Gå til innhold

Strømmen var billigere før markedet overtok


Anbefalte innlegg

NERVI skrev (29 minutter siden):

atomkraft klassifisert som "grønn"

For kloden og utfordring med utslipp, er dette en no-brainer: dette må bli klassifisert som grønn energi! 

Dersom vi skulle klare å unngå de verste klima-krisene, og dersom vi får tilstrekkelig teknologi, er kanskje neste fase å kvitte oss med atomkraft. Men ikke nå. Nå kunne vi trengt mer atomkraft, egentlig. Selv om jeg ser utfordringer med lagring av avfall. Store utfordringer! Må jo lagres i enorm lange tider, hvor en hver liten lekkasje kan være fatal nok.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
46 minutes ago, qualbeen said:

Poenget er at man i mange andre tilfeller enkelt kan handle en annen vare dersom man ikke er fornøyd med pris, kvalitet, eller noe helt annet man ikke liker. 

Det er teoretisk mulig å koble seg av strømnettet og overleve off-grid. Men er det praktisk mulig? Nei. Ikke for de fleste, hvertfall. De fleste er bundet til å handle strøm. Og uansett hvilken forhandler du kontakter, så vil du få samme vare til tilnærmet samme pris: det er komplett umulig å handle strøm utenfor NordPool nemlig. All strømmen vår går via den børsen. Ikke er det forskjell på varen om du handler fra Fjordkraft, Tibber eller NorgesEnergi. Elektronene i ledningen er mystisk like, der de danser frem og tilbake i eksakt samme frekvens. Helt uavhengig av hvem du ringer til. Ja, faktisk, bryr ikke elektroner seg om hvilken avtale du har signert, så strømmen kommer alltid fra nærmeste produsent -- selv om du har kontraktsfestet strøm fra Alta.

 

Du beskriver her forskjellen i handel i varer som er diffrensierte med generiske handelsvarer (eng. Commodity) Uten mulighet for diffrensiering vil prissettingen bli strammere. Dette betyr ikke at markedet for handelsvarer ikke fungerer.

At strømmen kommer fra næreste produsent er såpass misvisende at jeg vil si det er feil. Alle produsentene har solgt kontrakter på hvor mye de skal levere. Dette styrer hvor mye pådrag hver av de produserer på nettet. Alle kraftverkene i et samkjørt nett er elektrisk koplet (synkrone). Kontraktene de har for leveranse kommer fra auksjoner i spotmarkedet og faste leveringsavtaler.

Som en analogi kan du tenke på kraftnettet som en stor aksling som alle kraftprodusentene drar rundt i fellesskap og alle kundene bremser med sine laster. Du kan ikke uten videre si at når du gir en litt høyere last at det er det næreste kraftverket som øker pådraget. Uten regulering ville det fordelt seg jevnt utover. Men ved at de vet hva de skal levere kan dette styres i større grad av detalj.

55 minutes ago, qualbeen said:

99% av kundebasen har ikke reell mulighet til å påvirke pris/forbruk/kvalitet

Dette er feil. Vi har rikelig mulighet til å påvirke dette. Du kan inngå mange slags avtaler som påvirker pris (Men ikke regn med å få noe gratis), forbruket ditt styrer du helt greit selv. Kvalitet er meningsløst å snakke om. Dette er et kommoditetsmarked.

58 minutes ago, qualbeen said:

Produsentene konkurrerer ikke om å levere billigst strøm. Med abnorme eksportmuligheter er det ikke lenger om å gjøre å levere til nordmenn. Nå er det bare om å gjøre å prise seg ett lite øre lavere enn den aller dyreste produsenten i hele Europa.

Først og fremst kommer høye priser av at det har vært en tørr sommer i kombinasjon med at kull og gass har rekordhøye priser. D.v.s. elektrisitet er dyrere fordi forsyningen er knappere. Å ønske seg isolasjonistisk handel med strøm kan slå svært hardt tilbake, særlig på senvinteren når norske elvekraftverk har veldig liten produksjon. Ikke regn med at du da får importere strøm om du nekter å delta i markedet ellers i året. EUs politikere er ikke mindre populistiske enn norske. Rent etisk er det for meg også ekstremt råttent å nekte å delta i et felles marked. Norsk strøm produksjon er både ren og har svært høy grad av regulerbarhet. At vi ikke skal bruke det til å redusere CO2 utslipp så mye som mulig er etter mitt syn uakseptabelt. Det betyr at vi må tillate eksport nettopp for å redusere bruken av kull og gasskraft i regioner som ellers må bruke den typen kraft for å dekke inn bortfall i vind og solenergi. Og ja det betyr litt høyere priser i perioder og lavere i andre perioder der vind og sol produserer mye, men ikke lat som at hele avviket fra normalen nå kommer av eksport. Dyrere/knappere energitilgang i det fundamentale markedet (I.e. tørrerer sommer, dyrere fossilt brensel) er hovedgrunnen.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (36 minutter siden):

For kloden og utfordring med utslipp, er dette en no-brainer: dette må bli klassifisert som grønn energi! 

