansk kultur



Joda, filmen handlar om baksida ved den amerikanske drøymen. Problemet ved å prøve å definere lykke. Men den handlar også om amerikansk kultur.



Spring Breakers er eit kollasj av moderne amerikansk kultur. Sex, vald, dop og videospel. Verkelegheitsflukt og drøym. Den er jo faktisk ganske behagelig å kvile augo på også, som god gamaldags underholdning.


  • Liker 5
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Last horror film 3.5/6 , syns denne var noget meh , ikke så bra som Maniac.......

 

Gudfaren II , 4.5/6........kult å se de Niro som unge Vito

 

Gudfaren III , 4/6

 

Syns Goodfellas og Casino er mer underholdende enn Gudfaren.

 

Curse of Frankenstein 5/6

Lenke til kommentar

Spring Breakers – Harmony Korine

Jeg er enig. Det jeg synes Korine gjør så bra med Spring Breakers er hans overdrivelse av den amerikanske drømmen i karakterene han fremviser - særlig Franco - men også jentene (særlig det ironiske i at Selena Gomez' forventninger ikke blir møtt), som jakter på noe de ikke helt vet hva er. De er bortskjemte og de kjeder seg, så de vil utforske mer. Det virker nesten som at Terrence Malick har tvunget Judd Apatow til å lage film mens han holder han nede. En smakløs kunstbombe. Jeg føler den er parodisk mot den popkulturen den virker å boltre seg i. Og når det hele er pakket inn i deilig volds-estetikk med Britney Spears som lydspor, så er det vanskelig å ikke like det.

Lenke til kommentar

post-284049-0-18123000-1378246297_thumb.jpg

 

Justice League: The Flashpoint Paradox

 

Som vanlig prøver The Flash å holde styr på de kriminelle, og denne gangen er det ikke mindre enn selve museumet dedikert ham selv som er i fare. Men det som ser ut som en ren rutine med Rogues (Captain Cold, Captain Boomerang, Heat Wave, Top og Mirror Master) seg ganske snart å være en større felle enn han regnet med, da erkefienden Zoom dukker opp. Zoom har som kjent kopiert kreftene til Flash og hater ham intenst, og denne gangen har han tenkt å få slutt på fienden en gang for alle. Om det betyr at han selv dør... så får han vel dø, da. Bare Flash er død, er det ikke så farlig for Zoom hva som skjer med ham selv.

 

Så hvordan får man slutt på The Flash en gang for alle? Enkelt. Å drepe ham er for enkelt, så Zoom tar like greit å løper så raskt at han bryter tidsbarrieren og drar tilbake i tid. Her endrer han en liten ting, og vips er det ingen som vet hvem Flash er lengre. Han har rett og slett aldri eksistert. Det i seg selv er jo ille nok, men den lille forandringen har langt større konsekvenser enn hva han regnet med. Superman har aldri eksistert. Mange andre superhelter eksisterer, men er svært annerledes enn hva man er vant med (Batman viser ingen nåde, men dreper uten å nøle.) Hal Jordan fikk aldri ringen, og Joker... vel, la oss bare si han er smule verre denne gangen. Men det verste er at Wonder Woman er drittlei mannfolk, og har gått til full krig mot Aquaman og folkene fra Atlantis. Og med full krig mener jeg de er hakket fra tredje verdenskrig...

 

 

Justice League: The Flashpoint Paradox er basert på tegnesrien med samme navn, men har ikke fått lest den ennå. Det burde jeg kanskje ha gjort, for å være forberedt på hva jeg kom til å se her. Det er en tegnefilm, men det betyr ikke at det er for barn. Tvert imot, her er det full krig, med alt det tilfører. En ting er at mange blir drept, men mye av dette er rimelig grafiske saker. For eksempel er det en scene der Wonder Woman kapper hodet av en annen dame og holder det opp som trofé, og hun løfter en liten unge med en hånd og går amok med kniv med den andre (riktignok er akkurat den biten off-screen, men vi ser blodet sprute, og den livløse kroppen etterpå.) Heftige saker, med andre ord.

