Tronhjem

Argumentet at den etablerte dominerende teknologien vil beholde sin dominerende markedsposisjon i lang tid fremover med begrunnelsen at en ny utfordrende teknologi fortsatt er beskjeden i markedene, bør leses og forstås som et lobbyistutspill rettet mot politikere, investorer og andre beslutningstakere om å hegne om og å beskytte de bestående aktørenes markedsandeler mot trusselen fra den raskt voksende nykommeren. Dette gjelder især når den nye utfordrende teknologien kan tilby både bedre og billigere løsninger enn hva de etablerte aktørene kan tilby, slik som er tilfellet med fossil energi versus variabel fornybar energi kombinert med batterier. Jeg har mange ganger vist til og forklart hvorfor vindkraft og/eller solkraft med batterilagring kommer til å erstatte mesteparten av den fossile energien (og kjernekraften) og vil etter alle solemerker ta over det meste av verdens energimarkeder grunnet disse fordelene: Energiforsyningssikkerhet: Vind og solskinn fins i varierende grad over alt på jorda. Vind og solskinn kan ikke boikottes av andre - les: Gir en overlegen energisikkerhet sammenlignet med å være avhengig av import av en eller flere av olje, gass og kull. Økonomi: Vind og solskinn er gratis tilgjengelig, dvs. "drivstoffet" for å lage 1 kWh elektrisk energi koster ingenting i motsetning til tradisjonell varmekraft, enten de går på fossile eller kjernefysiske brensler. Disse "drivstoff" vil alltid ha en kostnad knyttet til å ekstrahere og foredle de til et anvendbart drivstoff for varmekraftverket som er direkte proporsjonal med antall kWh produsert elkraft - les: når utbygging og drift av vind og/eller solcellekraft med batterilagring blir biligere enn hva det koster å bygge og drifte tradisjonelle varmekraftverk blir det umulig for de å konkurrere på pris. Forbrenning av fossile brensler er et av de største forurensingsproblemene vi har med bakkenær ozon, sur nedbør og smog som ødelegger helsen til mange millioner mennesker globalt (anslagene spriker en god del) hvert år som blir arbeidssuføre og tunge brukere av sykehus/helsetjenster. Dette utgjør et enormt økonomisk tap som vli bli langt på vei borte med en fornybar energiforsyning. Trivsel: Våre bysamfunn og tettbygde steder blir langt mer trivelige når eksosen og støyen fra forbrenningsmotorene erstattes av nesten lydløse og nullutslippende elmotorer. Dette merkes godt i Oslo. Disse fordelene med fornybar kraft med batterilagring er så store og viktige at nå som utvilingen av vind- og solkraft inkludert lagringsbatterier er blitt billigste alternativ for den som vil bygge kraftverk i store deler av verden at fossilenergiindustrien i praksis har tapt "krigen". Det samme gjelder i bilindustrien. Det er intet som lengre kan stanse at elbilen kommer til å ta over bilmarkedene og send fossilbiene på museum. Dette skjer nå så hurtig i verden at FN karakteriserer det pågående grønne skiftet for tidenes raskeste teknologiskifte innen energi.

