Tronhjem

Det er et smart forslag fordi avgifter som ilgges visse produkter og tjenster begrunnet i miljø eller helsehensyn vil ikke gå til staten, men tilbakabetales likt fordelt til alle borgere (kan sikkert gjøre noe tilsvarende for bedrifter/næringer). Dette fjerner enhver mistanke om at miljøavgifter egentlig innføres av fiskale motiver og det skaper et økonomisk insentiv til å leve sunnere og mindre forurensende.

Nei, dette diskuterer ikke jeg. Jeg tar til etterretning at Norge har inngått en EØS-avtale som delvis binder norske politiske myndigheters valgfrihet til å føre den avgifts- og skattepolitikk innad i Kongeriket Norge de måtte ønske seg. Om noen "mener noe annet" er det selvsagt velkommen til å mene det, men jeg gidder ikke kaste bort tid på å debattere på grunnlag av den forvirring som måtte herske i min meningsmotparts hode. Vi står ikke fritt å mene noe om fakta. De er et ufravikelig premiss for enhver meningsfull meningsutveksling. Det står ingen fritt å mene noe om hvorvidt 2 + 2 = 4 er sant eller ikke. Den som hevder en mening innen aritmetikk blir avskrevet som useriøs om den meningen bygger på at 2 + 2 ikke er 4. Som jeg skrev i mitt første innlegg lengre opp i tråden så kan norske myndigheter føre den skatte- og avgiftspolitikk de ønsker så lenge politikken er i samsvar med næringsnøytalitetsprinsippet. EØS-avtalen forbyr i utangspunket norske myndigheter å forskjellsbehandle næringer. Jeg skriver "i utgangspunktet" fordi EØS-domstolen har heldigvis vist seg å være pragmatiske i håndhevelsen av dette påbudet. Norske myndigheter har fått lov til å ha differensierte skattesatser mellom by og land, sektorvise næringsstøtter, vinmonopolet m.m., men dette betinger at det fins et samfunnsbegrunnet behov for slik forskjellbehandling og at norske myndigheter søker om å få unntak fra hovedregelen at økonomisk politikk skal være næringsnøytral.

Det står deg selvsagt fritt å velge å fokusere på ulemper med å elektrifisere anleggsmaskiner, lastebiler, hageredskap, motorsager m.m. Jeg synes ikke det er noen god strategi. Jeg velger heller å se på mulighetene og fordelene man kan oppnå med elektrisk drift. F.eks. leverte solcellene på taket i vår bolig 60 kWt strøm i dag. Det er mer enn nok strøm til å dekke det daglige behovet til husstandens to elbiler. Vi har kjørt med gratis drivstoff i dag. Tenk på det neste gang du gremmes over hvor dyr dieselen er blitt. I fjor sommer kjørte vi Drammen - Trondheim uten å lade underveis. Det er bare noen få år siden noe slikt var utenkelig - dette viser hvor raskt utviklingen går. Mercedes og flere andre bilprodusenter utvikler elmotorer som skal sitte i bilens hjul. Disse motorene er supersterke og høyeffektive. De utnytter opp mot 98-99 % av energien. https://www.electrive.com/2025/12/03/yasa-develops-axial-flux-in-wheel-motor/ Denne prototypen veier 12,7 kg og yter 350-400 kW. Tenk på hvilke plass, vektbesparelse og muligheter for nytenking av bilers/anleggsmaskinenes utforming dette gir. Du tar forøvrig feil i at elekrtifiseringen er et ideologisk styrt eksperiment. Det er knapt mulig å ta mer feil. Elektrifiseringen drives av beinhard realpolitikk i Kina. Det er der det aller meste av utviklingen innen elektrifisering skjer. Landets myndigheter holder det ikke hemlig at deres drivkraft til å fronte denne utviklingen er at de har forstått at olje er en engangressurs. Det kommer en dag da Eqiuinor og de andre oljeprodusentene i verden har for lite reserver igjen til å klare dekke ditt og alle andres behov for diesel. Det bryr ikke meg. Jeg vil lade min bil på egenprodusert strøm....men hva skal du gjøre da? Her er et utdrag fra en IEA rapport som viser at dagen da det ikke lengre er nok diesel til alle ligger antagelig langt nærmere enn hva de fleste liker å tenke på: Nearly 90% of annual upstream oil and gas investment since 2019 has been dedicated to offsetting production declines rather than to meet demand growth. In 2000, conventional oil fields contributed 97% of total oil output globally, however, by 2024 this share had fallen to 77% as a result of rising output from unconventional fields. In the case of natural gas, around 70% of the 4 300 billion cubic metres (bcm) produced today is from conventional fields,.. As oil and gas supply increasingly relies on fields with higher decline rates and complex operating environments, the interplay of investment decisions, economics, and regulation will shape supply resilience and market stability. [Dette er kodeord for at bensin og diesel vil bli svinedyr] https://www.iea.org/reports/the-implications-of-oil-and-gas-field-decline-rates/executive-summary

