Gå til innhold

For oss som vurderer å flytte til Sveits


Anbefalte innlegg

trikola skrev (39 minutter siden):

Har du googlet "expat" - skulle jo tro det 🙄

Da vi planla hvorhen vi skulle flytte var det vanskelig å faktisk ha ærlige svar på hva hvert land finansielt koster. Ja skatteprosenten er lett å finne frem til, men en faktisk kostnadsindeks er ikke enkelt å få tak i. Med dette mener jeg da oppdaterte og gode tall som tar for seg alt av kostnader. Noen land har lavere skatt, men dårligere helsevesen som medfører at du må kjøpe dyre helseforsikringer. 

Eksempel er Sør Afrika. Ca. lik skatt som i Norge, lave kostnader på mat og tjenester. Derimot om du skal ha en god helseforsikring for å bruke private sykehus (anbefalt), samt nedbetale et boliglån hvorav normalrentenivået er rundt 10 % er dette et dyrt alternativ. 

Med eksempelet ovenfor, så ville det ha vært lettere om man hadde en stor organisasjon som lagde generelle indekser på faktisk kostnader slik at man kan gjøre informerte valg over hvorhen man flytter til. Å google expat hjelper litt, men å få helhetsbildet er nok noe vanskeligere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
ole_marius skrev (5 minutter siden):

Da vi planla hvorhen vi skulle flytte var det vanskelig å faktisk ha ærlige svar på hva hvert land finansielt koster. Ja skatteprosenten er lett å finne frem til, men en faktisk kostnadsindeks er ikke enkelt å få tak i. Med dette mener jeg da oppdaterte og gode tall som tar for seg alt av kostnader. Noen land har lavere skatt, men dårligere helsevesen som medfører at du må kjøpe dyre helseforsikringer. 

Eksempel er Sør Afrika. Ca. lik skatt som i Norge, lave kostnader på mat og tjenester. Derimot om du skal ha en god helseforsikring for å bruke private sykehus (anbefalt), samt nedbetale et boliglån hvorav normalrentenivået er rundt 10 % er dette et dyrt alternativ. 

Med eksempelet ovenfor, så ville det ha vært lettere om man hadde en stor organisasjon som lagde generelle indekser på faktisk kostnader slik at man kan gjøre informerte valg over hvorhen man flytter til. Å google expat hjelper litt, men å få helhetsbildet er nok noe vanskeligere.

Litt av tanken bak dette er å holde seg i EU/Schengen hvor man enkelt flytter tilbake til Norge uten å miste noen rettigheter dersom det er dårlig helsevesen, eller man av andre grunner vil "hjem igjen".
Kostnadsindekser over generelt forbruk er enkelt å finne men jeg synes det er verre å finne ut om pensjonister/uføre beskattes etter vanlige regler eller om de har fradrag osv. Det samme gjelder rundt kapitalbeskatningen.

Lenke til kommentar
Trulss skrev (1 time siden):

Synes det er litt rart at det ikke finnes mer kunnskap om hvor man faktisk bør "bosette" seg da det å bo i Norge ikke er forsvarlig forvaltning av sin økonomi når man har kommet såpass langt.

Det finnes mye informasjon om dette hos skatteadvokater, men de koster penger  

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
On 21.3.2024 at 12:47 PM, logaritmemannen said:

Det finnes mye informasjon om dette hos skatteadvokater, men de koster penger  

Og hvis man ikke har veldig mye penger til å betale for en god skatteadvokat til å hjelpe en ut av Norge og inn i et bedre skatte- og kostnadsregime så er det verre.

Regner med at en bedre generativ språkmodell kommer før jeg pensjonerer meg. Da spør jeg den.

Men ut skal jeg. Norge kommer alltid til å være næringsfiendlig. Dels pga kulturen (janteloven) og dels fordi staten er så stinn i gryn at det ikke har den samme kostnaden som fattigere land når de rikeste og smarteste av oss hopper av skuten.

 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Cyrio skrev (På 18.3.2024 den 8:17 PM):

Nuja. 

Nå skal jeg bare ta et rent hypotetisk regnestykke hvor jeg drar tallene rett ut av hodet fordi jeg er litt forbanna etter å ha tittet på skattemeldingen min. :)

 Korrekt er det helt garantert ikke, men relativt reelt allikevel vil jeg nok påstå.


Hva betaler en gjennomsnittlig nordmann i skatt? 
150 000,- pr år? 

