Satan666

Tenk krigstaktikk. Lag en vollgrav/barriere/festningsverk rundt hele hagen, helst med tak. Denne fyller du med et av flere stoffer som er kjent for å tørke ut sneglene, da vil nye snegler "snu i døra". Når du har lagd barrieren må du drepe alle sneglene som allerede er innenfor. Det funker å klippe dem i to.

Det er svindel. Skulle vært forbudt.

Forut for at man ser seg nødt til å leie bolig, så har man gjort en rekke livsvalg, særlig hva gjelder utdanning, arbeid og inntekt. Man har altså gjort en rekke valg som har gjort at man er nødt til å leie fremfor å eie. Ergo er ens egen livssituasjon frivillig. Dette gjelder selvfølgelig ikke hvis ens situasjon er et resultat av omstendigheter man selv ikke rår over, men generelt sett har folk flest nok av muligheter til å peile seg ut en egen retning innenfor det sosioøkonomiske systemet som vi alle er en del av. Man kan vanskelig skylde på andre enn seg selv.

Meme-fantasier samsvarer sjelden med virkeligheten. Barn og usikre personer behøver komplimenter. Selvstendige personer behøver ikke komplimenter.

Vi opererer åpenbart med vidt forskjellige definisjoner av "markedet", så diskusjon er meningsløst. Men for å si det kort: Det å leie/leie ut bolig er blitt byråkratisk overregulert, og vektskålen tipper altfor mye i leietakers favør.

Helt sykt å se hvordan den ufyselige offermentaliteten sniker seg inn på alle områder, her i form av at leietakere generelt stakkarsliggjøres så til de grader og at utleiere fremstilles som griske og utnyttende uhyrer. Det er faktisk ikke en menneskerett å leie. Og hvis man er slik en fæl leietaker at utleier vil si en opp, så bør man gå i seg selv og se på hva man kan gjøre for å være en bedre og mer tålelig leietaker, fremfor å fortsette i samme tralten med en overbeskyttende lov i hånd. Hva gjelder leiesum, så må det være opp til utleier bestemme dette, etter fastsatte tidsintervaller som gir et nivå av forutsigbarhet for begge parter. Markedet må her være den rådende styringsmekanisme, ikke massevis av paragrafer som bremser markedet. Slik det er nå, så er jo leietakere i praksis umulig å bli kvitt. Det er umulig å øke leien i takt med markedet. Osv. Dere godtar at markedet lopper dere hver eneste dag, bare se på strømprisene, men når det kommer til utleiere så skal ikke de få lov til å bestemme noe selv. Helt på trynet dobbeltmoralsk.

Ekkelt overfor gjestene. Føttene er utsondringsplass for svette, og en yngleplass for smittsom fotsopp, neglesopp, fotvorter og gudene vet hva ellers som finnes der nede av ulumskheter.

Dette fremstår som en meningsløs lov/regel. Leietaker skal altså bli opplyst om at h*n kan protestere på oppsigelsen, men hva er det loven forutsetter at en slik protest skal kunne føre til? Denne loven/regelen forutsetter jo implisitt at leietaker skal kunne omgjøre utleiers bestemmelse om oppsigelse, men når en utleier har bestemt seg for å si opp en leietaker, så har han faktisk bestemt seg, uavhengig av hva leietaker måtte mene om det. Denne loven sier jo egentlig at utleier muligens ikke vet sitt eget beste. Det er altså en lov som går langt i å umyndiggjøre utleier. Vi er da voksne folk i dette landet, og ikke barn som ikke forstår vårt eget beste. Jeg er 100% for at leietakere skal ha rettigheter, men her må man spørre seg om ikke byråkratiet har blitt for dumt.

Det er selvfølgelig ikke brudd på lovverket å varsle i SMS at man ønsker å si opp leietaker.

Hvem er egentlig du til å avgjøre hva som liksom er relevant og irrelevant på vegne av andre enn deg selv?

