Cyrio

Om du er usikker: Formater datamaskin(er) og gjenopprett mobil(er) til fabrikkinnstillinger. Deretter begynner jobben med å tilbakestille alt av passord, kjør gjennom alt du måtte ha av kontoer. Som allerede nevnt: -Bruk aller helst forskjellige passord på alle innlogginger. Skaff deg Keeper, bitwarden eller annen "passordapp" om nødvendig. -Opprett en ny epostadresse til alt jeg liker å kalle "spam". Altså en epost som du bruker hver gang du oppretter ny bruker en eller annen plass, blir medlem av en kundeklubb osv. -Slå av synkronisering i nettlesere osvov. Er veldig lettvint å hente ut hele regla med passord og brukernavn om noen får tilgang. Men ingenting av dette hjelper om noen allerede har fått inn keylogger eller annen malware på dataen din og får med seg alle dine nye brukerdetaljer. Så første bud er å rense plattformene dine 🙂

Min erfaring er at enkelte rett og slett ikke vet bedre.. Om din første partner er skikkelig toxic og du blir værende fordi du enten er litt tøffel eller fordi du liker en utfordring så gjør det noe med deg over tid. Dersom dette forholdet tar slutt og du møter noen nye skjer 1 av 2 ting. 1: Du møter akkurat samme personlighet i ny kropp, konkluderer med at "alle partnere er sånn" og gjør det du kan for å overleve hverdagen. 2: Du møter noen med empati og en helt annen innstilling, innser at du var helt tulling som holdt ut så lenge som du gjorde i det forrige forholdet og får nesten litt gledestårer når du tenker over hvor herlig ting faktisk kan være i et forhold. 😉 Folk er dessverre litt redde for å forlate de trygge rammene. For godt voksne mannfolk er det lettere å dele halv/helpornografiske bilder av den ideelle dama og "grisevitser" på messenger/snapchat, og for de voksne kvinnene er det vel rødvin og selvrealisering som blir redningen. Personlig forstår jeg ikke hvordan folk holder ut i slike forhold over tid.

Unnskyld meg, men sier du nå at din partner av helt egen vilje ønsker å ha 4-5 "friår", men at du skal jobbe, stå for alle utgifter og samtidig fylle opp hennes sparekonto...? Ja, jeg er fullt klar over at det ikke er direkte "fri" å ha unger på heltid, men dette høres jo ganske rart ut for min del. Om jeg forstår deg riktig hadde jeg blånekta. For det første er det jo nesten som om du kommer til å "betale" for å være sammen med henne. For det andre vil førstepoenget potensielt sett føre til skjevt "maktforhold" hvor hu enten blir sur om du mister jobben, må ned i lønn og ikke har råd til å innbetale avtalt "bidrag" eller hvor du blir sur og "holder igjen" penger som hun anser som "sine" For det tredje har man laget et (relativt) velfungerende system her i landet hvor det skal være fullt mulig for begge foreldre å jobbe samtidig som man har barn. For det fjerde er de aller fleste av oss rutinemennesker, og på et eller annet tidspunkt er det lett å "gå i fella" i en sånn situasjon en dag man er litt trøtt/uoppmerksom eller bare har en dårlig dag. Hvordan vil stemningen i heimen bli på "friår" nr 2 om du kommer sliten hjem fra jobb og kjøkkenet ser helt bomba ut og du av "refleks" spør på en litt dum måte hvorfor hun som går hjemme hele dagen ikke har rydda opp kjøkkenet? (Samtidig som hun har hatt en dårlig dag med at ungene bare har krangla osvosv) Evnt om hun er vant til at penger bare dukker opp, du har endelig kjøpt den litt ekstra dyre gadget'en som du har ønska deg "heeeele livet" ditt og forteller henne at det blir litt ekstra trangt denne måneden..? Jeg hadde ikke vært motstander av dette om jeg var i et forhold og en part spurte meg om "hadde det ikke vært kult om jeg var litt hjemme en periode med/uten unger og passet på alt her mens du jobbet?" Her forstår jo alle at den andre parten blir eneste inntektskilde og må stå for økonomien. (og selvsagt litt "lommepenger" til den andre parten) Har forstått at det er litt populært med sånn "tradwife/tradhusband" opplegg enkelte steder i USA om dagen, og det passer sikkert greit for noen her i landet også. Ingenting galt i det om begge ønsker. Men jeg hadde derimot vært en meget stor motstander om jeg var i et forhold og den andre parten spurte meg om "hadde det ikke vært kult om du tok deg av jobbing/økonomi og jeg tok meg av barn/hus/whatever, men du må samtidig fylle opp sparekontoen min med 120k i året slik at jeg kan spekulere i aksjer/fond?" Her er du jo på grensen til å være hennes "arbeidsgiver".. Edit: En siste ting er jo at det blir enda værre når hun skal ha dette i særeie. Om du virkelig synes at planen med en hjemmeværende part er fornuftig ville jeg foreslått følgende kompromiss: -Dere har en felleskonto som det går 10 000,- inn på hver måned Aner ikke om det finnes "felles" aksjekonto/fondskonto, men i så fall kjøres alle investeringer via en slik. Eventuelt kjører dere alt på en aksje/fondskonto i ditt navn og har samboerkontrakt på at pengene der deles 50/50 om alt skulle skjært seg mellom dere. Ville ikke falt meg inn å betale partneren min 10 000,- som denne skulle beholdt i særeie dersom det blir slutt.