Det har de, men du har antagelig lagt merke til utviklingen innen KI de siste årene, En datamaskin kan i dag gjøre oppgaver som var utenkelig for bare få år siden og utviklingen går med syvmilsstøvler. En annen meget viktig faktor er at slike roboters KI-"hjerne" kan, om jeg har forstått dette riktig, settes i stand til å utveksle KI-lærdom med hverandre. Når en robot øves til å gjøre en konkret praktisk oppgave kan denne "erfaringen" mates inn i KI-hjerne til alle andre og så kan de også gjøre denne oppgaven. Dette betyr at robotene blir mer og mer nyttige desto flere roboter som trenes opp til å gjøre forskjellige konkrete praktiske oppgaver. Til sammen gir disse faktorer at menneskelignende roboter utvikles til å bli en maskin som kan gjøre et raskt økende antall forskjellige arbeidsoppgaver som tidligere måtte utføres av mennesker - dvs. en ansatt. En god «free access»-artikkel som summerer opp utviklingen av menneskelignende roboter kan lastes ned ved denne lenke: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/smb2.12008 Legger vi på en fjerde faktor så ser vi hvorfor mange advarer mot disse robotenes utvikling. Denne faktoren er læringskurven som den kommende robotproduksjonsindustrien vil få. Denne læringskurve gjelder stort sett alltid når ny teknologi kommer på markedet og består av to effekter som begge presser ned produksjonskostnadene. Den ene er at produksjons­teknologien utvikles og blir mer og mer effektiv desto mer erfaring industrien får med å lage slike roboter. Den andre effekten er den som ofte har størst betydning og er at jo desto større produksjonsvolumer, desto flere enheter kan utviklingskostnadene fordeles på. En artikkel om slike læringskurver kan lastes ned her: https://www.investopedia.com/terms/l/learning-curve.asp Slike læringskurver kan være betydelige. Produksjonskostnaden for en solcelle i 1976 var rundt 10 000 ganger mer per KWh «peak power» enn hva en slik solcelle koster å produsere i dag. Du finner denne læringskurven her: https://www.scalingcarbonremoval.com/solar.html En økonom som er overbevist om at menneskelignende roboter får en meget bratt læringskurve er Tony Seba. Hans argument er at en slik robot som typisk koster noen hundre tusen USD i dag gir økonomisk mening for en arbeidsgiver fordi maskinen blir ikke lei eller kjeder seg ved å gjøre monotont arbeid. Ei heller trenger den søvn. Den kan gå jevnt og trutt 24/7 uten å kreve lønn. Det gjør at de i dag blir billigere enn å ansette et menneske til å gjøre samme jobb i mange land med relativt høy levestandard. Seba hevder derfor at slik roboter kommer til å tas i bruk og utløser denne læringskurven så snart de er utviklet godt nok til å bli anvendelige i det virkelige arbeidslivet. Legger vi sammen alt dette før vi et skremmende resultat ved at humanoide roboter får en læringskurve så snart de tas i bruk, og at jo mer de tas i bruk desto raskere læres de opp til å gjøre flere oppgaver (ved at de koplet i nettverk og «lærer» av hverandre) og desto raskere synker de i pris (grunnet læringskurven) og blir derfor desto mer attraktive for flere og flere arbeidsgivere ute etter å kutte kostnader. Dette er en selvforsterkende spiral og betyr at om Siba får rett, så kommer denne utviklingen til å gå veldig raskt når den først setter i gang for alvor. Politiske myndigheter, universitetsmiljøer og andre bør i dag begynne å finne løsninger på hvordan sikre de som jobber i manuelle yrker og blir erstattet av en humanoid får et godt og interessant liv, og like viktig hindrer at et knippe superrike investorer får eierskapet til de fremtidige verdikjedene knyttet til produksjon og bruk av humanoidene.

Det er ingen grunn til å male fanden på veggen. Putin og forsvarsledelsen i Russland er smertelig klar over at vestlige våpensystemer gitt til Ukraina var et viktig bidrag til at overfallet i februrar 2022 feilet. Ukraina var langt sterkere militært enn hva russlands ledelse hadde forbentet. Det skyldes blant annet at vestilge våpen var minst like gode og ofte bedre enn de russiske variantene. Putin og forsvarsledelsen i Russland er dessuten fullt klar over at den samme vestlige støtten har gitt en stort og viktig bidrag at russerne heller ikke lyktes i å utmatte de ukrainske styrkene men kun har hatt en fremgang som går saktere enn skyttergravskrigføringen i første verdenskrig og til horrible tapstall av tunge våpensystemer, luftstyrker og ikke minst godttrente soldater. Om man skal tro blogosfæren er Ukraina i ferd med ta over initiativet og ser ut til å kunne ta tilbake store arealer. Jeg tror at Puting og mange i ledelsen rundt ham er pissforbanna på oss for hjelpen vi har gitt Ukraina og ønsker å ta igjen, men enn så lenge har Russland mer enn nok med å hindre at de taper krigen i Ukraina. Man kan si mye om Putin, men han er hverken en idiot eller selvmordskandidat. Hadde Trump styrt Russland ville jeg ha sovet mye mer urolig. Jeg anser det mer sannsynlig at USA angrier og hærtar Grønland enn at Russland angriper Polen. Polen er en militær stormakt.

Godt poeng. Det blir enda mer presist å legge til at den nyliberalistiske ideologien som feide innover Vesten på 1980 tallet hvor næringsnøytralitet, skattelette til "arbeidende kapital", næringsrelaterte dereguleringer og bortfall av beskyttelsestoll for å fremme konkurranse og handel over landegrensene ble den hellige gralen for å skape økonomisk vekst gjorde det ikke bare mulig, men også økonomisk svært attraktivt for aksjonærer å flytte sine produksjonensbedrifter til Kina.