Du kommer med veldig mye svadaprat som ikke er særlig relevant, så jeg kuttet bort 95% av svaret ditt. Keto er fint for å deffe, men dine anekdotiske gains ville vært betydelig større med et seriøst inntak av carbs. Det du innbiller deg var gains, var antagelig bare definisjon og markeringer som kom frem pga. tap av forskjellig masse. Gå inn i en hvilken som helst styrkeklubb og forkynn evangeliet om keto. Enhver styrkeløfter som hadde fulgt din oppskrift ville mistet styrke fom. dag 1. Hva forteller det deg? Enhver bodybuilder som har trent utelukkende på keto i f.eks. 6 mnd, vil fom. dag 1 eksplodere i både styrke og volum ved å svitsje over til carbs. Hva forteller det deg? At keto liksom er optimalt fremfor carbs til å bygge muskelstyrke og muskelvolum er bare en tullete påstand. Hva var hoppet ditt rent styrkemessig i ketoperioden i øvelsene benkpress og bicepscurl? Du kan ikke medregne et nivå du har vært på tidligere, ref. muscle-memory. Eksempelvis, om du startet på 100 kg benkpress i ketoperioden, og du løftet 120 kg etter x-tid, og du har vært på 120 kg-nivået tidligere ifbm. carbs, så kan du ikke medregne dette som gains, da det uansett ligger "lagret i banken" fra tidligere investeringer. Spørsmålet er altså hvor mye gains du faktisk fikk bare av keto. Jeg tipper svært lite, og relativt tregt ervervede gains ift. carbs. At du føler deg bra på keto kan ha mer å gjøre med en diabetes-lignende tilstand som gjør at du ikke utnytter carbs optimalt, og når du ikke tilfører carbs så får du mer energi fra fettforbrenning uten sukkercrash av noe slag. Men denne energien må ikke forveksles med energien som ligger lagret i musklene til bruk ved tunge løft. Keto påfører også kroppen en kronisk stresstiltand, der massevis av forskjellige stresshormoner settes i sving for å frigjøre energi. Og hvor tror du den energien hentes fra? Jo, fra BÅDE muskler og fett. Katabolt altså... Hvis målet er maksimal styrke, volum og treningsytelse, er karbohydrater overlegent keto. Det finnes ingen tvil om dette. Keto kan gi mening hvis kroppen er skakkjørt av massive mengder insulin, slik at når man slutter å trigge insulinrespons og sukkercrash, så frigjøres faktisk kroppens egne energilagre og man føler seg mer energisk, og man kan dermed begynne å bygge muskler fordi kroppen gjøres mottagelig/sensitiv for insulin, som jo er et anabolt hormon. Men da er det ikke snakk om et optimalt utgangspunkt, og hvis man da kjører keto i f.eks. 3 måneder, og spiser og trener bra, og så svitsjer over til carbs, så er det ganske sikkert at man vil eksplodere i gains. Carbs er altså kongen av gains. Keto er mer en fiks for ødelagte insulinsystemer, men ikke optimalt for gains i det lange løp.

Vel, man kan ikke bygge muskler bare på keto. Deffe, ja, men man må ha carbs hvis man tar sikte på å nå et visst nivå. Og bodybuilding øker insulinsensitiviteten, og insulin er mer anabolt enn testosteron. Insulin er bodybuilderens beste venn, ikke fiende.

Så enkelt er det vel ikke? Pride-flagget er åpenbart noe som engasjerer veldig mange, og man må spørre seg om hvorfor. Når jeg leser hva noen over her skriver, at disse flaggene bl.a. står for å hjernevaske barn til permanent å ødelegge kroppen i bytte mot kunstig fremstilte kulturprodukter, så er det ikke vanskelig å forstå at disse flaggene er "kontroversielle". Jeg vil si at ordet kontroversielt er for lite dekkende ift. konfliktene flagget skaper.

Du tar for gitt at disse svulstige ordene har en entydig definisjon som alle er enige om, men så enkelt er det ikke. Jeg ser bare naiv og tanktetom fetisjdyrking av tomme ord og floskler, som ledd i å fremheve sin egen moralske posisjonering i et sosialt konstruert verdihierarki. Det minner mest om en slags real-life-variant av stigespillet, der man søker å gi inntrykk overfor andre av å være på toppen i verdihierarkiet, ved å strø om seg med floskler og symboler (som flagg) knyttet opp mot flosklene. Hva er disse påståtte verdiene forankret i, helt konkret? De er i hvert fall ikke universelle eller tidløse, snarere kulturelle moteprodukter.