Jeg forstår at det ikke er målet at folk skal kjøre fossilt. Men med bilprisene vi har er det mange som ikke har råd til å kjøpe ny bil. De har en gammel dieselkjerre til 30 000,- Hva skal de gjøre? Hjelper lite med lavere bomsatser og andre fordeler om du kjører diesel fordi du ikke har råd til annet. Det skulle bare mangle at vi har billigere strøm enn andre, vi produserer den jo tross alt selv. Men allikevel har prisene gått amok. Og strømstøtten i dagens form er et lite plaster på et stort og åpent sår. Jeg har vel heller ikke sagt at Støre har påført oss nye avgifter? Jeg sier at han (og regjeringen) ikke tilfører samfunnet noe positivt. De gjør lite for å motvirke det vi nå ser. Hva som skjedde fra og med 2019 er ikke så interessant da det var Erna som styrte den gang. Av en eller annen grunn får jeg heller ikke 2024 som et alternativ og det er jo differansen mellom 23 og 24 vi snakker om her.

Hele verden opplever forskjellig grad av inflasjon. Jeg sier ikke at det er grunnet oss eller vår regjering. Jeg sier at det er latterlig dyrt å bo her, at jeg forstår de som har mulighet for å besette seg i et annet land og at jeg mener våre folkevalgte treffer meget få riktige tiltak for å motvirke det som skjer. At inflasjonen skyller over verden er selvsagt ikke Støre sin feil, men at en 19 åring som leier bolig og nå er avhengig av dieselbilen sin for å jobbe nå betaler 25 kroner for literen istedenfor 13 kroner literen ved pumpestasjonen i oljenasjonen Norge er absolutt noe regjeringen kunne gjort noe med. At samme person nå betaler en helt vill sum for strøm i dag kontra for noen år siden i kraftnasjonen Norge, det kunne regjeringen gjort noe med. (Utover en strømstøtte som ikke er i nærheten av å dekke inn prisøkningen) At det blir stadig større marginer til matgigantene/grossistene samtidig som det blir smuler igjen til produsentene og forbrukerne kunne de gjort noe med. At det er ca 0 avgiftslettelser på noe som helst med unntak av nevnte barnehageplasser samtidig som det snakkes om solidaritet.. det er jo faktisk merkelig. Så ja, jeg står for det jeg sier om at det er løgn at nåværende regjering har gjort noe positivt for "oss" 🙂 Her er forresten tv2 sitt innslag om skattelettelser ifbm statsbudsjett 2024. Om du har noe som viser tusenlapper istedenfor hundrelapper er det bare å si ifra, hyggelig hvis jeg tar feil på det punktet. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dette-betyr-statsbudsjettet-for-deg/16103452/

