Tronhjem

Å avkreve individer skatt av verdier og inntekter som ikke finnes er ikke bra. Der er vi enige. Men, hvis disse verdiene ikke eksisterer, hva blir da problemet med at eierne av disse ikke-eksisterende milliardverdiene flytter utenlands? Det skjønner jeg ikke.

Hva er det som er ondskapsfullt med formuesskatten?

Nei. Dette er noe du selv må stå for. Det jeg skriver er at samfunnet krever vanligvis at vi alle holder orden i egen økonomi og gjøre opp for seg. Den som ikke betaler en regning vil stå overfor en trinnvis innkrevingprosess som ender med tvunget lønnstrekk om man har inntekt eller ved pant/tvangssalg av vedkommendes eiendeler. Skatt er intet unntak. Dette er hva som er de normale "kjøreregler" i vårt samfunn. Jeg reagerer derfor på holdningene som ligger under den mye brukte argumentasjonen at formuesskatt bør tas vekk fordi den utlignes av privatpersonens formue uten å ta hensyn til vedkommendes inntekt og kan derfor i noen tilfeller utløse en større skattebyrde enn hva vedkommende kan betale av sine likvide midler/inntekt. Mitt hovedpoeng er at dette argumentet om at samfunnet skal frafalle en skatteplikt fordi noen eier nok private verdier til at formuesskatten på 0,11 % blir vanskelig å betale med pensjonen/inntekten til vedkommende, er å 1) snu opp-ned på den vanlige praksisen og kravet om at vi alle må holde orden i egen økonomi, 2) å kreve at storsamfunnet (alle de andre skattebetalerne) skal ta den byrden med å drifte vårt samfunn som de mest formuende i så fall slipper å ta, 3) blir en form for statsgaranti mot at private formuer skal avkreves å bidra til storsamfunnets fiskale behov. Jeg er derfor sterkt uenig i premissene for dette argumentet og kravet om at privat rikdom skal skjermes fra plikt til å bidra til den fiskale inntekten staten trenger for å gjøre Norge til det gode stedet å leve i som stort sett vi alle sammen ønsker og forventer å få.

Det lar seg ikke komme unna at det er mange moralske aspekter knyttet til skattespørsmål, men jeg lar det ligge nå . Du setter opp et stråmannsargument. Mitt argument er at den som eier en så stor formue at vedkommende sliter med å innfri sin personlige skatteplikt ut fra sine tilgjengelige likvide midler, skal ikke få slippe denne skatteplikten slik de som er imot denne skatten argumenterer for. Jeg mener det er rimelig å avkreve at de som ikke evner å finne nok likvide midler til å betale skatt på sin personlige formue skal behandles slik som alle andre i samfunnet som ikke har nok likvider til å gjøre opp for seg: De må ta opp et lån eller selge unna noe av formuen. Det er ikke en menneskerett å kunne ha råd til å eie en formue uavhengig av ens øvrige personlige økonomi.

Det er vel heller ingen som har påstått skal skje. Men hvis det var noe sannhetsgehalt i de mange tåredryppende historiene som brukes som argument mot formuesskatten, så skulle vi sett et annet bilde enn at bedriftene tappes for langt større utbytter nå når aksjonæren slipper å betale denne angivelige næringsfiendtlige formuesskatten. Jeg er selv aksjonær i egen bedrift og vet at utbytter innstilles av bedriftens styre til generalforsamlingen ut ifra hva styret mener er økonomisk forsvarlig for bedriften. Det er kun bedriftens økonomiske situasjon som vurderes av styret når de innstiller årets utbytte. Jeg vet dessuten at styrtes innstilling er ikke nødvendigvis bindende for generalforsamlingen. Aksjonærene kan velge å være moderate og å la mer av bedriftens overskudd stå i bedriften enn styrets innstilling . Men dette gjelder kun moderasjon, aksjeloven forbyr aksjonærer/generalforsamlingen å vedta et større utbytte enn hva styret har innstilt. Derfor, hvis det er noe sant i de mange påstandene om at formuesskatten er næringsfiendtlig fordi den tvinger aksjonærene til å hente ut større utbytter enn hva som er forsvarlig for bedriftenes utviklingsmuligheter, så skulle vi sett en moderasjon fra disse milliardærene som fremstiller seg selv som så bevisste sitt samfunnsansvar at de så seg tvunget til å flytte utenlands for å beskytte deres bedrifter fra den angivelige næringsfiendtlige formuesskatten. Det er alt annet enn moderasjon vi ser i disse tallene NRK har gravd frem. Det forteller alt om sannheten i dette narrativet de rike bruker for å slippe en personlig skattebyrde.

