Tronhjem

Det som går de fleste av denne trådens deltagere hus forbi er at "et grønt skifte" er absolutt nødvendig også om man ser helt bort fra klimaproblematikken. Våre samfunn har i rundt 150 år blitt utbygd og utviklet basert på bruk av kjemiske energibærere (kull, olje og gass) som omvandles til nyttig energi/arbeid ved å forbrennes. Dette er en ikke-fornybar energikilde. Den vil gå tom. Dessuten, siden det ikke fins andre kjemiske energibærere i naturen som kan ta over den viktige energifosyningsrollen til kull, olje og gass, kommer våre samfunn før eller siden til å tvinges over på elektrisk energi. Dette er eneste eksisterende alternativ. Dette er hva det grønne skiftet er, en omlegging fra kjemisk energibærer til elektrisk energi i alle sektrorer av vårt samfunn. Siden rundt 80 % av energien vi mennesker bruker til å drifte våre samfunn er nevnte kjemiske energibærere, er dette er formidabel oppgave. Men vi har ikke noe valg. Alternativer er å bokstavelig talt sulte ihjel hvis vi ikke har fått opp en tilstrekkelig stor elektrisk energiforsyning før de fossile reservene begynner å bli merkbart tomme. Folk kan protestere så mye de bare vil, de kan gremmes over "klimagalskapen" så mye de bare vil, det vil garantert bli bygd ut mye utenlandskabler, kraftledninger og ikke minst mange vindkraftverk, solkraftverk, sikkert også noen kjernekraftverk i årene som kommer. Det eneste som kan endre dette er om det skulle oppdages en hittils ukjent form for energi som er mer egnet den elektriske energien, men det blir som å tro på julenissen. Det at EU har kommet i gang med dette grønne skiftet er derfor ingen klimagalskap slik der hevdes fra mange, men ren snusfornuft. Det gjør våre samfunn og næringsliv forberedt på fremtiden.

Det som gjør det norske hykleriet komplett er at det norske samfunnet bruker langt over 90 % av investeringer i energisektoren på å lete etter og sette nye felter i produksjon. Jeg skjønner ikke at Støre, Solberg og de andre med hovedansvaret for norsk petroleunmspolitikk kan stå på TV og skryte av klimapolitikken de fører. Maken til mangel på skamvett.

Flott logikk. Jeg vet det jeg gjør er galt, men hvis ikke jeg gjør det som kan gjøre det bitelitt mer skånsomt gjør dette, kommer noen andre som er mye verre enn meg til å gjøre det. Jeg gjør derfor verden en tjeneste med å påta meg å være versting. Dette kvalifiserer ikke engang til livsløgn, det er bare trist.

Jeg har ikke interessert meg i eller svart deg på hva du eller nemda måtte mene om skyldspørsmplet til denne konkrete masteroppgaven. Det jeg har argumentert med er at når forskjellige undersøkelser av denne oppgaven kommer til forskjellige resultat så bør og skal man være forsiktig med å være bastant på at her er det juks. Dette har jeg gjort på et generelt grunnlag uten å ta stiling til skyldsspørsmålet i denne oppgaven fordi jeg anser det som et problem at folk, og spesielt politikere, risikerer å bli massivt forhåndsdømt når saksrealiteten er at de lærde er uenige om skyldspørsmålet. Det bryter med rettstatsprinsippet at enhver er å regne som uskyldig til det motsatte er bevist. Så har jeg prøvd å løfte blikket til å diskutere på generell basis hvordan jeg mener slike saker bør håndteres for å sikre "likhet for loven" fordi jeg synes det er kritikkverdig at det fins så mye forskjellige oppfatninger om hva som bør regnes som juks. Det skaper en rettsusikkerhet for oss alle sammen. Jeg har også tatt opp (fortsatt på generell basis) hvor jeg mener lista for juks bør ligge og argumentert med hvorfor jeg mener at tekstlikheter (i seg selv) ikke bør og ikke skal føre til juksanklager og risiko for å få lagt sin akademiske karriere i grus. Intet av dette har du oppfattet. Du har konsekvent svart med å forklare hvorfor du mener Kjerkhols oppgave er juks. Jeg ser ikke noen grunn til å fortsette med slik "god dag mann, økseskaft"-diskusjon.

