Gå til innhold

Ekstremværet "Hans" på Østlandet


Anbefalte innlegg

Gazer75 skrev (3 timer siden):

Tullete kommentar...
Du finansierer byte frå 1524 til 1435 for Finland du då eller?

Er faktisk begge deler eit lite stykke mellom Haparanda og Tornio.
https://openrailwaymap.org/?style=gauge&lat=65.835745480762&lon=24.142606258392334zoom=15

Eit anna problem er at Finland brukar 25kV 50Hz for køyrestraum medan vi brukar 15kV 16.67Hz.

Beklager OT, men det er ingen planer om å koble sammen det norske og finske jernbanenettet, som det virker som noen har fått for seg. Mer OT i spoiler:

Spoiler

Når det snakkes om jernbane fra Finland til Norge, så er det ikke for sammenkobling med det norske jernbanenettet. Det er kun for å skaffe Finland en isfri jernbanehavn i Barentshavet. Det er noe de har ønsket seg lenge, og de vil bygge og betale 40 mil jernbane på sin side av grensa mot at vi bygger ~1 mil på vår side. Da er det helt naturlig med finsk sporvidde og finsk kjørestrøm også den siste mila. Litt mer kontekst: Finland hadde grense mot Barentshavet fram til like etter 2. verdenskrig, da de ble fratatt Petsamo fylke, som ble tildelt Russland i krigsoppgjøret. Hadde de ikke blitt frarøvet denne delen av landet sitt så kunne de bygget jernbane i Finland helt fram til Barentshavet. Finland vil av forståelige grunner ikke spørre Russland om de vil ha en bane inn i Petsamo og bygge havn på Russisk side. Sånn situasjonen har blitt så er den lille stumpen på Norsk side det beste de prøver å få til. Men norske politikere har vist null interesse for saken og skjønner ikke hva finnene skal oppi der og har i hvert fall ikke lyst til å bruke penger på noe sånt, selv om det bare er en drøy mil på norsk side og selv om strekninga kunne blitt svært lønnsom pga høyt volum av gods.

Når det gjelder Nord-Norge-banen så er det en helt annen bane, uten planer om tilknytning til ovennevnte. Nord-Norge-banen slik de fleste ser den for seg er tenkt å gå fra Fauske via Narvik til Tromsø, røffly 30 mil luftlinje. Personlig mener jeg bare i underkant av halvparten, Narvik-Storsteinnes er riktig valg i første omgang.

Veldig kjapp skisse med linjestrekk i luftlinje:

petsamo-3717563700.jpg.eeb63848fbf72fa7adbbe97a2b3c0d27.jpg

Nordlandsbanen eksisterer allerede. Nord-Norge-banen er foreslått og omdiskutert. Den finske banen det er snakk om er tegnet inn fra Rovaniemi til Munkefjorden - en isfri fjord nært Kirkenes. Der kan dere se den blå flekken, hvor liten stumpen på norsk side blir. Jeg har ikke tatt meg tid til å tegne inn eksisterende jernbane i Sverige, Finland og Russland.

Tema: Jeg skjønte at det var noe ugler i mosen med damsikkerheten i Braskereidfoss og at det ville bli ettergått nøye nå. Damsikkerheten i Norge skal ikke være sånn at man risikerer en brist om luker ikke fungerer, selv i en så liten dam. Den passive sikkerheten skal være på plass, og det var den åpenbart ikke her.

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Simen1 skrev (58 minutter siden):

Tema: Jeg skjønte at det var noe ugler i mosen med damsikkerheten i Braskereidfoss og at det ville bli ettergått nøye nå. Damsikkerheten i Norge skal ikke være sånn at man risikerer en brist om luker ikke fungerer, selv i en så liten dam. Den passive sikkerheten skal være på plass, og det var den åpenbart ikke her.

Ja. "Alle" demninger bør kunne slippe vann over, uten at det skal føre til katastrofe. (Igjen) "alle" husker vel den midlertidige demningen i Munkebotn, Eidsvåg - Bergen. 

