Gå til innhold

Å dø for fedrelandet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det kjem ein del ann på kva trussel vi står ovanfor. Er det snakk om ein innvasjonskrig der fienden har som mål å drepe alle nordmenn for å ta over landet slik at det å kjempe og om nødvendig dø er einaste måten å redde både eige og alle andres liv på? Då trur eg svarer er ganske openbart. Om det er snakk om ein innvasjonskrig der fienden vil forby norsk språk og kultur, der vi enten blir drept eller så må vi lære nyttspråk, ha nytt styresett, andre verdia, osv. Ja då er det kanskje litt fleire som tenker at det å lære seg kinesisk og innta kinesisk levestandard er heilt OK, men eg trur likevel dei fleste ville være villige til å kjempe for å sleppe å gi slepp på den levestandarden som vi har blitt vande med. Om trusselen er at vi blir innvadert av Sverige og bli ein del av Sverige der einaste endringane er at vi får ny (symbolsk) konge og må bruke svensk flagg, og ellers får vi styre oss sjølv etter norske lover og reglar, ja då er det kanskje ikkje så mange som av reint prinsipp vil ofre sitt eige liv for ei rein symbolhandling. 

  • Liker 4
10 minutes ago, Gavekort said:

Å dø for fedrelandet er litt i overkant retorisk, men mange er interesserte i å bistå i en evt. krig.

https://www.forskning.no/krig-sikkerhet/nesten-9-av-10-nordmenn-er-villige-til-a-kjempe-for-landet-sitt/2420346

Det var vel de ordene Jonas Gahr Støre brukte og det var derfor jeg brukte dem.  Når man ser hva som skjer i Ukraina, så er det langt ifra teoretisk å skulle dø for fedrelandet sitt. 

 

1 minute ago, The Avatar said:

Det kjem ein del ann på kva trussel vi står ovanfor. Er det snakk om ein innvasjonskrig der fienden har som mål å drepe alle nordmenn for å ta over landet slik at det å kjempe og om nødvendig dø er einaste måten å redde både eige og alle andres liv på? Då trur eg svarer er ganske openbart. Om det er snakk om ein innvasjonskrig der fienden vil forby norsk språk og kultur, der vi enten blir drept eller så må vi lære nyttspråk, ha nytt styresett, andre verdia, osv. Ja då er det kanskje litt fleire som tenker at det å lære seg kinesisk og innta kinesisk levestandard er heilt OK, men eg trur likevel dei fleste ville være villige til å kjempe for å sleppe å gi slepp på den levestandarden som vi har blitt vande med. Om trusselen er at vi blir innvadert av Sverige og bli ein del av Sverige der einaste endringane er at vi får ny (symbolsk) konge og må bruke svensk flagg, og ellers får vi styre oss sjølv etter norske lover og reglar, ja då er det kanskje ikkje så mange som av reint prinsipp vil ofre sitt eige liv for ei rein symbolhandling. 

Fienden vår er ganske åpenbar da.   Det er Russland.  Et land som har vært i krig med samtlige naboer, unntatt oss i nyere tid.   Den eneste grunnen til at de ikke tok land fra Norge var trusselen om at 300 000 tyske soldater og offiserer var villige til å hjelpe de allierte dersom Russland ikke trakk seg ut fra de områdene de okkuperte i Norge.

Så hva med om vi blir invadert av Russland?

  • Liker 1
Fatninja skrev (9 minutter siden):

Det var vel de ordene Jonas Gahr Støre brukte og det var derfor jeg brukte dem.  Når man ser hva som skjer i Ukraina, så er det langt ifra teoretisk å skulle dø for fedrelandet sitt.

Jeg tror ikke det er noen som tolker det som at man skal bli kanonføde på en frontlinje.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
1 minute ago, Gavekort said:

Jeg tror ikke det er noen som tolker det som at man skal bli kanonføde på en frontlinje.

Jeg har mange negativt ladede ord å si om de på den andre siden.  Nå tenker jeg på ukrainere.  Dødstallene på ukrainsk side er dessverre svært høye også, selv om de prøver å bevare mannskap og soldater som best de kan.

 

Tror de færreste som velger å gå i krig tenker det er for å dø for fedrelandet selv om at de vet at det er sannsynlig og kanskje given ift hvor en skal inn.

