"Ingen bonde, ingen mat" - slagordet til Senterpartiet på en fane på et jorde ved siden av en trafikkert vei i Innlandet kommune

[del_diablo]

18 hours ago, Tussi said:

 

Dette blir for dumt.
Jeg registerer også at du ikke klarer å bygge videre på svar du får, og prøver for harde livet å flytte målstreken videre. Det var en fin gish gallop, men begge posten i svarkjeden svarer allerede på hva timene er til.

Jeg ser også at du posten artikkelen til en fruktbonde, som ikke har fått med seg hvilken årstid det er. Det er en grunn til at landbruksoppgjøret er lagt til disse ukene, og ikke senere i Mai, Juni, July eller August. Eller f.eks Potetferien.

18 hours ago, Iki said:

 

Det er et fint argument, så lenge man kan spise penger.
Men problemet i Norsk landbruk er at planøkonomien i praksis fjerner driftsmidlene og mulighetene over tid. Og plutselig får vi f.eks 100% fulle fryselager av sauekjøtt som må selges til det store utland med knapp lovlig lagringsdato da man i planøkonomien ikke kan markedsføre eller konkuranseutsette produkter. 
I planøkonomien får vi ikke økte priser på mat når jord blir lagt brakk, og bøndene får ikke mer betalt for å levere over kvoter i tider hvor det er knapphet. 

[Tussi]

del_diablo skrev (5 minutter siden):

Dette blir for dumt.
Jeg registerer også at du ikke klarer å bygge videre på svar du får, og prøver for harde livet å flytte målstreken videre. Det var en fin gish gallop, men begge posten i svarkjeden svarer allerede på hva timene er til.

Jeg ser også at du posten artikkelen til en fruktbonde, som ikke har fått med seg hvilken årstid det er. Det er en grunn til at landbruksoppgjøret er lagt til disse ukene, og ikke senere i Mai, Juni, July eller August. Eller f.eks Potetferien.

Det er et fint argument, så lenge man kan spise penger.
Men problemet i Norsk landbruk er at planøkonomien i praksis fjerner driftsmidlene og mulighetene over tid. Og plutselig får vi f.eks 100% fulle fryselager av sauekjøtt som må selges til det store utland med knapp lovlig lagringsdato da man i planøkonomien ikke kan markedsføre eller konkuranseutsette produkter. 
I planøkonomien får vi ikke økte priser på mat når jord blir lagt brakk, og bøndene får ikke mer betalt for å levere over kvoter i tider hvor det er knapphet. 

Jeg kan ikke se at noen har svart på hva de timene er til, det må jo handle om penger, men hva det får å si i praksis er ikke kommet klart frem. det er kanskje klart for deg, men ikke for meg. For det kan ikke handle om at bønder skal jobbe mindre, og mitt spørsmål er da, hva handler det egenlig om? Handler det om at bøndenes lønn skal deles på et visst antall timer, og at da samme timelønn brukes til å kompensere overskytende? Handler det om over tid? Eller handler det om retten til ikke å jobbe mer? Og da spør jeg hva vil bli konsekvensene av det?

 

[Iki]

del_diablo skrev (20 minutter siden):

Det er et fint argument, så lenge man kan spise penger.

Men problemet i Norsk landbruk er at planøkonomien i praksis fjerner driftsmidlene og mulighetene over tid. Og plutselig får vi f.eks 100% fulle fryselager av sauekjøtt som må selges til det store utland med knapp lovlig lagringsdato da man i planøkonomien ikke kan markedsføre eller konkuranseutsette produkter. 
I planøkonomien får vi ikke økte priser på mat når jord blir lagt brakk, og bøndene får ikke mer betalt for å levere over kvoter i tider hvor det er knapphet. 

Ikke bare planter, men all gårdsbruk. Husdyr og slikt.

Om de alle fjernes så blir det ingen bønder, og da trenger man vel ikke betale dem?

[Gjest MKII]

8 hours ago, kjetilkl said:

17 hours ago, Gjest MKII said:

Fordi bønder er selvstendig næringsdrivende, men til tross for det vil de ha statlig garanti for å få fast årslønn/timelønn i motsettning til praktisk talt absolutt alle andre selvstendig næringsdrivende i hele verden.

