Tronhjem

I går kom nyheten om at nok et forsøk på å etablere en batteriproduksjon i Norge mislyktes. Morrow er konkurs. Dette er et av en rekke mislykkede forsøk på å etablere batteriteknologiske miljøer og levedyktig batteriindustri i Norge. Som ventet reagerer mange med å kritisere den offentlige støtten som er gitt til Morrow (og andre batteriprosjekter), her eksemplifisert ved en av de meste klartalende kritkerne: https://www.dn.no/politikk/frp-wara-stiller-regjeringen-til-veggs-etter-morrow-konkurs-vi-skal-til-bunns-i-dette/2-1-1986672 Det ideologiske tankegodset som ligger under denne kritikken kommer tydelig frem i Waras DN-intervju da han kom tilbake til politikken i fjor: «Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster, som Stoltenberg advarte mot. Det er her nå. Det kan ta mange år å venne næringslivet av med subsidier. Men samtidig er jeg sikker på at det kommer til å skje. For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier.» «Wara tror subsidiesluket til havvind, hydrogen og batterifabrikker vil være tettet om noen år, …» «Til syvende og sist må næringslivet gå til markedet. Det er noe irrasjonelt over dagens system og et større tap enn skattebetalernes penger. Som regjeringens eget ekspertutvalg, finanspolitisk råd, sier, skaper det feil incentiver og advarer sterkt mot det. Over tid kan ikke noe som er ulønnsomt og irrasjonelt leve. Det er det Stoltenberg sier: På et tidspunkt må det slutte.» Kilde: https://www.dn.no/politikk/tor-mikkel-wara/jens-stoltenberg/subsidier/tor-mikkel-wara-det-gronne-skiftet-har-skapt-et-subsidiemonster/2-1-1821575 Det er ingen tilfeldighet at Wara peker på hva Stoltenberg har uttalt tidligere. Også store deler av den røde siden i norsk politikk inkludert Ap er etter min forståelse sterkt preget av det nyliberalistisk ideologiske tankegodset om næringsnøytralitet og at markedet må velge morgendagens vinnere. Ap er nok mer villig enn høyresiden (så lenge det ikke er snakk om oljenæringen, da «hiver» de blå milliarder i fleng til næringen) til å bruke statens virkemiddelapparat og subsidier til å hjelpe bedrifter/­industri over midlertidige kneiker, men Ap er like uvillig som de blå når det gjelder å subsidiere ordinær drift. Stoltenbergs uttalelse i hans egen biografi om at «på et tidspunkt må det slutte» er dessverre ikke tomme ord. Det er en beinhard politisk realitet. Se bare på hva som skjedde med REC da Kina rundt 2005 tok i bruk sine statsmuskler til å erobre verdens solcellemarkeder. Det som rundt årtusenskiftet så ut til å bli det norske samfunnets neste store eksportnæring/levebrød, solcelleindustri, et område vi den gangen var blant de beste i verden på er nå borte. Kinesisk industri beskyttet av den kinesiske staten har i dag stjålet det meste av verdensmarkedet for solceller, vindturbiner, elektriske kjøretøy, smarte strømnett, batteriteknologi, m.m. som trengs for å omstille samfunnet vekk fra fossil energi over til et samfunn drevet av fornybar energi. Jeg skriver «stjålet markedet» fordi kinesiske myndigheter har med overlegg og målrettet brukt statsstøtte og subsidier siden 2000-tallet på å etablere verdensledende kinesiske kunnskapsmiljøer, en storskala industriell produksjonskapasitet, forsyningslinjer for råvarer og energi, samt et globalt salgs- og distribusjonsnett for å få produktene ut til kundene. Kina har med andre ord brukt statens muskler sammen med lokalt kjempedigert næringsliv til å bli den som i dag har de beste produktene og som kan produsere de billigst mulig innen grønn teknologi. Og hvis dette ikke er nok til å skyve brysomme konkurrenter til skifteretten, vil den kinesiske staten stille opp med subsidier som gjør kinesisk industri i stand til å overprodusere og mette markedene så mye at markedsprisen på grønn teknologi faller under det som mulig for noen å produsere med overskudd. Det var bla. slik norske REC ble skvist ut. Kina har ikke bare startet tidlig og investert heftig, de konkurrer i tillegg med urent trav (subsidier så mye som trengs for å nå målsetningene). Dette er hva Morrow og andre bedriftsetableringer som i dag vil inn på markedene for grønn teknologi som Kina har bestemt seg for å eie står overfor. Det er mildt sagt naivt å tro at Morrow, Northvolt, Freyr og andre forsøk på å etablere batteriproduksjon i Europa kan kunne konkurrere med kinesiske selskaper på markedets betingelser alene. Men hvorfor gjør Kina dette? De har sannsynligvis brukt abnorme milliardbeløp fra statskassen over flere tiår, og har høyst sannsynlig så langt gått med et dundrende underskudd. Skjønner ikke kinesiske myndigheter det som Wara fremhever: «For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier»? Svaret er at dette gjelder grønn energiteknologi. Dyrtiden etter 2022 som følge av krigen i Ukraina og problemene som dagens krig mot Iran skaper har fått opp mange vestlige politikeres øyne for at oljealderen bør avsluttes og få fart i det grønne skiftet. Dette så kinesiske myndigheter for 20-30 år siden. Kina «tjuvstartet» imidlertid allerede på 2000-tallet ved å investere tungt og målrettet for å etablere et teknologisk forsprang og kontrollen over morgendagens verdensmarkeder, mens vi i Vesten tviholdt på vår oljeøkonomi og dermed avhengigheten av en ikke fornybar engangsressurs. Det var verken klimahensyn eller «grønn ideologi» som lå bak dette valget. Kinesiske myndigheter har hele veien sagt at de vil ikke gjøre samme tabbe som Vesten å basere sin energiforsyning på import av fossile brensler. Det er for dyrt og sikkerhetsmessig for sårbart. Kina skal være selvforsynt med energi. De tok derfor i bruk lokale kullforekomster og satte i gang med å bli verdensmestere og totaldominerende i morgensdagens fornybaralder, både for å omdanne eget samfunn som en elektrostat og for å etablere samme dominerende posisjon i verdensøkonomien i fornybaralderen som USA/Vesten hadde og har i oljealderen. Lykkes Kina med dette vil de få tilbake subsidiene med renter og vel så det når resten av verden tvinges til å elektrifisere. Sett i dette perspektivet blir det trist og leit at FrP anser subsidier til grønn teknologi som sløsing og flertallet i øvrige politiske kretser og i næringslivet holder på dette tankegodset om at hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier, og at det er markedskreftene alene som bestemmer hvem som har livets rett. Hvis vi Norge og andre vestlige land skal kunne etablere levedyktige industrier innen fornybaralderens energiteknologi, elbilteknologi, batterier m.m. så har vi intet alternativ enn å gå den samme løypa som Kina har gått, etablere egne grunnvitenskapelige og teknologirettede kunnskapsklynger som kommer på samme nivå som de kinesiske, og etablerer en industribase som kan produsere like billig som det kinesiske selskaper kan. Dette er i grove trekk samme oppskrift norske myndigheter brukte da vi skulle lære oss offshore olje og gassutvinning på 70- og 80-tallet. Jeg skulle svært gjerne sett at politikerne i Ap, H og andre ansvarlige partier innser at Morrows konkurs må besvares med mer statlige midler og ikke toede hender og intetsigende utsagn om at dette er trist. La staten kjøpe konkursboet, etabler StatBatt på dette fundamentet og sett i gang med å etablere Norge som en foregangsnasjon innen batteriproduksjon.