Nå skifter du tema. Hvor mye fattige i samfunnet rammes av energipolitikk handler først og fremst om fordelingspolitikk - hvem skal ta regninga for dyr kraft. Du hevdet at klimapolitikken har i hvert fall delansvar for at Europa er rammet av energifattigdom som har gitt en industridød. Jeg ser ingen annen tolkning av ditt utsagn enn at du mener det er kritikkverdig av EU å satse på sol og vindkraft og annen grønn energiteknologi i energiforsyningen. Derfor reagerte jeg på avslutningen på ditt innlegg hvor du signaliserer at du ikke er en som snakker for fossil energi, og lurte av samme grunn på hvordan du mener EU burde ha sikret en bedre energiforsynjng enn den de har i dag. Å svare med fordelingspolitikk er mildt sagt en avsporing. Du er fortsatt svar skyldig på hvilken energi du mener EU heller burde ha satset på?

Hvilken utvei er det du mener EU burde heller ha satset på for å unngå energifattigdom?

Jeg tror dessverre også at du har rett.

Det er etter mitt syn verken relevant eller interessant å sammenligne historiske tall over dødsfall som følge av sterk kulde opp mot sterke hetebølger. Om disse tallene er merkelige eller ei er derfor underordnet. Det jeg mener bør være hovedfokuset i debatten rundt de varmeste hetebølgene og global oppvarming er at enn så lenge har vi kun fått små «smakebiter" av det varslede farlig varme fremtidige klimaet som klimaforskerne har advarer om siden 1980-tallet. Rundt 1/3 av jordas befolkning bor i dag i de sub-tropiske beltene. Det lokale klimaet i disse områdene er i dag periodevis så varmt at selv unge friske mennesker finner varmen ubehagelig, men sjeldent helseskadelig. Dette klima er gunstig for dyrking av korn og ris, og er våre viktigste kornkamre. Får vi en global oppvarming på rundt 3 °C sier de globale klimamodellene at det lokale klimaet i deler av de subtropiske strøkene kan bli så varme at de fremtidige varmeste værfenomenene vil gi dødelig varme lufttemperaturer for mennesker og dødelige tørkeperioder for kornavlinger. Vi snakker om et klimaskifte som potensielt kan ødelegge livsgrunnlaget for hundretalls millioner korn og risproduserende bønder og sende de på flukt mot kaldere klima. Den pågående globale oppvarming hovedsakelig skapt av vårt forbruk av olje, gass og kull ligger an til å gi en global oppvarming på 3 – 4 °C dersom verdenssamfunnet gjør som fossilenergiens særinteresser vil. Dette er hva jeg mener bør være det sentrale fokuset. Så i stedet for å svare på irrelevante avledningsforsøk fra ekkokamrene til fossilenergiens særinteresser - her det faktum at historisk har flere dødd av ekstrem kulde i Europa enn av ekstrem varme – bør de konfronteres med om det mener at et «thermageddon» i mange subtropiske strøk er en akseptabel kostnad å ta for å kunne fortsette med fossil energi o.l.

Jeg er temmelig sikker på at du kan bedre enn dette stråmannsargumentet. Det ble for tydelig og gjennomskuelig. Prøv igjen.

Hvorfor emigrerer du ikke til en øde og statsløs holme eller annet sted hvor du slipper å ta hensyn til et fellesskap/samfunn. Der vil du få full frihet til å realisere deg selv fri fra sosialister og andre som vil ha av dine penger. Det må da være bra? Det er en grunn til at så ikke skjer. Enhver, om hen er aldri så dyktig og arbeidsom, ville vært absolutt sjanseløs til å etablere en næring og få den til å lykkes uten å ha et fungerende samfunn rundt seg som legger forholdene til rette. De nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har valgt å legge relativt mye av ansvaret for de tjenester og infrastruktur vi trenger til staten. Forsvar, sivil ordensmakt, domstol/påtalemyndighet, transportinfrastruktur på vei, sjø og luft, IKT, skole og utdanning, helse og omsorg, energiforsyning, m.m. er i stor grad et statlig ansvar. Dette er et bevisst politisk valg for å sikre at alle norske statsborgere får et likt tilbud uavhengig av økososial status. Det koster selvsagt en god del penger å drifte og å opprettholde en så omfattende stat. Disse nordiske landene har derfor relativt høye skattetrykk. Men de samme landene skårer også nesten uten unntak mellom topp 10 i alle levekårsundersøkelser. . Vi er blant de lykkeligste, vi er blant de som har størst tillit mellom folk og overfor våre myndigheter, vi er blant de med minst korrupsjon, vi er bant de med lavest kriminalitet, vi er blant de som lever lengst, osv. Når dette samfunnet krever at du skal betale skatt av din innsats, så er ikke det et ran, men et høyst legitimt krav om at du som alle andre i samfunnet skal bidra etter evne til å drifte denne staten som gir deg tryggheten og mulighetene du trenger for å lykkes.