I motsetning til "absolutt alle andre" selvstendig næringsdrivende så er det faktisk noen (staten) som bestemmer hva bonden kan ta for produktene sine - det er den store forskjellen.

Tror du det hadde vært kjempeinnovasjon og masse etablering av privat næringsliv i andre bransjer dersom de hadde blitt fortalt at "du får bare ta denne prisen for produktet ditt" - mens hele næringskjeden etterpå (distributør, forhandler) satt med en mange ganger høyere fortjeneste?

Det med prisfastsettelse er et poeng jeg har merket meg selv også. Det samme poenget ble tatt opp i innslag på Kveldsnytt mener jeg det var i går. Skal ikke påberope meg å ha god nok innsikt til å påstå noe sikkert omkring det momentet, men kan ikke se at det er et argument mot effektivisering eller for å skulle kunne forvente å ha en årsintekt på en liten gård i alle fall.

Til gjengjeld for prisbegrensningen er norske bønder beskyttet av tollmurer. For min del kunne alle bariærer mot utlandet som går på import/eksport av mat sidestilles med andre varer og tjenester, men med et godt nok kontrollregime på et fornuftig nivå for å sikre mot sykdommer og gifter. Flere er hysteriske mot matsmitte, men jeg vil gå så langt som til å påstå at mennesker utenfor norske grenser ennå ikke er utdødd, så SÅ stort er nok ikke problemet i realiteten... Selv med salmonella har jeg til og med observert at verken Sverige eller Danmark sin befolkning er utdødd...

Og selv om det ikke er umulig at det er noe i det for alt jeg vet er jeg ikke 100% sikker på om argumentet om at leddene etter bonden stjeler all fortjenesten som mange påstår. Eller er det en avledningsmanøver fra fortjenesten bønder har fra konserner som Tine og Nortura og andre konserner som er eid av bøndene? Regnskapsføres avkastningen fra konserner eid av bøndene blant intektene til bønder over hodet?

For ikke så lenge siden ble det utfør en analyse for å finne ut hvorfor mat er så ufoholdsmessig dyrt i Norge. Utvalget/de som foretok analysen fannt ikke noe svar. Bare det er jo i seg selv merkelig, men kan i det minste sees på som at det ikke er så enkelt som at leddene etter bonden "satt med en mange ganger høyere fortjeneste".

[Gjest MKII]

Om så noen bønder har agronomutdannelse som er påpekt her så betyr ikke det for det første at ALLE bønder innklusive bønder med utdannelse på videregåendenivå "må" få/skal ha krav på kr.750.000,- eller mer i årslønn på en liten gård. Og om man så har en høy utdannelse, så er det for det andre på ingen måte noen garanti for å ha en høy årslønn for noen som helst andre høye utdannelser heller... En utdannelse innenfor for eksempel samfunnsvitenskap eller kunst og håndverk tror jeg ikke på noen som helst måte garanterer for en høy årsinntekt så vidt jeg har fått med meg?

Men poenget om at det er små gårder som har best (relativ) inntjening som er påpekt her er et godt poeng: Fortjeneste er tross alt differansen mellom utgifter og inntekter. Så høye inntekter er ikke nødvendigvis et gode hvis utgiftene er uforholdsmessig store. Og en liten gjeldfri gård trenger heller ikke så store inntekter for å oppnå en god netto inntekt selvfølgelig.

Endret 18. april av Gjest MKII

[trikola]

The Avatar skrev (4 timer siden):

Ei utfordring for sjølvforsyningsgraden vår er at vi eksporterer nesten all fisken vår, det er lite fisk på norske middagstallerkenar. Så hadde vi blitt flinkare til å ete den maten vi produserer i Norge så hadde vi fått mykje høgare sjølvforsyningsgrad.

Enig.