Jeg hadde absolutt tilbudt bistand på ting jeg er god på, altså tilby kompetanse. Som kan medføre min død.

Men å gå i fronten som kanonføde tenker jeg hadde vært veldig dumt, både for mitt liv men også krigen. Lite jeg kan bidra med der uten å dø.

Fatninja skrev (På 3.5.2025 den 10.45):

Jonas Gahr Støre gikk ut i media for litt siden og sa sånn ca:  At han trodde norsk ungdom var villig til å dø for Norge.

Hvem her er villig til å dø for fedrelandet eller sende egne barn for å dø for fedrelandet og hvorfor?

Fordi noen har alt for mye respekt for alt Støre sier, hadde Trump sagt det samme derimot...

  • Liker 1
Gavekort skrev (På 3.5.2025 den 15.25):

Å dø for fedrelandet er litt i overkant retorisk, men mange er interesserte i å bistå i en evt. krig.

Litt interessant og reflektere rundt det akkurat det der.

Nå skal jeg synse litt..

Det er veldig lett å sitte i stua med 2 pils og en nystekt pizza på bordet å si at "ja, bare la russerne prøve seg, jeg er klar!" En annen ting er å faktisk gjøre alvor av det. 

Jeg er personlig overbevist om at 9 av 10 også ville sagt "jeg ville hjulpet en som trenger det om jeg var i nærheten". 

Hadde det stemt overens med virkeligheten hadde jo 9 av 10 voldssaker på den lokale puben, knivstikkinger på gata og trafikkulykker endt med at 90% av alle vitner hadde bistått på alle måter.

Jeg var selv involvert i en hendelse en gang hvor noen fikk hjerteinfarkt og falt om på bakken. Av rundt 20 personer var vi 2 stykker som gjorde noe utover å danne sirkel rundt personen for å "skue"..

Jeg har en mistanke om at 9 av 10 "ønsker" å gjøre det som er riktig slik at de har samvittigheten i behold, men at et stort flertall tenker at "det er ikke mitt ansvar", "det er ikke heeeelt kaos/krise helt enda, så jeg venter litt til" eller  "naboen/kompisen/kollegaen min gjør jo ingenting så hvorfor skal jeg?" når man står midt oppe i en slik situasjon.

Jeg er selvsagt lik de aller fleste, jeg liker å tro at jeg hadde stilt opp, men jeg tror ærlig talt ikke at oppmøteprosenten hadde vært så stor som vi liker å tro. 

Håper derimot at jeg tar feil på akkurat det punktet 🙂

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
2 hours ago, PosteMonopolet said:

Fordi noen har alt for mye respekt for alt Støre sier, hadde Trump sagt det samme derimot...

Jeg vet ikke helt hva du mener her, men at veldig mange har veldig mye respekt for Støre, vel, det har jeg ikke akkurat inntrykk av.   Jeg fikk litt mer respekt av at han faktisk møtte Trump med "lua i hånda" heller enn å drive å prøve å belære.  Det tror jeg var real politisk veldig klokt.

  • Liker 1
Cyrio skrev (1 time siden):

Litt interessant og reflektere rundt det akkurat det der.

Nå skal jeg synse litt..

Det er veldig lett å sitte i stua med 2 pils og en nystekt pizza på bordet å si at "ja, bare la russerne prøve seg, jeg er klar!" En annen ting er å faktisk gjøre alvor av det. 

Jeg er personlig overbevist om at 9 av 10 også ville sagt "jeg ville hjulpet en som trenger det om jeg var i nærheten". 

Hadde det stemt overens med virkeligheten hadde jo 9 av 10 voldssaker på den lokale puben, knivstikkinger på gata og trafikkulykker endt med at 90% av alle vitner hadde bistått på alle måter.

Jeg var selv involvert i en hendelse en gang hvor noen fikk hjerteinfarkt og falt om på bakken. Av rundt 20 personer var vi 2 stykker som gjorde noe utover å danne sirkel rundt personen for å "skue"..

Jeg har en mistanke om at 9 av 10 "ønsker" å gjøre det som er riktig slik at de har samvittigheten i behold, men at et stort flertall tenker at "det er ikke mitt ansvar", "det er ikke heeeelt kaos/krise helt enda, så jeg venter litt til" eller  "naboen/kompisen/kollegaen min gjør jo ingenting så hvorfor skal jeg?" når man står midt oppe i en slik situasjon.