De med årsinntekt på 450 000 - 700 000 fikk skattelette på totalt 400,- i følge tv2. Det tilsvarer 33,33,- pr måned. Strømstøtten har jeg omtalt i mitt forrige innlegg. Barnehageplass gjelder langt fra alle. Ikke alle har barn, og ikke alle med barn har barnehageplass. Men ok, du sparer 1000,- på barnehageplass pr måned. Barnetrygd ser ut til å være uforandret? Så, dersom jeg er personen jeg forespeiler i forrige innlegg og har 1 stk barn "sparer" jeg 1033,33 pr måned. (Hvis jeg ikke har barn "sparer" jeg 33.33,- pr måned) Mener du virkelig at det er positivt om du måler opp mot hvordan prisutviklingen på alt annet har vært under Støre? Det mener ikke jeg. 🙂

Inntektsskatt er jo langt fra den eneste skatten vi har.. Om jeg som "vanlig" hadde betalt 35% skatt og vært ferdig med saken hadde jeg vært happy camper jeg altså.. Utfordringen her er jo at de øker alt annet rundt. Og da snakker jeg ikke om det de definerer som "luksus".. (Forøvrig relativt smålig at det anses som luksus å dra på en ferie til utlandet 1 gang i året, eller kjøpe en bruktbåt fra slutten av 80 tallet noe politikere tydeligvis mener er unødvendig for oss "vanlige") Om man ser på hvordan skattetrykket er på alt vi faktisk trenger, så blir jo regnestykket et helt annet. La oss si at jeg har en inntekt på 500 000 og skatter 33% på dette. 500 000 - 165 000 = 335 000,- som jeg får utbetalt gjennom et år. Men vent litt, jeg jo en bolig, og den koster i snitt 4 581 993,- (https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/) Her må jeg selvsagt betale eiendomsskatt ettersom bolig (selvsagt) er luksus.. Kalkulatoren til smartepenger.no ligger som standard på 3 i skattepromille, så da lar jeg den stå slik. Da blir resultatet 13 746,- i skatt for boligen min 335 000 - 13 746 = 321 254,- Til boligen følger det også med kommunale avgifter, snittet var 20 404,- i 2023. (https://www.smartepenger.no/skatt/1123-kommunale-avgifter-og-eiendomsskatt) 321 254 - 20 404 = 300 850,- Men jeg må jo nesten ha strøm også, sånn for at huset ikke skal bli ødelagt. Snittforbruk på enebolig er rundt 20 000 kwh pr år ifølge Fjordkraft (https://www.fjordkraft.no/strom/stromforbruk/enebolig/) I 2023 så kostet nettleie 31,4 øre pr kwh og øvrige avgifter på 43,3 øre pr kwh. (https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitetspriser/artikler/lavere-strompris-for-husholdningene-i-2023) 31,4 + 43,3 = 74,7 øre pr kwh 74,7 * 20 000 / 100 = 14 940,- i avgifter. Vi fikk jo litt tilbake i strømstøtte, men dette var jo for å kompansere for strømprisene, ikke for avgiftene. Men vi kan jo ta det med for "moro".. 