Bare din første setning høres ut som om det er noen som tvinger oss til å eksportere alt av fisk. Vi spiser hva vi ønsker å spise - både norsk, svensk, dansk, italiensk og fransk mat. Og så fokuserer bondepartiet og menigheten presis på denne vinklingen og kaller det lav selvforsyningsgrad. Hadde de satt fokus på hva vi produserer - ikke hva vi liker å spise - så hadde det sett heeeelt annerledes ut. Men hadde tatt vekk SPs yndlingskrise.

Og før noen kommer med importert fiskefôr:

• å gjøre noe med det hadde vært mer nyttig for matsikkerheten - produsere fiskefôr innenlandsk
• det finnes fortsatt fisking - ikke alt kommer fra merdene

[Tussi]

Her er en tidligere bomde som uttaler seg, og det virker ganske fornuftig

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/lurer-bondene-regjeringen/o/5-95-1768395?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR18kZWIQf0RxF2PZAQ077-jeuKopATshJ26-nQ1KYU36mVwXtX3B-T9VUc_aem_AZuC8UXbEtaQf0k8C4d9mANwpylYbQNQvJdkZ0FAe9pWl3TR1eKjrubk4c-WgH_mo0s--XN1Y0Ppfyea4wZgXjiO

 

[agvg]

Alle sider ved landbruket er politisk styrt.

Prisen på produktene

Hvem som får kjøpe en gård

Salgsprisen på en gård er politisk styrt, det er ikke selger som bestemmer prisen.

Hvordan jorda brukes.

Hvordan gårdsdrift organiseres er lovbestemt.

Så og sette likhetstegn mellom landbruk og andre næringer blir feil.

 

[Inge Rognmo]

Tussi skrev (På 17.4.2024 den 10:17 PM):

Så hvorfor er bøndene da så opptatt av timetallet? når dere uansett må jobbe det antall timer driften kreves? Er det snakk om lønn delt på timer som gir en viss timelønn? 

(...)

Selvstendig næringsdrivende er jo nødt til å jobbe det som kreves for å få driften til å gå rundt

(...)

Hva vil konsekvensene i realiteten bli hvis dere får rett til samme antall timer som oss andre? For økonomien? for arbeidsmengde? for dyrene?

Som du selv sier, "selvstendig næringsdrivende (inkludert bønder, min presisering.) jobber det som trengs for å få driften til å gå rundt". Så et lavere timetall betyr ingenting på det rent praktiske planet, verken for arbeidsmengde eller dyrevelferd; det vil jobbes like mange timer, men med et lavere timetall pr årsverk innebærer det at samme antall arbeidstimer utgjør et høyere årsverktall, både på hvert enkelt bruk og totalt i næringen -og når absolutt alle beregninger og forhandlinger i jordbruksforhandlingene handler om nettopp "inntekt pr årsverk" (eller pr 100% stilling, for å være litt tabloid) betyr det indirekte en økning i inntekten.

For å eksemplifisere det litt med tall; når ett årsverk i arbeidslivet ellers regnes som 1700 timer, mens landbruket hittil har operert med 1845 timer, så innebærer det at en "fulltidsstilling" (mange jobber mer, mange mindre, og de fleste, enten de har mer eller mindre enn et helt årsverk, har også lønnet jobb utenom gården for å få det til å gå rundt...) i landbruket tilsvarer en 108,5% stilling i industrien resten av arbeidslivet. OM inntektene pr årsverk hadde vært like høye (noe de ikke fra er) jobber man altså 108,5% for 100% lønn. Eller 145 timer helt ubetalt overtid, for å si det enda enklere. Nå er det absolutt ikke snakk om at noen i landbruket forventer 50 eller 100% overtidstillegg for de 145 timene, bare vanlig betaling for dem, for å si det sånn. Ja, dette er en forenklet fremstilling. (Så fremheves det av enkelte at "vanlige arbeidstakere" har lang reisetid til / fra jobb; jeg ser imidlertid ingen av disse pendlerene som krever at vanlige arbeidstakere med hjemmekontor i full stilling skal jobbe 1845 timer...)