Her bekrefter du mitt poeng om at regelverket praktiseres ulikt og at det er forskjellige regelverk i de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Det er akkurat derfor jeg er kritisk til at denne nemdas forståelse av regelverket skal ses som den absolutte sannheten. Men dette viser i enda større grad behovet for en opprydding i regelverket og hvordan det skal forstås og anvendes overfor forskningspublikasjoner/masteroppgaver etc. Vi trenger ett nasjonalt regelverk som håndteres av én nasjonal myndighet og som etablerer en (retts)praksis slik at forskere, vitenskeplig ansatte og studenter vet hva de har å forholde seg til. Vi kan ikke ha det slik at folk risikerer at deres akademiske karrierevalg legges i grus fordi en nemd har bestemt seg for å lese regelverket mer rigid enn hva andre nemder har gjort. Jeg ber deg tenke over hvor kraftig myndighetsinngrep det er å underkjenne en hovedoppgave fra et høyere studium . Den som utsettes for dette mister mange års studieinnsats og får lagt sin karrievalg om å satse på et akademisk yrke lagt i grus. Er man ansatt som vitenskapelig ansatt går også jobben med i dragsuget. Du har f.eks. brukt mange år på å kvalifisere deg til å bli f.eks. en lege, men står plutselig på bar bakke. Dette er ikke noe som skal tas lettvint på. Dette betyr ikke at jeg mener vi skal se mellom fingrene med akademisk juks. Det akademiske systemet er lagt opp slik at det følger ære og heder og jobbmuligheter med det å bringe ny kunnskap/innsikt i et fag. Forskere måles på hvor flinke de er til å øke kunnskapen/innsikten i sitt fag. Det er derfor en kardinalsynd å la være å sitere den som opprinnelig frembrakte kunnskap/innsikt du benytter i ditt arbeide slik at det fremstår som om dette er ditt bidrag. Det er hva jeg legger i begrepet forsknigsjuks og hva som ble innprentet i meg fra mine veiledere under mine studier på 80-tallet. Vi studenter fikk klar beskjed om å forsøke fremstille andres forskningsinnsats som ditt bidrag til faget ikke ville bli sett nådig på. Merk deg at jeg snakker nå om det faglige innholdet - ikke ordvalg/semantikk. Jeg mener det er grunnleggende misforstått at man skal avkreve at vitenskapelige publikasjoner herunder masteroppgaver skal være 100 % originale i språkdrakten - dvs. at det skal ikke være noen forekomster av identiske eller svært like setninger sammenlignet med en annen publikasjon. Dette er et hårete og urealistisk krav fordi i de fleste fagområder blir det publisert et høyt antall publikasjoner i året og det er et kjempedigert arkiv på gjerne titusenvis, kanskje hundretusener publikasjoner/tidligere masteroppgaver. Når man kjører en plagiatkontroll med dagens datamaskinbaserte verktøy gjennomleses all denne tekst og sammenlignes med ordvalget i oppgaven som kontrolleres. Når man har så store mengder tekst (som det er umulig for et menneske å lese gjenmom og holde oversikt over) som gjelder et enkelt fagområde er det høy sannsynlighet for at det vil oppstå tekstlikheter rent tilfeldig mellom din oppgave og en av de mange tusen publikasjoner den kontrolleres mot. Det er begrenset hvor mange måter man kan ordlegge seg i en omtale av samme tema. Og siden det er umulig for et menneske å holde oversikt over valg av ordlyd for å omtale noe i fagfeltet i så mange publikasjoner, blir det i mine øyne urimelig og uakseptabelt at funn av tekstlikheter automatisk skal medføre anklager om plagiat fordi det er i praksis ikke mulig å unngå om en aldri så mye vil det. Sammenlign dette med å studere partitouret til en symfoni av Brahms opp mot partitouret til en symfoni av Beethoven. Du vil finne mye "notelikheter" fordi det er et begrenset antall noter i en skala, men de færreste vil når de hører musikken hevde at Brahms har plagiert Beethoven. Det musikalske helhetsinntrykket er lett gjenkjennlig og tydelig forskjellig hos begge disse komponister. På samme vis kan det være en tydelig forskjell i meningsinnhold i en akademisk tekst når man leser den i helhet selv om det skulle være mange tekstlikheter med ordvalget til andre publikasjoner. Jeg er derfor sterkt uenig med og skremt av at denne nemnda begrunner kjennelsen om juks ved at de oppfatter regelverket til ikke å kunne sette "...et skille mellom generelle formuleringer og formuleringer av unikt meningsinnhold, og på den måten foretatt en avgrensning av hva som regnes som plagiat, og dermed også fusk." slik det forrige utvalget la vekt på. Denne nemdas oppfatninjg legger opp til en rettspraksis hvor mange vil bli uskyldig dømt for å jukse. Med dette har jeg sagt hva jeg ønsker å få frem i dette tema og har ikke mer på tilføye.

Men trådstarter stiller egenetlig et veldig interessant spørsmål. Har matematikk noen mening i et fysisk univers? Hvordan kan det henge sammen at matematikk, som strengt tatt er bare en tankelek med tall og noen logiske operatorer (som virker på tallene), kan brukes til å predikere endringer i den fysiske verden. Hvorfor kan jeg stole på at utregningen av f.eks. minimum bremsetrekke er korrekt ved gitt utgangsfart og friksjonskoeffisient? Et i mine øyne fascinerende eksempel på denne problemstilling er at Norges største matematiker, Niels Henrik Abel, syslet på første halvdel av 1800-tallet med å utvikle en type matematiske grupper. Dette er superabstrakte matematiske konsepter ingen så noen "nytte" av den gangen. Det var kun en tankelek. Rundt 100 år senere utvikles kvantemekanikken og den moderne forståelsen av kjemi, nærmere bestemt hvorfor materien/stoffer reagerer kjemisk slik den gjør. Nå er det så mange år siden jeg var borte i dette at jeg tør ikke forsøke meg på noen detaljert fremstilling eller forklaring, men nøyer meg med å nevne at svaret henger sammen med hvordan (kvantemekanikken sier) atomets elektroner vil fordele seg både romlig og energimessig rundt atomkjernen. Det kan vanskelig overdrives betydningen av kvantemaknikken i kjemifaget. Faget gikk fra å være et rent erfaringsbasert fagområde til et å bli et forståelsesbasert fagområd. Kjemikere kan i dag regne seg frem til om to stoffer vil reagere og hvilke stoffer de vil reagere til. Frem til for 100 år siden hadde man intet annet valg enn å gjøre omfattende tester på labben. Jeg synes det er et meget interessant spørsmål hvordan kan en tankelek med logikk og regneregler utvikle konsepter som senere viser seg å passe perfekt som hånd i hanske på nye oppdagelser av den fysiske verdens egenskaper? Kort sagt, hvordan kan det ha seg at matematikk har mening i en fysisk verden?