24,3 * 20 000 /100 = 4 860,- Altså kan vi legge på 14 940,- eller 10 080,- i strømavgift alt ettersom du mener at strømstøtte skal telle med eller ikke. (For å vise goodwill tar jeg sistnevnte) 300 850 - 10 080 = 290 770,- Ok, jeg har nå et sted og bo som har vann og strøm, men før jeg i det hele tatt har forlatt huset mitt har min månedslønn nå gått fra 41 666,- netto til 24 230,- brutto. La oss videre for enkelhets skyld si at jeg går "i null" hver måned og kontoen alltid er tom dagen før lønning. Jeg bruker 50% av min inntekt på lavsatsprodukter (Mat/hotell/kino osv) som er 15% MVA. Resten går på den ordinære 25% satsen, så da runder jeg av MVA til 20%. 290 770 - 58 154 = 232 616,- I realiteten har nå staten krevd inn nesten 60 000,- ekstra på mitt forbruk via MVA og min reelle månedslønn er på 19 384,- som jeg kan disponere "fritt", altså har over 50% "forsvunnet" i skatter og avgifter. Men det stopper kun der dersom jeg bare handler forbruksvarer gjennom hele året... Alle transaksjoner/tjenester utover ordinært forbruk skattes/avgiftsbelegges jo selvsagt ekstra: -Kjøp av bolig -Byggesøknader/bruksendring på eksisterende bygg -Flyturer -Kjøp av kjøretøy -Tilkobling til kommunalt vann/avløp (som ikke er valgfritt dersom kommunen "tilbyr" deg dette) Og helt sikkert en haug med andre ting jeg ikke kommer på. Kom ikke og si til meg at det "er de rike som får gjennomgå" når det er helt åpenlyst at en ordinær person med helt ordinær lønn har under 20 000,- å rutte med etter skatter/avgifter pr måned før lån, strøm og forsikringer er betalt. Enda værre blir det dersom du er avhengig av bil, for der har du både avgifter ved kjøp, men også bompenger hver eneste gang du har behov for å benytte deg av denne bilen. Jeg klarer meg sikkert greit jeg, men at Støre har gjort noe som helst i nærheten av positivt for de "vanlige" er ren løgn. Om vi i tillegg ser på prisøkningen rundt alt regjeringen ikke nødvendigvis kontrollerer 100% alene (de lærde strides) men som vi faktisk virkelig har behov for har det jo blitt utrolig mye værre for de "vanlige" den siste tiden. Strøm, renter, mat og drivstoff alene er jo haugevis av tusenlapper ekstra hver eneste måned om man bare går noen få år tilbake i tid. Da hjelper det utrolig lite om man "får tilbake" 22% av rentekostnaden, 24 øre pr kwh av strømforbruk og noen få hundrelapper ekstra i måneden fordi "arbeidernes mann" har senket inntektsskatten med noen ørsmå prosentandeler og gir barnefamilier litt ekstra i barnetrygden. Jeg på min side synes det ihvertfall er helt krise at et regjeringen under ledelse fra noen som kaller seg arbeiderpartiet holder på slik de gjør samtidig som de forsøker å overbevise folk om at handler i arbeiderklassens interesse. Mitt eneste håp er at folk våkner litt opp nå som halve regjeringen har måttet gå av på typ en halv regjeringsperiode grunnet masse forskjellige uærligheter som ikke henger sammen.

