Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (2 timer siden):

Folk begynner å våkne opp til tanken om at vi kan ikke leve på bare vind og sol.

Sol og vind er helt greit opp mot 50% andel, men det må balanseres med like mye regulerbar kraft, for å veie opp for når det er vindstille og/eller mørkt.

I effekt ja, men ikke i energi - 'dunkelflauter' er ikke langvarige og dekker ikke hele kontinentet.

Og inverterne ved innkommende kabler teller med i effektsummen.

Endret av trikola
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
10 minutes ago, trikola said:

I effekt ja, men ikke i energi - 'dunkelflauter' er ikke langvarige og dekker ikke hele kontinentet.

Og inverterne ved innkommende kabler teller med i effektsummen.

Men det forekommer at de dekker hele nordlige Europa. Riktignok ikke særlig ofte, og sjeldent langvarig. Men man må likefult ta høyde for det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sitat

 

Som et resultat har forskjellen i strømpris mellom ulike områder i Norden mangedoblet seg. Dette ville ha skjedd uavhengig av den europeiske energikrisen, og er noe vi i Afry har flagget i våre strømmarkedsrapporter siden 2018. Men prisforskjellen ble selvsagt forsterket da strømprisen i Europa løp løpsk i 2021.

Den svenske vindkraften har dermed sikret Nord-Norge svært lave priser, men nå vil svenskene bruke vindkraften sin selv. Vi venter en sterk vekst i strømforbruket i Nord-Sverige frem mot 2030. Noe av forbruksveksten skyldes Northvolts batterifabrikk, men det meste er knyttet til avkarbonisering av stålindustrien.

 

https://www.dn.no/innlegg/kraftmarkedet/strompris/elektrifisering/stromprisen-i-nord-kan-doble-seg/2-1-1611007?fbclid=IwAR2oh-mvyUJrK3AyQ43zWrOQJFA4d5IfZaf4Gh5lVxPNZzu0lMQOWXnZ4FA

Lenke til kommentar
1 hour ago, tommyb said:

Inflasjonen har vært svært høy - globalt. Argumentet ditt gir sikkert resonans hos mange, likevel, selv om det ikke er faktabasert.

Og inntektene fra vannkraft brukes så definitivt til å finansiere helsevesenet og andre tjenester på kommunalt nivå. Et eksempel på hva som skjer uten inntekter fra vannkraft kan vi finne i Meløy kommune. De gjorde en tabbe og lot fastprisproduktet sitt ligge ute etter det ble klart at prisene ville eksplodere. Da fikk de, som sett i riksnyhetene, en rekke nye kunder fra resten av landet som de ikke hadde råd til. Meløy Energi gikk på en økonomisk smell i stedet for rekordinntekter eller engang de vanlige inntektene, og måtte selge privatkundeportefølgen sin for å redusere tapet. 

Uten disse inntektene tok Meløy kommunes inntekter et økonomisk mageplask og kurs rett inn på Robek-lista.

Når man er på Robek-lista, ender man opp med nedlegging av skoler og barnehager, kutt i tilbud til handikappede, innføring av egenandeler på tjenester til de svakest stilte, automatisk avslag på søknader på lovpålagte tjenester, og ja, vikarstopp og ansettelsesstopp i det kommunale helsevesenet.

Dette er alternativet til å bruke inntektene fra kraftsalg. Så den sarkastiske framstillingen om at "helsevesenet går jo mye bedre nå i 2024 enn det gjorde i 2019" er igjen, helt uavhengig av den virkelige, kompliserte økonomien til kommunene.

For staten er merinntektene ikke knyttet opp til helsevesenet på noen måter. Det de har bidratt mest til i forhold til helsevesenet er å dekke inn merkostnadene på grunn av inflasjonen. Uten disse justeringene ville hele helsevesenet fått en ny økt underfinansiering på ~5% årlig.

Så igjen, fakta og kritikk eksisterer i to forskjellige verdener.

Ja, inflasjon har vært høy globalt, men har bitt seg fast enda hardere i Norge pga valutakurs og vår unike høye avhengighet av strøm (selv Sverige bruker mye mindre strøm til oppvarming etc, dette har vært villet politikk fra øverste hånd lenge). 

Tja, tror det er mange steder der de økte kostnadene ikke er dekket opp fullt ut i det hele tatt. Ser flere anekdotiske bevis på at grasrota i stat og kommune sliter mer enn noen sinne, men nå bor ikke jeg i en kraftkommune. 