Nemnda har selvsagt sine begrunnelser for hvorfor de konkluderer som de gjør. Men denne nemda er ingen Gud som besitter den absolutte og eneste sanne innsikt. Den er et knippe mennesker som gjør subjektive skjønnsmessige valg om hva som bør vektlegges og på hvilken måte i deres vurdering av om disse tekstlikheter bør anses som så omfattende at de kan regnes som juks og bør føre til at oppgaven kjennes ugyldig. Som du selv skriver så har utvalget Klemetsdal var med i en annen oppfatning i hvordan disse tekstlikheter bør oppfattes og vektlegges. Jeg personlig er mer enig med Klemetsdal. Jeg finner hans syn på at tekstlikheter som ikke kan oppfattes som forsøk på å stjele og fremstille andres forskningsresultater/ny innsikt som ditt bidrag til forskningen skal oppfattes mildere og bør straffes med nedsatt karakter. De er å regne som slurv - ikke juks. Men det er strengt tatt underordnet hva jeg (og andre) måtte mene om disse tekslikheter skal regnes som juks eller ei. Det som opprører meg mest i denne saken er at mange tar nemdas beslutning som om den var Guds sanning og fordømmer Kjerkhol og hennes medstudent som juksemakere. Det oppfatter jeg som en urett overfor dem fordi det er ikke en utvilsom sannhet at de jukset - det er kun den subjektive meningen til én nemnd. Av samme grunn har jeg derfor tatt til orde (lengre opp i tråden) at det norske samfunnet bør innføre tilsvarende sikringsmekanismer som man har i straffesaker (rettsstatsprinsippene) for å sikre individet mot vilkårlig (varierende og uforutsigelig) myndighetsmakt. Det å frata et menneske graden det har oppnådd etter flere år med høyere studier er så inngripende og rammer vedkommende så hardt at det kan ikke samfunnet tillate skjer vilkårlig. Her mener jeg det må på plass et felles nasjonalt regelverk og at juksesaker/plagiatssaker behandles av en nasjonal nemd som følger en etablert (retts)praksis for hvordan forstå regelverket. Dette for å gi oss alle en forutsigbarhet for hva som er greit og hva som er ugreit å gjøre i en masteroppgave.

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til saksforholdet her og forholder meg derfor til hva som omtales i media. Ifølge Gunnar Stavrum i Nettavisen ble disse tekstlikhetene oppdaget under sensuren og (selvsagt) vurdert av sensorene. De kom fram til at disse likhetene ikke var alvorlige nok til å oppfattes som juks. Jeg ga en lenke til Nettavisens artikkel lengre opp i denne tråden. Så fremt Gunnar Stavrum/Nettavisen melder korrekt - at sensorene vurderte disse tekstlikhetene - blir det et objektivt og ubestridelig faktum at de vurderte disse tekstlikhetene til ikke å være juks fordi masteroppgaven passerte sensuren og ble godkjent. Det hadde garantert ikke skjedd om de mente oppgaven bygde på juks. Jeg tviler sterkt på at du har noe mer førstehåndskjennskap til hva som har skjedd i denne saken enn det jeg har og anser det derfor meningsløst å diskutere hva som er fakta eller ei. Det kan ingen av oss vite sikkert. Jeg har opplyst hva jeg bygger min oppfatning på og så får du bestemme deg om vil stole eller ikke stole på Gunnas Stavrum/Nettavisens omtale av de faktiske forholdene rundt sensuren. Her legger du ensidig vekt på nemdas oppdatning og overser glatt hva sensorene og hva kommisjonen som Lars Klemsdal var med i kom frem til i januar i år. Det gjør dine argumenter lite troverdige fordi du fremstår som forutinntatt. Du må i det minste vise hvorfor du mener nemnda har kommet til den riktige konklusjonen og hvorfor sensorenes og nevnte kommisjons vudering ikke bør vektlegges skal du ha troverdighet på at Kjerhol utvilsomt har jukset. Slik jeg ser det ikke grunlag til å trekke en bastant konklusjon den ene eller den andre veien når det er avvikende oppfatninger i kommisjoner/nemder som har vudert det samme bevismaterialet.