Og dette hadde vært et kjempegodt argument som jeg hadde vært helt enig i dersom skolene hadde vært "top-notch" Liten digresjon som vi ikke trenger å henge oss så mye opp i, men det året jeg gikk ut av barneskolen ble det satt opp noen brakkerigger for å "midlertidig" huse elever.. Disse brakkene står der nå godt over 20 år senere! Originalbygget er fremdeles "urørt" med unntak av ordinært vedlikehold. (Som i mine øyne burde koste litt mindre enn 220 500 000,-) Hadde vi bygget ny skole hvert 7. år så hadde jeg forstått at dette hadde kostet, men det gjør vi jo ikke. Så hvor blir disse pengene av..? Og vi ser det jo overalt.. Veiene forfaller Skolene forfaller (og er for små) Sykehusene forfaller (og er for små) Eldrehjemmene forfaller (Og er i enkelte tilfeller for små) Apropos eldrehjem.. Jeg fikk meg en real vekker når et familiemedlem flyttet inn på eldrehjem.. Dette har jo jeg tatt for gitt at vi får "gratis" om vi når pensjonsalder, ettersom vi betaler såpass med skatt for å leve i et velferdssamfunn. Dette familiemedlemmet var minstepensjonist og måtte betale tilnærmet hele pensjonen for tak over hodet. mener det var et par tusenlapper igjen hver måned til å dekke alt annet utover husly. Og det er her det hele rakner litt for meg.. Vi har elendige veier, selv om vi betaler både årsavgifter og bompenger Vi har elendige eldrehjem selv om vi må betale for å bo der Vi har elendig infrastruktur selv om vi betaler kommunale avgifter (vann/avløp og i enkelte tilfeller også avfall) Vi betaler latterlige summer for strøm og drivstoff Vi betaler fullpris for tannlege og optiker Vi betaler fullpris for byggesøknader på egen eiendom Det vi realiteten sitter igjen med er: -"Gratis" skolegang, ihvertfall de første 13 årene. (også får vi sponsa en god del på høyskole) -"Gratis" sykehusopphold (Om du overlever helsekøen) -"Gratis" legebesøk (eller en eller annen liten egenandel ihvertfall) -ca 60% lønn dersom vi mister jobben. (eller 80% dersom det er pandemi) -Underbemannet politi/forsvar/helsevesen Og med de summene som betales inn bare de årene ungene våre går på grunnskole og hvor staten har fått inn 220 500 000,- så klarer de ikke å holde bygningsmassen på en akseptabel størrelse/standard. Om du tar utgangspunktet i mitt originale regnestykke og regner på hva hver eneste skoleklasse betaler inn i løpet av 50 år som arbeidstaker så trenger man ikke mastergrad for å forstå at det burde være nok omsetning for å dekke "litt" mer enn hva som dekkes i dag. Og det er før vi i det hele tatt har begynt å forbruke. Jeg hadde egentlig tenkt å lage et lite eksempel på hva vi betaler inn i løpet av livet om du handler deg nybil et par ganger i løpet av livet, har et vanlig forbruksmønster på MVA-pliktige varer og kanskje er så "rik" at du kjøper deg sydenferie en gang annethvert år. Men jeg ble rett og slett litt for deppa. Jeg liker velferd jeg altså, men jeg liker ikke at hver gang det stilles kritiske spørsmål til ledelsen av denne velferden, så er svaret "JAMMEN VELFERD KOSTER!" Jeg skjønner også at velferd koster, men jeg klarer ikke å fatte at det skal koste i nærheten av de summene vi kollektivt sett betaler inn hvert eneste år nå.

Raskt spørsmål.. Dersom du ikke er involvert i saken og du ikke har nære relasjoner, hvordan vet du at de ikke har blitt kontaktet av politiet, offeret i saken nekter å anmelde og at de dermed ikke kan gjøre noe mer? For om det er saken er det liten vits i å klage da de rett og slett ikke kan tvinge offeret til å anmelde. (heldigvis i noen saker, dessverre i veldig mange andre)

Neida, jeg mener at "Markiii" bør dømmes ut i fra hvem "Markiii" faktisk er og ikke hvor han/hun kommer fra.. Men jeg mener også at "Markiiii" ikke er ufeilbarlig fordi han/hun tilfeldigvis kan defineres som en minoritet. Du må faktisk stå ansvarlig for dine handlinger selv om du tilfeldigvis er en minoritet. Dessverre..