Det gjelder for oss alle at dersom vi selv er ansvarlige for å holde orden i egen økonomi så langt det er mulig. Sosialhjelp gis kun til de som reellt sett ikke evner å skaffe inntekt til eget livsopphold. Staten krever derfor at du selger bilen, hytta og annet du måtte ha av personlige verdisaker før du innvilges sosialhjelp, en lønnstager som pådrar seg mer utgifter enn hva lønnsinntekten kan bære, må ta opp lån eller selge personlige eiendeler for å gjøre opp for seg, osv. Men i debatter rundt formuesskatt, arveavgift, og andre skatter som rammer de i den helt andre enden av den sosioøkonomiske skalaen, legger mange det motsatte til grunn. Da settes det som et premiss at formuende som sliter med å betale skatt/avgift på formuen med egne likvide midler, må få slippe denne skatten/avgiften. Da ses det som urimelig at vedkommende avkreves å selv holde orden i egen privatøkonomi. Vi ser dette i argumentet om at formuesskatt er urimelig for minstepensjonister som arver en dyr bolig, formuesskatten av sin pensjon, at formuesskatt er urimelig for gründere som skaper en verdifull bedrift, at arveavgift er urimelig for arvinger av milliardformuer, osv. Jeg ser det verken som statens oppgave å sørge for, eller at det skal være en form for menneskerett, at svært formuende mennesker skal få beholde sitt eierskap til formuen uendret. Tvert om sliter jeg med å se rimeligheten i at: en person som grunnet sykdom eller lignende ikke evnet å få en utdanning eller å skaffe seg en jobb, men må leve på sosialhjelp, vil bli avkrevd å selge unna verdier vedkommende måtte arve eller få på annet (lovlig) vis før staten gir sosialhjelp, mens en eier av formuer som er så store at de utløser formuesskatt/arveavgift vedkommende vil få vansker med å betale med egne likvide midler ikke blir avkrevd å selge unna eiendeler for å gjøre opp for seg, men heller bør få slippe denne arveavgiften/skatteplikten slik at de kan sitte videre på formuen.

Hvordan forklarer du NRKs kartlegging av 163 milliardærer som rømte landet (før 2024) med begrunnelsen at formuesskatten tvinger de til å ta ut utbytter som svekker bedriftenes utviklingsmuligheter tok ut nesten tre ganger så mye i utbytteskatt i 2024 hvor de slapp den "skadelige" utbytteskatten som de gjorde i 2019 og ble utlignet formuesskatt? Kilde: https://www.nrk.no/norge/skatteflyktningane_-sa-mange-har-flytta-til-sveits-og-dette-betalte-dei-i-formuesskatt-1.17853968 Min forklaring på dette er at skatteflukten til Sveits (eller andre land) har aldri handlet om formuesskatten - den brukes som et vikarierende motiv/brekkstang av en gruppe svært privilegerte mennesker ute etter å forsvare og beholde sine lukrative privilegier som de ser truet av en gryende politisk oppvåkning/dragkamp om problemene knyttet til den sterkt økende økonomiske ulikheten og dertilhørende interessekonflikt mellom de superrike og det øvrige samfunnet. I denne interessekonflikten/politiske dragkampen passer narrativet/fortellingen om den næringsfiendtlige formuesskatten som hånd i hanske. Dette narrativet bygger på Ayn Rands helteskikkelser i boken "De som beveger verden" som handler om de modige og uunnværlige gründere og næringslivsutviklere som med egne penger, overlegne kløkt og markedsinnsikt, samt beinharde arbeidsinnsats lykkes i å egenhendig skape og videreutvikle et levedyktig verdiskapende næringsliv som alle vi andre lever av. I dette narrativet er offentlige tjenester sløsing, det er kun privateid næringsliv som kan skape verdier slik at det dummeste vi kan gjøre innen økonomisk politikk er å skattelegge disse geniene som skaper vårt levebrød. Formuesskatten er et nyttig vikarierende argument i denne interessekonflikten fordi påstanden om at formuesskatten tvinger aksjonærene til å ta næringsfiendtlige utbytter for å betale denne skatten virker tilsynelatende å være sant. Det tror jeg er forklaringen på hvorfor så mange av oss 99 % andre forsvarer og støtter milliardærenes interesser. De er lurt av dette narrativet. NRKs kartlegging er derfor litt avslørende i så måte - det ser ikke ut til at bortfallet av formuesskatt har dempet deres begjær etter å ta ut utbytter. Det er helt andre motiver enn minimalisering av bedriftenes utviklingsmuligheter som styrer utbyttepolitikken. Hva mener du om dette?

