Gå til innhold

Ekstremværet "Hans" på Østlandet


Anbefalte innlegg

NO1 steg og nærmet seg maks. Kanskje siste fall skyldes tømming pga av forvented uvær?

image.png.b8f96992d0d043628b5256abf996c83e.png

 

Det merkes sikkert bare et punkt på målingsdato i diagrammet og så lager diagrammet en rett linje fra siste punkt for 10-14 dager siden til nytt punkt. Da ser det ut at det var jevnt fall fra siste måling selv om det kanskje var uforandret i 7 dager og så ble det maks tømming de siste 3 dager.

Endret av trikola
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
paatur skrev (5 minutter siden):

Kan en del av flommen nå ha med og gjøre at vi mennesker har omdirigert elver og bekker ?

I så fall har nok menneskelig forming av vannveier i hovedsak redusert farene ved flom. Østlandet var i tidligere tider rammet av langt større og mer skadelige flommer. Flomsikring har vært et fokus siden 1800-tallet, både med sikring av elvebredder og oppdemming både for flomsikring og kraftproduksjon.

Lenke til kommentar
15 minutes ago, Simen1 said:

I så fall har nok menneskelig forming av vannveier i hovedsak redusert farene ved flom. Østlandet var i tidligere tider rammet av langt større og mer skadelige flommer. Flomsikring har vært et fokus siden 1800-tallet, både med sikring av elvebredder og oppdemming både for flomsikring og kraftproduksjon.

Det gjelder vel i så fall for større vassdrag. Små bekker og åer er sikret i mindre grad, og det er gjerne de som raserer boligfelt for tiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
16 minutes ago, Simen1 said:

I så fall har nok menneskelig forming av vannveier i hovedsak redusert farene ved flom. Østlandet var i tidligere tider rammet av langt større og mer skadelige flommer. Flomsikring har vært et fokus siden 1800-tallet, både med sikring av elvebredder og oppdemming både for flomsikring og kraftproduksjon.

Rart at steder i Storbritannia har det hatt motsatt effekt da

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (2 timer siden):

Det gjelder vel i så fall for større vassdrag. Små bekker og åer er sikret i mindre grad, og det er gjerne de som raserer boligfelt for tiden.

Ja, enig i det.

paatur skrev (2 timer siden):

Rart at steder i Storbritannia har det hatt motsatt effekt da

UK er et kullkraftland med lite tradisjon for vannkraft siden det er store flate områder, lite egnet for oppdemming kombinert med et energibehov der vannkrafta uansett bare ville vært en bagatell. Norge er stikk motsatt nesten utelukkende basert på vannkraft, der omtrent alle store vassdrag er bygget ut med demninger, samt en del små og mellomstore vassdrag med mindre dammer. Dette skaper en serie med dammer som har to funksjoner: Kraftproduksjon og flomsikring. Det er en kjempefordel for flombekjempelse at dammer kan åpnes og lukkes, styrt av mennesker, og demmes opp slik at flom kan styres og fordeles utover en lengre tidsperiode. Det er blant annet derfor man mange steder kan se flom-målepinner med langt høyere flomtopper langt tilbake i tid.

365312307_947741769648731_8848779745512825813_n.jpg

https://www.ringblad.no/evakuerer-beboere-i-honefoss/s/5-45-1700893

Endret av Simen1
Bilde
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Ja, enig i det.

UK er et kullkraftland med lite tradisjon for vannkraft siden det er store flate områder, lite egnet for oppdemming kombinert med et energibehov der vannkrafta uansett bare ville vært en bagatell. Norge er stikk motsatt nesten utelukkende basert på vannkraft, der omtrent alle store vassdrag er bygget ut med demninger, samt en del små og mellomstore vassdrag med mindre dammer. Dette skaper en serie med dammer som har to funksjoner: Kraftproduksjon og flomsikring. Det er en kjempefordel for flombekjempelse at dammer kan åpnes og lukkes, styrt av mennesker, og demmes opp slik at flom kan styres og fordeles utover en lengre tidsperiode. Det er blant annet derfor man mange steder kan se flom-målepinner med langt høyere flomtopper langt tilbake i tid.

 

Dammene har en funksjon så lenge de kan absorbere det vannet som kommer.

Men den samlede effekten av kanalisering, at elvestrekker er rettet ut med tanke på feks tømmerfløting og drenering av våtmark/bebyggelse og jordbruk på gamle flomsletter gjør at når det først kommer mye vann, så vil det vannet ha få steder å fylle opp før det må nedover i vassdraget. 

En del av tankene blant å returnere til en naturtilstand i land som England og usa, er gjenskape slike områder som vannet kan fylle opp. Noen steder kunne dette hatt mer for seg, andre steder mindre. 

En elv som meandrer gjennom et landskap i S-mønster med tilhørende kroksjøer vil kunne holde på langt mer vann enn en elv som er rettet ut og våtområdene er gjort om til jorder feks. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
shockorshot skrev (16 timer siden):

For å snu det litt på hodet, jeg er helt enig med vestlendingene. Det bør settes av mer penger til østlandsregionen slik at infrastrukturen der er dimensjonert like bra som på Vestlandet. Er jo kjipt om det blir litt mindre penger til dimensjonering andre steder da, men pytt pytt.

He he he. Skulle likt å se staten bygge like fine veier på Østlandet, som de gjør på vestlandet, ja! 🤣🤣

Bare å begynne å grave bort dagens vei, det. Fjern alt av firefelts motorvei, legg inn flust med svinger og ingen trygg forbikjøringsmulighet, så begynner vi å nærme oss! 

