Gå til innhold

Enslighet


Anbefalte innlegg

Unge bor oftere alene.
Andelen som er single er større enn noen gang.
Vi har mindre sex enn før.
Folk gifter seg senere, får barn senere, får færre barn, og blir oftere skilt.
Noen menn klager på moderne kvinner, noen kvinner klager på moderne menn, og 'ekstreme' synspunkter later til å bli mer populært.

Hva er årsaken(e), og hvordan kan det fikses?
Er problemet strukturelt? Er det maten vi spiser eller produktene/tjenestene vi bruker? Er det sosiale medier? Er det jeg beskriver ett ikke-problem? Er vi blitt late og/eller for kresne og utålmodige?
Jeg har mine syn men vil åpne gulvet for andre først.

(Redigering: Endret Tittel fra Ensomhet til Enslighet, da tema hovedsakelig dreier seg om at folk ikke danner parforhold eller får barn som før, send gjerne melding/post om dere har ett mer passende norsk ord, om enslighet i stor grad resulterer i ensomhet får være en del av debatten)

Endret av Nasjonalisten
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tenker det er mye, en samlet pakke av faktorer. Personlig gir jeg blaffen i alt dette, jeg fant aldri lykken i alt presset.

Ingen ting av dette har skjedd plutselig, det har bygd seg opp over tid. På 80-tallet kunne du være en gym-rotte nå er presset der at du må være det. Før kunne du være en bra kar med ok inntekt, det kan du enda men de fleste kvinner forakter ikke en som bare ser litt bedre ut og med litt mer penger, det er slik samfunnet er blitt. Kvinner igjen tror jeg må vike mye følelser til side, og heller bruke intellektet og hva samfunnet sier når de velger mann. Aldri har vel tenåringer blitt kastet raskere inn i det som skal være det moderne samfunnet, uten egne valg en gang. Og aldri har vel tenåringer slitt mer, jobbet mer, kjent på større press enn i disse tider.

Alt handler om prestasjoner og hvem du er, vi er 10x mer digitalisert enn vi noen gang har vært. Prøv deg uten internett én dag. Alt skal være kjappere, mer teknologisk, mer korrekt.

Før var alt mer «laid back», nå er det totalt motsatt. Stress overalt. Vi må og må og må.

Tror mye ligger i at det er ikke meningen vi skal være så stresset hele tiden, vi er ikke bygget for det, spesielt når vi ikke lærer på skolen f.eks det å meditere som har dokumentert effekt på sentralnervesystemet. Alt skal være så jævla bra og perfekt om dagen.

 

Bare litt om hva jeg tenker om det ^^

Fortsatt et fritt valg å gå motstrøms, heldigvis 🙂  

Endret av thatguy83
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Jeg har ikke reflektert mye over dette og i et langvarig fast forhold har jeg minimalt med kjennskap til datingmarkedet i dag, så dette blir mest å bare kaste ut noen tanker. Men hvis jeg skal gjette så tror jeg at sosiale medier og datingapper som Tinder har ødelagt mye fordi i stedet for å stoppe opp og se personen man har foran seg så tenker man hele veien at det kan være noe bedre rundt neste sveip. Det har blitt en bruk -og kast-kultur og et evig jag etter det perfekte som ikke finnes. 

Verden har blitt mindre og det har blitt flere potensielle partnere å velge i enn det var før når man kanskje mer eller mindre var låst til de man møtte på bygda eller byen der man bodde. Dermed har også tanken og håpet økt om at man kan finne den perfekte partneren som oppfyller alle 74 krav på lista. Så i stedet for å være i et forhold der man kanskje må gi og ta litt og akseptere at partneren ikke er perfekt så ender mange i stedet opp alene. 
 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Dette startet lenge før Tinder. Det handler i bunn og grunn om at fokuset har flyttet bort fra å bli gift av ren overlevelsestaktikk og sosialt press til å bli gift av egen vilje.

I et nøtteskall så er giftemål også noe som kommer mye senere på agendaen hos dagens unge. Først skal de ha mastergrad, så skal de fokusere på karriere og så kan de tenke på å gifte seg med noen som tilfredsstiller dem emosjonelt og komplementerer dem.

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Nasjonalisten skrev (1 time siden):

Unge bor oftere alene.
Andelen som er single er større enn noen gang.
Vi har mindre sex enn før.
Folk gifter seg senere, får barn senere, får færre barn, og blir oftere skilt.
Noen menn klager på moderne kvinner, noen kvinner klager på moderne menn, og 'ekstreme' synspunkter later til å bli mer populært.