Dette er et viktig poeng. Det å gjennomføre et høyere studium er et av de største veivalgene man kan ta i ens liv. Det fordrer som regel flere års studier/innsats å gjennomføre og de fleste tar opp et betydelig studielån underveis. Graden som følger med gjennomført studium åpner en del dører/karrieremuligheter i arbeidslivet som ellers ville vært stengt. Det er derfor alt annet enn en bagatell for den det gjelder om ens masteroppgave blir underkjent/trukket tilbake. Jeg mener derfor at etterprøvinger/kontroller av forskningsjuks bør underlegges de samme føringer og kontrollmekanismer som rettsstatsprinsippene krever av straffesaker for å sikre enkeltindividet mot vilkårlig maktutøvelse. Rettsstaten er et svar på den utrygghet og ofte blodige urettferdighet som fulgte med det eneveldige kongedømmene hvor kongen var både lovgivende, dømmende og utøvende myndighet som gjorde alle undersåtter avhengige av kongens gunst, vims og innfall. En ubegrunnet mistanke om illojalitet eller bare det at kongen gikk lei av deg kunne bokstavelig talt koste deg hodet. Derfor har alle fått et vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse i form av at man kan kun straffes om man bryter et regelverk (lov), at alle skal ha likhet for loven, at saken skal prøves av en uavhengig domstol, at man har krav på kontradiksjon (gi din versjon av saken og svare på tiltalen/anklagen), at man skal betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist, at bevisbyrden hviler på anklager, at tvil skal komme tiltalte til gode, fellende dom skal kun gis når bevisbildet levner ubetydelig tvil om skyld, og sist men ikke minst, at man har krav på å bli ferdig med saken og kunne gå videre i sitt liv. Når endelig dom er avsagt kan ikke saken gjenopptas uten at det kommer nye beviser som stiller saken i et nytt lys. Overført til vurderinger av plagiat og forskningsjuks mener jeg at det bør komme nasjonale regler som klart og tydelig definerer hva som regnes som plagiat og/eller juks, at det opprettes en nasjonal nemd som utfører disse etterprøvingene, at den som anklages får svare på anklagene overfor nemnda, at tvil skal komme den anklagede til gode (høy bevisbyrde for fellende dom), at det opprettes en uavhengig klagenemd, og sist at når endelig kjennelse er gitt kan ikke denne saken gjenopptas uten nye beviser. Det Kjerkhol og hennes medstudent opplevde med at Nord universitet først finner at disse tekstlikheter ikke er juks, så kommer en andre vudering av samme bevismateraile som finner mistanke og juks, for så å bli utsatt foe en tredje vurdering av en nemnd som kommer til "utvisomt juks" og fratar de graden er horribel og en rettsstat uverdig. Slik skal vi ikke behandle folk.

Man har det faktisk foregått juks? Jeg ville vært forsiktig med å ta nemdas avgjørelse for god fisk når to tidligere vurderinger av de samme tekstlikhetene kom til et annet resultat. Man bør ha i mente at slike vurderinger av om tekstlikheter er plagiat eller ei er ikke eksakt vitenskap hvor objektive beviser uten tvil avgjør utfallet dene ene eller andre veien. Det er ikke så enkelt at finner man tekstlikheter så er det plagiat ferdig snakka. Det er mye subjektive skjønnsmessige betraktninger i slike vurderinger. For eksempel, når mange studenter skriver gjør en masteroppgave som bygger på og benytter samme vitenskeplige metoder og teoretisk bakgrunnsforståelse så vil det nødvendigvis oppstå tekstlikheter i beskrivelsen av studiens grunnlagsforståelse og arbeidsmetodikk. Det er det samme stoffet de skriver om. De tekslikheter jeg har sett omtalt i media gjelder denne bakgrunnstoffdelen av masteroppgaven. Det samme vektla også de to første vuderingene. Min subjektive oppfatning er enig med den andre av dem. Det er så mye tekstlikheter i oppgaven at det gir grunn til å mistenke juks, men at siden dette gjelder en del av masteroppgaven som omtaler grunnleggedne teorier i dette faget som oppgaven bygger på, så kan man la tvilen komme studentene til gode. Det er ikke her plagiatkontrollen er viktig. Etter mitt syn ville denne saken vært mye verre for Kjerkhol om man kan påvise at Kjerkhol og medstudenten har unnlatt å sitere og dermed gir inntrykk av at andres forskningsresultater og/eller nye hypoteser/innsikt er deres bidrag til fagets utvikling. Hensikten med siteringskravet innen akademia/forskning er at den skal æres den som æres bør. Forskning/vitenskap handler om å skaffe ny kunnskap og forståelse i et fag og det akademiske systemet er lagt opp til at det følger ære og berømmelse (samt jobb/karrieremulighter) med å være den som først bringer ny innsikt/kunnskap. Forskere måles på hvor gode de er til å utvikle ny kunnskap og forståelse i faget. Derfor er det å stjele andres forskningsresultater/innsikt og fremstille det som ditt bidrag en utilgivelig kardinalsynd. Her skal og bør siteringskravet være absolutt. Men i deler av en oppgave hvor man omtaler generell bakgrunnsteori er det i mine øyne misforstått å være "nazi" på siteringskravet.