Enkelt og greit. Slik må det være.

Det ble dessverre ikke etablert en regelstyrt verdensordning som skulle håndteres/opprettholdes av FNs medlemsland overfor nasjoner som ikke innordnet seg slik intensjonen var med å opprette FN. Kina og andre mektige nasjoner har derfor fritt spillerom. De gjør som de vil. Dessverre.

Denne krangelen får du ta med andre. Jeg orker ikke forholde meg til meninger tuftet på kontrafaktiske private virkelighetsoppfatninger. EØS-lovverket er ved norsk lov (bestemt av Stortinget) gjort gjeldende i Kongeriket Norge, og EØS-domstolen er tvisteorganet som skal benyttes til å avgjøre uenigheter mellom EU og Norge knyttet til EØS-avtalen. Det er selvsagt mulig Stoltenberg og finansdepartementets lovadeling tar feil i sin tolkning av gjeldende EØS-lovverk her. Men det skal du argumentere for med betydelig mer vektige argumenter enn å beskylde finansministren for å lyve, hvis du vil ha mitt gehør.

EØS-avtalen bygger på Maastrichttractaten fra 1994 som igjen bygger på nyliberalistisk økonomisk politikk/ideologi som var superpopulær på 1990-tallet. Et viktig prinsipp i nyliberalistisk økonomisk ideologi er næringsnøytralitet. Nyliberalismens dogme sier at politikere er elendige næringslivsutviklere, dette skal og må markedet regulere selv. Derfor avgrenses ved lov de politiske myndigheters frihet i land som er med i EU/EØS til å innføre generell ikke-diskriminerende politikk som behandler alle næringer likt. Dette er lovfestet og bindende for alle EU og EØS land. Staten må gjerne innføre avgifter og gebyrer så mye de vil, men dette må gjøres likt for alle. Det er særbehandling som forbys. EØS-avtalen innebærer også at norske myndigheter har underlagt seg hva EØS-domstolen bestemmer om politiske tiltak som bringes for denne retten. Dette er årsaken til at Stoltenberg i kveld via NRK har advart om at fire av de 12 dieselstøtte­pakkene som Stortingets dieselkoalisjon påla regjeringen å innføre, bryter med nærings­nøytralitetsbestemmelsene ifølge regjeringens lovavdeling, og at de som vil motta denne avgiftslettelsen derfor risikerer at EØS domstolen dømmer disse fire støttepakkene for ulovlige og beordrer at alle som har mottatt slik støtte må betale den tilbake til staten. Dette inkluderer også privatpersoner som har kjøpt slik avgiftsredusert diesel. Dette er voksenopplæring av superpopulistene i Sp og FrP som strør om seg med opportune lettvinte tiltak i takt med til enhver tids nyhetsbilde. Man kan like det så lite man vil, jeg personlig er sterkt imot nyliberalistisk politikk, men Norge/EU er lovstyrte og gjennomregulerte samfunn. Dette gjelder også politiske myndigheters frihet til å føre politikk.