Hva er årsaken(e), og hvordan kan det fikses?
Er problemet strukturelt? Er det maten vi spiser eller produktene/tjenestene vi bruker? Er det sosiale medier? Er det jeg beskriver ett ikke-problem? Er vi blitt late og/eller for kresne og utålmodige?
Jeg har mine syn men vil åpne gulvet for andre først.

Jeg ser ikke noe problem i noe av dette. At folk bor alene, folk er single, har mindre sex osv. hva er problemet med dette? Personlig mener jeg at man bør lære seg å trives i sitt eget selskap og klare seg selv før man involverer seg med noen, og klarer man det er man ikke AVHENGIG av å være involvert med noen. For meg er dette i all hovedsak snakk om syting og klaging over genererte problemstillinger, av folk som har for lite å klage på. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Nja, ensomhet er i ferd med å bli en folkesykdom, har man sagt i veldig mange år. Det har blitt mindre familiekultur, alle skal være selvstendige individer å ikke be om hjelp fra noen. Vi har blitt mer økonomisk uavhengige, men fortsatt er ensomhet noe mange plages av.

Mennesker er sårbare og trenger hverandre. Kanskje særlig når man er ung og usikker på hva fremtiden vil bringe.

  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Nå kan kvinnfolk bare finne seg en stasjon og bli med barn, kanskje lenge før 2030, er dette langt lettere enn å skaffe seg en hund. Staten stiller opp, og menn skatter indiriekte andre sine barn over skatteseddelen. Forakten kvinner og menn har for hverandre økes. 

Det eg tror faktisk er et større problem rundt dette, er at vi via tiktok-medier, ikke lenger klarer å sitte i ro og være tilstedet når det endelig er sosiale aktiviteter rundt en. Hodene våres er i et sykt race, alt vi bør og må, og den listen er stor. Vi må hele tiden fores med noe nytt fra nyheter og feeds. Hvordan klarer en å lande ned i sosiale omgivelser og bare ha det gøy da? Narkotika ser ut til å være støttehjul for mange. 
Bare se hvordan folk debaterer på nett. Viss en bare har gjort dette, hvordan debaterer man da ansikt til ansikt plutselig? 
Og stakkars de som er vokst opp med at alt det sosiale faktisk ER på nett. Alle rykter som spres der i skolegården, all hakkingen på hverandre. 
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

En stor grunn til at mennesker er sosiale er fordi at dette har økt sjansen for å overleve livets mange farer og problemer gjennom årtusener. 

Nå til dags i vårt moderne samfunn går det fint an å leve nesten helt alene og alikevel overleve og ha et komfortabelt liv.

Sosial ukultur får lov til å vokse seg frem når det ikke finnes noen konsekvenser for det. Hadde du levd i steinalderen hadde du mest sannsynligvis aldri reist vekk fra gruppen din for å "finne deg selv" eller "leve selvstendig"

I tillegg til dette så lever vi i et samfunn som bombarderer oss med distraksjoner som tar oppmerksomheten vår vekk fra hverandre.

 

Men det er bare min mening.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Mye gode svar 👍 Det er helt klart mange grunner, små og store.

Jeg legger til 3 mer konkrete punkter jeg mener gjør det vanskelig for folk å i det hele tatt finne sammen, og tiltrekkes hverandre.
Sosiale medier og spill: Folk mister evnen til å sosialisere i person, det er spesielt ille for menn, da menn forventes å være noe karismatiske og sjarmerende. At folk får sosial validering og underholdning av en skjerm resulterer i at de ikke søker det fra mennesker.
Fedme: Mindre attraktive mennesker gjør ting vanskelig. 
Missforstått markedsverdi: Kvinner studerer, trener, og jobber livet av seg, og da forstår jeg at de vil forsøke å forlange en usedvanlig god partner, dessverre tror jeg det er veldig få menn som bryr seg om en kvinnes muskler, penger, eller karrière. Mange kvinner blir heller ikke fortalt (eller nekter for) at ung alder er viktig for menn.

Når det kommer til barn så har nok kulturen og forventninger mye å si, også våre komfortable liv blir vanskelig å 'gi opp' når man ser på barn som en byrde.
''Dont have a baby, then you'll ruin your life'':

 Ett tragisk normalisert budskap for både menn og kvinner. Da jeg var ung følte jeg at det var flaut å innrømme at jeg ville ha barn.
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (5 timer siden):

Nja, ensomhet er i ferd med å bli en folkesykdom, har man sagt i veldig mange år. Det har blitt mindre familiekultur, alle skal være selvstendige individer å ikke be om hjelp fra noen. Vi har blitt mer økonomisk uavhengige, men fortsatt er ensomhet noe mange plages av.

