Gjerrigknarken

Hvis man legger levestandarden ned på samme nivå som på 50-tallet så kan man helt fint leve på én inntekt også i dag.

Jeg bruker Coop Mastercard til alle kjøp i Coopbutikker. Trumfvisakort i butikker med trumf. Nafxtra til lading og Morrowkortet til alt jeg kjøper ellers. På denne måten tjener jeg noen tusen i året uten noen som helst innsats.

Hvorfor ikke sette deg ned med vedkommende og gå gjennom denne informasjonsinnhentingen? Vedkommende logger seg inn der du veileder og dere ser på det som kommer fram sammen. På den måten vil vedkommende både lære å finne denne informasjonen selv seinere og få et mer bevisst forhold til sin egen økonomi og sitt eget ansvar for denne.

Jeg jobber i et større nordisk konsern og i hvert fall her i Norge får vi fri med lønn for å delta i begravelse til kollega. Vi mistet nylig en god kollega som hadde jobbet i firmaet i mange år etter kort tids sykdom og veldig mange møtte i begravelsen, både de som måtte ta fri og de som ikke var på jobb og dermed brukte sin egen fritid (skiftarbeid).

Avida har tak for innskudd på 950 000 NOK, som er godt under den svenske innskuddsgarantien. Det er vel ekstremt få som har behov for å ha mere på en bankkonto. Og de få det gjelder kan jo dele opp pengene på flere banker.

Jeg har overhode ingen planer om å ha mer enn 950 000 NOK på en sparekonto uansett. Det er grensen på sparekonto hos Avida og den svenske garantisummen er langt høyere enn det. 5,06 % alt for lav avkastning på pengene til å ha så mye eller mere i banken. Skjønner ellers ikke hvorfor du er skeptisk til Kidnr? Det er jo som å betale en hvilken som helst annen regning.

Og problemet er?

Jeg spiller mye på mobilen, men av prinsipp bruker jeg aldri et øre på det. Spiller kun gratisspill.

Om man ikke har "kapasitet til å være perfekt" som du kaller det så må man virkelig skaffe seg økonomisk verge. Når det er så uoverkommelig å klikke godkjenn på en e-faktura eller sette opp en avtalegiro eller et fast trekk, så har man rett og slett ikke det som trengs for å greie seg i et moderne samfunn uten hjelp. Å ikke betale regningene sine er ikke et spørsmål om smak og behag og ulike interesser. Når man ikke betaler regningene sine går det ut over andre som er avhengige av å få inn disse pengene fordi de selv har forpliktelser.

For meg er det en komplett gåte at noen med normal intelligens i det hele tatt kan se på det å få betalt helt vanlige regninger, til utgifter man selv har valgt å påta seg, som en utfordring på noen som helst måte.

Men å ha kontroll på regninger i våre dager er jo ekstremt lett. Man kan sette opp varslinger og automatikk på alt. Da jeg var ung måtte man selv følge med regninger som kom i posten gå og betale dem i banken eller bruke brevgiro. Seinere kom mobilbank og nettbanj, men man fikk fortsatt mange regninger i posten og måtte manuelt legge dem inn. I den tiden var det litt mer jobb, men fortsatt enkelt å ha full kontroll over regninger. En regning for en avbetalingsavtale er da ikke annerledes enn en annen regning. Og selvfølgelig må man avstå fra avbetalingsavtaler om man ikke greier betale regningene sine i tide.

Folk som er demente bør jo ha økonomisk verge.

Man setter da opp fast betaling på slike ting og man vet jo hvor mye som skal ut av kontoen i løpet av en måned og hvor mye og når penger kommer inn. Å "miste oversikten" er rett og slett en dårlig unnskyldning fordi man er sløv. De som er så sløve bør jo aldri ta forbruksvarer på avbetaling.

Holder ikke folk rede på om de har dekning på regningskontoen til de regningene som skal trekkes? Hvor sløv er det egentlig mulig å være?