Nå har det kommet frem at disse tekstlikhetene i denne masteroppgaven var kjent for Nord universitet da oppgaven ble sensurert of det tok det opp med universitetet. Da kom universitetet frem til at dette var tekstlikheter som gjaldt underliggende metoder/teorier som ble anvendt i oppgaven og ikke et forsøk på å "stjele" forskningsresultater/innsikt fra andre og betraktet dette som slurv og intet forsøk på juks og godkjente at oppgaven kunne sensureres. Da denne saken kom opp i media i januar i år opprettet Nord universitet en kommisjon som skulle gi en ny vurdering. De kom til at "det var mistanke om fusk som en følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil". https://www.khrono.no/vurderte-kjerkols-oppgave-og-kom-til-en-annen-konklusjon-enn-nemnda/865629 Det var først når saken hadde tatt av i media og mange kritiske røster hadde uttalt seg som Kjerkhols juks i mediene at Nemnda la fram sin analyse som konkluderte med at dette var uten tvil juks. Nemdlederen er en profilert lokalpolitiker for Venstre som har markeret seg som svært kritisk til Ap. Dette lukter av hekseprosess. https://www.nettavisen.no/nyheter/venstre-politiker-var-med-a-felle-kjerkols-oppgave/s/5-95-1768807 Hadde jeg vært Kjerkhol hadde jeg blånektet å bøye meg for denne kritikken. For det første er det på ingen måte fastslått at dette er juks, det er en dissiderende mening fra en nemnd som jobbet under et hardt offentlig søkelys. For det andre er det tvilsomt at Nord universitet har anledning til å ta opp de samme tekstlikhetene de tidligere hadde vudert som slurv og ikke juks til ny vurdering. Det er ifølge Kjerkhols advokat et brudd på forvaltningsloven og jeg kan heller ikke skjønene at det er innenfor rettsstatsprinsippet. Har man blitt tiltalt for et lovbrudd og blitt frikjent, kan ikke påtalemyndigheten ta opp igjen saken UTEN at det fremlegges NYE beviser som setter saken i et annet lys. Er man frikjent er man frikjent. Slik må det også være i saker om forskningsjuks.

Bildet er sammensatt. Min sønn bor f.eks. på Møllenberg i Trondheim. Dette er et boområde med stort sett leiegårder fra 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet slik at verken veisystemet eller den elektiske infrastrukturen er beregnet på elbiler. Det bor dessuten mange uten bil i området. Som dette kartet viser er det satt opp en del ladestopler (type 2 kontakt) i området. De som er nærmest der han bor er de i Båhusgata. Der kan man i dag lade til 2,75 kr/kWh ifølge min ladeapp. https://chargefinder.com/no/ladestasjoner-elbil-trondheim-trp-bahus-gate-ladestasjoner/x5gy69 Min kone og jeg bor i Osloområdet og har til nå aldri hatt problemer med å finne en ledig stolpe i gangavstand når vi besøker ham hvor bilen kan stå over natten og bli fullt oppladet til neste morgen. Vi har samme erfaring fra Kristiansand, Hamburg, Bayreuth og en del andre byer vi har besøkt med elbil. En fordel med borettlag/bygåtder er at det er ikke nødvendig å ha en lader til hver bil eller husstand. Undersøkelser viser at de fleste bruker bilen stort sett til noen småturer i nærområdet og kjører maks et par-tre mil om dagen til hverdags. Da trenger man ikke lade hver dag, men rundt en gang i uken. Mange trenger å lade enda sjeldnere. Kostnadene med ladeinfrastrukturen kan fodeles på flere enn for de som bor i enebolig eller på landet og må ha en ladeboks for seg selv.

Ifølge Elbilforeningens undersøkelser gjelder dette for rundt 95 % av alle som kjører elbil. Det gjelder i alle fall bilbruken i vår familie. Vi lynlader (lader med mer enn 50 kW) kun på langtur - og anslår at vi bruker lynladere rundt 10 ganger i året, kansje noe mer. Det er derfor uaktuelt for meg å klage på prisen på lynlading. Jeg vil mye heller ha gode marginer for operatørene av lynladere for å sikre at det bygges ut og driftes nok lynladere til at langturen går smertefritt. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er problemet. At jeg må betale det samme i drivstoffutgift per mil de få dagene i året jeg er på langtur som fossilbileiere må betale 24/7 året rundt kan jeg fint leve med. Så er det noen som har behov for langt mer lynading enn den store hop (på 95 %) som stort sett lader hjemme. For dem fins det abonnementsordninger som senker prisen en god del i forhold til drop-in lading.