Det staten burde gjort i stedet for å gi 7 milliarder i en midlertidig avgiftsreduksjon på fossilt drivstoff var å bruke disse pengene på en stønad til transportnæringen til å bytte ut dieselbusser/lastebiler med elektriske biler/lastebiler. Dette tiltaket ville hjulpet og støttet transportnæringen til å gjennomføre overgangen til fremtidens transportbransje. Det ville også bidratt til at Norge når sine klimamål og det ville betydd mye for støy og forurensing av tettbygde strøk og byene våre. Det er stor og påtagelig forskjell i støyen og luftkvaliteten rundt en dieseldrevet lastebil eller buss og en el-drevet utgave. Prisøkningen denne gangen kommer av at idiotene Netanyahu og Trump har med sine bombetokter provosert et samfunn på 90 millioner mennesker som ledes av en totalitær religiøs ekstremistbevegelse til å gå til krig mot alle som kan knyttes til Israel/USA og til å stenge Hormuzstredet for skipstrafikk Iran ikke tillater. Dette tegner til å bli langvarig fordi USA og Israel tør ikke gå inn og velte regimet med bakkestyrker, og de religiøse fanatikerne som styrer Iran kommer ikke til å gi seg uansett hvor mye de bombes fra lufta. Hastevedtaket som de blå + Sp tvang på regjeringen med midlertidig avgiftslettelse er ingen løsning av problemet med høye drivstoffpriser, det er i beste fall å skyve problemet foran seg til en kostnad på 7 milliarder kroner. Dessuten har vi enda ikke fått de verste virkningene på verdensøkonomien. De kommer først når de strategiske beredskapslagrene tømmes om et par-tre måneders tid. Hvis ikke olje og gassleveransene gjennom dette stredet er i gang inne da, da vil olje- og gassmankoen bli langt mer følbar og tvinge opp prisene på fossile brensler til uante høyder ifølge mange kommentatorer på nyhetene. Hva skal dieselkoalisjonen gjøre da? Tvinge regjeringen til å sementere bransjen videre i fortidens transportløsninger i ubestemt tid med dieselsubsidier på titalls milliarder i året?

Det at kullkraft kan få et oppsving i energikrisetider er ikke noe tegn på at dette er den beste fungerende løsningen. Dette oppsvinget er nok mest en konsekvens av at kullkraften har en del ledig kapasitet som følge av lenge dalende markedsandeler i strømmarkedene. Kullkraftindustrien har derfor etablerte forsyningslinjer og det meste av infrastrukturen som trengs for å øke produksjonen på plass. Dette er hva jeg tror er årsaken til at vi ser et oppsving i kulllraften når gasskraftindustrien opplever bråe forsyningsvansker av gass. Men dette betyr ikke at det grønne skiftet tar seg en pause eller legges til side. Tvert imot. Forsyningsvanskene av gass og olje som opstod grunnet Ukraina-krigen og nå Iran-krigen, har åpnet manges øyne for den høye sikkerhetsmessige og økonomiske risiko som følger av at samfunnet vårt er avhengig av en importert energiklide fra fjerntliggende reservoarer. Det har gitt større tyndge og økt press på politikere til å øke tempoet i det grønne skiftet: "Europeans overwhelmingly support shifting to renewable energy, with two in five saying they are even happy to temporarily pay higher bills to accelerate the transition, according to a new POLITICO European Pulse survey of six European countries." https://www.politico.eu/article/poll-europeans-back-renewables-despite-higher-energy-costs/ Det er ikke bare folk flest som nå skjønner at å være avhengig av import av en fjerntliggende ikke-fornybar energiforsyining er høyrisiko og økonomisk høl i hodet. Her hva Ursula Von der Leyen sa på en pressekonferanse tidligere denne uke hvor hun oppsummerte forrige ukes saker i Europakommisjonen (fra 9:46 ute i videoen): "And this is, as I said, the second fossil fuel crisis in just a few years. There is one thing that all these events make clear. We are paying a very high price for our overdependency on fossil fuels. And the grim reality for our continent is fossil fuel energy will remain the most expensive options in the years to come. Europe has assets. We have the electricity that is produced in Europe from renewables and from nuclear. And therefore, our strategy to decarbonize has not only been confirmed in the last years, but is growing in importance day by day. And our objective is very clear. We need to scale up the homegrown, affordable, reliable energy. This is the wide range of different renewals er have. But it is of course also the nuclear because they give us independence, predictability, and energy security. And the only way out of the fossil dependency is to modernize. To Modernize by shifting electricity generation to renewables and nuclear and then of course by electrifying the economy as rapidly as possible."

