"Ingen bonde, ingen mat" - slagordet til Senterpartiet på en fane på et jorde ved siden av en trafikkert vei i Innlandet kommune

[agvg]

tommyb skrev (12 minutter siden):

Det stemmer. I tillegg er det mange som har signalisert at de kommer til å legge ned fordi det kommer nye krav det neste tiåret som medfører at de må investere flere millioner for å kunne oppfylle de nye kravene. Jeg tror jeg hørte en bonde på TV eller radio som snakket om 10+ millioner han måtte investere ekstra på én gård -  Når de da ikke har arvtakere til driften så blir dette heller ikke en investering i familiens framtid. Da lar de heller være.

Skal du drive gård slik staten vil så har du en konstant gjeld på mange millioner, og det er ei felle, for er du uheldig så kan du ikke selge for kommunen nekter deg og selge til den prisen du må ha for sitte igjen med noe....

Endret 22. april av agvg

[qualbeen]

Inge Rognmo skrev (På 21.4.2024 den 12:54 PM):

Mat er ikke "uforholdsmessig dyrt" i Norge, vi (11,9-12%) ligger under EU-gjennomsnittet (13%) i andel av inntekt brukt på mat og drikke, så det riktige er heller at maten i Norge er forholdsmessig billig. Altså i forhold til inntekten. (Dette er 2022-tall; jeg tviler på at 2023-tallene vil vise noe særlig annet. Muligens en liten økning i prosentandelene både i Norge og resten av Europa, jeg vil anta forholdet landene imellom holder seg nokså stabilt. Høy inflasjon og lav kronekurs medfører at importerte matvarer kan ha steget mye i pris, men skylden for kronekursen kan ikke legges på norsk landbruk...)

 

En generell utfordring når man sammenligner prosent av lønn i Norge, mot prosent av lønn i Sverige, Danmark, Europa, Verden, etc., er at samtlige forbrukskategorier ikke er sammenlignbare. 

Det kan godt være vi bruker samme andel av lønnen vår på mat, som en gjennomsnitts-europeer gjør. Men snitter vi også på alle andre kategorier? Hus & hjem, transport, lege & medisiner, skatter og avgifter, etc, ? 

Mine kostnader til skole, barnehage, etc., er lave. Jeg bor i et land som dekker mesteparten av disse utgiftene over skatteseddelen (hvilket jeg er veldig glad for!). Men noen ganger går det motsatt vei; ei flaske vin koster mye mer her, enn nedover i Europa – selv om det ikke utgjør de største summene for mitt forbruk, uansett. Ønsker jeg å kjøpe meg en fossilbil, derimot, avbøtes jeg fort med flere hundre tusener i avgifter. Som andre land ikke har!

Det mases jevnlig om at nordmenn har rekordhøy (bolig)gjeld, og at det fra internationalt hold varsles "varsku". Vi er altså såpass gjeldstynget, at folk utenfra synes det ser skummelt ut! 🫣 Vil det indirekte bety at jeg, og min familie, bruker prosentmessig mer av vår lønn på å betjene gjeld enn hva normalt er? 

Før hadde vi forresten latterlig billig i dette landet. Men så er det også et kaldt land. Og til forskjell fra Sør-Europa, bruker vi 100% elektrisk energi til matlaging, og til å varme opp vårt vann. De fleste bruker også hovedsakelig strøm til å varme opp bolig. Nevnte jeg at vi har større behov for å varme opp boligen? Nei! Men husholdningers energiforbruk er åpenbart mye høyere i kalde land, kontra varme land (selv inkludert AC-forbruk i syden).

 

Hvor vil jeg? 

Jo, uten å se på helheten, så er det irrelevant om en nordmann og en greker bruker like høy andel av sin lønn på mat. Jeg kjenner ikke nok til resten av kostnadsbildet. Så det blir umulig å trekke ut noe fornuftig, selv om tallet tilsynelatende ser likt ut.

Det som er langt enklere, er å forholde seg til lokale endringer. Bruker Nordmenn høyere andel av sin lønn på matbudsjett i dag, enn hva vi gjorde for 10 år siden? 

Dersom mitt og ditt kostnadsbilde på mat har endret seg betydelig de siste 10 år, så er det interessant. Det synes jeg er verdt mye mer spalteplass, enn hvor høy andel av sin lønn den jevne italiener bruker på mat!