En skoleklasse er vel 30 personer?
Om du går på skole vil det si 2 foreldre som gjennomsnittlig bidrar med totalt 300 000,- pr skoleår.
300 000  x 30 = 9 000 000,- pr år for en skoleklasse

La oss si at denne skolen hvor du går har 30 elever pr trinn på barneskolenivå. 
30 x 7 = 210 elever

210 x 300 000 = 63 000 000,- 

Nå skal det sies at vi har mer enn 1 barn pr husstand, i følge FN er fruktbarhetstallet til Norge på 1,5 barn pr kvinne nå, men jeg er gavmild så vi kan runde opp til 2 barn pr husstand. 

Med andre ord 63 000 000 / 2 = 31 500 000,- skattekroner bør vi da få inn pr år fra alle foreldre til de som går på denne hypotetiske skolen. 

Om vi ganger 31 500 000 med 7 (antall år du går på barneskolen) så har disse familiene bidratt med svimlende 220 500 000,- til skattekassen. 

Nå får selvsagt ikke skolen alle disse pengene, men poenget mitt er: 
Når jeg var et barn så kan man ikke forvente at JEG skulle betale for grunnskolen, jeg var jo tross alt ikke gammel nok til å være nyttig i noe som helst profesjonell sammenheng.. Men foreldrene mine hadde jo allerede betalt en god del skattekroner, og det fortsette de med i likhet med alle andre (arbeidsføre) foreldre som også hadde barn i skolealder. 

Det er jo de som var skatteyter på den tiden, på lik linje som at vi nå betaler skatt for at våre barn skal kunne gå på skole og deretter bli skatteytere en gang i fremtiden. 

Og vi burde virkelig klare både dette og mye annet om vi drar inn 31 500 000,- pr skoleår pr klasse.  
(Her har vi jo ikke begynt å se på oljefondet engang) 

Sett på en annen måte: 
Har du en snittlønn på rundt 550 000,- og du betaler 150 000,- i skatt så sitter du igjen med 400 000,- 

Av disse 450 000,- så betaler du moms på absolutt alt av forbruk. 
La oss si at 25% av inntekten din går til lån gjennom livet, så da sitter vi igjen med 300 000,- som du betaler MVA på når du forbruker. her har vi 75 000,- ekstra skattekroner. 

Så når du ser på skatteseddelen og ser at du har betalt 150 000,- i skatt, så kan du i praksis plusse på 75 000,- ekstra i MVA slik at vi kommer opp i 225 000,- 

550 000,- i snittlønn - 225 000,- i skatter/avgifter = 325 000,- som skal dekke alt av lån, utgifter, mat og "luksus" gjennom et helt år. 

Etterhvert som jeg leser disse sinnssvake summene vi betaler inn merker jeg at det er litt det samme om det er jeg eller mine foreldre sine skattepenger som skulle bli brukt på min grunnskole. All den tid alle med snittlønn nå betaler 225 000,- i året for lakserosa pass, så skal det ikke veldig mange år til med skatt for å dekke inn den skolegangen. 
Er jo tross alt staten som eier all infrastruktur og energiproduksjon. Man må gjerne flytte pengene mellom så mange poster og budsjetter som man ønsker, men til syvende og sist er det kun lærere du i realiteten betaler for, og ryktene skal ha det til at de ikke er våre største lønnsvinnere. 

Så jeg sitter fremdeles med samme spørsmål, hvor har alle disse pengene blitt av?
For jeg er uenig i ditt utsagn om at vi er nullskatteytere. 
Jeg er selvsagt enig i at staten klarer å bruke alle pengene hvert år, men at det er vi som får de "tilbake" igjen i form av goder/utdannelse, det nekter jeg å tro på

Det meste av de 220 500 000 vil jo gå til å bygge og vedlikeholde skolebygget som skal huse 210 elever... Eller tror du at bygninger og infrastruktur magisk bare popper opp?

Det er vanvittig mye som folk tar for gitt som koster store summer penger rett og slett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjerrigknarken skrev (8 timer siden):

Det meste av de 220 500 000 vil jo gå til å bygge og vedlikeholde skolebygget som skal huse 210 elever... Eller tror du at bygninger og infrastruktur magisk bare popper opp?

Det er vanvittig mye som folk tar for gitt som koster store summer penger rett og slett.

Og dette hadde vært et kjempegodt argument som jeg hadde vært helt enig i dersom skolene hadde vært "top-notch" 

Liten digresjon som vi ikke trenger å henge oss så mye opp i, men det året jeg gikk ut av barneskolen ble det satt opp noen brakkerigger for å "midlertidig" huse elever.. 
Disse brakkene står der nå godt over 20 år senere! 