Ser ikke bort fra at ting ser bedre ut hvis man bor i en kraftkommune, men ser tegn på at staten forsyner seg rimelig grådig av de overskuddene som finnes, Mye av helsevesenet går jo også ut fra fylker og staten, så kommuneøkonomi er noe helt annet. 

Mener du at statens merutgifter overstiger de ekstra inntektene? I så fall har vi fundamentalt annerledes virkelighetsforståelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, jeg mener ikke det. Staten tjener svært godt nå. Både på økte strømpriser og hvis jeg har en noenlunde oppdatert følelse av perspektiv, enda mye mer på økte gasspriser. 

Det jeg sa var at merinntektene ikke er knyttet til finansieringen av helsevesenet. Les: om staten tredobler inntektene sine nå, endrer det ikke på budsjettene de har lagt ned for helsevesenet. I revidert statsbudsjett endret de litt for å kompensere på prisøkingen, men det er jo etterskuddsvis så det hjelper bare litt. I neste omgang kan de lage romsligere budsjetter neste gang, men det vil de ikke. De har en modell for hvordan helsevesenet skal finansieres som er basert på bedriftsøkonomiske modeller, og den fungerer elendig helt på egen hånd. 

Det jeg opprinnelig sa var at milliarder fra vannkraft går til drift av bl.a. sykehjem og skoler. Dette er eksempler på kommunale og fylkeskommunale tjenester. Kommunene og fylkeskommunene får ikke dekket alle sine utgifter fra staten, og en av måtene de finansierer driften er gjennom eierskap i vannkraft. Kommuner som ikke har vannkraft må kanskje ha høyere eiendomsskatt, påfylles ekstra fra staten, eller akseptere lovbrudd og kutte i lovpålagte tjenester. 

Endret av tommyb
Feil: Inntekter -> utgifter
Lenke til kommentar
55 minutes ago, tommyb said:

Nei, jeg mener ikke det. Staten tjener svært godt nå. Både på økte strømpriser og hvis jeg har en noenlunde oppdatert følelse av perspektiv, enda mye mer på økte gasspriser. 

Det jeg sa var at merinntektene ikke er knyttet til finansieringen av helsevesenet. Les: om staten tredobler inntektene sine nå, endrer det ikke på budsjettene de har lagt ned for helsevesenet. I revidert statsbudsjett endret de litt for å kompensere på prisøkingen, men det er jo etterskuddsvis så det hjelper bare litt. I neste omgang kan de lage romsligere budsjetter neste gang, men det vil de ikke. De har en modell for hvordan helsevesenet skal finansieres som er basert på bedriftsøkonomiske modeller, og den fungerer elendig helt på egen hånd. 

Det jeg opprinnelig sa var at milliarder fra vannkraft går til drift av bl.a. sykehjem og skoler. Dette er eksempler på kommunale og fylkeskommunale tjenester. Kommunene og fylkeskommunene får ikke dekket alle sine utgifter fra staten, og en av måtene de finansierer driften er gjennom eierskap i vannkraft. Kommuner som ikke har vannkraft må kanskje ha høyere eiendomsskatt, påfylles ekstra fra staten, eller akseptere lovbrudd og kutte i lovpålagte tjenester. 

OK, da tror jeg vi er relativt enige. Jeg er først og fremst irritert på staten, som både har vedtatt utenlandskablene og skor seg på økte strøm- og gass-inntekter (og helt på linje med at gassinntektene er enda mye større, men disse går i liten grad ut over norske forbrukere). 

Staten sulteforer kommunesektoren og mange andre viktige, men kjedelige oppgaver slik som den statlige delen av helsevesenet. 

Jeg er ikke spesielt irritert på kraftkommuner, de er ikke i noen posisjon til å påvirke kraftpriser direkte, og økte inntekter er en kompensasjon for ulempene kraftverk ol skaper i nærmiljøet. Om noe, så er disse fordelene for lave for nyetableringer, og det er derfor det har vært så mye lokal motstand mot vindkraft ol. 