Diskusjonen om antall timer pr årsverk (hvor det endte med en enighet/kompromiss med venstresiden på 1750 timer, dvs fortsatt 50 mer enn andre) er imidlertid en nokså liten sak sammenlignet med det andre problemet (som fortsatt er uløst; regjeringen fikk ikke flertall på det punktet sammen med noen av sidene i Stortinget...), den såkalte "normeringen" på 20%, hvor det (om jeg har forstått fremstillingene i media noenlunde riktig...) enkelt fortalt skal legges på 20% på den beregnede jordbruks-årsverksinntekten før man sammenligner den med sammenligningsgruppa, som ikke er verken sykepleiere eller lærere med høyskoleutdanning, men et justert gjennomsnitt for "alle arbeidstakere", hvor man har trukket ut både de 10% dårligst betalte og de 10% høyest betalte. Jeg har sett påstander om at dette justerte gjennomsnittet tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på ca. 640.000; jeg har ikke verifisert påstanden, men OM det stemmer, så skal altså inntekten for ett årsverk (1750 timer) i jordbruket bare være på 533.000 (533k+20%=640k) for å være "likestilt" med en gjennomsnittlig arbeidstaker. Denne "20%-normeringen" utgjør mye mer enn betalingen for de 145 arbeidstimene.

Man burde kunne forvente samme justering for begge gruppene, f.eks. at man fjernet de 10% beste og de 10% dårligst betalte brukene, også i landbruket, før man endte på det tallet man sammenligner med "Ola Nordmann", dvs gjennomsnittet av den 80%-gruppa av arbeidstakere hvor de 10% beste og 10% dårligste er sett bort fra.

Endret 20. april av Inge Rognmo

[Tussi]

Inge Rognmo skrev (12 minutter siden):

Som du selv sier, "selvstendig næringsdrivende (inkludert bønder, min presisering.) jobber det som trengs for å få driften til å gå rundt". Så et lavere timetall betyr ingenting på det rent praktiske planet, verken for arbeidsmengde eller dyrevelferd; det vil jobbes like mange timer, men med et lavere timetall pr årsverk innebærer det at samme antall arbeidstimer utgjør et høyere årsverktall, både på hvert enkelt bruk og totalt i næringen -og når absolutt alle beregninger og forhandlinger i jordbruksforhandlingene handler om nettopp "inntekt pr årsverk" (eller pr 100% stilling, for å være litt tabloid) betyr det indirekte en økning i inntekten.

For å eksemplifisere det litt med tall; når ett årsverk i arbeidslivet ellers regnes som 1700 timer, mens landbruket hittil har operert med 1845 timer, så innebærer det at en "fulltidsstilling" (mange jobber mer, mange mindre, og de fleste, enten de har mer eller mindre enn et helt årsverk, har også lønnet jobb utenom gården for å få det til å gå rundt...) i landbruket tilsvarer en 108,5% stilling i industrien. OM inntektene pr årsverk hadde vært like høye (noe de ikke fra er) jobber man altså 108,5% for 100% lønn. Eller 145 timer helt ubetalt overtid, for å si det enda enklere. Nå er det absolutt ikke snakk om at noen i landbruket forventer 50 eller 100% overtidstillegg for de 145 timene, bare vanlig betaling for dem, for å si det sånn. Ja, dette er en forenklet fremstilling. (Så fremheves det av enkelte at "vanlige arbeidstakere" har lang reisetid til / fra jobb; jeg ser imidlertid ingen av disse pendlerene som krever at vanlige arbeidstakere med hjemmekontor i full stilling skal jobbe 1845 timer...)

Diskusjonen om antall timer pr årsverk (hvor det endte med en enighet/kompromiss med venstresiden på 1750 timer, dvs fortsatt 50 mer enn andre) er imidlertid en nokså liten sak sammenlignet med det andre problemet (som fortsatt er uløst; regjeringen fikk ikke flertall på det punktet sammen med noen av sidene i Stortinget...), den såkalte "normeringen" på 20%, hvor det (om jeg har forstått fremstillingene i media noenlunde riktig...) enkelt fortalt skal legges på 20% på den beregnede jordbruks-årsverksinntekten før man sammenligner den med sammenligningsgruppa, som ikke er verken sykepleiere eller lærere med høyskoleutdanning, men et justert gjennomsnitt for "alle arbeidstakere", hvor man har trukket ut både de 10% dårligst betalte og de 10% høyest betalte. Jeg har sett påstander om at dette justerte gjennomsnittet tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på ca. 640.000; jeg har ikke verifisert påstanden, men OM det stemmer, så skal altså inntekten for ett årsverk (1750 timer) i jordbruket bare være  på 533.000 (533k+20%=640k) for å være "likestilt" med en gjennomsnittlig arbeidstaker. Denne "20%-normeringen" utgjør mye mer enn betalingen for de 145 arbeidstimene.