Det er et sikkert tegn på at man har å gjøre med et nettroll når vedkommende svarer på innlegg med å stille spørsmål i stedet for å gripe tak i motpartens argument og svare med en saklig begrunnelse på hvorfor man er uenig i motpartens syn. Dette tegnet på et nettroll blir enda tydeligere når vedkommende, i stedet for å vise vilje til å forstå motpartens argument/syn, velger å ta tak i detaljer i motpartens svar som kan brukes til å kritisere motparten for inkonsekvens/selvmotsigelser - som er å gå til angrep på motpartens integritet/troverdighet. Da er sannsynligheten meget høy for at vedkommende har null interesse av å diskutere eller belyse et tema, men er her her inne i den hensikt å sabotere og avspore tråder med tema vedkommende ikke liker.

Når du titt og ofte svarer på innlegg som fokuserer på den sterke veksten og/eller fordelene med sol og vindkraft med å søke opp og presentere data fra et eller annet sted/land i verden som bruker mye kullkraft uten videre forklaring på hvorfor du mener dette er et relevant motsvar til at sol og vindkraft brukes mer og mer, blir den peneste og mest respektfulle tolkningen av dine svar at du elsker kull. Hvis ikke vil jo dine mange svar med å kun vise til data over kullforbruk fortone seg som ren trolling - og det inntrykket ønsker du vel ikke, eller?

Jeg synes "kritikken" mot det pågående grønne skiftet i verdens elkraftforsyning i offentlig tilgjengelige debattfora (som dette) er bemerkelsesverdig unison og samstemt. Den som skriver noe positivt om den sterkt økende bruken av variabel fornybar kraftproduksjon (sol og vindkraft) er nesten garantert å bli "kritisert"/motsagt med argumentet at vind- og solkraft er dyr og uegnet fordi de er værutsatte og dermed må ha mye mer balansekraftkapasitet enn hva et nett matet med en stabil grunnlast av tradisjonell varmekraft (gass, kull og kjernekraft) trenger. Det er riktignok en kjerne av sannhet i denne påstanden. Både sol og vindkraft er værutsatte og gir et økt behov for å sikre nok balansekraft sammenlignet med hva som trengs i tradisjonelle strømnettverk (som er bygde for å mates med en stabil grunnlast og bruk av "peaker"-kraftverk som dekker forbrukstoppene på morgenen og ettermiddagen). Men dette (sanne) premisset betyr ikke nødvendigvis at sol og vindkraft er uegnet og dyr slik det hevdes unisont fra dette hold. Den konklusjonen er logisk falsk så lenge man ikke har solid dokumentasjon på at dette faktisk er tilfelle. Også her er det en kjerne av sannhet. Både sol- og vindkraft var for bare 2-3 tiår siden vesentlig dyrere enn tradisjonell varmekraft. Jeg har imidlertid lenket opp mye dokumentasjon på: Den sterke kostreduksjonen til både sol og vindkraft over de siste 20 - 30 årene. Solceller koster i dag under 1 % av hva de gjorde for bare 20 - 30 år siden. Denne dokumentasjonen tas ikke til følge av mine kritikere. At denne sterke kostreduksjonen har gjort sol og/eller vindkraft til det billigste alternativet som fins for bygging ny kraftproduksjon i store deler av verdensmarkedet og ført til en eksplosiv vekst på 20 - 30 % per år. FN, IEA og mange andre fagmiljøer omtaler denne sterke veksten som tidenes raskeste teknologiskifte innen energiforsyning. Denne dokumentasjonen tas heller ikke til følge av mine kritikere. At batterier for nettlagring også har falt mye i kostpris, og har gjort at også sol- og/eller vindkraft kombinert med batterilagring til det billigste alternativet som fins for bygging ny kraftproduksjon med balansekraft til å sikre døgnvariasjonen i mange kraftmarkeder. Denne dokumentasjonen tas heller ikke til følge av mine kritikere. At elkraftbransjen og myndighetene søker å løse problemet hvordan sikre nok balansekraft i nett med mye sol/vindkrfat med en tiltakspakke som bygger på fire forskjellige mekanismer: 1) Bygge ut kapasitet til å gi et kraftoverskudd på dager med normale sol og vindforhold. 2) Knytte sammen og samkjøre energinett fra tilstøtende regioner for å sende overskuddskraft dit den trengs. 3) Omsette kraftoverskudd til lagret energi (batteri, pumpekraftverk m.m.) for senere bruk til å produsere strøm. 4) Styre/regulere strømkundenes forbruk som f.eks. å kutte ikke-tidskritisk strømforbruk i perioder med leveransevansker. Denne dokumentasjonen tas heller ikke til følge av mine kritikere. At det fins mange akademiske mulighetsstudier som viser at det teknisk sett går an å forsyne et samfunn med stabil og forutsigbar elkraft basert på bare sol eller bare vindkraft og hva som skal til for å gjøre dette mulig. Denne dokumentasjonen tas heller ikke til følge av mine kritikere. At det fins flere lokalsamfunn og stater som i dag har mer enn 50 %, noen oppimot 100 % av elkraftforbruket dekt av sol og/eller vindkraft. Denne dokumentasjonen tas heller ikke til følge av mine kritikere. Til sammen mener jeg at det er dokumentert utover enhver rimelig tvil at det pågår et grønt skifte i verdens elkraftmarkeder i høyt tempo. Men intet av dette fikk noen (jeg vet om i alle fall) av mine kritikere til å skifte mening. De sitter akkurat like fastlåst i sin overbevisning om at sol- og vindkraft er dyr og uegnet. At noen sitter fastlåst i sine fordommer og kan ikke overtales verken med fornuft eller fakta, er ikke overraskende eller underlig. Slike møter man i alle debatter uansett tema. Det som gjør dette så underlig i denne debatten er som nevnt hvor unison og samstemte disse kritikere er. De er alle som en skjønt enige og tro til Dovre faller på at sol- og vindkraft er dyr og uegnet. Det er derfor en økonomisk feilsatsing av EU og Norske myndigheter å bygge ut sol og/eller vindkraft. De burde mye heller ha bygd kjernekraft.