Hvilke nedsettende holdninger? Er alle omtaler av en minoritet som ikke innebærer å "hylle" nevnte minoritet nedsettende? For å ta noen enkle eksempler: Er vi kommet dit hen at jeg er transfobisk om jeg for eksempel mener at man ikke bør dele ut pubertetsblokkere til barn uten å forske mer på følgene av dette? Evnt at jeg er rasistisk om jeg mener at enkelte lokasjoner i f. Eks Sverige har virkelige utfordringer grunnet en feilslått innvandrings/integreringspolitikk? Om svaret er ja, så bekrefter det jo at vi lever i et ganske woke samfunn all den tid jeg kan logge på Facebook og skrive "herregud som jeg hater Rednecks". Dette er av en eller annen grunn akseptert og jeg kan tilogmed ende opp med at både svigers og sjefen på arbeidsplassen trykker liker på den. Er ikke det litt dobbeltmoral? Bekrefter ikke det at vi kun blindt forsvarer de minoritetene som er "in" å forsvare? Jeg har ikke sagt noe negativt om hverken transer eller innvandrere, men jeg har sagt at vi bør utrede før vi utfører, og det er faktisk nok til å terge på seg ganske mange da det ikke er "aksepterte" meninger.

Så når jeg sier noe, du svarer at jeg tråkker alle minoriteter ned i søla og jeg oppklarer at jeg ikke gjør det.. Så har jeg fremdeles samme holdning..? Det er jo nøyaktig dette jeg forsøker å få frem som problematisk. Jeg har ikke sagt noe galt, og det virker som at vi begge er enige om det. Men allikevel er alle minoriteter et offer for feil holdninger..? (Fra min side?)

Det har jeg aldri påstått, og det tror jeg du vet. 🙂 Det jeg faktisk mener er at det er dumt om noen automatisk er fritatt for enhver kritikk dersom de tilfeldigvis havner inn under de grupperingene som du og jeg har nevnt i denne tråden. Det er ikke lengre lov å si at "oi, denne gruppen mennesker utfører flere ulovligheter enn andre, kanskje vi må se litt på hvorfor slik at vi kan fikse det" I mitt hode er ikke det noen som helst form for "isme", det er en måte å forstå både samfunnet og denne grupperingen på slik at man kan gjøre samfunnet bedre for alle. Istedenfor sier vi nå bare "jammen off, denne spesifikke gruppen har jo blitt så undertrykt, ikke rart at den agerer! Sånn er det bare, og der gjelder uansett ikke alle!" Eller min yndling "Sånn var de kristne under korstogene også!!" (Den saken begynner å bli foreldet) Er ikke det både litt rart, lite konstruktivt og litt småfeigt å ta den utveien? De aller fleste av oss skjønner at det ikke gjelder alle, men det må jo fremdeles være lov å diskutere uten at motargumenter er at man "drar de ned i søla" bare fordi de er annerledes enn deg på en eller annen måte. (Og en mimoretet om det passer seg slik)