 

Animasjonene her er meget bra, selv om den grafiske stilen kan være litt rar. Men det er bare stilen, og har ingen innvirkning på selve filmen som helhet. Enten liker man den grafiske stilen, ellers liker man den ikke. Det gjør ikke filmen bedre eller dårligere. Man kan sammenligne det med effekter fra skrekkfilmer fra 80-tallet. Det ser kanskje ikke alltid så bra ut som man kunne ønsket, men det endrer ikke selve helheten av filmen. SE f.eks Nightmare on Elm Street 1 vs "Freddy vs Jason". FvJ har best effekter, men Elm Street 1 er helt klart den beste filmen. Anyway, stemmeskuespillet her er helt på topp, som forventet. Kevin Conroy er selvsagt med som Batman, og Jennifer Hale er stort med i det meste. Selv Nathan Fillion har de fått med her, som Hal Jordan (Green Lantern).

 

Historien er meget god, og engasjerte meg. Det er mer enn nok cameos for oss DC-nerder, uten at det blir redusert til en "hvem blir neste?" gjettelek. Men det beste er at dette på mange måter kan være en indikasjon på hva vi kan forvente i nær fremtid - for eksempel i live-action Justice League-filmen. Budsjettet måtte nok ha blitt i høyeste laget for å lage denne filmen til live-action, men det tåler man. Ta for eksempel sesongavslutningen på sesong en av Arrow. Det er bare en tv-serie med begrenset budsjett, men likevel var det rimelig svære greier. Så en sånn finale med budsjettet til en film? Episk. :) Legg til Aquaman, Wonder Woman, Batman og en hel drøss andre, så hadde det nådd hakket over episk.

 

Men nå sporer jeg litt av her, sorry. Kan bare avslutte med å si at dette var en svært bra film jeg anbefaler fans av DC. Samtidig er jeg fullt klart over at jeg setter karakteren litt høyere enn hva "folk flest" gjør. Dette er fordi jeg elsker DC Universe, kjenner til de fleste folkene i filmen fra før og er interessert i det som foregår her. For meg er det ikke "bare en film", som f.eks X-Men og Amazing Spider-man. Jeg gir blaffen i Marvel, og ser filmene deres utelukkende fordi jeg elsker superheltfilmer.

 

Vurdering: 9/10

 

Når det er sagt er dette den siste anmeldelsen jeg noensinne kommer til å poste her. Mine tidligere anmeldelser har som regel vært fullstendig ignorert, og når jeg en sjelden gang får en tilbakemelding er det som regel negativt. På det verste har jeg til og med trukket meg fra tråden for en stund for å la ting roe seg ned. Det er derfor jeg ikke har vær her på en stund. Jeg anmelde Conjuring, og la oss bare si det ikke ble helt bra mottatt å kalle det en drittfilm. :p Så kos dere her, men ikke forvent å høre mer fra meg i denne tråden. Tenkte bare at om jeg skulle anmelde en siste film, fikk jeg da gjøre det med stil og med en film verdt å anmelde.

Endret av Lykketrolling
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Lykketrolling, en skriver vel ikke her for å få oppmerksomhet? Dreier det seg ikke om å anbefale og formidle gode filmopplevelser fremfor å pleie sitt eget ego?

Broken (2012) 9/10

post-38451-0-98054800-1378250460_thumb.png

Et mesterverk av klassen hvor man glemmer tid og sted, suges inn i karakterene og deres opplevelser. Tidvis tar man seg selv i å ønske å stoppe handlingen, gripe inn og fikse alt.

En film som bosetter seg i deg for en stund med et viktig budskap. "not everything that is broken can be fixed"

 

Hovedpersonen med det sjarmerende kallenavnet "Skunk", er en minst like sjarmerende og ung tenåringsjente som setter sitt eget unike preg på menneskene og verden rundt seg. Mesterlig portrettert.

Endret av Theo343
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Lykketrolling, en skriver vel ikke her for å få oppmerksomhet? Dreier det seg ikke om å anbefale og formidle gode filmopplevelser fremfor å pleie sitt eget ego?