Folk flest har ingen problemer med å forstå at et samfunn velger å krisekjøre eksisterende varmekraftverk med reservekapasitet når det oppstår leveranseproblemer grunnet utfall av vannkraft. Disse kullkraftverkene står jo der og kan enkelt øke produksjonen. Folk flest forstår også at når forholdene normaliseres igjen, så kommer de faktorene som gjorde at disse kullkraftverkene hadde denne reservekapasiteten til igjen å inntreffe og gjøre overflødig igjen den kullkraftkapasiteten du nå gleder deg over blir brukt. Ikke bare det, denne krisen kommer nok sikkert til å fremskynde tempoet i overgangen fra fossil varmekraft til fornybar kraft med batterilagring.

Nå brukes vår oljeavhengighet aktivt imot oss. Den som ødela rørledningen som muliggjorde frakt av olje fra Saudi-Arabia utenom via båt gjennom Hormuzstredet har "væpnet" fredelig samhandel og blottlagt naiviteten og godtroenheten til de som trodde/tror at handel over landegrenser er "sikker som banken". F.eks. på 90-, 00- og 2010-tallet ble en rekke kornsiloer i Norge revet eller ombygd til andre formål. Det var ikke bruk for beredskapslagre av vår viktigste matvare - vi kan kjøpe alt korn vi trenger på verdensmarkedet sa de som støttet denne politikken. Nå ser vi samme uheldige naivitet i energiforsyningen. Europeiske land har nølt med å hive seg på elbilbølgen og holdt på diesel og bensinmotorer til tross for at dette betyr å være avhengig av jevne leveranser av diesel og bensin for at den livsnødvendige transporten av vitale varer og tjenester skal fungere. Overført til denne tråds tema betyr dette at det dummeste norske myndigheter kan svare på de ekstreme pumpeprisene på diesel som forventes fremover, vil være å subsidiere pumpeprisen fordi det fjerner initiativet til å gå over til å kjøre elektrisk og dermed redusere avhengigheten av importert energi. Her er to eksempler på hvordan transport og entreprenørbransjen burde tenkt selv: Kjøpte elektriske lastebiler: – Vises på regningene våre – E24 https://elbil.no/kjorer-880-kilometer-i-dognet-med-elektrisk-vogntog/ Enova gir inntill 5 millioner eller opptil 60 % av innkjøpsprisen i støtte til bedrifter som velger å kjøpe et elektrisk tungt nyttekjøretøy (over 4 tonn). Så langt i år har de ifølge Microsofts KI CoPilot støttet innkjøp av 873 tunge kjøretøy, grovt regnet 10 % av registrert antall tunge kjøretøy i Norge. I stedet for å avskrive avgifter på fossilt autodrivstoiff burde staten mye heller øke rammen til Enova for å få fortgang i elektrifiseringen av tunge kjøretøy. For de privatpersoner som har dårlig råd og sitter "fastlåst" til en gammel fossilbil er det beste svaret slik jeg ser det å gi målrettet økt støtte via eksisterende sosiale stønader, eller å innføre et behovsprøvd midlertidig bortfall av avgifter for å omregistrere brukte elbiler. Det er mange rimelige brukte elbiler på Finn.no.