Jeg tror på det som linkes til i OP. Men jeg har også en ekstrateori.. "Woke-kultur handler også om mangel på selvstendighet og ryggrad, eventuelt redsel for individualisme". Jeg kan selvsagt ikke backe opp dette da det kun er en teori jeg har hatt for meg selv, men biter meg merke i at når denne kulturen får fotfeste et eller annet sted brer den seg rundt ganske raskt. Det blir plutselig en felles norm for hva som er en "akseptert" mening, og hva som ikke er det, og disse meningene blir da en slags "fasit" for de i samme omgangskrets. Spesielt dette med transpersoner var jo noe som plutselig måtte aksepteres fullt ut uten spørsmål i flere deler av de kretsene jeg har vært i nærheten av. Man ble jo nærmest sett på som sær om man stilte spørsmål ved hvorfor man ikke likesågodt kunne innføre unisex-toaletter dersom man kan gå inn på det toalettet som føles mest "riktig" for den enkelte uansett.. Men så kom dette med transpersoner i idrett, og det var da jeg la merke til det først. En etter en gikk alle disse "tolerante" grupperingene fra å støtte transpersoner uten forbehold til å plutselig være motstander av at de skulle få være transpersoner i idrett med kjønnsfordeling. Da var idéen at de til nøds kunne segregeres inn i en tredje "kjønnsklasse" osvosv. Denne holdningsendringen skjedde overraskende synkront rundt om kring, og jeg fikk inntrykk av at det var mer viktig å ha "riktig" mening enn å tenke over hva man egentlig føler selv for mange av disse personene. (Hvor inkluderende er det egentlig å måtte konkurrere i en tredje kjønnskategori..?) Plutselig begynte det å sirkulere poster på sosiale medier om at man måtte stoppe ødeleggelsen av kvinnesport osvosv.. (fra nevnte miljøer) Siden har jeg lagt litt merke til at dette brer om seg i flere andre sammenhenger også, men det handler alltid om å støtte "the current thing". Som et eksempel: Hvor mange av de som gikk i BLM demonstrasjonen i Oslo under Covid fordi det var såååå viktig er aktive med BLM fakkeltog nå i dag? Har vi overvunnet rasismen i Norge, eller er det bare ikke like "kult" eller "in" å gå i de togene lenger? Samme med pride i grunn. De som bytter til prideflagg hvert år nå, hvor involvert var de i homobevegelsen og deres rettigheter før det ble kult? Og hvor mange fortsetter når det kommer noe nyere og kulere i fremtiden? Er ganske fascinerende egentlig, ofte er det de jeg kjenner som blir omtalt som minst "tolerante" ofte de som er mest inkluderende. Jeg tror rett og slett at utfordringen har blitt at folk generelt er redde for å tenke selv og deretter si høyt hva de faktisk tenkte i frykt for at det slår feil ut. Og det skjønner jeg jo godt når man ser hvor lite inkluderende de "tolerante" er dersom du ikke har korrekte meninger. 🙂

Nei, dette kan jo selvsagt ikke være lov da jeg selv har null interesse av snøscooter-kjøring! Jeg liker jo tross alt å være i skogen, og da må det skje på mine premisser, også for dere andre. Selv har jeg forresten en sykkel, så sykling bør være lov, men ikke om du setter motor på den, for det har ikke jeg på min og egentlig skjønner jeg ikke hvordan det kan være så gøy med de der bråkete greiene, er jo bare rampete ungdommer som bruker sånt. (Også er det sikkert farlig også) Ha for guds skyld hunden i bånd, med mindre du er på jakt da.. for alle jakthunder er jo både snille og topptrente, så de må gjerne gå løst et par hundre meter unna eierne. Jeg bryr meg lite om du eier skogen selv faktisk, vi har jo tross alt allemannsretten, så alle bør egentlig gjøre dette mest mulig innbydende for meg uansett hvor jeg er. Kommer til å anmelde sporenstraks om jeg ser noen med ATV i skogen, er dere klar over hvor mye de monstrene på flere hundre kilo ødelegger? Nei, ingen bør kjøre i skogen om det ikke er for å transportere deler til vindmølleparker eller hyttefelt, for det er jo så nyttig! Ohh, eller for å anlegge lysløyper osv da, for langrenn er jo noe jeg liker. Nei, nå tror jeg jaggu jeg skal gå meg en tur ut i skogen og se om jeg klarer å spore opp noen som oppholder seg der ute på feil grunnlag! Nå starter båtsesongen straks også, nåde den som setter en påhengsmotor på jolla om den står på en innsjø! For å være litt mer seriøs.. Jeg har faktisk null greie på snøscootere, men det har dessverre de som setter reglene også. Beltevognene til forsvaret har vel lavere marktrykk enn 5 mennesker som går bak hverandre på langrenn, og det er på barmark. Ser for meg at snøscootere ødelegger vesentlig mindre enn dette igjen. Jeg klarer rett og slett ikke å bli "irritert" på slike ting, spesielt ikke når vi bokstavelig talt sprenger bort øyer langs kysten for å lage oppdrettsanlegg, raserer hele fjelltopper for å produsere vindkraft osvosv... Men er vel nok av de som lukker øynene for det meste så sant noen i bakkant sier at dette er for "nytte" (les: Penger) og det er absolutt ingen som gjør det for underholdningsverdien. Så kjedelige (og idiotiske) har vi blitt dere!