Lenke til kommentar

"Hans" er muligens den dyreste naturkatastrofen som har rammet Norge noensinne, ifølge Finans Norge:

Sitat

– Jeg tror vi kan slå fast at dette er en av de dyreste naturkatastrofene som har rammet Norge. Om ikke den dyreste, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til NTB.

https://ksu.no/artikler/ksu-no/120294-finans-norge-hans-er-en-av-de-dyreste-naturkatastrofene-som-har-rammet-norge-20230815

Meteorolog Eli Kari Gjengedal sier at vi ser en markant endring i værvarslene gjennom hennes karriere. Hun får støtte av en ekspert og en forsker, som sier dette vil forekomme langt oftere fremover, på grunn av klimaendringene:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/har-opplevd-stor-endring-disse-grepene-bor-du-ta/15960343/

Endret av Snikpellik
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
22 hours ago, Simen1 said:

Jeg skjønte at det var noe ugler i mosen med damsikkerheten i Braskereidfoss og at det ville bli ettergått nøye nå. Damsikkerheten i Norge skal ikke være sånn at man risikerer en brist om luker ikke fungerer, selv i en så liten dam. Den passive sikkerheten skal være på plass, og det var den åpenbart ikke her.

Er nok ei utfordring i dei tre store nedanfor Øyeren også. Trur verken Solbergfoss, KFK Kykkelsrud, eller Vamma vil ha kapasitet til å ta unna flaum om lukene sviktar. Dei har ein samla installert kapasitet på nær 780MW.

Endret av Gazer75
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (På 16.8.2023 den 10.53):

"Hans" er muligens den dyreste naturkatastrofen som har rammet Norge noensinne, ifølge Finans Norge:

https://ksu.no/artikler/ksu-no/120294-finans-norge-hans-er-en-av-de-dyreste-naturkatastrofene-som-har-rammet-norge-20230815

Meteorolog Eli Kari Gjengedal sier at vi ser en markant endring i værvarslene gjennom hennes karriere. Hun får støtte av en ekspert og en forsker, som sier dette vil forekomme langt oftere fremover, på grunn av klimaendringene:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/har-opplevd-stor-endring-disse-grepene-bor-du-ta/15960343/

Er enig med henne, værmønsteret har endret seg i de siste tretti år her i Norge. 

Folk flest her i Norge har fått nok av sommerværet. Vi hadde fått godnyheter om at sommeren vil returer, bare for å få en kalddusj da meteorologene måtte innrømmer at det nok vil komme mer regn og dårlig vær like etterpå. Vi fått en av de verste somrer i dette århundret, som bare er så vidt overgått av "sommeren som ikke var en sommer" for tjue-femten år siden da det var konstant nedbør gjennom hele sommeren. Vi har nå hatt ustabil vær helt siden 20. juni i to måneder, det er så få soldager at dette er noe av det verste i Sør-Norge på lenge og styrtregn på  styrtregn fulgt til at julimåneden blir en av de våteste måneder på meget lenge. 

Mange har fått deres ferie ødelagt. Mange som hadde holdt ut, ga opp og valgt å stikke til hetebølge og svettede dager fremfor å utholde det skrekkelige været som til og med turister som søker kaldt vær, har gått lei av. Ekstremværet "Hans" ville ikke ha hatt så katastrofale virkninger om det ikke var for det meget uvanlige regnværet som med flere avbrudd hadde fortsatt og fortsatt, og fremdeles viser ingen tegn på å stanses, mens resten av Europa har mer normal vær eller solvær. Sør-Norge er så mettet i regnvann at det på mange steder er simpelt for mye, og det blir ikke bedre ved å vite at det var mer nedbør enn normalt siden september fram til nå, med et avbrudd i mai-juni perioden da sterk varme skapt tørketilstand. 

Meteorologene sliter, de er ikke i stand til å komme med korrekte værvarsler dag for dag fordi det er altfor ustabilt, som Gjengedal hadde latt merke til. Alt dette hendt fordi et abnormalt lavtrykk oppsto i Nordatlanterhavet da det var for kaldt i Grønland og for varm overflatevann ute på havet, samtidig som SSW-fenomenet som oppsto ganske sent i året, skapt nye vindforhold som i praksis delte ut Skandinavia og deler av de britiske øyene fra resten av Europa. 