Du har gått tom for argumenter ser jeg og tar en "Trump" - angriper institusjonens integritet med oppdiktede beskyldninger om at domstolen dømmer skjevt. Domstolens oppgave er å avgjøre tvistesaker mellom parter basert på hva loven sier om dette området og de beviser og argumentasjoner partene legger frem for retten. Det er alt domstolen gjør. Siden dommerne og juryen (der det benyttes) er mennesker og det ofte er skjønnsmessige avveininger involvert vil det mange ganger være delte meninger om dommen er korrekt eller ei. Det er en uenighet man må og kan fint leve med så lenge man har tillit til at domstolen gjør en egen uavhengig vurdering av saksforløpet og dømmer etter beste evne og dermed aksepterer dommen (når alle prøvingsmuligheter er oppbrukte). Jeg så serien Korps United på NRK hvor et knippe "ferske" innvandringskvinner innen et år skulle lære seg å spille et instrument og delta i 17.mai toget i Oslo. Serien fulgte kvinnene gjennom dette året og i en episode kom de tilfeldigvis tett på en av Sians koranbrenningsdemonstrasjoner i Oslos gater som ble passet på av et stort væpnet politioppbud. Synet av væpnet uniformert politi skremte to av kvinnene (som kom fra et konfliktområde i Afrika) så mye at de fikk angsanfall og mistet kontrollen. De var tydelig livredde og lamslåtte. For disse kvinnene fikk synet av væpnet politi de til å føle seg i akutt livsfare. Dette ble en vekker for meg og viser hvor viktig det er både for et samfunns politiske stabilitet og for enkeltindivets trivsel og trygghetsfølelse at vi føler oss trygge på at påtalemakten og den dømmende myndigheten er nøytrale institisjoner som følger rettstatsprinsippene, respekterer menneskerettighene og behandler alle likt likt for loven. Jeg ber derfor alle om å tenke seg grundig om og avstå fra å komme med grunnløse beskyldninger om aktivisme, politisk motivert, etc. overfor domskjennelser man ikke liker. Det er etter mitt syn en uakseptabel og potensielt samfunnsdestabiliserende trolling.

Ikke uten videre. Norske statsborgere som flytter utenlands mister medlemskapet i folketrygden etter en stund hvis de ikke frivillig betaler trygdeavgiften som vi som bor i Norge og har inntekt betaler automatisk som en del av det obligatoriske skattetrekket på inntekten. Unntaket er studenter som studerer i utlandet. https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/rettigheter-i-folketrygden-opphold-i-utlandet

Nå gir du svar på min frustrasjon lengre opp i tråden: Jeg vet ikke om du har så tungt for det som du gir inntrykk av eller er ute etter å trolle. Du har åpenbart mye innsikt og kunnskap. Det er tydelig at det er ikke fordi du har tungt for det at du spammer ned tråden med "røde sild".

Det ville du sett om du leste oppslaget til NRk som jeg lenket inn. Sveits må ifølge denne dommen sørge for å få på plass en klimalov som setter en dato for hvor raskt landets klimagassutslipp skal ned (det står ikke, men jeg er rimelig sikker på at det er Parisavtalens målsetning om maks 1,5 °C global oppvarming som bestemmer klimamålet), innføre et karbonbudsjett som synliggjør hvordan landet ligger an, og så innføre de klimatiltak som er nødvendig for å nå dette målet. Dette er temmelig likt det den norske regjeringen (både Ernas og nå Jonas sin) har innført for Norge. Vi har fått en klimalov, landet fører et karbonbudsjett, og snakker i det minste høyt om klimatiltak som skal få ned utslippene. Men de samme regjeringer har latt petroleumsnæringen få boltre seg fritt slik at Norges klimagassutslipp har gått ned med bare noen få prosentpoeng. Vi ligger håpløst bak mål grunnet for få og puslete utslippstiltak. EMK-domstolens dom medfører derfor en risiko for at Norge kan dømmes for brudd på retten til liv fordi vi har latt oljen får så gunstige vekstmuligheter at vi ligger laaangt bak skjema til å kunne oppfylle våre klimamål. Klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom tapte er innklaget for EMK. Jeg er spent på om de vil ta saken og i så fall hva dommen blir.

Jeg vet ikke om du har så tungt for det som du gir inntrykk av eller er ute etter å trolle. Det gjentagne spørsmålet ditt er uansett komplett irrelevant og tullete fordi EMK-domstolens dom er ikke utelukkende knyttet til Sveits. Dommen har en generell virkning og betyr at ALLE land som har ratifisert mennskerettighetskonvensjonen må innføre og sørge for å gjennomføre en effektiv klimapolitikk som får ned alle disse landenes klimagassutslipp. Hvis ikke vil de stå i fare for å bli dømt for å bryte den mest grunnleggende menneskerettigheten av alle - folks rett til liv. Til sammen er dette en så stor andel av verdens rike befolkning - som er de som i all hovedsak skaper klimaproblemet med sitt levestett - at det kommer til å gi et merkbart bidrag til å løse klimaproblemet dersom dommen følges opp. Både målt i direkte klimagassutslipp og ikke minst i endrede markedsutsikter/muligheter for "skitne produkter". EMK-landenes befolkning utgjør en enorm kjøpekraft på verdensmarkedene.