Forstår du virkelig ikke at når du vekter nytteverdien av grupper (av mennesker) etter hvor "økonomisk lønnsomme" de er i samfunnsregnskapet, så inndeler du befolkningen i plussmennesker og minusmennesker? Dessuten fortsetter du å kverne på det oppdiktede løgnaktige premisset om at: "Vi må stanse innvandringen fordi Norge kan ikke ta imot hele verden". Jeg gjentar: Dette er en falsk påstand. Dette har aldri vært aktuelt i norsk politikk. Norsk innvandringspolitikk siden 1975 har konsekvent blitt ført etter prinsippet: "Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen". Hvilke fakta er det du mener som underbygger din påstand: "hva det faktisk koster oss i økte skatter og avgifter å fore et system som ikke er økonomisk bærekraftig over tid".

Den har vi alle. Innvandringsdebatten handler derfor stort sett om hvor mye vi er vilige til å ofre av egen velferd og godta av konsekvenser på godt og vondt av at vi tar inn folk fra andre deler av verden som har en fremmed kultur, står økonmisk og utdannelsesmessigf på bar bake, ofte har andre holdninger enn oss i en rekke såkalte verdispørsmål, osv. Jeg er av dem som mener vi nordmenn har råd til og bør tåle konsekvensene av å ta inn og hjelpe flere av jordklodens mest prekært nødstilte (flyktninger) selv om jeg er fullt klar over at de fleste av dem vil være avhengige av NAV så lenge de lever. Jeg mener videre at det er både en egeninteresse og det eneste riktige at vi holder asylretten i hevd og legger vekk tanker om interneringhsleire i U-land etc. for å gjøre det vanskeligere for politisk forfulgte å søke nødhavn hos oss. Jeg mener også at vi burde vise større forståelse for og lempe på hindrene for at dem som slipper inn hos oss kan få familegjenforening. Jeg er fullt klar over at dette vil koste i kroner og øre og vil sannsynligvis føre til noen negative problematiske konsekvenser her og der, men for meg handler dette om hvilket menneske jeg ønsker å være og om hva som er det riktige å gjøre. Dessuten, min nå avdøde far lå nesten tre år på pleiehjem på Østlandet før han døde i 2024. Der var det nokså langt mellom "etnisk norske" blant pleiepersonalet. Det var i stedet en frodig bukett av nasjonaliteter og religioner i den arbeidsstokken og de gjorde alle som en, en super jobb med å gjøre hans siste dager så gode som mulig. Min far fikk en omsorg og pleie jeg tror vi alle har noe å lære av. Jeg kjøper derfor ikke skrekkfremstillingene av muslimer og andre såkalte fremmedkulturelle som florerer blant innvandringsskeptiske nordmenn. De er fordommer jeg er overbevist om plantes bevisst av ytrehøyrepolitiske kretser for å polarisere innvandringsdebatten og problemfremstille folk med annen kulturell bakgrunn og religion enn vi er vant til. Jeg så nylig at fødsestallene i Norge er nede på 1,46 barn per kvinne og at vi demografisk går mot en kraftig eldrebølge. Det gjør det korttenkt å stanse innvandringen, for ikke å snakke om å gjennomføre en repatriering (nytale for etnisk rensing) som enkelte på ytre høyre fløy drømmer om.