Originalbygget er fremdeles "urørt" med unntak av ordinært vedlikehold. (Som i mine øyne burde koste litt mindre enn 220 500 000,-) 

Hadde vi bygget ny skole hvert 7. år så hadde jeg forstått at dette hadde kostet, men det gjør vi jo ikke. 
Så hvor blir disse pengene av..? 

Og vi ser det jo overalt.. 
Veiene forfaller 
Skolene forfaller (og er for små)
Sykehusene forfaller (og er for små) 
Eldrehjemmene forfaller (Og er i enkelte tilfeller for små) 

 

Apropos eldrehjem.. Jeg fikk meg en real vekker når et familiemedlem flyttet inn på eldrehjem.. 
Dette har jo jeg tatt for gitt at vi får "gratis" om vi når pensjonsalder, ettersom vi betaler såpass med skatt for å leve i et velferdssamfunn. 

Dette familiemedlemmet var minstepensjonist og måtte betale tilnærmet hele pensjonen for tak over hodet. 
mener det var et par tusenlapper igjen hver måned  til å dekke alt annet utover husly. 

Og det er her det hele rakner litt for meg.. 

Vi har elendige veier, selv om vi betaler både årsavgifter og bompenger
Vi har elendige eldrehjem selv om vi må betale for å bo  der
Vi har elendig infrastruktur selv om vi betaler kommunale avgifter (vann/avløp og i enkelte tilfeller også avfall) 
Vi betaler latterlige summer for strøm og drivstoff
Vi betaler fullpris for tannlege og optiker 
Vi betaler fullpris for byggesøknader på egen eiendom

Det vi realiteten sitter igjen med er:
-"Gratis" skolegang, ihvertfall de første 13 årene. (også får vi sponsa en god del på høyskole) 
-"Gratis" sykehusopphold (Om du overlever helsekøen)
-"Gratis" legebesøk (eller en eller annen liten egenandel ihvertfall) 
-ca 60% lønn dersom vi mister jobben. (eller 80% dersom det er pandemi) 
-Underbemannet politi/forsvar/helsevesen

Og med de summene som betales inn bare de årene ungene våre går på grunnskole og hvor staten har fått inn 220 500 000,- så klarer de ikke å holde bygningsmassen på en akseptabel størrelse/standard. 

Om du tar utgangspunktet i mitt originale regnestykke og regner på hva hver eneste skoleklasse betaler inn i løpet av 50 år som arbeidstaker så trenger man ikke mastergrad for å forstå at det burde være nok omsetning for å dekke "litt" mer enn hva som dekkes i dag. 

Og det er før vi i det hele tatt har begynt å forbruke. 
Jeg hadde egentlig tenkt å lage et lite eksempel på hva vi betaler inn i løpet av livet om du handler deg nybil et par ganger i løpet av livet, har et vanlig forbruksmønster på MVA-pliktige varer og kanskje er så "rik" at du kjøper deg sydenferie en gang annethvert år. Men jeg ble rett og slett litt for deppa. 

Jeg liker velferd jeg altså, men jeg liker ikke at hver gang det stilles kritiske spørsmål til ledelsen av denne velferden, så er svaret "JAMMEN VELFERD KOSTER!" Jeg skjønner også at velferd koster, men jeg klarer ikke å fatte at det skal koste i nærheten av de summene vi kollektivt sett betaler inn hvert eneste år nå. :)

 

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Cyrio skrev (14 timer siden):

Jeg liker velferd jeg altså, men jeg liker ikke at hver gang det stilles kritiske spørsmål til ledelsen av denne velferden, så er svaret "JAMMEN VELFERD KOSTER!" Jeg skjønner også at velferd koster, men jeg klarer ikke å fatte at det skal koste i nærheten av de summene vi kollektivt sett betaler inn hvert eneste år nå. :)

"Velferd" hadde ikke trengt å koste så mye i Norge, men skal du ha lavere skatter må du flytte til utlandet. Selv en regjering med H/FrP vil opprettholde dagens nivå minus noen få prosenter.

F.eks. kan man flytte til Kypros om man vil ha lave skatter uten å betale masse for å bo og leve: Cyprus Non-Dom Tax Regime: The Complete Guide (2024) (euronerd.com)

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Folk i norge har en veldig naiv holdning og tror at det er veldig enkelt å flytte til et annet land, det er pga de særskilt og ultra naive innvandringsregelverket her i norge.