Man burde kunne forvente samme justering for begge gruppene, f.eks. at man fjernet de 10% beste og de 10% dårligst betalte brukene, også i landbruket, før man endte på det tallet man sammenligner med "Ola Nordmann", dvs gjennomsnittet av den 80%-gruppa av arbeidstakere hvor de 10% beste og 10% dårligste er sett bort fra.

Tusen takk! Det forklarte det godt, og jeg fikk svar på det jeg lurte på hele veien 😊

[Jalla21]

Selv om skattebetalerne subsidierer landbruket med 27 milliarder kroner i året, er bøndene sintere enn noen gang.
Subsidiene har økt med 10 milliarder de 3 siste årene, og ettersom antall bønder går ned så må vel nesten hver av de motta mer i subsidier. Det er noe som ikke stemmer her, men det er vel viktig å klage. Og klage enda litt mer.

[agvg]

Jalla21 skrev (4 minutter siden):

Selv om skattebetalerne subsidierer landbruket med 27 milliarder kroner i året, er bøndene sintere enn noen gang.
Subsidiene har økt med 10 milliarder de 3 siste årene, og ettersom antall bønder går ned så må vel nesten hver av de motta mer i subsidier. Det er noe som ikke stemmer her, men det er vel viktig å klage. Og klage enda litt mer.

Vel, bøndene tjener så lite at mange av de som kan legger ned drifta gjør det. Det burde være en selvfølge at vi har landbruk, staten sløser bort helt astronomiske summer på bare surr så vi har rikelig med penger til og holde liv i landbruket. Ikke noen vits i og prate om forsvar hvis vi ikke kan holde oss med basisvarer. Vi burde ha langt flere og mindre gårder, skal vi ha beredskap må vi opprettholde det enkle landbruket som vi kan holde i gang uten så stort behov for varere fra utlandet. Betal for at folk holder jorda i hevd og holder i stand gamle driftsbygninger så de kan tas i bruk. Man snakker om fisk men hvor fisker vi? I fjordene og rett utenfor kysten? De store havområdene er det ikke sikkert vi har tilgang til, vi har knapt noen ressurser til og beskytte havgående fiskeflåte, vi har ikke engang forsvar av hovedstaden....

[Tussi]

agvg skrev (4 minutter siden):

Vel, bøndene tjener så lite at mange av de som kan legger ned drifta gjør det. Det burde være en selvfølge at vi har landbruk, staten sløser bort helt astronomiske summer på bare surr så vi har rikelig med penger til og holde liv i landbruket. Ikke noen vits i og prate om forsvar hvis vi ikke kan holde oss med basisvarer. Vi burde ha langt flere og mindre gårder, skal vi ha beredskap må vi opprettholde det enkle landbruket som vi kan holde i gang uten så stort behov for varere fra utlandet. Betal for at folk holder jorda i hevd og holder i stand gamle driftsbygninger så de kan tas i bruk. Man snakker om fisk men hvor fisker vi? I fjordene og rett utenfor kysten? De store havområdene er det ikke sikkert vi har tilgang til, vi har knapt noen ressurser til og beskytte havgående fiskeflåte, vi har ikke engang forsvar av hovedstaden....

