fokkeslasken

Min favoritt: Natalie Portperson.

En gang møtte jeg en dame som senere ble min samboer via online spilling.

20 siden September? Du skulle prøve mannesiden av Tinder. De fleste menn blir pensjonert før de får samlet opp 20 totalt som i det hele tatt svarer.

En dame jeg snakket med der en gang takket meg for at jeg ikke spurte om vi skulle ha sex eller trekant. Nå har jeg aldri vært på "damesiden" av Tinder, men det sier jo litt om hvor useriøse mange er der samt at de nok sjelden søker etter en fast partner.

Nettopp. Tinder er loppemarked. Alt du finner er godt brukt, og ofte på feil måte og har kommet igjennom det med en eller annen skade. Finner man noe brukbart der er det bare ren flaks.

Kanskje det var en vits som spilte på at man har to venstreføtter som da indikerer at man ikke kan danse..?

En dame jeg kjenner sier akkurat det samme om seg selv - at hun er en god person. Som hun har sagt til meg, "Jeg er en god person med et godt hjerte og jeg bryr meg om andre". Jeg trodde også det om henne helt til den dagen sønnen min ble borte. Noe som gjorde at jeg og denne damen ikke kunne møtes den dagen, og jeg fikk ikke muligheten til å si ifra før avtalt tid. Av meget gode grunner også. Så... Da jeg etterhvert fikk sendt henne en melding for å forklare hva som hadde skjedd svarte hun ikke. Spurte ikke hvordan det gikk, spurte ikke om min sønn var funnet, hvordan det gikk med meg eller om jeg trengte hjelp eller noe som helst. Dette, i min bok, avgjorde med klar margin at hun ikke er en god person uansett hva hun selv måtte mene om seg selv. Nå sier jeg selvfølgelig ikke at det er slik du ville latt være å gjøre, men folk er som regel litt blinde for de tingene de har og gjør som kan være for mye for mange andre.

Det rareste stedet jeg har kommet i kontakt med ei dame var mens vi ventet på samme bussen. En annen gang rundet jeg et hjørne og vi kolliderte nesten, gikk litt til siden for å komme forbi hverandre og gikk kjempesakte forbi og fortsatte å se på hverandre mens hun prøvde å rekke T-banen jeg kom fra mens hun så bakover hele tiden. Atter en annen gang møtte jeg en dame i en dør. Vi hadde aldri sett hverandre før. Begge stoppet, stirret, sa ikke et eneste ord til hverandre, så gikk vi og satt oss rett i nærheten og først da sa vi noe for første gang. Snakket i timesvis. Kjempehyggelig, forsåvidt. En merkelig situasjon. Man vet aldri når noe kan skje. Det eneste som er garantert er at det skjer ikke hjemme i stua. Forøvrig, et tanke-eksperiment jeg av og til gjør er å tenke meg om hvordan jeg hadde sveipet på folk jeg mer eller mindre kjenner - bare for å "kvalitetssjekke" konseptet. Mange veldig hyggelige og trivelige folk hadde garantert blitt oversett.

Dette hørtes veldig spesifikt ut. Jeg betviler deg ikke, men ble bare nysgjerrig på hva du tenkte på her.

Det skjer som regel ikke fordi selv om mannen måtte tjene best i en familie så tjener han nesten aldri for to. Ja, men menn må. Kvinner kan. Menn både kan og ofte vil være hjemme med barn, men der er det et argument?

En av klassikerene er vel "I min tid hadde ungdommen respekt for de eldre".

Slapp helt av. Du opptar ikke nevneverdig mye av min daglige energi. Mobbere legger jeg ganske greit bakerst i rekken av ting jeg tenker på.

Så du lener deg på at de knapt nok har feminister? Ok. Det er jo det jeg sier. De har vært fraværende. Blir vanskelig å påpeke at de er fraværende hvis de ikke var fraværende.

Av og til tror jeg du gjør det du kan for å vanskeliggjøre en sak. Saken med mitt vennepar var ikke bare at de hadde barn, men at hun tjente mer enn ham men likevel valgte å være hjemme. Kjepphesten man hører ofte er jo at kvinner holdes tilbake ved at de tjener mindre og derfor er det klokeste valget å holde dem hjemme da mannen tjener mest. Var dette virkelig så ukjent for deg at jeg måtte forklare det? Problemet med det er at dersom det er sedvane, da ender det opp som noe kvinner selv vil. Sedvane blir da bare grunnen til at de vil det slik. Og da ser jeg ikke problemet lenger, dersom man ikke absolutt vil at folk skal bestemme seg for andre grunner. Religiøse grunner er jo en klassiker. Varierende politiske likeså. Men da er man jo bare over på en annen form for å "hjelpe" folk til å komme til de riktige konklusjonene, og det skal vanskelig forsvares at det er noe bedre enn sedvane. "What if"... kvinner også måtte dra i krig. Et spørsmål konservative gjerne ikke spør, og feministene ... heller ikke spør. 50-90..? Er man 50 var man tenåring på 80-tallet. Er man 90 var man tenåring på 40 tallet. Slenge disse i samme sekk og tro at de er mye det samme er i beste fall misinformert.

Fint. Da er vi enige om at det ikke gjelder lenger i dag og kan legge det bak oss og trenger ikke bruke det som et poeng om ting som kvinner må sloss mot lengre.