Jeg er selvsagt lik de aller fleste, jeg liker å tro at jeg hadde stilt opp, men jeg tror ærlig talt ikke at oppmøteprosenten hadde vært så stor som vi liker å tro. 

Håper derimot at jeg tar feil på akkurat det punktet 🙂

Jeg har også stoppet og hjulpet fremmede som er skadet. Men det finnes også eksempler på folk som har forsøkt å hjelpe ved vold og som er både alvorlig skadet, og i et tilfelle i Kristiansand, drept. 

Så det er jo to helt ulike situasjoner. De fleste vil hjelpe i en helsekrise. Men de fleste kvinner vil kanskje vegre seg for å hjelpe i en situasjon med en aggressiv mann

Jeg frykter at nordmenn har blitt for myke, men håper og tror jeg tar feil.

Har jobbet med og kjenner flere folk fra Øst-Europa og de er generelt tøffere og baskere enn de fleste nordmenn jeg kjenner. Mange i min omgangskrets har ikke gjort annet gjennom et helt liv enn å skrive med penn og tastatur fra barneskole til voksenliv. Et skjermet liv foran en skjerm. 

Har vanskelig for å se disse som ikke engang greier skifte dekk på sin egen bil skulle manne seg opp og kjempe i en krig med livet som innsats.

En annen faktor er jo at fedrelandet etter hvert begynner å bli et utvannet begrep i vårt flerkulturelle samfunn som drar og spriker i alle retninger med liberale karriere-politikere som er helt i utakt med folket, selv om jeg selvsagt fortsatt elsker Norge og mener det er verdt å kjempe for. Og ja, kanskje til og med dø for.

Kan Norge havne i en slik situasjon? For noen år tilbake virket det utenkelig, men nå virker det dessverre ikke som en helt fjern tanke på sikt. Vi lever i spennende tider...

  • Liker 2
Fatninja skrev (På 3.5.2025 den 15.43):

Den eneste grunnen til at de ikke tok land fra Norge var trusselen om at 300 000 tyske soldater og offiserer var villige til å hjelpe de allierte dersom Russland ikke trakk seg ut fra de områdene de okkuperte i Norge.

Hvilke kilder har du på dette? Jeg spurte GPT:

"Den eneste grunnen til at de ikke tok land fra Norge..."

Det er sant at Sovjetunionen inntok Øst-Finnmark under frigjøringen av Nord-Norge i 1944, men:

Sovjet trakk seg frivillig tilbake fra Norge i 1945–1946, etter kortvarig militær tilstedeværelse.

Det finnes ingen klare bevis på at Sovjet ønsket å annektere norsk territorium.

Historikere peker heller på at Norge (og de allierte) var svært opptatt av å unngå sovjetisk innflytelse, og dette var en grunn til at Norge senere valgte NATO-medlemskap i 1949.


"300 000 tyske soldater og offiserer..."

Dette refererer trolig til de tyske styrkene som kapitulerte i Norge etter krigen. Det var mange tyske soldater i Norge i 1945 (rundt 350 000), men påstanden om at de ville ha støttet de allierte mot Sovjet er spekulativ. De var krigsfanger, og de fleste ble brukt til krigsfangearbeid i Norge, ikke militære operasjoner.

  • Liker 1

Russerne hadde ikke vært opptatt av Norge fordi de nordre arktisregionene tradisjonelt var av liten interesse, for ved å kontrollere Kvitsjøen og Arkhangelskregionen hadde de alt de trengte - så fokuset var dermed rettet mot Østersjøregionen som er mer befolkningsrikt, ressurstilgjengelig og generelt mer lønnsomt. Hva skulle man med folketømte og kalde, ufruktbare strøk hvor bare fiskeri var den eneste givende inntekt, når man hadde havnebyer og en aktiv kystkultur under egen kontroll? Det var først i slutten på 1800-tallet russerne begynte å syne interesse for den norske kysten, men det var som ledd i en stormaktspolitisk rivalisering til sjøs - og da østersjøflåten sank i 1905, begynte russerne sitt arbeid på en ny flåte, Nordsjøflåten. Da Stalin trakk seg ut av Finnmark var det fordi han hadde ikke interesse for hva som egentlig var et militært ingenmannsland med besværlig terreng når det var sjømakt som var essensielt. Det var en billig pris for ham å bare oppgi det som var "ingenting" i forholdet til Sovjetunionens territoriet.