Jeg har heller ikke lest dommene, men slik jeg oppfatter nyhetsoppslagene har en gruppe eldre kvinner i Sveits saksøkt sin egen stat for manglende oppfølging av klimapolitikken (henger etter med å nå klimamålene) med begrunnelsen at eldre folks rett til å leve og ha et privatliv trues av hetebølgene som følger med den den globale oppvarmingen. Eldre mennesker med redusert helse tåler den varmen dårlig. Det søksmålet tapte de i alle tre rettsinstanser i Sveits. Disse kvinnene brakte derfor søksmålet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomtolen. Gårsdagens dom ga kvinnene medhold i at det er en menneskerettighet å få leve i fred for mennskeskapte klimakatastrofer og dømte Sveits for mangfelfull oppfølging av landets klimapolitikk. Dommen pålegger dermed nasjoner å innføre og følge opp en effektiv klimapolitikk for å kutte egne klimagassutslipp - hvis ikke bryter de menneskerettighetenes bestemmelser om retten til liv. Det som gjør denne dommen så viktig er at den kommer fra domstolen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som er en internasjonal avtale inngått av samtlige 46 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. https://snl.no/Den_europeiske_menneskerettskonvensjonen Norge, og jeg tror det gjelder de fleste av medlemslandene har innlemmet EMK i grunnloven for å sikre at disse rettighetene til landets innbyggere ikke kan fires på av politiske myndigheter (uten et absolutt flertall som trengs for å endre landets grunnlov). Bestemmelsen i denne dommene er med andre ord ikke noe Norge og de andre landenes myndigheter kan overse. Dette er bindende jus landenes myndigheter må ta hensyn til og følge opp. Jeg har forstått at det for mange er fryktelig vanskelig å forstå logikken bak kravet om at Norge må rydde opp i våre klimagassutslipp siden vi er et lite land, så jeg kommer ikke til å gidde diskuetere dette, men kun gi en illustrasjon av logikken bak denne dommen: Premiss 1: Det er en menneskerettighet å få leve, dvs. unngå å bli drept (uansett årsak) Premiss 2: Menneskerettigehtskonvensjonen pålegger derfor medlemslandene å gjøre alt innen rimelighetenes grenser for å sikre at retten til liv respekteres. Premiss 3: Utslipp av klimagasser til atmosfæren skaper en global oppvarming som truer folks liv og helse. Den eneste logisk gyldige slutningen av disse tre premissene er at hvert enkelt land må ta ansvar for å redusere sine egne klimgassutslipp til sikre nivåer. Hvis ikke gjør ikke dette/disse landene alt innen rimelighetens grenser for å sikre sine innbyggeres rett til liv og bryter dermed denne meneskerettigheten.

I dag falt dommen i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMK) i tre saker hvor privatpersoner hadde saksøkt stater for å ikke gjøre nok for å løse klimaproblemet. To avs akene ble avist behandlet på formelle grunner, men den ene ble tatt opp til vurdering. En aksjonistgruppe av eldre kvinner i Sveits hadde saksøkt Sveits regjering for ikke gjøre nok for å løse klimakrisen. Damene begrunnet søksmålet med at de stadig sterkere hetebølgene er en trussel mot deres liv og helse siden eldre mennesker er av de mest utsatte gruppene. Aksjonistene tapte i alle tre rettsinstanser i Sveits, men EMK-domstolen kom til et annet resultat. Den fastslår for (første gang) at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til å leve op pålegger stater å ha en tilstrekkelig klimalovgivning, karbonbudsjett og tilstrekkelige klimatiltak til å nå satte klimamål. https://www.nrk.no/urix/eldre-kvinner-frykter-de-vil-do-i-hetebolger-_-fikk-historisk-seier-i-retten-1.16836216 Dette er en gledens dag fordi denne dommen etablerer at stater/politiske myndigheter har et ansvar for å stanse klimaendringene og kan stilles til ansvar for skader som folk påføres dersom staten ikke har gode nok ordninger for å få ned klimagassutslippene (her vil jeg tro dette gjelder i forhold til hva Parisavtalen bestemte er nødvendige kutt, men dette er kun en gjetning fra min side). Dette er en dom som kan få stor betydning for den norske stat og hvilken oljepolitikk den fører. Blant annet ved at EMK har også det norske klimasøksmålet som staten "vant" oppe til vurdering og at det pågår et andre søksmål mor norsk oljepolitikk. Dette øker risikoen for norske myndigheter og operatørene i norsk petroleumssektor ved at denne dommen er med på å etablere en rettspraksis hvor myndigheter og selskaper kan ansvaliggjøres for de skader den globale oppvarmingen påfører folk og samfunn. Dommen sier at det er en menneskerettighet å leve uten trusselen fra den globale oppvarmingen. Fornuften er i ferd med å vinne.

Vet ikke. Vi tok en full rehabilitering av taket inkludert alt av blekk samtidig og betalte 1,4 mill til sammen. Hvor mye av dette som er merkostnad med å velge solcelletakstein fremfor standard takstein vet jeg ikke. Jeg spurte innstallatøren men fikk ikke noe skikkelig svar.

Den store fordelen med å ha solceller på taket (vi har solcelletakstein på hele taket) er at det er 100 % vedlikeholdsfritt. Det bare ligger der og lager strøm uten noe lyd, noe utslipp etc. Du merker ikke anlegget. Det bare gir strøm "gratis" hver gang det er sol i 20, 30, kanskje så mye som 40 år fremover i tid. Investeringen er rett nok ganske høy, så jeg er slett ikke sikker det lønner seg i et totalperspektiv, men har man først gjort investeringen vil man i årevis fremover få tildels store supplementer av "gratis" strøm som reduserer ditt behov for å kjøpe strøm fra nettet. Hvis man er ute etter å gjøre seg selvberget på strøm ville jeg gått for en vindmølle. Den lager mest strøm på vinteren når du trenger mest. Men den merker du. Både ved at det blir noe støy og at du må regne med vedlikehold/reparasjoner. Men som supplement, er solceller velegnet.