Dersom vi skulle klare å unngå de verste klima-krisene, og dersom vi får tilstrekkelig teknologi, er kanskje neste fase å kvitte oss med atomkraft. Men ikke nå. Nå kunne vi trengt mer atomkraft, egentlig. Selv om jeg ser utfordringer med lagring av avfall. Store utfordringer! Må jo lagres i enorm lange tider, hvor en hver liten lekkasje kan være fatal nok.

Erfaringen så langt er vel at risikoen er knyttet til drift og vedlikehold, av tidlige generasjoner anlegg. Så er det ødeleggelse av kjøleanlegget på ett anlegg som ble truffet av en tsunami. En ny slik hendelse skjer neppe, jeg tar det for gitt at barrierer er etablert der det er relevant (denne bransjen er jo minst like god på sikkerhet som luftfarten).

De kommende reaktorene har en driftstid på 10-20 år mellom bytte av brennsel, mot 1-2 år for dagens reaktorer. Det rdduserer risiko under drift, samtidig kan de ikke overopphetes. 

I følge franskmenn så er risiko ved avfallslager ikke et teelt problem i praksis, men visjonene er problematiske å håndtere. Det er den høye barrieren, og så er konkurerende varmekraftinteresser flinke til å utnytte dette. Nå er virkeligheten en annen, og reelle skader fra konkurentens løsning er åpenbare.

 

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (11 minutter siden):

Mye ståhei for 3 timer høy strømpris i går (NO1, 2 og 5). Utenom det ligger spotprisen på rundt krona.

Screenshot 2021-11-09 at 13-14-31 Live CO₂ emissions of electricity consumption.png

Spørsmålet er om vi bare er et vitne til et togkræsj i sakte film.
Vi er tidlig i november og ikke spesielt kaldt ennå. 
Til nyttår legger Tyskland ned enda noen atomkraftverk.
La oss se hva som skjer hvis i får et stabilt høyttrykk over nord-europa i januar, med påfølgende kulde og vindstille.

Lenke til kommentar
sk0yern skrev (11 minutter siden):

Spørsmålet er om vi bare er et vitne til et togkræsj i sakte film.
Vi er tidlig i november og ikke spesielt kaldt ennå. 

I uke 37 lå Norge totalt 17,8 TWh under median fyllingsgrad, I uke 43 lå vi bare 10,2 TWh under. Tall for uke 44 publiseres i mårra kl 12 så vi får se da om det fortsatt er på bedringens vei. Det er i hvert fall 6 uker med bedring før det, til tross for økt eksport. Det skyldes selvsagt normalt vått høstvær.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (16 minutter siden):

Spørsmålet er om vi bare er et vitne til et togkræsj i sakte film.
Vi er tidlig i november og ikke spesielt kaldt ennå. 
Til nyttår legger Tyskland ned enda noen atomkraftverk.
La oss se hva som skjer hvis i får et stabilt høyttrykk over nord-europa i januar, med påfølgende kulde og vindstille.

Ironisk nok så stenger Tyskland ned reaktorene sine på grunn av Fukushima-hendelsen. Japan derimot holder på å starte opp kjernekraftverkene sine igjen for å nå klimamålene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
55 minutes ago, sk0yern said:

tja... https://www.aftenposten.no/norge/i/Qywarq/det-er-aldri-blaatt-maalt-mer-regn-paa-en-maaned-i-bergen
Noen vil vel si det faktisk har regnet veldig mye mer enn normalen.

Frem til og med september var det imidlertid svært tørt. Oktober har tatt igjen en del noe som har gjort at vannstanden i magasinene stiger selv om de normalt ligger ganske flatt nå. Fortsetter denne trenden møter magasinene medianlinjen om 3-4 uker. (Men det vil være noe overraskende, innen den tid blir det gjerne såpass kaldt at tilsiget bremser kraftig opp)

image.png.3bb88c71ccdfe0a8fceb4bd2952fe2e5.png

Siden det var tørt i terrenget etter en tørr sommer vil en del av nedbøren absorberes og ikke sige ned i magasinene med en gang. Vi er også på vei inn i en kaldere periode hvor nedbøren kan komme som snø i høyden. Til sist er det også et spørsmål om hvor regnet faller. Regn i lavlandet hjelper lite. Det må regne i høyden for å ende i magasinene.

 

Lenke til kommentar
On 11/9/2021 at 1:19 PM, Simen1 said:

Mye ståhei for 3 timer høy strømpris i går (NO1, 2 og 5). Utenom det ligger spotprisen på rundt krona.

Screenshot 2021-11-09 at 13-14-31 Live CO₂ emissions of electricity consumption.png

Bare å lage middag og sette på vaskemaskinen etter kl. 19 eller hva det ser ut som der. 

Samtidig hadde det vært greit å vaske klær om natten hadde det ikke vært for at brannvesen fraråder det og naboer ikke setter pris på sentrifugering på natten.