Tenkte først å la dette mølet du kommer med passere, men for å ta det kort er dette pisset bare et helt standard svar man kan forvente i denne tråden, om man får svar i det hele tatt. Er det så rart jeg ikke gidder mer?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

9 (2009)

9film.jpg

 

Filmen varte bare 1 time og 12 minutter, men jeg mener det passet veldig fint. Kort og godt. Filmen er spekkfull av bra animasjon, fete karakterer og flotte omgivelser. Massevis av fine scener. Mye kreativitet! Når det kommer til handlingen så var det en del som virket som noe jeg hadde sett før, egentlig litt klisjéer, men det gikk forsåvidt greit da mye av handlingen ellers var kult.

 

Kul film, veldig mye bra visuelt sett. Anbefales! 8/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Stoooor oppdatering:

 

 

blog-serodark-300x200.jpgOfelia-and-Faun.jpg?1354880254

steveandjoh-300x200.jpgIron-Man-3-Comic-Book-300x200.jpg

Black Sabbath

Ekstraordinært iscenesatt, nydelig fargelagt, samt stemningsfull og atmosfærisk i alle tre aktene. Tempoet er langt kjøligare enn Argentos, som bidrar til stabil oppbygning. Dessverre ein smule tam i enkelttilfelle.

A Tale of Two Sisters

Plottwisten er kanskje ein smule oppbrukt, men psykologien fungerer utmerka og i det filmen prioriterer stemning og forteljarteknikk framfor ”wannabe-supersmarte-trekk”, ender den opp som vellukka.

Zero Dark Thirty

Bra. Tar den tida den treng, presterer ei interessante gjennomgang av etterforskinga. Akkurat så nøytral som den burde vere. Intens avslutting.

Iron Man 3

Forteljarstilen er rotete og lite rytmisk, humoren fungerer sjeldan, tomromma er store og verken glød eller sjarm funksjonelt. Med andre ord: mykje småting å pirke på, men igjen er det ufølsamt maskineri som dreper filmens gode utganspunkt. Terror, angst og framtidsvisjon, seriøs realisme, samt ein artig superskurk og ei lita dose forfriskande ”anti-patrioisme”.

Pan’s Labyrinth

Visuell perfektsjon, nydelig lyssett, vakkert designa, ambisiøst konstruert. Alt fanga av eit svevande og lett foto. Eit ekte eventyr med sjel definitivt, fantasifull og kreativ. Ei mørk og seriøs forteljing om eit barns uskyldighet som rammast av voksnes intoleranse. Med litt artige monster på toppen. Mystikken er snikande, men kjenst av og til litt forhasta.

Planes, Trains and Automobiles

God, gammeldags 80-talls moro. Mykje bra humoristisk timing. Hughes hadde det nok gøy med denne, og det smittar lett over. Slutten er bittersøt ironisk. Plutselig får man latteren i halsen.

Gjensyn med Due Date. Grei underholdning, som drives fram av Philips mørke humor. Kjenst temmelig påtatt då, i sine stadige sentimentale forsøk på seriøshet.

Gjensyn med Kick-Ass. Heilt ok. Ein smule klisjéfylt, trygg og standarordinær, men som ultravoldelig superheltunderholdning fungerer den.

Gjensyn med Jurassic Park. Fint dinosaureventyr i klassisk Spielberg and.

Gjensyn med Midnight In Paris. Kos. Overflatisk ja, men aldri i søken etter noko djuppare. Bikarakterane er overdrivne, ufyselege klassisk amerikaniserte stereotypar. Nostalgien er filmens drivkraft, til tross for at den står fram som ein smule påtatt av og til.

Gjensyn med The Emporer’s New Groove. Lett fortalt, leikent gjennomført, oftast ganske morosam. Utan så mykje større begeistring: kos.

Gjensyn med The Shining. Stemningsfull som faen, kameraet glir utrolig godt. Som ein evig labyrint, full av ulike retningar. Speil reflekterer, doble identitetar kryssast. Handlar den om spøkelse? Evigvarande fortid eller stilleståande notid? Schizofreni? Skrivesperre? Eller indianarar? Den er i alle fall veldig spennande, kompleks og utforskande. Og om man ikkje ynskjer å søke etter noko symbolsk meining, kan ein lett berre nyte atmosfæren og galskapen.

Endret av StrangeWorld
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Stoooor oppdatering:

 

 

Black Sabbath

Ekstraordinært iscenesatt, nydelig fargelagt, samt stemningsfull og atmosfærisk i alle tre aktene. Tempoet er langt kjøligare enn Argentos, som bidrar til stabil oppbygning. Dessverre ein smule tam i enkelttilfelle.