Jeg husket hvordan somrene hadde vært i de siste tretti år. Det er ofte langt mellom ekstremvær i sommertid, men det som så langt har hendt i året 2023, var definitivt ikke normalt, det er enorm soppvekst fordi det var vått og varmt i meget lang tid. Slike har aldri tidligere vært sett. Dessuten hadde man i de siste årene opplevd tørr og kald vårløsning og mye regn i kortvarige perioder i juli/august perioden, i dette året har det vært mye mer nedbør enn normalt. 

Vi har fått en av de verste sommerværene i manns minne i Sør-Norge. Ekstremværet "Hans" var bare prikken over i`en i den begredelige saken. 

Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (18 minutter siden):

På hvilken måte? Ved å vise nedbørsstatistikk fra én målestasjon?
Er det det man kaller Cherry picking? Eller vil du gå for Whataboutism?

Sitat

Værstat publiserte 14. august nedbørstatistikk for stasjoner med over 100 års observasjoner i fjelltraktene på Østlandet.

Virker ikke helt som Cherry picking på meg, så må vel bli whataboutism da? 
Men passer liksom ikke så godt det heller, så da er det best å stikke hodet i sanden.

Lenke til kommentar
sk0yern skrev (22 minutter siden):

Virker ikke helt som Cherry picking på meg, så må vel bli whataboutism da? 
Men passer liksom ikke så godt det heller, så da er det best å stikke hodet i sanden.

Det er selvfølgelig kirsebærplukking å velge seg ut en graf fra én målestasjon for å "motbevise" Gjengedal på at værmeldingen har endret seg i løpet av karrieren hennes, og på den måten tro at du outsmarter faktiske eksperter som i samme artikkel gir Gjengedal rett.

Mer nyttig å se på langt større data, som denne forskningsrapporten fra Meteorologisk Institutt:
https://journals.plos.org/climate/article?id=10.1371/journal.pclm.0000029

Mer regn fordelt over et mindre område
https://www.met.no/nyhetsarkiv/mer-regn-fordelt-over-et-mindre-omrade

Sitat

Fra 1950 til 2020 har delen av klodens overflate som daglig dekkes av nedbør minsket fra 43 til 41 prosent. Det betyr at områder tilsvarende 2 % av jordens overflate, omtrent som Canada i utstrekning, ikke lenger får nedbør. Her dreier det seg ikke noe spesifikt område, selv om enkelte steder på jorden er mer rammet av tørke enn andre.  

Samtidig har mengden nedbør økt. Det skyldes høyere temperaturer og økt fordampning. I dag faller det 71 gigatonn mer nedbør i løpet av et døgn enn i 1950. Det tilsvarer 71 kubikkilometer, som er omtrent 1,3 ganger så mye vann som det er i Mjøsa. 

Sagt på en annen måte, har mengden nedbør på kloden i løpet av et døgn økt med 4,9 prosent fra 1950 til 2020.


Videre vet vi at nedbørsmengdene har økt med 20% siden 1900 i Norge (2021-tall), og at det kommer mye mer intenst:
https://www.met.no/vaer-og-klima/det-blir-vatere

Nedbøren i Norge har økt med omtrent 20 prosent siden 1900, og foreløpige estimater antyder at den kommer til å øke med ytterligere 10 til 20 prosent mot slutten av århundret. Hvor stor økningen blir, avhenger av hvor mye vi forurenser.

"Det vil oftere komme dager med kraftig nedbør, og det er korttidsnedbøren som øker mest. Det vil si nedbør som kommer på kortere tidsrom enn ett døgn. I Oslo har timenedbøren i løpet av et år økt med ca. 60 prosent på 50 år. Det er særlig i Sør-Norge og på Østlandet at økningen har vært tydeligst fra 1968 og fram til 2014."