Slettet - dobbelpost

Norsk innvandringspolitikk har ALDRI dreid seg om at Norge skal påta seg å berge alle flyktninger og/eller folk med behov for asyl i verden. Det er et oppdiktet og falskt skremmebilde. "Alle" har forstått at det klarer ikke et lite land som Norge uansett hvor rike vi måtte være. Det var riktignok fri adgang for alle til å reise til Norge og søke arbeid her på 1960 og begynnelsen av 1970-tallet. Den muligheten ble stengt i 1975 og ble aldri gjenåpnet: "I Norge ble det 1. februar 1975 innført en innvandringsstopp som et tiltak mot den økende arbeidsinnvandringen til landet. Innvandringsstoppen innebar en generell stopp i adgangen for fremmede statsborgere til å oppnå arbeidstillatelse[1] for arbeidsinnvandrere. " Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandringsstoppen_av_1975 Norsk innvandringspolitikk har i de siste 50 årene fungert etter prinsippet at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen som daværende utenriksminister Gahr Støre svarte på kritikken av at Norge bare tok inn noen få afghanere til medisinks behandling. Det er derfor tverrpolitisk enighet i norsk politikk fra Rødt til FrP om at innvandringen til Norge må begrenses til det nivå vi klarer å håndtere. Uenigheten i norsk innvandringspolitikk har derfor utelukkende dreid seg om på en eller annen måte om kjernespørsmålet hvor stort hjerterom/barmhjertelighet skal vi vise, dvs. hvor mye ressurser og problematiske konsekvenser er vi villige til å bruke/akeptere for å hjelpe nødstilte flyktninger og asylanter med et livstruede beskyttelsesbehov til et nytt og bedre liv. Den røde tråden i denne politiske uenigheten har i stor grad vært konsekvent, at jo lengre ut på den røde siden du identifiserer deg som, desto villigere er du (i gjennomsnitt) til å bruke av samfunnets velferdsmider til å hjelpe mennesker i nød, og jo lengre ut på den blå skalen du identifiserer deg som (i gjennonsnitt), desto mer navlebeskuende og uvillig blir du til å dele på samfunnets velferdsmidler med folk som trenger hjelpen i mye større grad enn noen frisk og rusfri nordmann gjør. Stort sett all argumentasjon jeg har sett fra din side i debatten kan oppsummeres slik: Ikke f... om jeg vil dele mine velferdsgoder med innvandrere som kommer med en kulturell bakgrunn jeg ikke liker. Jeg synes lite om den slags holdninger.

Kampen mot tankegodset som får mange til å problematisere og dele inn samfunnet i "oss" og "dem" grupper, eller for å si det med begrepsbruken til Hårek Hansen, i plussmennesker og minusmennsker, går aldri av moten. Tvert om blir denne kampen viktigere jo flere som tenker i disse baner.

Tankegodet ditt er begrunnet i rasisme. Jeg tar skarp avstand fra dine påstander.

Dette begrepet er den norske varianten av det tyske begrepet "Untermensch" og er en betegnelse på individer som ble ansett uønskede ut ifra en ekstremvariant av sosialdarwinismen kalt eugenetikk (rasehygiene), og ble brukt fra slutten av 1800-tallet frem til slutten av andre verdenskrig. I Norge rettet dette tankegodset seg først og fremst mot mot "sinnsyke" og "åndssvake" samt de med "skjev" seksuell legning og middelet som ble brukt for "å rense det ariske nordiske genmaterialet" for slike minusmennskser var sterilisering - med tvang om nødvendig: "Den eugeniske debatten dreide seg særlig om tiltak for å begrense utbredelsen av «åndssvakhet» og «sinnssykdom». I 1930-åra innførte alle de nordiske landene lover som åpnet for eugenisk eller sosialt begrunnet tvangssterilisering av «sinnssyke» og «åndssvake». I løpet av den norske steriliseringslovens virkeperiode fra 1934 til 1977, ble 922 personer sterilisert uten eget samtykke. I tillegg ble det sterilisert 1201 personer som formelt søkte om tillatelse til å bli operert, men som i realiteten ble sterilisert med tvang." Kilde: https://snl.no/eugenikk Nazi-Tyskland dro, som bør være kjent, dette tankegodset i enda mer ekstrem retning ved at også hele etniske grupper av folk, friske som syke, ble definert som minusmennesker/Untermensch ut fra rasehygiene, og mente at dette "problemet" var så prekært at det holdt ikke å tvangssterilisere - og satte i gang med en målrettet utrydding av minusmenneskene. Her er hva Googles KI svarte på spørsmålet "Hvor stammer begrepet minusmenneske fra?": "Begrepet «minusmenneske» (og det nærstående «minusvariant») stammer fra rasehygienisk og eugenisk tankegang, primært fra tidlig på 1900-tallet. Her er hovedpunktene om opprinnelsen: Rasehygiene: Begrepet ble brukt for å beskrive mennesker som av nazister eller tilhengere av biologisk rasisme ble ansett som «uegnede» som arvebærere, altså mennesker med «lavere verdi». «Minusvarianter»: Dette ble brukt for å skille ut individer som ble ansett som en belastning for samfunnet eller rasen, ofte knyttet til funksjonsnedsettelser, arvelige sykdommer eller sosial bakgrunn. Historisk kontekst: Det er en direkte forlengelse av ideologier som forsøkte å dele mennesker inn i høyverdig og mindreverdig liv (tysk: Lebensunwertes Leben). Begrepet er sterkt belastet og forbindes direkte med nazismens menneskesyn og Holocaust." Av forståelige grunner ble begrepet "minusmenneske" et belastet og lite brukt begrep etter 1945. Det er derfor både trist og skremmende at en politisk rådgiver i FrP lefler med slikt tankegods i 2026. Det viser at det giftige tankegodset som førte til nazismen og tragedien vi kaller andre verdenskrig holdes i hevd i deler av dagens samfunn. Jeg ser at denne rådgiver prøver å forsvare/unnskylde seg med at det var en dårlig spøk i fylla. Det er ingen unnskyldning slik jeg ser det, tvert om. Det at han kom med dette under sterk rus gjør uttalelsen og ikke minst at han knyttet minusmennskeuttalelsen til pakistanske innvandrere, mye verre og farligere. Rusen gjør at man evner ikke holde masken og viser frem sitt sanne ansikt. Det er ikke uten grunn at vi har et ordtak som sier: "Av barn og fulle folk hører man sannheten". Jeg er derfor glad for at FrP, selv om det var noe nølende, har gått ut og tatt sterk avstand fre "denne dårlige spøken". Men ingen bør tro at vi med det har vunnet kampen mot dette giftige og livsfarlige tankegodset som deler samfunnet inn i "plussmennesker" og "minusmennesker". De som lefler med dette tanke godet har sterke allierte. Når USAs visepresident J.D. Vance hevder at Europas nasjoner tar ikke på alvor den indre faren som innvandring av "kulturelt inkompatible" mennesker utgjør for våre nasjoner/samfunn og at vår europeiske sivilsasjon av den grunn vil kollapse, går det kaldt nedover ryggen min. Disse tanker er ubehagelige tett på nazismens hovedbegrunnelse for å sette i gang utryddingsprogrammene av "minusmennesker" på 1940-tallet - som var at disse gruppene/individene var en så stor indre fiende og fare for det tyske samfunnet at det var nødvendig å fjerne de fysisk. Det påhviler oss alle, og i særdeleshet de av oss som identifiserer seg på høyre side av den politiske skalaen, et ansvar for å ta aktivt til motmæle mot alle som hevder noe i denne retning. Hvis ikke risikerer vi at tankegodset som førte til uhyrlighetene under 2. verdenskrig får fotfeste.