Lenke til kommentar

Og der er jeg også enig. Vindkraft har større lokale ulemper, og dermed må også fordelene ha lokal tilknytning. Om man setter opp vindkraft eller datasenter så er ulempen lokal og fortjenesten forsvinner ut av kommunen, potensielt ut av landet. Det er lett å være motstander da. Hadde Staten finansiert utbygging mens kommunene fikk f.eks. 50% eierandel, hadde dette gitt så store inntekter til de kommunene som takket ja, at innbyggerne selv hadde opplevd at kommunens tjenester ble bedre. Som kraftkommunene har levd godt på det.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norges nye "industrieventyr" og løsningen på strømkrisa, Sørlige Nordsjø 2, vakler.
Kommende mandag åpner auksjonen som vil vise om noen i det hele tatt er interessert i å bygge ut feltet, med 23 milliarder kroner i subsidier.

Som kjent var det sju konsortier som søkte om prekvalifisering.
Fem av disse ble godkjent, men nå står bare fire igjen etter at Norsemann Wind trakk seg i forrige uke.

Ordføreren i Stavanger, Sissel Knutsen Hegdal uttaler:
"– Jeg må si at jeg er litt bekymret med tanke på det som skal skje neste uke. Flere konsortium søkte om å by på Sørlige Nordsjø II, nå er det knapt fire igjen. Det er også stor usikkerhet om noen av dem kommer til å levere inn et tilbud under auksjonen. Det er klart at om ingen ser lønnsomhet eller ser seg tjent med å gå inn i dette, så sliter vi.

Industrikoordinator for havvind i Euinor sier:
"– Jeg vil ikke bruke ordet trøbbel. Havvind er i utvikling, jeg vil heller se på det slik, sier han og fortsetter:
– I enhver industri går det opp og ned, det kjenner vi godt fra olje og gass. På mange måter skal det også være slik, for det er det som driver utvikling, kostnadsforbedringer, teknologiutvikling og så videre. Så ser vi på denne reisen, så er det en utviklingsreise. Det er det jeg vil kalle det
."

Det blir spennende å se på mandag hva som skjer image.gif.b2d204df39ec6f99ec544e240ca77408.gif🙂

2023 var et rekordår. Men Stavanger-ordføreren er bekymret (aftenbladet.no)

Lenke til kommentar
sk0yern skrev (På 7.3.2024 den 3:56 PM):

"Vi eksporterer bare når det renner over" sier lederen av Statnett.
La oss ta en sjekk hvordan det står til siste uke i Sør-Norge
190 GWh netto eksport til England
81 GWh netto eksport til Nederland
158 GWh netto eksport til Tyskland
187 GWh netto eksport til Danmark
56 GWh netto import fra Sverige

Totalt 560 GWh netto eksport altså.

Hvordan står det til med magasinene, renner de over?
NO1 +2,7% fra median
NO2 -5,4% fra median
NO5 -7,1% fra median

Norge totalt -6,5% fra median

At sånne folk sitter i en statlig stilling med 6 millioner i lønn er ikke annet enn en skandale.

Ny uke, nye data. Fortsatt samme avvik fra median i fyllingsgrad.
196 GWh netto eksport til England
38 GWh netto eksport til Nederland
81 GWh netto eksport til Tyskland
71 GWh netto eksport til Danmark
26 GWh netto eksport til Sverige

412 GWh netto eksport totalt altså.
Kanskje ikke så rart at Tonne nekter å stille i media om dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når en sammenligner Norge med resten av Europa, så må en ta med at ihvertfal sør-Europa bruker mye gass til oppvarming og matlaging, så de bruker halvparten så mye strøm.

Kanskje det utlignes med gassprisene.

Norge får "tyn" fordi vi bruker så mye strøm, strøm vi kunne sendt til Europa...................

  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (3 timer siden):

Kan vi si noe om hvor mye -6.5 % avvik fra median (i perioden) utgjør i potensiell produsert energi?

Magasinkapasitet er 87,4 TWh, så -6,5% blir vel rundt 5,5TWh skulle man tro.
Dog er det vel noe mer komplisert, gitt tidligere diskusjon om at man får høyere produksjon ved høyere fyllingsgrad.

Ref: https://www.nettavisen.no/okonomi/ukjent-effekt-gjor-at-norge-mister-enorme-mengder-strom-fordi-det-er-lite-vann-i-strommagasinene/s/5-95-622053

Endret av sk0yern
typo
  • Liker 3
Lenke til kommentar
4 hours ago, Jarmo said:

Kan være et bilde av tekst

Har du sjekka om desse havnene også prosesserer gass til ferdig produkt?
Tippar dei fleste kun er for å ta i mot LNG og eventuelt lagre den.

Våre gassanlegg har litt andre funksjonar.

Endret av Gazer75
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...