Selv om han brukte ordet "man", så tolker jeg ham som at han kun taler for seg selv, som portvokter for sin egen kropp, og at han svarer konkret på TS sitt spørsmål med en personlig begrunnelse for hvorfor han ikke har hamstret brus. Blir alle som svarer "nei" på TS sitt spørsmål med begrunnelse i brusens negative helseeffekter å anse som avarter av "moralens vokter"? Er alle som er opptatt av egen helse ikke velkommen til å svare?

Vi snakker vel på to forskjellige nivåer, henholdsvis hvordan ting fremstår i vår umiddelbare erfaring, kontra hvordan erfaring er betinget av begreper og distinksjoner, og hvordan meningsfull erfaring i det hele tatt blir muliggjort. Det som fremstår som umiddelbart er ikke opprinnelig, og begrepene som strukturerer vår umiddelbare erfaring er ikke noe som oppstod av seg selv "fiks ferdig" i et vakuum, men er resultater av en tilblivelsesprosess av avgrensning og differensiering i et tegnsystem av relasjoner. Vi trenger sjelden å tenke på motsatsen når vi bruker begreper, men den er altså nødvendig for at begrepene i det hele tatt skal kunne tre frem og få mening. Uten et slikt kontrastfelt mister begrepene både avgrensning og funksjon.

Kristendommen er en fortelling om moral, dvs. om "det gode" og "det onde". Dette begrepsparet finner vi personifisert i Bibelen gjennom henholdsvis Jesus Kristus og Satan. "Godt" og "ondt" eksisterer ikke som endelig fastsatte og selvstendige egenskaper i en verden gitt én gang for alle, men som språklige og sosiale konstruksjoner i et kulturelt betinget tegnsystem av abstraherte representasjoner. I et slikt system betyr det å være noe å være forskjellig fra noe annet. Å være forskjellig innebærer å være målt og avgrenset, bestemt gjennom differens. For oss er ingenting gitt som essens, og vi har ingen tilgang til "tingen i seg selv". Det som fremtrer som "værende" oppstår gjennom avgrensninger konstituert i et tegnsystem. Jesus og Satan eksisterer dermed som posisjoner i et tegnsystem. I dette systemet finnes ingen begreper med selvstendig positiv essens. Alt får sin betydning gjennom forskjeller fra andre begreper i samme system. En posisjon kan derfor ikke bestemmes uten et kontrastfelt som avgrenser den: "Godt" gir mening i kraft av sin forskjell fra "ondt", og "ondt" i kraft av sin forskjell fra "godt". Uten gjensidig avgrensning oppløses begrepene i ubestemthet. Derfor konstituerer begrepene hverandre, og hver av dem er en nødvendig betingelse for den andres mening.

Ja, jeg synes du blir useriøs å diskutere med, når du ikke ønsker/evner å sette deg inn i motpartens ståsted, samtidig som du unngår å svare for ditt eget ståsted. Meningen med dette forumet er jo å diskutere, ikke å måtte forklare det samme 5-6 ganger. Det blir for svakt å bruke mer tid på.

En ting som er fint med dette forumet, er at det har en ignoreringsfunksjon, så slipper man å få beskjed når man siteres av bestemte brukere man ikke vil diskutere mer med.

Sjekket prisene på Aftenposten-abonnement nå, og de skal visst ha over 10 000.- kroner i året hvis man vil ha papiravisen levert hjem. Vil man ha A-magasinet i samme slengen, så blir den totale årsprisen snaue 17 000.- kroner. Det vil jeg kategorisere som luksus.

Du har fått særs grundige forklaringer på mitt ståsted og perspektiv på livets såkalte "valgmuligheter". Det er ingenting jeg kan gjøre nå for å hjelpe deg videre. Alt er allerede forklart for deg flere ganger. Jeg kan bare sitere meg selv: Metaperspektiver ligger visst ikke for alle. Metaperspektiver ser typisk ut til å være spesielt problematisk for personer som har investert mye av sin personlige identitet i det religiøse. Disse er typisk også unnvikende overfor problemstillinger knyttet til troen deres. De er visst allergiske mot motstand. For meg er diskusjoner som dette en fin intellektuell øvelse, og jeg er glad i motstand og skulle ønske jeg fikk langt mer motstand, slik at jeg tvinges til å artikulere og spisse mine posisjoner og perspektiver.