Det som er et faktum er at Norge har inngått en EØS-avtalke som binder norske myndigheters handlingsrom på visse områder i vårt samfunn. Ett av dem er at det er et generelt forbud mot konkuransevridende statssubsidier. Her er hva Googles KI svarte når jeg søkte via google chrome med søkestrengen: "Gir eøsavtalen et forbud mot konkurransevridende subsidier?": "Ja, EØS-avtalen gir et generelt forbud mot konkurransevridende subsidier (offentlig støtte). Hovedregelen er at all offentlig støtte som kan påvirke konkurransen og samhandelen innen EØS-området, er forbudt. Her er nøkkelpunktene: Formål: Forbudet skal sikre fri konkurranse og hindre at medlemslandene starter et "subsidiekappløp" som vrir konkurransen i det indre markedet. Hva regnes som støtte? Ikke bare direkte tilskudd, men også lån med gunstige vilkår, garantier, og skatte- eller avgiftsfordeler kan rammes dersom de favoriserer enkeltforetak eller produkter. Unntak: Det finnes unntak fra forbudet, for eksempel for regionalstøtte, forskning og utvikling, eller tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI). Konsekvens: Støtte som gis i strid med reglene er ulovlig, og støttegiver (f.eks. en kommune eller staten) kan bli forpliktet til å kreve støtten tilbakebetalt med renter. EØS-avtalens artikkel 61 (som tilsvarer EU-traktatens art. 107) er det juridiske grunnlaget for dette forbudet." Det er flere som har påstått hardnakket i denne tråden at norske politiske myndigheter står fritt til å bestemme skatte og avgiftspolitikken. Det stemmer ikke. Norske myndigheter er lovpålagt å følge en næringsnøytral økonomisk politikk såfremt det ikke er innvilget et unntak av EØS-domstolen. Dette er et objektivt fakta. Om de fire siste av de 12 avgiftslettelsene for fossilt drivsttoff som stortinget ga regjeringen ordre om å innføre er i strid med EØS-avtalen eller ei, vet ingen før at EØS-domstolen eventuelt har gitt en rettskraftig dom som besvarer dette spørsmålet. Det er allikevel et fakta at finansminister Stoltenberg har gått ut og advart Stortinget om at regjeringens lovadeling finner innholdet i disse nevnte fire punkter til sannnsynligvis å være et brudd på EØS-avtalen. Jeg personlig har ingen relevant juridisk kompetanse til å gjøre en troverdig juridisk analyse av disse fire punktene opp mot EØS-avtalen.

Det er et smart forslag fordi avgifter som ilgges visse produkter og tjenster begrunnet i miljø eller helsehensyn vil ikke gå til staten, men tilbakabetales likt fordelt til alle borgere (kan sikkert gjøre noe tilsvarende for bedrifter/næringer). Dette fjerner enhver mistanke om at miljøavgifter egentlig innføres av fiskale motiver og det skaper et økonomisk insentiv til å leve sunnere og mindre forurensende.