Å samtidig konstruere veier på Østlandet til å jevnlig motta steinras, tror jeg blir teknisk vanskelig. Da må det vel settes opp falske løse fjellmasser, tett på europaveiene? 

Yay! 🙈🚌

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

NVE med oppdatering:

Sitat

– Vi har aldri sett så høyt flomnivå i flere av elvene. Prognosene tyder på at flommen vil fortsette å øke i de store elvene, spesielt i Drammensvassdraget og nedre deler av Glomma, sier flomvakt Erik Holmqvist.

NVE sier at Tyrifjorden ventes å stige inntil 2 meter:
https://www.ringblad.no/fa-skuta-pa-land-tyrifjorden-skal-stige-inntil-to-meter/s/5-45-1701076

Vannet har begynt å trekke seg tilbake i Leirsund:
https://www.rb.no/opphever-evakuering/s/5-43-2077482

Vorma stiger. Usikkert hvor stor flommen vil bli:
https://www.raumnes.no/nyheter/na-ma-de-ta-bat-ut-til-batene/

SAS setter opp ekstrafly mellom Oslo og Trondheim:
https://www.adressa.no/nyheter/i/EQgnlo/nesten-ikke-ledige-seter-til-og-fra-oslo

Drammen vurderer evakuering:
https://www.dt.no/ordforeren-vi-er-forberedt-pa-rodt-niva/s/5-57-2199079

Røde Kors har aldri hatt flere oppdrag i Norge:
https://www.tv2.no/direkte/utjl7/ekstremvaeret-hans/64d3990c36d71e18eb856491/rekordmange-oppdrag-for-rode-kors

Randsfjorden ventes å stige en meter. Det renner kloakk i fjorden, så drikkevannet er utsatt:
https://www.jevnaker.kommune.no/oppdatert-informasjon-fra-jevnaker-kommune-onsdag-uforsvarlig-aa-bade-i-fjorden.6615086-539555.html

Endret av Snikpellik
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (31 minutter siden):

Man kan nå se at demningen tømmes fort for vann. Hvordan går det videre nedover Glomma? Det må jo nå komme mye mer vann enn forventet?

Det er ventet flom i Glomma lenger ned og vannstanden stiger raskt, men usikkert hvor mye det blir.

https://www.glomdalen.no/kongsvinger-kommune-forbereder-tiltak-raskt-okende-vannstand/s/5-19-1379158

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

https://www.nve.no/om-nve/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/braskereidfoss/#teknisk-utforelse
 

Sitat

 

Fallhøyde: 9,5 meter

Magasin: Nei

Dammen danner et lite inntaksbasseng, der det vesentligste er at det holdes en mest mulig stabil vannstand for optimal produksjon og gode inntaksforhold. For regulering av vannføringene er kraftverkene langs Glomma avhengig av reguleringsmagasiner lenger opp i vassdraget.

 

Hell i uhell at denne dammen bare er et inntaksbasseng med lite magasinerende volum, til kraftverk å være. Det vil si at flom-effekten nedover i Glomma neppe blir veldig stor. Men nå er det jo mye bebyggelse og infrastruktur ved elvebredden lengre ned og elva er allerede svært høy så det spørs om ikke de ekstra centimeterne gir en del skader likevel. Blant annet ligger jo Kongsvinger 6 mil nedstrøms. Øyeren er ca 14 mil unna og den har så stor overflate at toppen fra dambruddet vil jevnes veldig ut.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sidekick skrev (39 minutter siden):

Det var snakk om at Glomma kom til å stige med en meter, minst. Ref: Tv2 Nyheter

Fasiten får vi ikke før det har skjedd. En meter er selvsagt en gjetning basert på hvor raskt inntaksdammen til Braskereidfoss vil tømmes og hvor dypt den vil tømmes. Ut fra bildene ser det ut som om vannet fordeler seg over en relativt lang strekning nedover Glomma, så jeg mistenker at 1m er et høyt scenarie.

Fysikken er relativt enkel. Litt fingeren i været anslag er at inntaksdammen teller 250 000 kvadratmeter. Høyeste fallhøyde er 9,5 meter, men bruddet i dammen er muligens ikke så dypt. Videre så har ikke dammen loddrette sider, men er bygget opp nedenfor en tidligere foss, og er dypere på midten enn ut mot sidene. Det magasinerte volumet som danner "bølge" nedover vassdraget kan altså være i størrelseorden 0,5 - 1 million kubikk. Anslått hastighet de nærmeste kilometerne nedenfor dammen: 20 km/t (veldig fingeren i været), Anslått tømmetid, 1 time. Anslått gjennomsnittlig bredde på Glomma de nærmeste 20 kilometerne, inkludert de områdene den har gått over breddene: 350 meter. Da kan vi kjapt anslå at den millionen kubikkmeter vil fordele seg utover 20 kilometer a 350m i løpet av den timen den bruker på tømming. Dvs. 1 million kubikk delt på 7 000 000 kvadratmeter elv = ca 1/7 meter høyde som skyldes tømminga av dammen. Her er det selvsagt mye gjetting så anslaget kan selvsagt sprike en hel del. Bruk gjerne min metode og sett inn tall dere mener er mer riktige enn mine.

Edit: Øyeren har 73 kvadratkilometer overflate ved normal vannstand. Antatt loddrette bredder så vil 1 million kubikkmeter ekstra vann tilsvare 1/73 meter økt vannstand. Tar vi høyde for at overflaten er noe større nå som den har mye vann og breddene ikke er loddrette vil det tilsvare mindre enn 1/73 meter økt vannstand.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...