Nå hopper du fra den rammen jeg beskriver for deg til en helt annen ramme med helt andre rammebetingelser, også konstruerer du enda en problemstilling som jeg allerede har forklart for deg. Jeg argumenterer for at alt er tvang, siden hele årsakskjeden som kulminerer i et såkalt "valg" er korrumpert helt fra begynnelsen av, fordi begynnelsen er påtvunget og utenfor menneskets kontroll. Da spiller det ingen rolle hvilke "valgmuligheter" man har innenfor en allerede påtvunget form og funksjon. Du insisterer derimot på at Gud aller nådigst har sjenket oss "frihet", fordi vi kan velge mellom alternativene A, B og C i en allerede påtvunget verden. Jeg tror rett og slett ikke at vi kommer videre her, når du må ha alt forklart på ny og på ny.

Dette har jeg allerede forklart for deg, nokså tydelig og i flere omganger. Hva er det som gjør at du ikke forstår de svarene jeg gir deg, og som gjør at du unngår å forsvare ditt syn omkring Gud og i stedet forsøker å vri diskusjonen til bare å handle om en oppkonstruert problemstilling basert på en uholdbar kryssposting mellom to helt forskjellige diskusjoner? Står du virkelig så svakt i dine egne synspunkter at ståstedet ditt ikke tåler kritiske spørsmål? Som jeg allerede har svart deg: Du presenterer to sitater fra to helt forskjellige diskusjoner, men det er ingen motsetninger mellom innholdet i dem, slik du ser ut til å anta. At du antar dette viser bare din egen ignoranse og arroganse, som åpenbart ikke har satt deg inn i hva som faktisk diskuteres, både her og der. Som sagt, det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. I den andre diskusjonen du har sitert meg fra, så diskuteres spesifikt en påstått universell generalisering om "organismens vilje til å leve", som jeg motbeviser ved å vise til mennesker som velger å avslutte livet sitt, (f.eks. ved en klinikk i Sveits). Dette siste kan fint sies å være en slags viljeshandling, men det er ikke dermed åpent for å konkludere med at viljen er universelt fri, eller at dette spesifikke valget og handlingsrommet er åpent for alle mennesker til enhver tid. Man kan altså ikke på dette grunnlaget slutte seg til konklusjonen om at alle mennesker er universelt utstyrt med et slags minstemål av "fri vilje", eller at det finnes universell valgfrihet basert på enkeltmenneskers valg, da alle valg nødvendigvis er knyttet til spesifikke kontekster og situasjoner. Dette vil jeg nå forklare nærmere. Man kan ikke slutte at det finnes "fri vilje" eller universell valgfrihet ut fra enkeltmenneskers "valg", da alle slike "valg" er situasjonsbetinget og kontekstavhengig, med unike forutsetninger og premisser i hvert enkelt tilfelle. At person A "velger" X, betyr ikke at alle mennesker til enhver tid kan velge X. Majoriteten av mennesker kan ikke bare når som helst velge å slutte å spise eller velge å ikke reprodusere, fordi de er hardwired til nettopp å spise og reprodusere (gjennom påtvungne biologiske imperativer), og fordi slike valg krever en helt spesiell forståelse av tilværelsen som ikke kan oppstå av seg selv i et vakuum, men som i det minste krever en konseptuell verktøykasse og en evne til abstrakt tenkning som de fleste mennesker ikke er utstyrt med og konfigurert for fra kulturens side. Ethvert såkalt valg som et menneske gjør vil i siste instans alltid være ufritt, fordi mennesket alltid er kastet/tvunget inn i en verden som det hverken selv har skapt, bedt om å være en del av, eller forstår fullt ut. Som menneske er man hele tiden tvunget inn i en uavbrutt strøm av premisser og forutsetninger som man tvinges å forholde seg til og ta stilling til. Det finnes ingenting fritt i dette, alt er tvang, fordi selve utgangspunktet for eksistensen er påtvunget. At noen få av det totale antallet mennesker velger å sultestreike eller å la være å reprodusere, er uansett ikke et argument for at det finnes universell valgfrihet blant alle mennesker til alle tider. Det er nemlig fortsatt snakk om hardwired tvang, da slike tilfeller ikke viser mer enn at akkurat disse spesifikke enkeltmenneskene med sine spesifikke forutsetninger er anlagt på en måte som gjør at de i møte med spesifikke premisser i sitt miljø evner å transcendere de nevnte påtvungne imperativer. Videre må man sette spørsmålstegn ved hvorfor disse tilfellene velger som de gjør. Flertallet av dette fåtallet velger antagelig ikke å sultestrike eller å la være å reprodusere som en protest mot Gud eller mot eksistensen som helhet, men fordi de er tvunget inn i et hjørne av en tolkningskontekst der disse "valgene" fremstår som de mest rasjonelle, f.eks. at de sitter fengslet på isolat eller at de rett og slett er "for stygge" til å finne et annet menneske som vil reprodusere med dem. Hvis du ikke klarer å forstå det jeg skriver, så forsøk å forstå bare dette: La oss for argumentets skyld anta at det finnes såkalt "fri vilje". Det jeg vil få frem er at vi mennesker aldri har bedt om "fri vilje", men at vi er påtvunget denne "frie viljen". Dermed er livet en form for tvang og tvungethet, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det hjelper lite at det skal være Gud som står bak, det er uansett tvang, alt sammen. Om du eksempelvis skaper et barn, og du hver dag sier til barnet at det har valget mellom å gjøre X eller å gjøre Y, hvis ikke så dør det, så er ikke barnets valg en manifestasjon av barnets "frie vilje", men av en høyst påtvunget situasjon som du styrer og orkestrerer. Barnet er bare hardwired til å overleve og "velger" ut fra en påtvunget rasjonalitet basert på påtvungne biologiske imperativer, om bl.a. overlevelse. Når et menneske velger å avslutte livet sitt, så er dette valget en negasjon av noe allerede positivt gitt (livet). Det positivt gitte går alltid forut for valget, og hele årsakskjeden er dermed korrumpert fra begynnelsen av, fordi begynnelsen er påtvunget og helt utenfor menneskets kontroll. Håper dette forklarer mitt ståsted for deg, og at du nå ikke behøver å kverne mer omkring et påstått motsetningsforhold som ikke er reelt. Du får bare si fra når du eventuelt er klar for å forsvare ditt eget ståsted med samme grundighet som jeg viser overfor deg.