Nei, dette diskuterer ikke jeg. Jeg tar til etterretning at Norge har inngått en EØS-avtale som delvis binder norske politiske myndigheters valgfrihet til å føre den avgifts- og skattepolitikk innad i Kongeriket Norge de måtte ønske seg. Om noen "mener noe annet" er det selvsagt velkommen til å mene det, men jeg gidder ikke kaste bort tid på å debattere på grunnlag av den forvirring som måtte herske i min meningsmotparts hode. Vi står ikke fritt å mene noe om fakta. De er et ufravikelig premiss for enhver meningsfull meningsutveksling. Det står ingen fritt å mene noe om hvorvidt 2 + 2 = 4 er sant eller ikke. Den som hevder en mening innen aritmetikk blir avskrevet som useriøs om den meningen bygger på at 2 + 2 ikke er 4. Som jeg skrev i mitt første innlegg lengre opp i tråden så kan norske myndigheter føre den skatte- og avgiftspolitikk de ønsker så lenge politikken er i samsvar med næringsnøytalitetsprinsippet. EØS-avtalen forbyr i utangspunket norske myndigheter å forskjellsbehandle næringer. Jeg skriver "i utgangspunktet" fordi EØS-domstolen har heldigvis vist seg å være pragmatiske i håndhevelsen av dette påbudet. Norske myndigheter har fått lov til å ha differensierte skattesatser mellom by og land, sektorvise næringsstøtter, vinmonopolet m.m., men dette betinger at det fins et samfunnsbegrunnet behov for slik forskjellbehandling og at norske myndigheter søker om å få unntak fra hovedregelen at økonomisk politikk skal være næringsnøytral.

Det står deg selvsagt fritt å velge å fokusere på ulemper med å elektrifisere anleggsmaskiner, lastebiler, hageredskap, motorsager m.m. Jeg synes ikke det er noen god strategi. Jeg velger heller å se på mulighetene og fordelene man kan oppnå med elektrisk drift. F.eks. leverte solcellene på taket i vår bolig 60 kWt strøm i dag. Det er mer enn nok strøm til å dekke det daglige behovet til husstandens to elbiler. Vi har kjørt med gratis drivstoff i dag. Tenk på det neste gang du gremmes over hvor dyr dieselen er blitt. I fjor sommer kjørte vi Drammen - Trondheim uten å lade underveis. Det er bare noen få år siden noe slikt var utenkelig - dette viser hvor raskt utviklingen går. Mercedes og flere andre bilprodusenter utvikler elmotorer som skal sitte i bilens hjul. Disse motorene er supersterke og høyeffektive. De utnytter opp mot 98-99 % av energien. https://www.electrive.com/2025/12/03/yasa-develops-axial-flux-in-wheel-motor/ Denne prototypen veier 12,7 kg og yter 350-400 kW. Tenk på hvilke plass, vektbesparelse og muligheter for nytenking av bilers/anleggsmaskinenes utforming dette gir. Du tar forøvrig feil i at elekrtifiseringen er et ideologisk styrt eksperiment. Det er knapt mulig å ta mer feil. Elektrifiseringen drives av beinhard realpolitikk i Kina. Det er der det aller meste av utviklingen innen elektrifisering skjer. Landets myndigheter holder det ikke hemlig at deres drivkraft til å fronte denne utviklingen er at de har forstått at olje er en engangressurs. Det kommer en dag da Eqiuinor og de andre oljeprodusentene i verden har for lite reserver igjen til å klare dekke ditt og alle andres behov for diesel. Det bryr ikke meg. Jeg vil lade min bil på egenprodusert strøm....men hva skal du gjøre da? Her er et utdrag fra en IEA rapport som viser at dagen da det ikke lengre er nok diesel til alle ligger antagelig langt nærmere enn hva de fleste liker å tenke på: Nearly 90% of annual upstream oil and gas investment since 2019 has been dedicated to offsetting production declines rather than to meet demand growth. In 2000, conventional oil fields contributed 97% of total oil output globally, however, by 2024 this share had fallen to 77% as a result of rising output from unconventional fields. In the case of natural gas, around 70% of the 4 300 billion cubic metres (bcm) produced today is from conventional fields,.. As oil and gas supply increasingly relies on fields with higher decline rates and complex operating environments, the interplay of investment decisions, economics, and regulation will shape supply resilience and market stability. [Dette er kodeord for at bensin og diesel vil bli svinedyr] https://www.iea.org/reports/the-implications-of-oil-and-gas-field-decline-rates/executive-summary

Enkelt og greit. Slik må det være.

Det ble dessverre ikke etablert en regelstyrt verdensordning som skulle håndteres/opprettholdes av FNs medlemsland overfor nasjoner som ikke innordnet seg slik intensjonen var med å opprette FN. Kina og andre mektige nasjoner har derfor fritt spillerom. De gjør som de vil. Dessverre.

Denne krangelen får du ta med andre. Jeg orker ikke forholde meg til meninger tuftet på kontrafaktiske private virkelighetsoppfatninger. EØS-lovverket er ved norsk lov (bestemt av Stortinget) gjort gjeldende i Kongeriket Norge, og EØS-domstolen er tvisteorganet som skal benyttes til å avgjøre uenigheter mellom EU og Norge knyttet til EØS-avtalen. Det er selvsagt mulig Stoltenberg og finansdepartementets lovadeling tar feil i sin tolkning av gjeldende EØS-lovverk her. Men det skal du argumentere for med betydelig mer vektige argumenter enn å beskylde finansministren for å lyve, hvis du vil ha mitt gehør.