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (5 minutter siden):

Det er selvfølgelig kirsebærplukking å velge seg ut en graf fra én målestasjon for å "motbevise" Gjengedal på at værmeldingen har endret seg i løpet av karrieren hennes

Den første grafen i artikkelen ble tatt med som eksempel i innlegget, så ble det linket til artikkelen den ble tatt fra.
I artikkelen har man gått gjennom 6 stasjoner i fjelltraktene på Østlandet. Stasjoner som har over 100 år med historikk.
Kirsebærplukking? Mon det.

Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (På 22.8.2023 den 14.04):

Det er selvfølgelig kirsebærplukking å velge seg ut en graf fra én målestasjon for å "motbevise" Gjengedal på at værmeldingen har endret seg i løpet av karrieren hennes, og på den måten tro at du outsmarter faktiske eksperter som i samme artikkel gir Gjengedal rett.

Mer nyttig å se på langt større data, som denne forskningsrapporten fra Meteorologisk Institutt:
https://journals.plos.org/climate/article?id=10.1371/journal.pclm.0000029

Mer regn fordelt over et mindre område
https://www.met.no/nyhetsarkiv/mer-regn-fordelt-over-et-mindre-omrade


Videre vet vi at nedbørsmengdene har økt med 20% siden 1900 i Norge (2021-tall), og at det kommer mye mer intenst:
https://www.met.no/vaer-og-klima/det-blir-vatere

Nedbøren i Norge har økt med omtrent 20 prosent siden 1900, og foreløpige estimater antyder at den kommer til å øke med ytterligere 10 til 20 prosent mot slutten av århundret. Hvor stor økningen blir, avhenger av hvor mye vi forurenser.

"Det vil oftere komme dager med kraftig nedbør, og det er korttidsnedbøren som øker mest. Det vil si nedbør som kommer på kortere tidsrom enn ett døgn. I Oslo har timenedbøren i løpet av et år økt med ca. 60 prosent på 50 år. Det er særlig i Sør-Norge og på Østlandet at økningen har vært tydeligst fra 1968 og fram til 2014."

Tusen takk for informativt innlegg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (På 22.8.2023 den 14.14):

Den første grafen i artikkelen ble tatt med som eksempel i innlegget, så ble det linket til artikkelen den ble tatt fra.
I artikkelen har man gått gjennom 6 stasjoner i fjelltraktene på Østlandet. Stasjoner som har over 100 år med historikk.
Kirsebærplukking? Mon det.

Å forsøke motbevise en påstand om at det gjennomsnittlige været i Norge har endret seg til mer nedbør med å plukke ut én enkelt målestasjon som ikke viser samme trend er selve definisjonen på kirsebærplukking. 

Den manglende logikken i ditt argument kan illustreres ved å forsøke å motbevise helsestatistikk som viser at det blir mer av en sykdom i befolkningen med å peke på at naboen er frisk.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Tronhjem skrev (2 timer siden):

Å forsøke motbevise en påstand om at det gjennomsnittlige været i Norge har endret seg til mer nedbør med å plukke ut én enkelt målestasjon som ikke viser samme trend er selve definisjonen på kirsebærplukking. 

Den manglende logikken i ditt argument kan illustreres ved å forsøke å motbevise helsestatistikk som viser at det blir mer av en sykdom i befolkningen med å peke på at naboen er frisk.

I innlegget du siterer står det: 

Sitat

I artikkelen har man gått gjennom 6 stasjoner i fjelltraktene på Østlandet. Stasjoner som har over 100 år med historikk.

Hvorfor du driver å gjentar påstanden om at man bare har sett på statistikken til EN stasjon, og angivelig plukket ut den ene stasjonen som avviker fra trenden aner jeg ikke.
Det er heller ingen som diskuterer det gjennomsnittlige været, alle er enige om at nedbørsmengden øker pr år.
Temaet er ekstremnedbør over kortere tidsrom.
At dette kan forandre seg i framtiden er det heller ingen som sier i mot, men ser man på historiske data, så er det vanskelig å se en trend pr nå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...