[The Avatar]

qualbeen skrev (29 minutter siden):

Det som er langt enklere, er å forholde seg til lokale endringer. Bruker Nordmenn høyere andel av sin lønn på matbudsjett i dag, enn hva vi gjorde for 10 år siden? 

Eg fant i farta ikkje statistikk med heilt oppdatert graf. Denne grafen frå SSB stopper i 2003 så dei siste 20 åra mangler. Det betyr likevel forholdsvis lite fordi dei siste åra så har andelen som blir brukt på mat flata ut og ligg i dag på ca 13%, vi har vært nede i 11 % også men grafen flatar ganske greit ut der den stoppar på grafen nedafor på mellom 10 og 15 %.

Konklusjonen er at sidan etterkrigstida der nesten halve lønna gjekk til å kjøpe mat så er vi i dag nede i ca 10%. Største fallet har vært sidan 1985.

Det er fleire grunnar til at maten har relativt sett blitt billegare. Eg tenker at det kanskje er særleg relevant å dra fram at vi i dag har fleire utgiftspostar å fordele lønna vår på. Frå 50-talet der ei husholdning omtrent berre hadde utgifter til hus, mat og kle, så har vi i dag mange andre utgiftsposter i tillegg, særleg innafor kommunikasjon og underholdning.

Sjølv om det kanskje ikkje er superrelevant for statistikken så gjer eg meg også nokre tankar om at maten kanskje eigentleg er billegare enn grafen viser. Gjennomsnittsnordmannen har nok langt dyrare matvaner enn ein hadde før 80 talet. Både med tanke på at fleire i dag tek seg råd til flottare råvarer, og ikkje minst at svært mykje av matvarene i dag er heil eller halvfabrikata. Eg trur nok at statistisk sett så kunne vi brukt langt mindre andel av lønna på mat om vi i større grad kjøpte reine råvarer. Når halve Norge har Grandiosa til middag så er det nødvendigvis dyrare enn å lage heimelaga middag.

[qualbeen]

The Avatar skrev (9 timer siden):

Når halve Norge har Grandiosa til middag så er det nødvendigvis dyrare enn å lage heimelaga middag.

Jeg skulle ønske dette stemte, men er det ikke motsatt?

Er ikke grandis, og annen junk, såpass billig at skikkelig mat fra rene råvarer fort koster minst dobbelt så mye?

Ønsker du å lage en rett som inneholder kjøtt, så vil jo kjøttdeigen alene koste mer enn grandisen ... 🫣 Forferdelig for folkehelsa, men det er en annen debatt igjen.

[qualbeen]

The Avatar skrev (9 timer siden):

Eg fant i farta ikkje statistikk med heilt oppdatert graf. Denne grafen frå SSB stopper i 2003 så dei siste 20 åra mangler. Det betyr likevel forholdsvis lite fordi dei siste åra så har andelen som blir brukt på mat flata ut og ligg i dag på ca 13%, vi har vært nede i 11 % også men grafen flatar ganske greit ut der den stoppar på grafen nedafor på mellom 10 og 15 %.

Konklusjonen er at sidan etterkrigstida der nesten halve lønna gjekk til å kjøpe mat så er vi i dag nede i ca 10%. Største fallet har vært sidan 1985.

Interessant! 

Dersom vi fortsatt ligger rundt 10-15%, så har hvertfall ikke matvarene skyld for dyrtid. 

Tilsvarende graf for energikost, oppdatert til d.d., skulle jeg gjerne sett! 🧐

[Morromann]

The Avatar skrev (16 timer siden):

 

Sjølv om det kanskje ikkje er superrelevant for statistikken så gjer eg meg også nokre tankar om at maten kanskje eigentleg er billegare enn grafen viser. Gjennomsnittsnordmannen har nok langt dyrare matvaner enn ein hadde før 80 talet. Både med tanke på at fleire i dag tek seg råd til flottare råvarer, og ikkje minst at svært mykje av matvarene i dag er heil eller halvfabrikata. Eg trur nok at statistisk sett så kunne vi brukt langt mindre andel av lønna på mat om vi i større grad kjøpte reine råvarer. Når halve Norge har Grandiosa til middag så er det nødvendigvis dyrare enn å lage heimelaga middag.