EØS-avtalen bygger på Maastrichttractaten fra 1994 som igjen bygger på nyliberalistisk økonomisk politikk/ideologi som var superpopulær på 1990-tallet. Et viktig prinsipp i nyliberalistisk økonomisk ideologi er næringsnøytralitet. Nyliberalismens dogme sier at politikere er elendige næringslivsutviklere, dette skal og må markedet regulere selv. Derfor avgrenses ved lov de politiske myndigheters frihet i land som er med i EU/EØS til å innføre generell ikke-diskriminerende politikk som behandler alle næringer likt. Dette er lovfestet og bindende for alle EU og EØS land. Staten må gjerne innføre avgifter og gebyrer så mye de vil, men dette må gjøres likt for alle. Det er særbehandling som forbys. EØS-avtalen innebærer også at norske myndigheter har underlagt seg hva EØS-domstolen bestemmer om politiske tiltak som bringes for denne retten. Dette er årsaken til at Stoltenberg i kveld via NRK har advart om at fire av de 12 dieselstøtte­pakkene som Stortingets dieselkoalisjon påla regjeringen å innføre, bryter med nærings­nøytralitetsbestemmelsene ifølge regjeringens lovavdeling, og at de som vil motta denne avgiftslettelsen derfor risikerer at EØS domstolen dømmer disse fire støttepakkene for ulovlige og beordrer at alle som har mottatt slik støtte må betale den tilbake til staten. Dette inkluderer også privatpersoner som har kjøpt slik avgiftsredusert diesel. Dette er voksenopplæring av superpopulistene i Sp og FrP som strør om seg med opportune lettvinte tiltak i takt med til enhver tids nyhetsbilde. Man kan like det så lite man vil, jeg personlig er sterkt imot nyliberalistisk politikk, men Norge/EU er lovstyrte og gjennomregulerte samfunn. Dette gjelder også politiske myndigheters frihet til å føre politikk.

Det staten burde gjort i stedet for å gi 7 milliarder i en midlertidig avgiftsreduksjon på fossilt drivstoff var å bruke disse pengene på en stønad til transportnæringen til å bytte ut dieselbusser/lastebiler med elektriske biler/lastebiler. Dette tiltaket ville hjulpet og støttet transportnæringen til å gjennomføre overgangen til fremtidens transportbransje. Det ville også bidratt til at Norge når sine klimamål og det ville betydd mye for støy og forurensing av tettbygde strøk og byene våre. Det er stor og påtagelig forskjell i støyen og luftkvaliteten rundt en dieseldrevet lastebil eller buss og en el-drevet utgave. Prisøkningen denne gangen kommer av at idiotene Netanyahu og Trump har med sine bombetokter provosert et samfunn på 90 millioner mennesker som ledes av en totalitær religiøs ekstremistbevegelse til å gå til krig mot alle som kan knyttes til Israel/USA og til å stenge Hormuzstredet for skipstrafikk Iran ikke tillater. Dette tegner til å bli langvarig fordi USA og Israel tør ikke gå inn og velte regimet med bakkestyrker, og de religiøse fanatikerne som styrer Iran kommer ikke til å gi seg uansett hvor mye de bombes fra lufta. Hastevedtaket som de blå + Sp tvang på regjeringen med midlertidig avgiftslettelse er ingen løsning av problemet med høye drivstoffpriser, det er i beste fall å skyve problemet foran seg til en kostnad på 7 milliarder kroner. Dessuten har vi enda ikke fått de verste virkningene på verdensøkonomien. De kommer først når de strategiske beredskapslagrene tømmes om et par-tre måneders tid. Hvis ikke olje og gassleveransene gjennom dette stredet er i gang inne da, da vil olje- og gassmankoen bli langt mer følbar og tvinge opp prisene på fossile brensler til uante høyder ifølge mange kommentatorer på nyhetene. Hva skal dieselkoalisjonen gjøre da? Tvinge regjeringen til å sementere bransjen videre i fortidens transportløsninger i ubestemt tid med dieselsubsidier på titalls milliarder i året?

Det at kullkraft kan få et oppsving i energikrisetider er ikke noe tegn på at dette er den beste fungerende løsningen. Dette oppsvinget er nok mest en konsekvens av at kullkraften har en del ledig kapasitet som følge av lenge dalende markedsandeler i strømmarkedene. Kullkraftindustrien har derfor etablerte forsyningslinjer og det meste av infrastrukturen som trengs for å øke produksjonen på plass. Dette er hva jeg tror er årsaken til at vi ser et oppsving i kulllraften når gasskraftindustrien opplever bråe forsyningsvansker av gass. Men dette betyr ikke at det grønne skiftet tar seg en pause eller legges til side. Tvert imot. Forsyningsvanskene av gass og olje som opstod grunnet Ukraina-krigen og nå Iran-krigen, har åpnet manges øyne for den høye sikkerhetsmessige og økonomiske risiko som følger av at samfunnet vårt er avhengig av en importert energiklide fra fjerntliggende reservoarer. Det har gitt større tyndge og økt press på politikere til å øke tempoet i det grønne skiftet: "Europeans overwhelmingly support shifting to renewable energy, with two in five saying they are even happy to temporarily pay higher bills to accelerate the transition, according to a new POLITICO European Pulse survey of six European countries." https://www.politico.eu/article/poll-europeans-back-renewables-despite-higher-energy-costs/ Det er ikke bare folk flest som nå skjønner at å være avhengig av import av en fjerntliggende ikke-fornybar energiforsyining er høyrisiko og økonomisk høl i hodet. Her hva Ursula Von der Leyen sa på en pressekonferanse tidligere denne uke hvor hun oppsummerte forrige ukes saker i Europakommisjonen (fra 9:46 ute i videoen): "And this is, as I said, the second fossil fuel crisis in just a few years. There is one thing that all these events make clear. We are paying a very high price for our overdependency on fossil fuels. And the grim reality for our continent is fossil fuel energy will remain the most expensive options in the years to come. Europe has assets. We have the electricity that is produced in Europe from renewables and from nuclear. And therefore, our strategy to decarbonize has not only been confirmed in the last years, but is growing in importance day by day. And our objective is very clear. We need to scale up the homegrown, affordable, reliable energy. This is the wide range of different renewals er have. But it is of course also the nuclear because they give us independence, predictability, and energy security. And the only way out of the fossil dependency is to modernize. To Modernize by shifting electricity generation to renewables and nuclear and then of course by electrifying the economy as rapidly as possible."