I sveits så har de gjort det slik at arbeidsgiver har en større rolle til å sikre at innvandrere ikke blir en byrde på det sveisiske samfunnet ved at de står for kostandene ved sykdom og arbeidsledighet, dette gjør at de ikke er like keene på ansette utlendinger. De tillater heller ikke arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, men for nordmenn så er det muligheter til å flytte ditt. 

Det tar også 10 år før man får statsborgerskap, og man må ha bevist at man er veldig godt intrigert i samfunnet. Å være arbeidsledig i den perioden så er man diskvalifisert.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Dette er vel å piske en død hest, men om en skulle starte å snu skuta:

 

1.  Vekk med landssvikere som Erna Solberg og Jonas Gahr støre til å styre landet.  Vi må ha folk som jobber for Norge, ikke for EU eller resten av verden.  Jeg vil også nevne at MDG sin toppledelse for en tid tilbake sa at Norge burde gi bort hele pensjonsfondet til Ukraina.

2.   Kutt alt av CO2 relaterte "klima tiltak".   Om hele Norges befolkning forsvant i dag, vil Kinas økte produksjon av co2 kompensere for dette på 1 måned.   PS.  Skjekk Nasas målinger av polisen år for år.  Spoiler:  Den har ikke krympet, på tross av at den gjentatte ganger er spådd borte av et nærmest unisont kor av klima "forskere" innen 2007, 2012, 2015. 

3. Alt woke må bort.  Menneskeverd må tilbake.  Fokus på kjernefamilien med mann, kone og barn.  Det må bli en bra ting å få barn igjen, ikke slik det er nå at selvrealisering via å kutte av seg kjønnsorganer og være et minoritetsoffer er det høyest aktede mål i samfunnet.

4.  Inn med den gyldne regel og gjerne en fornuftig religion.

5.  En fornuftig innvandringspolitikk.  Det må bli mye mye mye vanskeligere å komme til Norge og få opphold og statsborgerskap for muslimer. 

6. Særbeskatningen av norske industrieire må bort.  

7.  Billigere energi, billigere energi, billigere energi, billigere energi!

8. Billigere energi.

9. Slutt å selge strømmen til Tyskland og til en billigere pris en det norske bedrifter kan kjøpe.

10. Billigere energi!

  • Liker 6
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
scuderia skrev (1 time siden):

 Pluss at du må bo sammen med sveitsere :)

Sveitsere er hyggelige folk de som alle andre. Har man en negativ holdning til folk fra et land, så tror jeg det er særs dårlig ide å flytte til landet, også hvis man lider av nasjonal eller regional-kulturelll overlegenhet, da vil man slite å få innpass i samfunnet man skal bli en del av. Dette ser man går igjen og igjen. De som klarer seg best som innvandrere er de som respekterer den lokale kulturen og prøver å være deltakende i den. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Mr.Duklain said:

Sveitsere er hyggelige folk de som alle andre. Har man en negativ holdning til folk fra et land, så tror jeg det er særs dårlig ide å flytte til landet, også hvis man lider av nasjonal eller regional-kulturelll overlegenhet, da vil man slite å få innpass i samfunnet man skal bli en del av. Dette ser man går igjen og igjen. De som klarer seg best som innvandrere er de som respekterer den lokale kulturen og prøver å være deltakende i den. 

Sveitsere er hyggelige men samfunnet er veldig firkantet, masse regler (som sveitsere elsker å følge) og ganske kaldt folkeslag. Sveisere er skeptiske til innflytter men naturen er utrolig og det meste er på stell. Litt som Norge med andre ord :)

problemet med Sveits er at det er j dyrt der. Å tro at man kan leve godt med 12 mill nok i det landet er en fantasi. Og jobbe kan du glemme, finnes ikke et vanskeligere land å immigrere til uten 100’vis av millioner i Europa.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
DukeNukem3d skrev (45 minutter siden):

Tenkte Philippinene, men jeg er villig til å prøve og feile litt. 

Så lenge du er aktivt bevist på trygderettigheter, hva du får i utbetaling hvis noe skulle skje (sosialpenger), skatteregler samt behov for helseforsikringer. Gjør noen tanker rundt dette, lag div budsjetter og se ann hvorhen det er lurt å flytte.