Enig. Hva slags matvaner folk har er i høyeste grad et valg. Men spiser virkelig "halve" Norge grændis til middag - daglig? I så fall er jeg litt bekymret. Ikke for det økonomiske, men for folkehelsen. Og for det kulturelle nivået på samfunnet.

[The Avatar]

Morromann skrev (3 timer siden):

Enig. Hva slags matvaner folk har er i høyeste grad et valg. Men spiser virkelig "halve" Norge grændis til middag - daglig? I så fall er jeg litt bekymret. Ikke for det økonomiske, men for folkehelsen. Og for det kulturelle nivået på samfunnet.

Eg overdriver litt. Dei største forbrukarane av frossenpizza er barnefamilar og unge menn. Eg finn i farta ikkje gode kvalitetssikra tal men tal av nyare dato omtalar mellom 5 og 6 kg frossenpizza per person i snitt. Det betyr at kvar einaste nordmann i snitt et minst ein frossenpizza i måneden, og trekk vi frå alle dei som aldri et frossenpizza som blant anna dei eldre så er det nok nokre få personar som et langt meir enn snittet med frossenpizza. Ei barnefamilie på fem personar har då ei "kvote" på ein frossenpizza i veka om dei ikkje et meir enn gjennomsnittsnordmannen. Det er nok ein reell fare for at det kan være barn som får to pizzastykker med grandis som middag omtrent dagleg fordi dei ikkje liker anna middagsmat.

I tillegg kjem anna junk food der frossenpizza kanskje ikkje er av det aller verste for folkehelsa.

 

Når det gjeld prisen for å kjøpe Grandiosa framfor å lage sjølv så er det mykje dyrare med ferdigmat. Grunnen til at det er dyrt å lage heimelaga pizza er jo fordi det er mykje dyrare med skikkelege råvarer. Litt fordel er det for Stabburet som produserer i stor skala, men største problemet du får om du skal lage heimelaga Grandiosa er nok at du ikkje får tak i dårlege nok råvarer. Det såkalte pizzakjøttet som du får på vanleg grandis består for det fyrste av berre 40% kjøtt (og då garantert ikkje av dei beste kjøttstykka), resten er soyaprotein, stivelse og vatn.
Ikkje er det mykje fyll på pizzaen heller, mesteparten av pizzaen er brød med eit tynt lag tomatsaus, litt "pizzakjøtt" og resten ost (omtrent 20%).
Skal du lage noko som liknar heime så må du kjøpe f.eks hermetisk bogskinke for å få eit produkt som liknar, og sjølv om slik hermetisk skinke heller ikkje er eit reint kjøttprodukt så er i det minste kjøttinnholdet ein del høgare med i overkant av 60% kjøttinnhold.

 

Fant ei oversikt over straumkostnader her

For å forklare x-aksen.
1 betyr i dette tilfellet dei 10% av husholdningar med lågast inntekt.
10 betyr dei 10% av husholdningar med høgast inntekt.
5 og 6 er altså kostnaden for heilt gjennomsnittlege hushaldningar.

Som du ser så brukte dei fleste husholdningar vinteren 2021/2022 ca 3% av inntekta på straum. Men det råka særleg hardt den 10% som har lågast inntekt som brukte nesten 8% av inntekta si på straum den vinteren.
Merk også at i denne grafen er straumstøtta trekt frå, så dette er det som husholdningane faktisk måtte betale frå eigen privatøkonomi.

Ser ein på tala utan straumstøtte så er utgjorde straumforbruket for dei fleste husholdningane ca 4%, men ikkje for dei fattigaste. Utan straumstøtte måtte dei fattigaste husholdningane betalt ca 11 % av inntektene sine på straum om dei ikkje hadde fått straumstøtte.

Så for dei aller fleste så er ikkje straumen ein uforutsmessig stor ugift når ein ser stort på det, men det er klart at det å hoppe frå å bruke 1% av inntekta på straum og rett opp på 3% utgjer sjølvsagt eit dramatisk hopp som gjorde at mange måtte omdisponere husholdningsbudsjettet sitt.
Særleg dramatisk vart det sjølvsagt for dei som har minst som tidlegare vintere brukte ca 2% av inntektene sine før det i 2021/2022 byksa opp til nesten 8%, det merkes godt på eit alt hardt pressa husholdningsbudsjett.

Utan at eg funnet statistikk på det så antek eg at vi kan sjå same tendensen på matvareprisane, for 90% av husholdningane så nok matbudsjettet på 10-15% av inntektene, men for dei som har minst så hadde det ikkje overraska meg om dei må bruke kanskje opp mot 25% av inntekta si på mat.