Men hvem er det som legger ned? Er det hobbybønder som forventer å tjene fullt, eller er det bønder som jobber fullt og likevel ikke får det til å gå rundt? Det et siste er langt mer bekymringsverdig enn det første, og det må isåfall gjøres noe med

[Evil-Duck]

Har jo selv fått se og føle på hvor feilslått politikken rundt matjord kan slå ut. Jeg har kjempet med nebb og klør i ett halvt år nå for å få lov å bygge hus på 1,5 dekar jord som er regulert som innmarksbeite. Har fått avslag med statsforvalter, fylkeskommune, landbrukskontoret og kommunedirektør basert på jordloven. Jorda jeg ønsker å bygge på har hatt X antall statlige inngrep over tidens rom, det har blitt bygd innfartsvei rett over jorda som medførte riving av hovedhuset på gården, kommuneveier er bygd rett over tomta, private veier tilknytt kommunevei er bygget over "matjorda" og høyspent traseer er bygd rett over tomta. Alt dette tvunget gjennom av statlige instanser hvor mine foreldre og besteforeldre prøvde så godt de kunne å få de til å finne andre løsninger, men tvunget gjennom ble det. Dette resulterte i at gården ikke lenger var drivverdig og all gårdsdrift ble lagt dødt  da eiendommen ble oppdelt i så mange teiger at det ikke lenger lot seg gjøre å drive på noen effektiv måte. Når jeg nå i voksen alder ønsker å bygge hus på litt av denne jorda (et hjørne av eiendomen) så setter alle seg på bakbeina å siterer ett skriv fra Geir Pollestad om at en ikke skal bygge ned matjord fordi vi skal være selvforsynte og ingen instanser gidder å prøve å sette seg inn i enkeltsaker og faktisk puste litt med magen å prøve å se på ting med litt fornuft da de har fått beskjed om at det ikke skal bygges ned mer enn 100 dekar matjord per år i hele fylket. 

Så da må jo Senterpartiet se litt på seg selv og vurdere om dette er riktig strategi å gå for fremover, da de gjerne på innpust og utpust snakker om at vi må forhindre fraflytting fra distriktene samtidig som de fører en politikk som gjør det nært umulig for folk å etablere seg i sine hjemkommuner da en uproporsjonal andel av jorda i distriktene er regulert som LNF areal. Om alt skal ofres for å ikke bygge ned brakk landbruk så kommer det ikke til å bo noen igjen i distriktene. 

[agvg]

Tussi skrev (16 timer siden):

Men hvem er det som legger ned? Er det hobbybønder som forventer å tjene fullt, eller er det bønder som jobber fullt og likevel ikke får det til å gå rundt? Det et siste er langt mer bekymringsverdig enn det første, og det må isåfall gjøres noe med

De mindre gårdene er nedlagt for mange år siden, er lenge siden man tjente såpass at det var noen økonomiske grunner til og drive.

At noen betaler fra andre inntekter for og drive videre er jo ikke så uvanlig, jeg har ett lite bruk som produserer gras, en gang i tiden kunne man leve greit av det med sauedrift, i dag betaler jeg for og prøve og holde gården i drift. Inntektene er ca 15 - 20000 pr år.

Mange har nok lyst til og gi seg men gjeld gjør at man ikke kan, skylder du 10 millioner til banken er du låst, husk at ett moderne stort fjøs fort koster 15 millioner eller mer.

 

[kremt]

Det er relativt mange mindre gårder i fortsatt drift. Men driverne er gjerne 60+ og driver så lenge de klarer. De fleste vet at det ikke kommer noen og tar over, så når de slutter, da er det ingen drift lengre, over og ut. De som sliter nå er de som har bygget for 10-15 mill +++ men som blir knust av økte kostnader på alt mulig, først og fremst rentenivået. Mange som har bygget for slike summer der begge driverne har full jobb utenom for å klare det. Som regel vil man regne inn 1 til 1.5 full årsinntekt fra vanlig arbeid for å få økonomien i en utbygging til å gå opp. Disse får som regel mye hjelp av familie som bor på gården, slektninger, naboer osv for å ta unna jobben, mye dugnad. Det er den brutale realitet i mange produksjoner, negativt årsresultat eller null overskudd for å lønne seg selv, til tross for et par tusen arbeidstimer i året. 