Det om å dø for fedrelandet; det er alltid noen få som risikere livet på egne av land og samfunn til enhver tidspunkt selv i massemobiliseringshærenes tid - slik at det er først når en krig bli langtrukket, man får demografiske og deretter politiske konsekvenser; det viktigste er å holde på folkets vilje til å kjempe fremfor å sette det på prøve. Når 9 av 10 vil bidra til et forsvar av egen land, betyr det ikke at de skal i uniformer og bruke våpen, men at de vil gi deres støtte på sin måte - for bak hver soldat er det minst et dusin som støtte og hjelpe soldaten. Det er hvordan et sivilsamfunn vil bidrar under en krig, ved å gi sin støtte med alle midler til disse som vil risikere deres liv og lem på vegne av dem. 

Under en krig med Russland er det ikke mulig å be egne soldater slåss "humanitært", spesielt i møte med fatalistiske menn som måtte utryddes fremfor beseires, og da er de norske soldatene nødt til å ta i bruk midler de ellers ville ikke ha tenkt på, for å være sikret på at de kan fortsette krigen uten større tilbakeslag. Til dette trenger vi omfattende logistikk bak hver enkelte soldat, og da må sivilsamfunnet gjøre enhver det kan for å garantere at soldatene er i stand til å drepe så mange som mulig. De trenger ammunisjon, transport, ly, forsyninger, organiserte støtteapparat etc. 

Under de to verdenskrigene mente soldatene at det er sivilistene krigens byrder hviler på, og dermed er langt viktigere enn soldatene for å vinne en krig. 

  • Innsiktsfullt 1
On 5/3/2025 at 10:45 AM, Fatninja said:

Jonas Gahr Støre gikk ut i media for litt siden og sa sånn ca:  At han trodde norsk ungdom var villig til å dø for Norge.

Hvem her er villig til å dø for fedrelandet eller sende egne barn for å dø for fedrelandet og hvorfor?

Jeg er villig fordi jeg ikke er villig til å leve under en tyrannisk okkupant. Som antakelig vil være alternativet om spørsmålet blir reelt.

  • Liker 1
Cyrio skrev (11 timer siden):

Jeg har en mistanke om at 9 av 10 "ønsker" å gjøre det som er riktig slik at de har samvittigheten i behold, men at et stort flertall tenker at "det er ikke mitt ansvar", "det er ikke heeeelt kaos/krise helt enda, så jeg venter litt til" eller  "naboen/kompisen/kollegaen min gjør jo ingenting så hvorfor skal jeg?" når man står midt oppe i en slik situasjon.

Du har nok rett i dette, men det er her bruken av tvang kjem inn i bildet. Vi har lovverk som gjer at vi kan tvinge folk ut i krigen, og stilt ovanfor alternativa mellom å være desertør eller soldat så vil dei fleste "frivillig" velge å framstå som heltemodige. Det igjen gjer at det blir lettare for alle etternølarane å følge etter.

Det er det same ved eksmpelet med ulykker. Det er ein stor fare for at ei gruppe av framande blir handlingslamma, men så fort ein bryt ut i handling og tek leiinga så bruker det ikkje å være vanskeleg å få folk til å hjelpe til.
Så når ein person dett i bakken med hjerteinfarkt, så kan det være at når to startar å hjelpe til at dei 18 andre tenker at då har dei kontroll på situasjonen, men om ein av dei seier: "du, ring 113", "dykk to, spring til butikken over gata og høyr om dei har hjertestarter, "dykk 5, dann ein ring og skjerm pasienten", "du, kom hit og hjelp til med HLR", osv. så vil dei aller fleste både lyde og gjere så godt dei kan. Frykta mange sitt med når dei er i ei større gruppe er å gjere noko som er "feil" og som gjer at du stikker deg ut.
Forsvaret er dette satt i system. Det er ikkje kvar enkelt vernepliktig som åleine vurderer å melde seg til teneste, det er mykje gruppepress innvolvert.

  • Innsiktsfullt 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...