[Inge Rognmo]

The Avatar skrev (På 22.4.2024 den 3:21 PM):

Eg fant i farta ikkje statistikk med heilt oppdatert graf. Denne grafen frå SSB stopper i 2003 så dei siste 20 åra mangler. Det betyr likevel forholdsvis lite fordi dei siste åra så har andelen som blir brukt på mat flata ut og ligg i dag på ca 13%

Nå har jeg ikke sett 2023-tall enda, men om  @qualbeen leser linkene jeg la inn i innlegget mitt, så viser jo en av dem (SSB) 11,9% for 2022, en annen (Landbruksbarometeret) 11,7% (i stolpediagrammet avrundet til nærmeste hele prosent) i 2020, og en tredje (dn.no) 11,7% i 2011. En bitteliten økning (som jeg opprinnelig skrev; "praktisk talt lik"...) på 0,2 prosentpoeng fra 11,7% i både 2011 og 2020 (og en nedgang fra ca. 12,5-13 i 2003, tatt på øyemål fra grafen din). Det er altså mer riktig at det har flatet ut på ca. 12 enn på 13, med mindre du har sett noe nyere statistikk enn meg? De siste SSB-tallene var altså her: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen

At de husholdningene med lavest inntekt må bruke forholdsvis mye mer av den på både mat, bolig og strøm enn gjennomsnittsnordmannen er selvsagt helt korrekt; sånn vil det åpenbart være i alle land det er naturlig å sammenligne seg med, så argumentet som endel fremhever om at "maten i Norge er jo så uforholdsmessig dyr for de som har dårlig råd" er en avsporing; sånn er det overalt i verden, og problemet er åpenbart større i land hvor det er større forskjeller mellom fattig og rik, eller kanskje mer relevant, mellom fattig og gjennomsnittlig/middelklasse. Norge har tradisjonelt vært regnet som et land med relativt små forskjeller, men jeg har en magefølelse av at de har økt de siste årene...

[lada1]

5 hours ago, Inge Rognmo said:

At de husholdningene med lavest inntekt må bruke forholdsvis mye mer av den på både mat, bolig og strøm enn gjennomsnittsnordmannen er selvsagt helt korrekt; sånn vil det åpenbart være i alle land det er naturlig å sammenligne seg med, så argumentet som endel fremhever om at "maten i Norge er jo så uforholdsmessig dyr for de som har dårlig råd" er en avsporing; sånn er det overalt i verden, og problemet er åpenbart større i land hvor det er større forskjeller mellom fattig og rik, eller kanskje mer relevant, mellom fattig og gjennomsnittlig/middelklasse. Norge har tradisjonelt vært regnet som et land med relativt små forskjeller, men jeg har en magefølelse av at de har økt de siste årene...

Denne problemstillingen er interessant også på den måten at de rikeste dominerer markedet. Ressursene for å lage og å formidle mat går helst til luksus-mat for de rikeste. Dette skaper gjerne dårligere tilbud for de fattigste som ikke er ute etter luksus-mat. De fattigste blir ofte generelt ignorert i marked-sammenheng fordi (selvsagt) det er ikke der pengene er å hente. 

Så forvent uforholdsmessig dyrere brød, melk, poteter og havregryn. Prisen på brød, havregryn og poteter har vel delvis doblet seg de siste åra? Jeg finner noen ganger at at et brød nå koster godt over 50 kroner - men fortsatt finnes de under 30 da. Går man bakveier så kan man finne enda billigere brød (via for eksempel "too-good-to-go" og søppel-containere). Dette kan kalles "smuler fra de rikes bod" 🙂  Kanskje blir dette en viktig kilde for fattige i fremtiden - men det bli litt tilfeldig. Det er jo dårlige markeds-mekanismer når det gjelder smulene fra de fattige. Plutselig kan søppel-containerne være borte!

Endret 24. april av lada1

[Inspector]

Inspector skrev (På 21.4.2024 den 9:58 AM):

Og jeg som trodde at skrivebordsøkonomene hadde lært litt av energikrisen i Europa.
 

Markedsliberalistene lever i en drømmeverden hvor de tror at alt er tilgjengelig for kjøp og salg til enhver tid.
Krig og klima river fort dette korthuset som er bygget uten sikkerhet mot uforutsette hendelser.