Godt poeng. Jeg skulle likt å se trynet til Trump når og hvis han en dag skulle forstå at det er hans og Netanyahus krigføring mot Iran og påfølgende leveransevansker av olje og gass fra Midtøsten som for alvor fikk verdens samfunn til å forstå hvor sårbart det er å basere samfunnets energiforsyning på en ikke-fornybar materiell ressurs som fins i relativt få geografisk begrensede reservoarer rundt omkring på jorda. Jeg har i mange år påpekt denne sårbarheten til fossile brensler, og enda mer påpekt peak oil og peak gas som beveggrunn og argument for å bygge ut fornybar energiproduksjon og gjøre våre samfunn forberedt på tiden etter oljealderen. Den tiden vet vi kommer innen noen tiår. Men jeg har forbauset måtte konstatere at den tanken prellet av de fleste av mine opponenter som vann på gåsa. De lukket øyne og ører så snart ordet vindkraft eller solkraft kom opp. Det skal de i hvert fall ikke ha. Hvis stansen i olje- og gassforsyningen fra Midtøsten som følge av krigen mot Iran vedvarer, vil verdens­samfunnet få en dyrtid grunnet høye energikostnader som gjør det dyrere å produsere varer og tjenester og påfølgende rentehevinger for å stagge inflasjonen som følger dyrtiden. Siste noe lignende skjedde var i 2022 som følge av krigen mellom Russland og Ukraina. Den gangen var det oss i Europa som merket bortfallet av russisk olje og gass mest, nå blir det globalt. Jeg har et ønske om at når vi snart får føle de økonomiske konsekvensene av en midlertidig stans i rundt 20 % av olje og gassleveransene til verdensmarkedet, at de som er imot å bygge ut havvindkraft i Norskjøen fordi det er dyrt tenker grundig over om hva blir dyrest av å: 1) Ta de høye investeringskostnadene med å bygge og utplassere plattformer og kabler for å koble opp og ilandføre kraften fra vindturbiner på disse plattformene for å sikre oss (og EU om ønskelig, vindressursene på sokkelen er enorme) all den energi vi måtte trenge i «evig tid» til prisen av drift og vedlikehold av vindturbiner på disse plattformer, eller å: 2) fortsette å bruke olje og gass så lenge ressursene holder og få en dyrtid som både i styrke og varighet får den kommende dyrtiden til å fremstå som en krusning i kaffekoppen.

Du har rett i at å nå netto 0 klimagassutslipp innen år 2050 er bortimot umulig - men det er kun av politiske årsaker. Teknologisk og økonomisk er dette mulig om vi vil: IEAs rapport Net Zero by 2050: "Despite the current gap between rhetoric and reality on emissions, our Roadmap shows that there are still pathways to reach net zero by 2050. The one on which we focus is – in our analysis – the most technically feasible, cost‐effective and socially acceptable." [Min utheving] The Oxford Institute for Energy Studies rapport Decarbonisation in Europe: Modelling Economic Feasibility and the Glidepath for Gas: "Modelling multiple decarbonisation pathways for Europe to 2050 illuminates key trade-offs between emissions reduction, costs and the implications for gas demand over the period. The most ambitious scenario that front-loads decarbonisation to 2040 and achieves net zero by 2050 indicates prohibitively high marginal abatement costs, while a linear pathway to net zero reduces those costs sharply, achieving the second deepest reductions in gas demand over the period. Scenarios that do not achieve net zero emissions by 2050 reduce those costs further and keep a larger role for gas in the energy mix for longer." Boston Consulting Group (BCG) rapport Nordic Net Zero – Norway: Disse mulighetsstudiene finner at det er teknologisk og økonomisk mulig å komme ned i nettor 0 klimagassutslipp innen år 2050, men at det vil kreve en stor innsats og endringsvilje. Dette kommer verken gratis eller av seg selv. Det er med andre ord din og alt for mange andre i samfunnet med tilsvarende negative og avvisende holdning og motstand mot å la fornuften råde i klimapolitikken som er årsaken til at netto 0 innen 2050 er en utopi. Din påstand om at det er umulig å oppnå netto 0 utslipp innen 2050 er således en selvoppfyllende profeti. Historiens dom over vår tids klimapolitikkmotstand kommer til å bli hard og besk. Det fortjener dere spør du meg.

Det må ikke være en ulempe. Det er vel kjent at fasstoffbatterier kan ha langt bedre ytelser enn dagens konvensjonelle litiumionebatterier med flytende elektrolytt. Her er en fersk "review article" - en vitenskapelig publikasjon som oppsummerer teknikkens stand. Her finner du omtalt en rekke forskjellige fasstoffbatterier som er lagd og testet på laboratorienivå. Se spesielt kapittel 4, der finner du fordeles og ulemper med de forskjellige faststoffbatteritypene som er lagd og testet. At det har drøyd med å få disse batteriene ut av laboratoriene og inn på samlebåndet er normalt. Dette er ikke spesielt for faststoffbatterier, det er snarere normalen for all ny teknologi. Å gå fra laboratoriet til samlebåndet betyr at nå er det ikke lengre bare et spørsmål om å finne rett kjemi og fysikk som teller, da vil også slikt som politikk, økonomi, ressurstilgang, forretningsmodeller, markedsadgang, konkurransesituasjon m.m. ofte bli avgjørende. Jeg er imidlertid optimistisk på at de kommer i kommersielt salg. Disse batteriene har så store fordeler over dagens batterier og det at det fins så mange fungerende batterier på laboratoriestadiet taler for at det er bare snakk om tid før en batteriprodusent/bilfabrikant finner ut hvordan få satt de i masseproduksjon på en forretningsmessig forsvarlig måte.