[agvg]

Og denne utviklingen er ikke av ny dato, rett etter krigen så startet myndighetene med strukturrasjonaliseringen i landbruket. Man ønsket større bruk samt frigjøre arbeidskraft.

Hvis man ser litt stort på det så krever staten en effektivisering på 3 - 5 prosent i året, slik har de krevd i mange herrens år, skulle ønske staten hadde stilt samme krav til sin egen virksomhet...

[Inspector]

Iki skrev (På 17.4.2024 den 9:33 PM):

Ser ikke hvorfor vi skal ha noen selvforsyning av mat.

Norge som land er ikke spesielt godt egnet for matproduksjon, spesielt ikke sammenlignet med forbruket vårt.

Vi kommer aldri til å bli 100% selvforsynte, med mindre alle går over til å spise sopp.

Da er det vel bedre å utnytte arbeidskraft og areal til å skape andre verdier som vi kan bruke for å importere det vi trenger?

Og jeg som trodde at skrivebordsøkonomene hadde lært litt av energikrisen i Europa.
Hvis et land mangler nødvendige varer, er det enkelt å sette dette landet under press.

Bøndene har fått et ufortjent dårlig rykte, bare fordi de ønsker en gjennomsnittslønn som gjenspeiler arbeidsinnsats, investert kapital og risiko.
Kritikken bør heller rettes mot de få som har tilegnet seg altfor stor markedsmakt 

Disse sitter i Sveits og skryter av «fri» konkurranse, men nyter svært godt av tilnærmet monopol…..

[agvg]

Inspector skrev (3 minutter siden):

Og jeg som trodde at skrivebordsøkonomene hadde lært litt av energikrisen i Europa.
Hvis et land mangler nødvendige varer, er det enkelt å sette dette landet under press.

Bøndene har fått et ufortjent dårlig rykte, bare fordi de ønsker en gjennomsnittslønn som gjenspeiler arbeidsinnsats, investert kapital og risiko.
Kritikken bør heller rettes mot de få som har tilegnet seg altfor stor markedsmakt 

Disse sitter i Sveits og skryter av «fri» konkurranse, men nyter svært godt av tilnærmet monopol…..

Ja, har vi i verdens rikeste land ikke råd til og opprettholde matproduksjon? Skal vi kjøpe maten ut av hendene på de fattige? Det er ikke spesielt unikt med landbruksstøtta og i dagens verden tenker jeg at landbruket blir prioritert høyere rett og slett av strategiske hensyn. Norge er jo ett utrolig naivt land, ett land med verdens nest lengste kystlinje og uforholdsmessige store havområder men nesten ingen ressurser til og beskytte det, vi har knapt noen beredskaplagre når det kommer til korn, så vi tar for gitt at mat alltid kan hentes inn bare man betaler. Ganske naivt i en verden som fort kan bli veldig mørk....

[Cascada81]

tommyb skrev (På 17.4.2024 den 6:50 PM):

Om vi ignorerer forurensningen, er det fortsatt ganske kontroversielt om oppdrettsfisk kan regnes med i selvforsyningsgraden.

All norskprodusert oppdrettsfisk lever av importert fiskefor. Uten importert fiskefor har vi ikke oppdrett. Den vil ikke hjelpe i en krise av den typen som selvforsyningsgraden er interessant for. Likevel vil hvert politisk parti være soleklar på at det finnes en korrekt vurdering av om dette skal telle med eller ikke, og det følger partiideologien.

 

Er det mer kontroversielt at oppdrettsfisk skal telle med, enn storfe som oppdrettes på importert soya? Jeg har ikke sjekket påstanden om at all fiskefor er importert, men betydelige deler av innsatsmidlene til fiskefor er norske, og er biprodukter etter fiskeforedling fra villfangst.

Det virker som at det snakkes om to ulike typer selvforsyning her. Noen ønsker selvforsyning for selvforsyningens del, mens andre snakker om selvforsyning i tilfelle kriser. Det er ikke problematisk med en noe høyere andel fisk som proteinkilde i kostholdet i krisetider.

Endret 21. april av Cascada81
bifangst skulle være villfangst