Nå er det mangel på poteter i et «potetland» !! . Et produkt som tidligere har reddet mange familier gjennom vårknipa :  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4BdjWe/tomt-for-norske-poteter-denne-uken

Til påske var det eggmangel. Tidligere har det vært mangel på smør osv

[shockorshot]

9 minutes ago, Inspector said:

Markedsliberalistene lever i en drømmeverden hvor de tror at alt er tilgjengelig for kjøp og salg til enhver tid.
Krig og klima river fort dette korthuset som er bygget uten sikkerhet mot uforutsette hendelser.

Nå er det mangel på poteter i et «potetland» !! . Et produkt som tidligere har reddet mange familier gjennom vårknipa :  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4BdjWe/tomt-for-norske-poteter-denne-uken

Til påske var det eggmangel. Tidligere har det vært mangel på smør osv

Ganske imponerende å klage på markedsliberalisme og for å så dra frem eksempler fra det eneste markedet som blir styrt via planøkonomi i Norge. Det er faktisk utrolig godt jobbet. 

[tommyb]

On 23.4.2024 at 12:43 AM, qualbeen said:

Interessant! 

Dersom vi fortsatt ligger rundt 10-15%, så har hvertfall ikke matvarene skyld for dyrtid.

Relative ferskt tall (2022), publisert i desember 2023, SSB er 12%, 15% for utsatte.

Quote

Selv etter sterk prisvekst på mat i 2022 er andelen av forbruket til mat relativt stabilt og ligger på samme nivå som de siste 20 årene. I snitt brukte vi 66 000 kroner på mat og alkoholfri drikke i 2022. Dette utgjør 12 prosent av husholdningers totale forbruksutgifter. Til sammenligning var andelen av forbruket som gikk til mat nærmere 40 prosent for 60 år siden, altså tre ganger så mye. Matutgiftene utgjør aller mest av forbruket for barnefamilier som faller inn under lavinntektsgrensen, der 15 prosent går til mat. 

Andelen som går til bolig har nok hatt en annen utvikling.

[Tussi]

lada1 skrev (På 24.4.2024 den 6:50 AM):

Denne problemstillingen er interessant også på den måten at de rikeste dominerer markedet. Ressursene for å lage og å formidle mat går helst til luksus-mat for de rikeste. Dette skaper gjerne dårligere tilbud for de fattigste som ikke er ute etter luksus-mat. De fattigste blir ofte generelt ignorert i marked-sammenheng fordi (selvsagt) det er ikke der pengene er å hente. 

Så forvent uforholdsmessig dyrere brød, melk, poteter og havregryn. Prisen på brød, havregryn og poteter har vel delvis doblet seg de siste åra?

Ja, det er mye lettere å heve prisene på det folk må ha, og ikke nødvendigvis det folk ønsker seg, må man ha, så må man ha, nesten uansett hva det koster. Det har jo både matkjeden og strømprodusentene merket seg

[agvg]

Inspector skrev (På 25.4.2024 den 1:24 PM):

Markedsliberalistene lever i en drømmeverden hvor de tror at alt er tilgjengelig for kjøp og salg til enhver tid.
Krig og klima river fort dette korthuset som er bygget uten sikkerhet mot uforutsette hendelser.

Nå er det mangel på poteter i et «potetland» !! . Et produkt som tidligere har reddet mange familier gjennom vårknipa :  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4BdjWe/tomt-for-norske-poteter-denne-uken

Til påske var det eggmangel. Tidligere har det vært mangel på smør osv

Man har en regelstyrt produksjon, man skal unngå overproduksjon for enhver pris og dette er selvsagt umulig, ene året betaler man folk for og legge ned produksjonen og det neste året er det mangel, når det kommer til potetene så er vel betalingen så dårlig at mange tett og slett har gitt opp. Når det var melkemangel måtte fortsatt bøndene slå ut melka når de hadde nådd sin kvote, slik måtte det jo være mente systemenneskene, man kunne ikke belønne overproduksjon selv om det var mangel på melk.... Helt genialt....

[Trippelure]

Jeg fikk denne her om dagen og ble skikkelig glad 😃

[Boing_80]

Dette ble en veldig lærerik tråd. Fortsett med de gode argumentene. Jeg har i alle fall blitt klokere på dette temaet 👍