Spør en KI-maskin. Be den være en lærer som er kjent for å være god pedagog i dette faget og be den vise deg hvordan den ville ha forklart begrepene du ønsker til en som er fersk i faget. Du kan også be den forklare hvoirdan begrepene henger sammen. Det gir ofte god innsikt. Men husk at det hender KI programmer dikter opp, sjekk svarene ved å be KI programmet opplyse hvilken kilde den har for de enkelte påstender og kjør noen vanlige nettsøk, f.eks google med strengen "definer begrep X" og sammenlign.

Takk. Gjør det gjerne til en vane å legge ved lenken når du viser til noe du finner på nettet. Så til tema. Jeg velger heller å legge vekt på dette innholdet i denne rapporten: "BloombergNEF’s Energy Transition Investment Trends reviews annual investment figures in the global energy transition, including spending to deploy clean technologies, investment in the clean energy supply chain, equity investment in climate-tech companies, and debt issuance for energy transition purposes. All four of these indicators moved upward in a year marked by trade disruptions and geopolitical tension, showcasing the energy transition’s resilience." Det synes jeg er mer informativt om og representativt for det pågående grønne skiftet. 2025 ble et overgangsår hvor den 80-årige USA-skapte og opprettholdte regelbundne verdensordning med NATO, FN, WTO osv. kom i spill fordi USAs nyvalgte president åpent viste verden at han respekteterer ikke disse regler og gikk skamløst til verks med kanonbåtdplomati i form av tollsatser og militære trusler inkludert territorialkrav mot selv USAs nærmeste allierte og venner. I slike usikre tider tenderer verdens samfunn til å holde seg ved det kjente og sikre - hvilket i energipolitikken skulle bety at man utsetter omlegginger og holder på de energiløsninger man har og vet fungerer. Det som er oppsiktsvekkende ved denne Blombergrapporten er derfor ikke at tempoet i utbyggingen av grønn energiteknologi avtar noe, men at verden forsetter å prioritere å skape egen lokal elktraftproduksjon ved å utnytte sol og vind. Jeg tror mange merker seg hva som skjer i Cuba i disse dager som følge av Trumps oljeboikott av landet. Eksperter som kjenner landet advarer mot sivilasjonskollaps om ikke landet snart får tak i olje og kan gjenopprette trafikk og strømproduksjon. Jeg har også merket meg at EU ved bla. Ursula von Leyden har begynt å begrunne EUs satsing på sol og vind med at EU trenger energisikkerhet. Det tror jeg er mye av forklaringen på at olje, gass og kull ikke gjør "comeback" i disse krisetider.

Hvor har du denne figuren fra?

Du har sikkert rett i at de på "min side" er noe lettantennelig mot å bli møtt med spørsmål. Det å spørre og spørre og spørre og spørre, gjerne om det samme som er besvart uttallige ganger tidligere i litt variende orddrakt, er et hovedelement i den retoriske strategien som benyttes av såkalte klimaskeptikere. Det er en effektiv retorisk strategi fordi det er veldig lettvint å bare fyre av endeløse rekker av "uskyldige spørsmål", men veldig mye tyngre å svare saklig på de. Det ender ofte med at "min side" fremstår som utydelig, ofte rotete om vi gidder svare på strømmen av spørsmål, eller som svar skyldig hvis vi ikke gidder å bruke all fritid på svare på bombardementet. Det er fint at du ikke er ute etter å "høvle ned" min sides budskap med tirader av spørsmål. Jeg skal derfor svare deg så godt og sakligg som jeg kan på hvorfor det må være geografiske/regionale klimaforskjeller i verden. Først noen faktaopplysninger: 1. I praksis er jordklodens eneste varmekilde sola. Jordvarme er neglisjerbar i klimasammenheng. 2. Jorda mottar mye mer sollys per kvadratmeter jordflate langs ekvator enn hva polområdene mottar. 3. Denne skjevfordelingen av sollys skaper en temperaturforskjell mellom ekvatorsonen og polomådene (Antarktis og Arktis). 4. Temperaturforskjeller i flytende materialer (gasser og væsker) danner spontane (selvdannede og selvdrevne) strømninger av væske/gass fra varmt mot kaldt. 5. Golfstrømmen er en slik "transportåre" for å transportere varme fra ekvator til Arktis. 6. Når varmt havvann presses mot nord, må tilsvarende volum kaldt havvann presses fra nord sørover mot akvator (ellers ville alt vann samlet seg på nordpolen). Det samme gjelder på den sørlige halvkule. Legger vi sammen alle disse faktaopplysninger blir konklusjonen at det vil være store lokale/regionale klimaforskjeller alt ettersom om man ligger nære en kald returstrøm eller når en varm oppadrettet strøm. Norge er "så heldig" at vi ligger langs en gren av Golfstrømmen og har dermed langt varmere klima enn andre områder på samme breddegrad. Strømmer i væsker og gasser er "flyktige" av natur. Det trengs ofte ikke store endringer i mekaniske pådriv eller andre faktorer som kan påvirke en luftstrøm elle en vannstrøm til å skifte strømingsmønster. Det er derfor ikke bare mulig, men høyt sannsynlig at en global oppvarming kan endre den geografiske posisjkinen hvor varmen flyter opp mot polene og hvor den kalde returstrømmen går nedover mot ekvator. Dette er en grunn til at en global oppvarming kan gi en langt større effekt lokalt/regionalt enn hva som skjer globalt.