Kvinner ville ha det som menn, og det har de fått; Nå er de ensomme også.

De glemte visst å sjekke om det var en bakside på medaljen.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
7 hours ago, thatguy83 said:

Aldri har vel tenåringer blitt kastet raskere inn i det som skal være det moderne samfunnet, uten egne valg en gang. Og aldri har vel tenåringer slitt mer, jobbet mer, kjent på større press enn i disse tider.

Alt handler om prestasjoner og hvem du er, vi er 10x mer digitalisert enn vi noen gang har vært. Prøv deg uten internett én dag. Alt skal være kjappere, mer teknologisk, mer korrekt.

Før var alt mer «laid back», nå er det totalt motsatt. Stress overalt. Vi må og må og må

Bare litt om hva jeg tenker om det ^^

Fortsatt et fritt valg å gå motstrøms, heldigvis 🙂  

Helt uenig i dette. Som en som faktisk levde og vokste opp på 70-tallet har jeg observert noe helt annet i det moderne samfunnet.

Aldri har man hatt det enklere, man får alt rett i hendene og får medalje for å delta. Man skal ikke lenger jobbe hardt for å fortjene sin plass eller jobbe seg til meritter - man skal ha det med en gang "fordi jeg tok en bachelor/master". Alle er eksperter etter 3 uker i jobben. Man henger i skjørtene til mamma og pappa langt ut i 20 årene og nærmere 30 årene. Man skal ha alt flott og fancy med en gang, fin bil og rykende fersk og flott leilighet med flott beliggenhet. Man blir deppa fordi man ikke får det drømmelivet man ville ha og faktisk må jobbe for det i lang tid. Selvskryt har blitt noe helt akseptabelt. Man bruker kredittkort nærmeste tankeløst og "diner" ute som om man var rik. Man ser mer ned på de som ikke er innenfor "normen" og tråkker mer enn gjerne på andre og driver med backstabbing i Farmen stil for å komme seg frem. Man har mistet all respekt for de som har gått opp stien for deg og ser ned på de som har erfaring. "Fake it til you make it" har blitt et mantra i verste forstand hvor juksing på alt fra skolegang til arbeidsliv skjer over en lav sko. Man behandler folk som "bruk og kast". Egoismen har blitt enorm.

Før måtte man jobbe beinhardt for å få stillingen, tittelen og inntekten man ville ha. Og det tok lang tid med hardt arbeid. Man var ikke så kravstor og tålte å gjøre drittjobbene for å komme seg inn i rekkene. Man fikk på langt nær like mye hjelp av foreldrene og måtte klare seg selv tidligere. Man nøyde seg med en ræva kjellerhybel og en skrabb av en bil om man i det hele tatt kunne ta seg råd til en bil. Man kledde seg ikke over evne og brukte penger mer fornuftig. Man brukte ikke penger man ikke hadde i så stor grad som i dag. Man tok i større grad vare på andre rundt seg i arbeidslivet og selvskryt var uakseptabelt sosialt. Man tok med matpakke på jobben fremfor å sløse penger på å kjøpe vesentlig dyrere mat eller "spise ute". Vi så opp til de som gikk opp sporene for oss og tok oss tid til å lære av de som hadde vært i yrket i mange år og respekterte dem for deres faglige dyktighet og verdifulle erfaring.

Man har blitt en bortskjemt sutregjeng som synes det er helt greit å drive med selvskryt i offentligheten. Man har latt seg hjernevaske av livsstilsreklamer i lang tid og tror nærmest desillusjonert at det man ser på film, TV og i media er slik livet skal være for oss alle.

Så finnes det faktisk avvik - heldigvis! Det gledes hver gang man ser denne delen av de unge i dag.


Men så til den egentlige saken.
Når det gjelder ensomhet har ting endret seg mye. I tillegg til at det har blitt flere ensomme yngre så har det blitt enormt flere ensomme eldre. Før i tiden var man flinkere til å besøke hverandre men i dag er eks. de eldre nærmest glemt bort og må gå i butikken for å se folk.

De unge har i dag i større grad et sosialt liv via internett. Både i sosiale media, online gaming og andre type miljøer. Selv om man ikke har noen som sitter i sofaen ved siden av seg så er man ikke da i like stor grad ensom som de eldre som ikke er så bevandret i den verdenen.

Endret av Theo343
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 5
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (1 time siden):

Helt uenig i dette. Som en som faktisk levde og vokste opp på 70-tallet har jeg observert noe helt annet i det moderne samfunnet.