Jeg ville forventet at: Sitat "en katastrofe av dimisjoner" Sitat slutt, ville merkes godt både på individ og samfunnsnivå. Det er nå tre år siden bølgen av skatteflyktninger til Sveits avtok, og vi skulle derfor ha sett konsekvenser av denne katastrofen av dimensjoner nå. Men, jeg har ikke merket noe, verken for meg selv, eller for noen annen, ei eller for det norske samfunnet. Hva med deg, har du merket noen "katastrofe av dimensjoner" som følge av at noen millardærer ble skatteflyktninger? Du begrunner denne katastrofe i en antagelse om at formuesskatten disse milliardærene måtte betale utgjør tapte investeringer som kunne skapt mange selskaper og arbeidsplasser: Sitat "Tenk bare på hvor mange selskaper og arbeidsplasser de kunne skapt videre,det er rett og slett galskap,og meget kort og lite gjennomtenkt politikk." Sitat slutt. Jeg har ingen tro på denne påstanden. NRK har gått gjennom regnskapstallene til selskapene til de 163 milliardærene som har flyttet fra Norge til Sveits i perioden 2017 til 2016. NRK finner at disse selskapene i gjennomsnitt utbetalte ut tre ganger så mye i utbytte i 2024 som de gjorde i 2019 da disse milliardærene de bodde her og måtte betale formuesskatt. Hva enn som var disse milliardærenes beveggrunn for å flytte fra Norge til Sveits, er det i hvert fall ikke at de føler et samfunnsansvar for å bruke sine formuer til å investere i norsk næringsliv og skape arbeidsplasser. Begrunnelsen deres om at formuesskatten svekker deres selskapers evne til å utvikle ny verdiskaping fordi formuesskatten tvinger de til å ta ut utbytte som kunne bli brukt til investeringer/økt aktivitet er i beste fall en vikarierende grunn. Dette er på jordnær norsk en blank løgn for å forsøke å rettferdiggjøre at de grunnet en skatteplikt flykter fra det samfunn som la til rette og støttet de på veien til suksess som gjorde det mulig å bygge opp stor privat rikdom. Råkjøret som mange av Norges aller rikeste har gjennomført mot formuesskatten noe av den verste og kritikkverdige egoisme jeg vet om.

Ditt spørsmål legger til grunn et så forenklet og polarisert premiss rundt skatt at det blir meningsløst å svare på det. Jeg forventer at vi alle kan enes om at 0 i skatt (og avgifter) ville ikke fungere. F.eks., det ville ikke kunne finnes en sentralmyndighet - noe som ville ført til et kaotisk anarki der den sterkestes rett gjelder. Dette betyr at skatt er en nødvendighet for at du og jeg og alle andre skal kunne være borgere i et velfungerende samfunn der det er godt å bo. Jeg forventer også at vi alle kan enes om at 100 % skatt (og avgifter) på din inntekt vil heller ikke kunne fungere. Et slikt samfunn ville effektivt ødelagt økonomien ved å kvele all arbeidslyst og sørget for at ingen (utenom staten) ville hatt noe penger å bruke på mat og alt annet man trenger. Ergo, når verken 0 eller 100 % skatt vil kunne fungere, så må det være en skattesats mellom 0 og 100 % (inkludert avgifter) av statsborgernes inntekt som er en optimal avbalansering av behovet for å ha et velfungerende samfunn å leve i og å skape en økonomi der alle får en akseptabel levestandard. Derfor blir det meningsløst å spørre om skatt er et tyveri, eller om man er for eller imot skatt (og avgifter). Et langt bedre spørsmål er å spørre om hva folk mener/tror er det beste skattenivået og hvilke grunner de har for sitt syn.

Og dette vet du fordi?