Jump to content

AnjoEntertainment

Medlemmer
  • Content Count

    866
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

269 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Hehe! Jo, forsåvidt, men det er noe med at når man redigerer timer etter timer så blir man veldig obs på hva som blir sagt og tror derfor at alle andre også vil høre det like tydelig i ettertid. Slik blir da ikke alltid tilfelle dessverre. Håper fortsatt at de (relativt få?) stedene det er litt utydelig dialog ikke ødelegger helheten av en video jeg ellers er veldig stolt over.
  2. Ja, det er beklagelig, men noen ganger er dialogens opprinnelige volum såpass lavt grunnet hvisking eller generelt lavt tonefall at det er vanskelig å få gjort noe med.
  3. Lord of the Rings | The Middle-Earth Saga Et prosjekt jeg startet for godt over ett år siden er nå endelig fullført. Etter å ha laget mang en tributes og trailere oppigjennom årene, derav Breaking Bad og Harry Potter, er det alltid Ringenes Herre som vil ha min plass som beste film- eller tv-serie. Målet med denne tributen er å ta deg gjennom alle de tre filmene inkludert Hobbiten, med slik en spenning og nostalgi at hvert minutt holder deg fengslet og vekker de mangfoldige gode minner igjen til liv. Etter sporadisk klipping i over ett år, føler jeg at det målet er nådd. Se selv! Klikk her for å se videoen! NB! Videoen inneholder mangfoldige soundtracks og lydeffekter som har blitt brukt timesvis på å ha blitt satt sammen. Ha god lyd, og se i HD!
  4. Nei? Det er min stil, og hvert eneste ord er direkte ifra meg. Faen for en absurd ting å stille spørsmål ved. Takk for tilliten!
  5. THE HOBBIT - THE DESOLATION OF SMAUG "If this is to end in fire, then we will all burn together". FORORD Selv er jeg en iherdig fan av filmatiseringen av Ringenes Herre og Peter Jacksons spektakulære arbeid med dem. Trilogien er gull verdt for meg og mange, mange andre! Og jeg har ikke en gang lest bøkene... Men det folk aldri helt forsto - meg inkludert, da den første filmen i trilogien, "An Unexepcted Journey", kom til våre lokale filmteatre, var at dette var en helt ny eventyrfortelling fortalt med en mye mer fantasifull neve. Dette blir påpekt allerede i introen så snart ikonene til Warner Bros og New Line Cinema dukker opp, ikledd gyldengule og rene farger – akkurat som filmens fargepalett, i kontrast med Ringenes Herres mørkegrå og mer realistisk og jordnære framstilling. Denne trilogien er mer fantasi enn hva Ringenes Herre noensinne var, og det er akkurat det som er meningen! Og det er først nå at jeg forstår hvorfor... Dette skal jeg komme tilbake til. Fortsettelsen på Eventyret Desolation of Smaug er en mørkere og langt mer interessant fortelling enn forgjengeren, og akkurat det gleder meg noe voldsomt. Dette kapittelet er mye mer selvsikkert, og vet å ta sjanser. Store sjanser! Bilbo Baggins og dvergene i ledelse med den staute Thorin Oaksenshield, og vår elskede, hasj-røykende trollmann Gandalv den Grå, er i stor fare så snart filmen begynner å rulle, og slik fortsetter det til siste sekund. Nye, voksende trusler viser seg til stadighet, og Middle-Earth er ikke lenger det det var. Bilbo må manne seg opp og vise den heroismen Gandalv alltid har antydet bodde i ham, Thorin må kontrollere sitt sinne og sin grådighet, Gandalv må konfrontere ondskapen inni dets selve røtter, Balin prøver å holde gruppen sammensveiset og alvene så vel som dvergene viser sitt sanne jeg. Alt dette i konflikt med Saurons voksende makt, Orkenes tilnærmelse, Middle-Earths uhyre farlige landskaper (Mirkwood dekket av spindelvev og dets beist, elven til Erebor, Laketown) og ikke minst Erebor selv og dets konge under fjellet, den ufyselige og egoistiske dragen Smaug, perfeksjonert ned til hver minste detalj og like fryktinngivende som Nazgûlene tilbake i «Ringens Brorskap». Alt dette er snurret sammen til en spektakulær dynamitt i 160 minutter orkestrert av Peter Jacksons til stadig imponerende fortellerstil som enda holder deg godt fastlenket, slik den har gjort helt siden 2001. Kudos, min venn - kudos! Vi får også noen gledelige, men relativt korte, øyeblikk med en gammel kjenning – vår alv Legolas, og en fantastisk vakker skogalv som til stadighet overrasket meg. Du kan bare gi opp å gjette hennes rolle i historien! Disse to karakterene vil nok være med på å bestemme mang en skjebner, inkludert deres egen, i «There and Back Again», det siste kapittelet i Hobbit-trilogien neste desember. Følelsen av en ny Milepæl Så hva sitter jeg igjen med? Jo, følelsen av vidunder og bekymring – følelsen av at hva enn jeg nå nettopp bevitnet i dette kapittelet, vil føre til katastrofale konsekvenser for alt det vi verdsetter i våre karakterer, og en ekstremt skummel overgang til Ringenes Herre. Det jeg vet at jeg vil komme til å se er en overgang til Ringenes Herre som er så brutal og emosjonell at filmen vil knuse så vel som elske oss, men følelsen av det jeg nå sitter