Det vil i så fall være force majeure, bad luck, sjebnen eller hva man måtte kalle en farlig utvikling man er maktesløs å kunne gjøre noe med. Dette derimot, det er kun en dårlig unnskyldning/begrunnelse for ikke å være villig til å endre egen adferd. Det beste valget er ikke å tilpasse seg konsekvensene av en handling du selv gjør og som du vet kan være livsfarlig, det beste valget er å la være å gjøre denne handlingen. Spiller du russisk rulett er det et fryktelig dårlig valg å heller tilpasse seg hva som måtte komme fremfor å legge vekk revolveren. Akkurat det samme gjelder i klimaproblematikken, dog ikke så klart og tydelig som i dette spisseksemplet. Vi vet at opptak av fossilt karbon skaper en global oppvarming og en havforsuring som er en reell eksistensiell trussel for mye av livet på jorda. Det er rett nok uenigheter blant de lærde og usikkerheter om hvor ille det vil bli, men mange av de mulige konskevensene som "ligger i potten" er så alvorlige at det på ingen måte blir best å ta sjansen på hva som måtte komme fremfor å være villig til å endre vår felles adferd slik at vi kan eliminere denne trussel som dagens felles adferd skaper.

Jeg har nå brukt 10 minutter på skumlese og søke etter dette tallet i denne 272 siders lange utredning uten å finne noe. Derfor spør jeg, hvor i denne utredningen finner du tall for hva det vil koste det norske samfunnet å ikke gjøre noen tilpasning til den pågående globale oppvarmingen? Og når du først er i gang, hvilke kriterier er lagt til grunn i denne utredning for dette tallet?

Det har vært forsket på fusjonskraft siden 1950-tallet i en rekke svære internasjonale og nasjonale forskningsprogrammer. Det er først de siste årene at man har klart å opprette reaksjonsforhold i et maks ett milisekund eller så som ga en fusjonsreaksjon som gir mer energi enn hva man brukte for å "varme opp" reaktoren. Et kraftverk må klare å gå konstant med slike betingelser døgnet rundt. Det er en helt annen utfordring.

Her ser du hva som skjer når flytende bordsalt (natriumklorid) kommer i kontakt med vann: Å fremstille systemer som opererer med flytende salter som trygge er forskingsetisk tvilsomt. Spesiel når dette flytende saltet varmeveksles mot og dermed er i nær kontakt med et varmt atombrensel.

Det gjøres stadig forbedringer. Rent vitenskapelig har det ganskje nylig blitt demonstrert at fusjon av tungt hydrogen (deuterium og tritium) lar sag gjøre på "labben". Velger man å se positivt på dette kan man hevde at fusjonskraft har bestått "proof of concept" og er i ferd med overgangen fra å være et rent vitenskapelig prosjekt til,et entrepenør/industriprosjekt. Men jeg ser ikke den store grunnen til optimisme. For det første kreves et drivstoff bestående omtrent halvt om halvt av hydrogeniotropene deuterium og tritium. Disse fins svært lite av, i under 0.02 % av naturlig forekommende hydrogen. Det å raffinere hydrogen og oppkonsentrere så sjeldent forekommende isotoper til rene blandinger derav er både tidkrevene og energikrevende. Brennstoffet kommer til å være styggdyrt og svært høyradioaktivt etter hva jeg kan se. Et annet problem jeg ikke skjønner hvordan kan løses er at all materie avgir varmestråling i en mengde som går med materiens temperatur i fjerde potens (https://en.wikipedia.org/wiki/Stefan–Boltzmann_law). Jeg har opplevd varmestrålingen fra utstøping av noen hundre kg flytende stål som holdt "bare" 1800 °C. Selv med behørig beskyttelsesutstyr var den voldsom intens og meget ubehagelig hvis du bare var noen få meter unna. Dette er noe som må oppleves for å kunne forstås. I en fusjonsreaktor må man varme opp drivstoffet (deuterium og tritium) til 100 til 150 millioner °C for å sette i gang fusjonsreaksjonen. Skal dette være et stabilt kraftverk må reaktorkjernen holde denne hinides intense temperaturen 24/7 dag ut og dag inn. Varmestrålingen fra en så ekstrem temperatur er vanskelig å forestille seg. Dette er en temperatur man ellers kun finner i kjernen i noen få millisekunder i detonerende hydrogenbomber. Selv ikke kjernen i Sola har noe å vise til her. Der er det "bare lusne" 15 milioner °C. Et fusjonskraftverk må klare å temme disse ekstreme kreftene og varmestrømmene på en trygg og vedvarende måte. Jeg skjønner ikke at det vil være mulig, Men selv om dette skulle la seg gjøre rent fysisk, har jeg ingen tro på at dette kan gjøres så billig og enkelt at fusjonskraftverk vil tåle konkurransen fra grønn energiteknologi.