Aldri har man hatt det enklere, man får alt rett i hendene og får medalje for å delta. Man skal ikke lenger jobbe hardt for å fortjene sin plass eller jobbe seg til meritter - man skal ha det med en gang "fordi jeg tok en bachelor/master". Alle er eksperter etter 3 uker i jobben. Man henger i skjørtene til mamma og pappa langt ut i 20 årene og nærmere 30 årene. Man skal ha alt flott og fancy med en gang, fin bil og rykende fersk og flott leilighet med flott beliggenhet. Man blir deppa fordi man ikke får det drømmelivet man ville ha og faktisk må jobbe for det i lang tid. Selvskryt har blitt noe helt akseptabelt. Man bruker kredittkort nærmeste tankeløst og "diner" ute som om man var rik. Man ser mer ned på de som ikke er innenfor "normen" og tråkker mer enn gjerne på andre og driver med backstabbing i Farmen stil for å komme seg frem. Man har mistet all respekt for de som har gått opp stien for deg og ser ned på de som har erfaring. "Fake it til you make it" har blitt et mantra i verste forstand hvor juksing på alt fra skolegang til arbeidsliv skjer over en lav sko. Man behandler folk som "bruk og kast". Egoismen har blitt enorm.

Før måtte man jobbe beinhardt for å få stillingen, tittelen og inntekten man ville ha. Og det tok lang tid med hardt arbeid. Man var ikke så kravstor og tålte å gjøre drittjobbene for å komme seg inn i rekkene. Man fikk på langt nær like mye hjelp av foreldrene og måtte klare seg selv tidligere. Man nøyde seg med en ræva kjellerhybel og en skrabb av en bil om man i det hele tatt kunne ta seg råd til en bil. Man kledde seg ikke over evne og brukte penger mer fornuftig. Man brukte ikke penger man ikke hadde i så stor grad som i dag. Man tok i større grad vare på andre rundt seg i arbeidslivet og selvskryt var uakseptabelt sosialt. Man tok med matpakke på jobben fremfor å sløse penger på å kjøpe vesentlig dyrere mat eller "spise ute". Vi så opp til de som gikk opp sporene for oss og tok oss tid til å lære av de som hadde vært i yrket i mange år og respekterte dem for deres faglige dyktighet og verdifulle erfaring.

Man har blitt en bortskjemt sutregjeng som synes det er helt greit å drive med selvskryt i offentligheten. Man har latt seg hjernevaske av livsstilsreklamer i lang tid og tror nærmest desillusjonert at det man ser på film, TV og i media er slik livet skal være for oss alle.

Så finnes det faktisk avvik - heldigvis! Det gledes hver gang man ser denne delen av de unge i dag.


Men så til den egentlige saken.
Når det gjelder ensomhet har ting endret seg mye. I tillegg til at det har blitt flere ensomme yngre så har det blitt enormt flere ensomme eldre. Før i tiden var man flinkere til å besøke hverandre men i dag er eks. de eldre nærmest glemt bort og må gå i butikken for å se folk.

De unge har i dag i større grad et sosialt liv via internett. Både i sosiale media, online gaming og andre type miljøer. Selv om man ikke har noen som sitter i sofaen ved siden av seg så er man ikke da i like stor grad ensom som de eldre som ikke er så bevandret i den verdenen.

Veldig bra innlegg, maatte gi deg en lyspaere paa det.

I dette samfunnet, er det mye, "jamen ongane daa?" ( Syd vestlandsk dialekt, utales i en hysterisk, fortvilt tone )

Vi kan ikke prioritere, plukke ut. visse aldersgrupper, la det gaa paa bekostning av trivselen, til andre aldersgrupper, i et aapnere samfunn, vi ma proeve aa moete dem alle.

De single, maa ogsaa regnes med.

Da vil vel, de fleste trives bedre, sosialt ogsaa.

Eller paa en annen maate, vil ungene, tenaarigene vaare, trives sosialt, hvis de andre aldersgruppene mistrives?

Endret av Karltorbj
  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 minutes ago, Karltorbj said:

I dette samfunnet, er det mye, "jamen ongane daa?" ( Syd vestlandsk dialekt, utales i en hysterisk, fortvilt tone )

Vi kan ikke prioritere, plukke ut. visse aldersgrupper, la det gaa paa bekostning av trivselen, til andre aldersgrupper, i et aapnere samfunn, vi ma proeve aa moete dem alle.

De single, maa ogsaa regnes med.

Da vil vel, de fleste trives bedre, sosialt ogsaa.

Eller paa en annen maate, vil ungene, tenaarigene vaare, trives sosialt, hvis de andre aldersgruppene mistrives?

Helt enig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...