Det er pålagt med en koblingsbryter som kutter solcelleanlegets forbindelse til nettet ved strømbrudd for å unngå at det står spenning på nettet som kan skade reperatørene som skal utbedre nettfeilen. Hvis man "bare" har et solcelleanlegg mister man derfor strømmen ved strømbrudd. Men hvis du har et batteri knyttet til solcelleanlegget fins det løsninger som gjør at du kan beholde spenningen innenfor hustanden og bruke batteriets strøm ved strømbrudd. Enn så lenge har jeg ikke erfaring med slike løsninger. Det er lite å få tak i så langt i Norge. Men det står på ønskelisten.

Vi (min kone og jeg) har hatt solceller på taket i snart 10 år og kan bekrefte at produksjonen på vinteren ofte er mager. Det er mørketid med lite sollys og snø er selvsagt ødeleggende for cellenes tilgang til sollys. Men siden cellene er mørke av farge (varmes effektivt av lyset) og har en glassfront skal det ikke mye varmt vær til før snøen glir av cellene. På sommeren kan man få det motsatte problemet ved at anlegget produserer mer strøm enn du trenger selv. Overskuddet sendes ut på nettet og vi får betalt spotpris minus ett øre for den. Men, til tross for de mange som påstår at fornybar energi er dyrt, så er spotprisen på sommerstid ofte lav grunnet mye tilgang til fornybar kraft. Vi har til og med opplevd negativ strømpris og måtte betale for den strøm vi sender ut på nettet. Så fra et rent økonomisk perspektiv er solcellekraft lite egnet i Norge fordi det er lav produksjon på vinteren når spotprisen er høy og det er mest behov for strøm, og desidert mest produkisjon på someren da man trenger minst strøm og spotprisen er lav. Jeg har ikke regnet på det, men tror ikke våre solceller er en lønnsom investering. Det vi får er energisikkerhet ved at vi produserer egen strøm og for min del føles det godt å vite at jeg gir et bridrag til å løse energi- og klimakrisen.

Det som vil skje i dette tilfellet er at vannmolekyler vil gå over fra væskefase til gassfase (bli til vanndamp). I væskefase vil vannmolekyler bindes til hverandre av en type kjemisk binding som kalles hydrogenbindinger som holder de samlet med bevegelige i en masse (i is holdes de smmen ubevegelig). Vannmolekyler i vannets overflate som får stor nok bevegelsesenergi til å overkomme hydrogenbindingens tiltrekning vil kunne "stikke av" og gå over i gassfase hvor de "flyr" fritt uten nevneverdig binding til hverandre. Svaret på ditt spørsmål er derfor at det oppstår "frittstående" vannmolekyler i gassfase (bedre kjent som vanndamp). Tilfeldige bevegelser og kollisjoner mellom vannmolekylerne i vannfasen gjør at det blir en fordeling av bevegelsesenergien til vannets molekyler. Noen "dyttes" av flere vanmolekyler samtidig og får høy bevegelsenergi, mens andre kollidere slik at de avgir mye av sin energi og får lav bevegelsenergi. Dette betyr at noe vanndamp vil dannes over en vannflate og til og med en isflate. Selv i en fryser på -18 °C er det en målbar fordamping fra is. En annen faktor som spiller inn er temperaturen. Jo varmere vannet er, desto høyere gjennomsnittlig bevegelsesenergi får vannmolkeylene som igjen betyr at relativt flere av dem får høy nok bevegelsesenergi til å gå over i gassfase (dette er kun en meget tungvint måte å si at det damper av mer vann jo varmere vannet blir). I tillegg kommer at vannmolekyler som går over i gassfase må i tillegg til å ha nok bevegelsenergi til å bryte hydrogenbindinene som holder de i vannfasen også ha nok energi til å kunne "skyve" unna ovenforliggende luft og skape seg en "plass" i luftmassen. Legger vi sammen alt dette får vi at det vil alltid være noe fordamping av vann fra en vannfase og at mengde vann som damper av vannets overflate vil øke gradvis med økende temperatur helt til at vanntemperaturen er høy nok til at vannmolekylenes gjennomsnittlige bevegelsesenergi er stor nok til å bryte hydrogenbindingene som holder sammen vannet og til å "skyve unna" ovenforliggende gass/luft. Ved denne temperatur vil vannet koke. Legg merke til at temperaturen der vannet vil begynne å koke påvirkes av gasstrykket over vannet. Ved 1 atmosfæres trykk er kokepunktet ved 100 °C, mens ved ca. 0,005 atmosfærers trykk er kokepunktet på 0 °C. Så det som vil skje er at hvis du senker et 15 meter langt glassrør loddrett ned i vann, tetter den øvre åpningen og begynner å løfte det (vertikalt) ut av vannet er at du vil se at det dannes en gassfase over vannsøylen som vokser hurtigere jo mer du løfter opp glassrøret og at vannet i vannsøylen vil begynne å koke lenge før du får løftet vannsøylen høyt nok til å skape et vakuum i toppen av søylen. Det vil m.a.o. ikke være mulig å danne et vakuum fordi vannet vil dampe va og etterhvert koke lenge før man når ned i så lave omgivelsestrykk.