Godt poeng. Jeg skulle likt å se trynet til Trump når og hvis han en dag skulle forstå at det er hans og Netanyahus krigføring mot Iran og påfølgende leveransevansker av olje og gass fra Midtøsten som for alvor fikk verdens samfunn til å forstå hvor sårbart det er å basere samfunnets energiforsyning på en ikke-fornybar materiell ressurs som fins i relativt få geografisk begrensede reservoarer rundt omkring på jorda. Jeg har i mange år påpekt denne sårbarheten til fossile brensler, og enda mer påpekt peak oil og peak gas som beveggrunn og argument for å bygge ut fornybar energiproduksjon og gjøre våre samfunn forberedt på tiden etter oljealderen. Den tiden vet vi kommer innen noen tiår. Men jeg har forbauset måtte konstatere at den tanken prellet av de fleste av mine opponenter som vann på gåsa. De lukket øyne og ører så snart ordet vindkraft eller solkraft kom opp. Det skal de i hvert fall ikke ha. Hvis stansen i olje- og gassforsyningen fra Midtøsten som følge av krigen mot Iran vedvarer, vil verdens­samfunnet få en dyrtid grunnet høye energikostnader som gjør det dyrere å produsere varer og tjenester og påfølgende rentehevinger for å stagge inflasjonen som følger dyrtiden. Siste noe lignende skjedde var i 2022 som følge av krigen mellom Russland og Ukraina. Den gangen var det oss i Europa som merket bortfallet av russisk olje og gass mest, nå blir det globalt. Jeg har et ønske om at når vi snart får føle de økonomiske konsekvensene av en midlertidig stans i rundt 20 % av olje og gassleveransene til verdensmarkedet, at de som er imot å bygge ut havvindkraft i Norskjøen fordi det er dyrt tenker grundig over om hva blir dyrest av å: 1) Ta de høye investeringskostnadene med å bygge og utplassere plattformer og kabler for å koble opp og ilandføre kraften fra vindturbiner på disse plattformene for å sikre oss (og EU om ønskelig, vindressursene på sokkelen er enorme) all den energi vi måtte trenge i «evig tid» til prisen av drift og vedlikehold av vindturbiner på disse plattformer, eller å: 2) fortsette å bruke olje og gass så lenge ressursene holder og få en dyrtid som både i styrke og varighet får den kommende dyrtiden til å fremstå som en krusning i kaffekoppen.

Du har rett i at å nå netto 0 klimagassutslipp innen år 2050 er bortimot umulig - men det er kun av politiske årsaker. Teknologisk og økonomisk er dette mulig om vi vil: IEAs rapport Net Zero by 2050: "Despite the current gap between rhetoric and reality on emissions, our Roadmap shows that there are still pathways to reach net zero by 2050. The one on which we focus is – in our analysis – the most technically feasible, cost‐effective and socially acceptable." [Min utheving] The Oxford Institute for Energy Studies rapport Decarbonisation in Europe: Modelling Economic Feasibility and the Glidepath for Gas: "Modelling multiple decarbonisation pathways for Europe to 2050 illuminates key trade-offs between emissions reduction, costs and the implications for gas demand over the period. The most ambitious scenario that front-loads decarbonisation to 2040 and achieves net zero by 2050 indicates prohibitively high marginal abatement costs, while a linear pathway to net zero reduces those costs sharply, achieving the second deepest reductions in gas demand over the period. Scenarios that do not achieve net zero emissions by 2050 reduce those costs further and keep a larger role for gas in the energy mix for longer." Boston Consulting Group (BCG) rapport Nordic Net Zero – Norway: Disse mulighetsstudiene finner at det er teknologisk og økonomisk mulig å komme ned i nettor 0 klimagassutslipp innen år 2050, men at det vil kreve en stor innsats og endringsvilje. Dette kommer verken gratis eller av seg selv. Det er med andre ord din og alt for mange andre i samfunnet med tilsvarende negative og avvisende holdning og motstand mot å la fornuften råde i klimapolitikken som er årsaken til at netto 0 innen 2050 er en utopi. Din påstand om at det er umulig å oppnå netto 0 utslipp innen 2050 er således en selvoppfyllende profeti. Historiens dom over vår tids klimapolitikkmotstand kommer til å bli hard og besk. Det fortjener dere spør du meg.