Vi vurderte Danmark, Spania, Italia, Portugal og Sør-Afrika. Etter litt tallmagi endte vi opp med å bosette oss i Danmark. Er vanskelig å flytte ut av et land, så det å være bevist på faktisk levestandard etter utflytting er viktig. Alltid sett opp positive og negative ting per land. Det å plutselig oppleve det ene eller det andre etter man har flyttet vil gi harde konsekvenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
scuderia skrev (1 time siden):

Sveitsere er hyggelige men samfunnet er veldig firkantet, masse regler (som sveitsere elsker å følge) og ganske kaldt folkeslag. Sveisere er skeptiske til innflytter men naturen er utrolig og det meste er på stell. Litt som Norge med andre ord :)

problemet med Sveits er at det er j dyrt der. Å tro at man kan leve godt med 12 mill nok i det landet er en fantasi. Og jobbe kan du glemme, finnes ikke et vanskeligere land å immigrere til uten 100’vis av millioner i Europa.

Like barn leker best er det noe som heter :p Kunne godt blitt sammen med ei budeie fra de sveitsiske alpene, og levd livets dager i et lite trehus. Men nå har jeg liten tilknytting til landet, så for meg er det å flytte ned dit uaktuelt.  

Det er dyrt i Norge også, men billigere med blant annet boliger (og mat tror jeg) :) Jeg er enig, med 12 millioner på bok kan man ikke leve som en greve der nede, men det er få om ingen land i Vest Europa man kan det. 

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar
ole_marius skrev (På 13.4.2024 den 1:23 PM):

Så lenge du er aktivt bevist på trygderettigheter, hva du får i utbetaling hvis noe skulle skje (sosialpenger), skatteregler samt behov for helseforsikringer. Gjør noen tanker rundt dette, lag div budsjetter og se ann hvorhen det er lurt å flytte.

Vi vurderte Danmark, Spania, Italia, Portugal og Sør-Afrika. Etter litt tallmagi endte vi opp med å bosette oss i Danmark. Er vanskelig å flytte ut av et land, så det å være bevist på faktisk levestandard etter utflytting er viktig. Alltid sett opp positive og negative ting per land. Det å plutselig oppleve det ene eller det andre etter man har flyttet vil gi harde konsekvenser.

Man kan alltid flytte tilbake til Norge å bli medlem i folketrygden allerede ved påtenkt flytting. Danmark er kanskje gunstig dersom man ønsker leve på sosialstønad?

Lenke til kommentar
Trulss skrev (1 time siden):

Man kan alltid flytte tilbake til Norge å bli medlem i folketrygden allerede ved påtenkt flytting. Danmark er kanskje gunstig dersom man ønsker leve på sosialstønad?

Ikke uten videre. 

Norske statsborgere som flytter utenlands mister medlemskapet i folketrygden etter en stund hvis de ikke frivillig betaler trygdeavgiften som vi som bor i Norge og har inntekt betaler automatisk som en del av det obligatoriske skattetrekket på inntekten. Unntaket er studenter som studerer i utlandet. 

https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/rettigheter-i-folketrygden-opphold-i-utlandet

Lenke til kommentar
Tronhjem skrev (7 minutter siden):

Ikke uten videre. 

Norske statsborgere som flytter utenlands mister medlemskapet i folketrygden etter en stund hvis de ikke frivillig betaler trygdeavgiften som vi som bor i Norge og har inntekt betaler automatisk som en del av det obligatoriske skattetrekket på inntekten. Unntaket er studenter som studerer i utlandet. 

https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/rettigheter-i-folketrygden-opphold-i-utlandet

Man skulle tro at enkelte er ute etter å ødelegge tråden med feiliinformasjon.

Man går inn i folketrygden i landet man bor. Når man flytter tilbake går man naturligvis inn i norsk folketrygd igjen. Frivillig medlemskap sies å være lite verdt.

Poenget med tråden er hva man kan spare i skatt og kostnader ved å bosette seg i et annet land.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En del av å emigrere ut er å ta de reelle kostnadene. Det er hensikten med min kommentar. Fult for å flytte ut, men ha med f.eks. kostnader som helseforsikring, rain day found om noe skjer, skal barn studere i privat skole, hva koster høyere utdanning for barnet etc.

Å kun se seg blind på hva en liter melk koster i Norge og i utlandet er håpløst utgangspunkt.

F.eks. sør Afrika. Billigere å kjøpe seg hus, men med 10 % rente + helseforsikring gjør at dette landet flytter man først når man har kapital for å unngå de verste utgiftene for nedbetaling av boliglån

Endret av ole_marius
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...