igjen med – oppladningen til denne finalen som snart kommer, den følelsen er ubeskrivelig. Men én ting vet jeg; denne filmen må du la synke en dag eller to før du oppgir en mening. Jeg snakker av erfaring! Uten tvil! Det er så mange impulser, så mange retninger… Og ikke minst alle valgene som blir tatt. Den første følelsen jeg satt med var «faen.. dette var bra, men savnet mer – mer Ringenes Herre». Men det er først nå når jeg sitter her og reflekterer i øst og vest at jeg innser hva Peter Jackson både vil og skal med denne trilogien, og dette kapittelet. Hvorfor denne trilogien er så mye mer fantasifull og spektakulær! Og jeg skal fortelle deg det. Overgang & Ødeleggelse Hobbiten er ikke lenger en barnefortelling, og har aldri vært ment som det i Jacksons visualisering. Denne trilogien er en prolog – en prolog til Middle-Earth slik vi kjenner den, da verdenen enda var dekket av vidunder, gull, alver og magi – en verden så fantastisk at selv trærne kunne snakke og omgås hverandre, at man fortsatt kunne møte en så utdødd rase som det av en drage, og leve i fred uten å frykte for sine liv. Denne trilogien er det siste fantastiske kapittelet i Middle-Earths historie, før det er dekket i et ondsinnet slør av Mørkets Herre – før døden var mer normalt enn liv, og før vinmangel var et større problem enn det å vokte sine hjem. Det er derfor dette eventyret er så fantastisk, så gyldent og lyst og så annerledes enn det av Ringenes Herre. Dette er Peter Jackson som forteller historien om et gammelt Middle-Earth – historien om et fantastisk ett, og en Hobbit. En Hobbit og hvordan hans møte med en ring og et udugelig vesen nedi en grotte førte til en skjebnesvanger utvikling for alt og alle, i Middle-Earths siste friske pust. Dette er overgangen mellom det levende og det døde. «There and Back Again» vil bli nettopp denne overgangen. Koblingen mellom denne trilogien og den neste; koblingen mellom liv og død. Peter Jackson er et geni, og det er det jeg forstår nå! Hans visualisering overgikk mine villeste visualiseringer! Mang en folk har spurt på internett hvorfor Hobbiten er så lys og eventyrlig i forhold, og grunnen er meg først klar nå. Nå gir det hele mening, og jeg kan forstå Jacksons visualisering av eventyret. Han lager denne overgangen, og med dette kapitelet – the Desolation of Smaug – beviste han nettopp det. Og han gjør det praktfult! Til geniet Jackson gir jeg: 10/10
  6. Må si dette er den mest emosjonelle og betydningsfulle TV-serien jeg noensinne har bevitnet, og som en tidligere kreftpasient klarte jeg å leve meg ekstra sterkt inn i Walter's følelser og psykologiske tankegang. Jeg føler en venn har gått bort. Hvilke følelser sitter dere igjen med?
  7. Nå som serien har endt håper jeg det blir enda mer klart hva jeg prøvde å gjøre med tributen min. Må si dette er den mest emosjonelle og betydningsfulle TV-serien jeg noensinne har bevitnet, og som en tidligere kreftpasient klarte jeg å leve meg ekstra sterkt inn i Walter's følelser og psykologiske tankegang. Jeg føler en venn har gått bort. Hvilke følelser sitter dere igjen med?
  8. Gandhibæsj. Når en politiker har "dritte seg på leggen", så sier de "en skikkelig gandhibæsj". Naken Oval Kam Bomull Kløe Tiss
  9. 500 Days of Bæsj Children of Bæsj Pirates of the Carribean - The Curse of the Black Bæsj
  10. Ja, helt til folk går amok en berusa lørdagskveld
  11. Blir flau på vegne av min far og generasjonene før ham som har heiet på Brann siden de var ung, og faktisk opplevd Brann vinne gull to ganger og spilt godt i mange år som har vært. Og så ser vi på den dritten som er på TV nå... Det kanskje største fotballaget i Norge - utvilsomt med det stolteste publikum, og så ligger de så lavt som de gjør nå og presterer så ekstremt dårlig. Det er skrekkelig! Erstatt hele laget med 11 afrikanske maratonsprintere og en ny trener i form av en kasakhstansk postmann om det er det som må til, fordi slik som det er nå er det rett og slett nedvergende for hele Bergen og til og med hele fotballnorge. Vi driter oss ut på TV, til stor entusiasme for våre konkurrerende.
  12. Som enkelte her sikkert har fått med seg med mine uttalige poster (sist postet; Breaking Bad tribute), så er jeg en filmredigerer og har drevet med dette i overkant av fem år - spesialiserer meg i trailere og tributes. Denne gang har jeg laget en høyt actionspekket og nostalgisk tribute til Star Wars som nå har vært (med hovedfokus på originalene), og oppladningen til en ny æra som kommer nå i 2015 med splitter nye filmer. Se videoen her! For maksimalt utbytte av de redigerende evner som har vært i spill, må jeg påpeke at denne videoen bør vises i Full HD og med god lyd. Håper den faller i god smak!
  13. Kon-Tiki var ufattelig dårlig. Den bygget seg aldri opp til noe stort - hadde ingen form for peak, og historien langflat. Den var visuelt engasjerende og godt spilt, men manglet både historie- så vel som karakterutvikling,
×
×
  • Create New...