I stedet for bare å lire av deg slike ubegrunnede påstander, så har jeg bedt deg om å forklare konkret hva det er det du forsøker å vise, som nøyaktig hvor og hvordan jeg angivelig har "skiftet mening", noe jeg har forklart for deg hvorfor ikke stemmer, men som du allikevel fortsetter å hevde. Du presenterer ukritisk to forskjellige kontekster fra to forskjellige temaer og posisjoner, og later som om disse representerer én og samme. Slikt vås er jo symptomatisk for din "diskusjonsteknikk", der du konsekvent unngår å forholde deg til alle problemstillingene, paradoksene og dillemaene jeg presenterer. Det er jo ikke diskusjon det du driver med, bare uredeligheter for å forsøke å "vinne". Det er bare svakt, og åndsfattig.

Jeg presiserte med vilje "hvor i denne diskusjonen..." nettopp for å unngå denne typen kontekstløs "argumentasjon". Jeg står støtt ved det jeg skriver i begge diskusjoner, og det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. I den andre diskusjonen du har sitert meg fra, så diskuteres spesifikt en påstått universell generalisering om "organismens vilje til å leve", som jeg motbeviser ved å vise til mennesker som velger å avslutte livet sitt, (f.eks. ved en klinikk i Sveits). Dette siste kan fint sies å være en viljeshandling, men det er ikke dermed sagt at viljen er universelt fri, eller at dette spesifikke valget og handlingsrommet er åpent for alle mennesker til enhver tid. Ethvert såkalt valg som et menneske gjør vil i siste instans alltid være ufritt, gitt at mennesket kan transcendere og reflektere over og blir bevisst de forutsetninger og premisser som ligger til grunn for dets situasjon og valget det tar, fordi mennesket i siste instans alltid er kastet/tvunget inn i en verden som det ikke selv har skapt, eller forstår fullt ut. Som menneske er man hele tiden tvunget inn i premisser og forutsetninger som man tvinges å forholde seg til og ta stilling til. Det finnes ingenting fritt i dette, alt er tvang. Du kan jo forklare konkret hva det er det du forsøker å vise ved å kryssposte sitater på denne måten, og som jeg ikke allerede har forklart. For jeg har en mistanke om at alt dette går over hodet på deg, gitt "argumentasjon" du presenterer.