Det må ikke være en ulempe. Det er vel kjent at fasstoffbatterier kan ha langt bedre ytelser enn dagens konvensjonelle litiumionebatterier med flytende elektrolytt. Her er en fersk "review article" - en vitenskapelig publikasjon som oppsummerer teknikkens stand. Her finner du omtalt en rekke forskjellige fasstoffbatterier som er lagd og testet på laboratorienivå. Se spesielt kapittel 4, der finner du fordeles og ulemper med de forskjellige faststoffbatteritypene som er lagd og testet. At det har drøyd med å få disse batteriene ut av laboratoriene og inn på samlebåndet er normalt. Dette er ikke spesielt for faststoffbatterier, det er snarere normalen for all ny teknologi. Å gå fra laboratoriet til samlebåndet betyr at nå er det ikke lengre bare et spørsmål om å finne rett kjemi og fysikk som teller, da vil også slikt som politikk, økonomi, ressurstilgang, forretningsmodeller, markedsadgang, konkurransesituasjon m.m. ofte bli avgjørende. Jeg er imidlertid optimistisk på at de kommer i kommersielt salg. Disse batteriene har så store fordeler over dagens batterier og det at det fins så mange fungerende batterier på laboratoriestadiet taler for at det er bare snakk om tid før en batteriprodusent/bilfabrikant finner ut hvordan få satt de i masseproduksjon på en forretningsmessig forsvarlig måte.

Spør en KI-maskin. Be den være en lærer som er kjent for å være god pedagog i dette faget og be den vise deg hvordan den ville ha forklart begrepene du ønsker til en som er fersk i faget. Du kan også be den forklare hvoirdan begrepene henger sammen. Det gir ofte god innsikt. Men husk at det hender KI programmer dikter opp, sjekk svarene ved å be KI programmet opplyse hvilken kilde den har for de enkelte påstender og kjør noen vanlige nettsøk, f.eks google med strengen "definer begrep X" og sammenlign.

Takk. Gjør det gjerne til en vane å legge ved lenken når du viser til noe du finner på nettet. Så til tema. Jeg velger heller å legge vekt på dette innholdet i denne rapporten: "BloombergNEF’s Energy Transition Investment Trends reviews annual investment figures in the global energy transition, including spending to deploy clean technologies, investment in the clean energy supply chain, equity investment in climate-tech companies, and debt issuance for energy transition purposes. All four of these indicators moved upward in a year marked by trade disruptions and geopolitical tension, showcasing the energy transition’s resilience." Det synes jeg er mer informativt om og representativt for det pågående grønne skiftet. 2025 ble et overgangsår hvor den 80-årige USA-skapte og opprettholdte regelbundne verdensordning med NATO, FN, WTO osv. kom i spill fordi USAs nyvalgte president åpent viste verden at han respekteterer ikke disse regler og gikk skamløst til verks med kanonbåtdplomati i form av tollsatser og militære trusler inkludert territorialkrav mot selv USAs nærmeste allierte og venner. I slike usikre tider tenderer verdens samfunn til å holde seg ved det kjente og sikre - hvilket i energipolitikken skulle bety at man utsetter omlegginger og holder på de energiløsninger man har og vet fungerer. Det som er oppsiktsvekkende ved denne Blombergrapporten er derfor ikke at tempoet i utbyggingen av grønn energiteknologi avtar noe, men at verden forsetter å prioritere å skape egen lokal elktraftproduksjon ved å utnytte sol og vind. Jeg tror mange merker seg hva som skjer i Cuba i disse dager som følge av Trumps oljeboikott av landet. Eksperter som kjenner landet advarer mot sivilasjonskollaps om ikke landet snart får tak i olje og kan gjenopprette trafikk og strømproduksjon. Jeg har også merket meg at EU ved bla. Ursula von Leyden har begynt å begrunne EUs satsing på sol og vind med at EU trenger energisikkerhet. Det tror jeg er mye av forklaringen på at olje, gass og kull ikke gjør "comeback" i disse krisetider.

Hvor har du denne figuren fra?