 

Tam? Hvordan? Jeg synes alle tre aktene er perfekte sånn de er. Mesterverk fra en dimensjon ukjent. Boris Karloff, ass, stjeler showet som vanlig. Tidenes!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Life of Pi (2012)

 

Life-of-Pi-Ending-Explained.jpg

 

Etter å ha sett ferdig denne angrer jeg sterkt på at jeg ikke fikk sett den på kino. Dette er nemlig en fantastisk film. Selvfølgelig er dette veldig mye på grunn av det visuelle. Det gigantiske budsjettet på $120 mill* kommer fram gjennom flott animasjonsarbeid som gir filmen tonnevis med vakre og utrolig kule scener som jeg likte veldig godt. Underholdningsmessig skuffer den heller ikke. Handlingen var spennende og fungerte bra. Godt skuespill var også på plass. De klarte også å lage en "lenke" mellom kreativ animasjon og handlingen som bidro til masse fine scener.

 

 

Med at de lagde en slik "lenke", så tenker jeg på disse scenene hvor Pi sa at han ikke lenger kunne skille mellom virkelighet, drømmer, dagdrømmer og fantasier. Da var det jo åpent for å leke seg med vakre animerte scener hvordan de ville, slik som disse scenene hvor fiksene og vannet lyste opp osv.

 

 

 

Jeg satt klistret til skjermen og koste meg med en spennende og visuelt fantastisk film som jeg anbefaler varmt videre. Denne får full pott av meg. 10/10

 

*I følge IMDb

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Galaxy Quest.(1999)

Regi: Dean Parisot.

Med: Sigourney weaver, Tim Allen, Sam Rockwell,Alan Rickman, Justin Long. (m.fl.)

 

Denne filmen går under genren Comedy/Sci-Fi. Hovedkarakterene vi følger er alle has-been tv stjerner i en 80-talls Sci-fi serie, å reiser rundt å signerer autografer på fan Conventions. Å de bærer preg av å være lei.

Men dette forandrer seg når en gjeng romvesner,som er i problemer, har sett alle serien fra showet, å forveksler det med historiske dokumenter, som er blitt loggført av virkelige rom-helter. Dette kan ved første øyekast fremstå som en lett komedie/parodi. Men med kvaliteten på Skuespillere, å bra stilføring, blir dette en veldig bra film. Dette er en av de bedre filmene i Genren jeg har sett.

post-296524-0-62913500-1378342923_thumb.jpg

Legg merke til Rain Wilson, fra The Office.

 

http://www.imdb.com/title/tt0177789/?ref_=sr_1

Lenke til kommentar

"Bra. Tar den tida den treng, presterer ei interessante gjennomgang av etterforskinga. Akkurat så nøytral som den burde vere. Intens avslutting."

 

Nøytral? Om jeg husker rett er en av tingene filmen viser at waterboarding førte til informasjon som førte til at de fant bin Laden, noe som visstnok ikke bare er feil, men direkte motsatt av hva som skjedde, da waterboarding førte til tonnevis av falsk informasjon som hindret etterforskningen mer enn noe annet.

 

Høres absolutt ikke ut som en spesielt upartisk eller nøytral film ut fra det jeg har lest. Men virker logisk at de ønsker fremstille den som nøytral.

Endret av Slai
Lenke til kommentar

Life of Pi (2012)

*Anmeldelse* ...

Nei! Jeg føler seriøst synd på deg som ikke fikk sett den på kino. Kanskje den beste, visuelle kino-opplevelsen jeg har hatt!

 

Scenen hvor Pi ser det nå dødsbelagte skipet synke ned i havets uendelige dybder med et fantastisk berørende soundtrack dundrende i høyttalerne både over og under meg, er et minne jeg sent vil komme til å glemme. Den emosjonelle tyngden og visuelle spekteret i akkurat det øyeblikket i filmen - og så tidlig i filmen, satte store inntrykk i meg. En klassiker!

 

Se den på hjemmekino en gang for å komme nær den opplevelsen! Jeg anbefaler deg det!

Endret av Jacanjo
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...