Lenke til kommentar
mobile999 skrev (2 timer siden):

Hvor kan man se dette?

Vannreservoaret økte kun 736 GWh siste uke i følge norpool.

Her

Vi leser sikkert samme tall. Jeg ser magasinene er fyllt med 0,74 TWh fra uke 43 til 44 (som er neste samme tall som ditt, bare med et siffer mindre nøyaktighet) og at median fyllingsgrad de siste 20 år har vært 0,4 TWh. Altså nesten dobbelt så høy økning i magasinfylling i år som normalt de siste 20 år.

Det vil si at "etterslepet" i forhold til medianen har krympet fra 10,3 til 9,9 TWh i uke 44.

Kikker vi her og markerer uke 44 så var eksporten 543 GWh og importen 219, altså netto eksport 324 GWh.

Spotprisen i Sør-Norge har variert mellom ca 75 og 95 øre siste døgn.

 

Lenke til kommentar

Mens dere skrur av utstyr i sør, skrur jeg på mest mulig utstyr i midtnorske territorier. Den billige strømmen passer optimalt med vekst i nye økonomier.

Gleden av å gjøre om 2,88 kWh til 45,43 kr hvert døgn og så få dette til å skje flere hundre ganger hvert døgn.

 

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (3 timer siden):

Bare å lage middag og sette på vaskemaskinen etter kl. 19 eller hva det ser ut som der. 

Samtidig hadde det vært greit å vaske klær om natten hadde det ikke vært for at brannvesen fraråder det og naboer ikke setter pris på sentrifugering på natten.

Den prisoppgangen var ventet og varslet et døgn i forveien. Folk som ville spare så mye strøm at det tilsvarer en panteflaske har sikkert lagt om vanene sine de timene. Kanskje spist på restaurant / hurtigmat for å spare 2 kr i strøm hjemme.

Enig i at folk ikke er like rasjonelle alltid. Har jo hørt om folk som har tatt seg en halvtime fri fra jobben midt i arbeidstida for å kjøre privatbilen over til andre siden av byen (og brukt 2-3 liter drivstoff på det) for å fylle bensin 50 øre billigere enn ellers.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Arve skrev (På 5.11.2021 den 22.56):

Dette gjelder vel kun dersom man har en strømavtale med fast-pris på strøm.

På en nettside hos min strømleverandør, så har jeg kunnet følge min leverandør sin innkjøps-pris på strøm, og jeg har gjennom 2021 sett at denne prisen på strøm har økt.

Selv har jeg en strøm-avtale med strøm til innkjøpspris, med en maksimalgrense for strømpris som kan endres av leverandøren ca. èn gang i måneden (Fjordkraft "Garantistrøm"). Jeg har gjennom 2021 derfor jevnlig fått varsler fra min strømleverandør om at spotprisen (markedsprisen / innkjøpsprisen) på strøm har økt, og dermed så har også "taket" (den fastsatte maks-grensen for strømpris i min strøm-avtale) flere ganger økt for meg som forbruker / kunde.

Med andrer ord: Det du påstår er feil, i et generelt perspektiv. 

Du kan ikke se på strømprisen "gjennom 2021" det er for kort tidsperspektiv. Her (artikkelen og jeg) snakker om prisen på strøm siste 70årene. Selvfølgelig får man variasjoner i spotpris "gjennom 2021" og dette varierer fra år til år basert på vær og vind.

 

Den fastpris avtalen din betaler du dyrt for. Tror du bør sjekke opp hva du faktisk ville betalt om du bare fulgte spotprisen. Er ikke mye vits med en fastpris avtale hvor selger kan justere prisen hver måned...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Selv når markedet er mer regulert kan uheldige situasjoner få merkelige utfall. Ble fortalt om noe som ligger kanskje 10 el 20 år tilbake i tid. Gamlingen som nevnte dette husket ikke årstallet. Det gjaldt strømpriser, fyllingsgrad og billig strøm til industrien. En av selskapene i Norge innen aluminum endte ett år med å stoppe produksjonen på vinteren og permittere sine ansatte fordi de tjente mer på salg av strømmen når strømprisene var rekordhøye. I praksis kjøpte de kontrakter på en gitt mengde kraft til "industri pris" og solgte den videre langt dyrere. Siden de i praksis gikk fra industribedrift til kraftmegler forsvant jo endel lønnskostnader. 

Har ikke undersøkt hvilke begrensninger som ligger i kontrakten kraftkrevende industri idag inngår for billig kraft, men utfallet dengang var det ingen som hadde forutsett, da var ikke noe som hindret selskaper å sjonglere med bransjetilhørighet. Den enkleste måten å tjene gode penger på var å snu driften fra industri til "megler"  og det skapte store overskrifter. Regner med at dagens kontrakter har tatt høyde for slikt og at det ikke lengre er mulig å gjøre slike stunt. 

Poenget jeg vil frem til er at uten veldig klare retningslinjer fra staten for eksport av strøm så vil det jo bli utenkelig for kraftbransjen å ikke eksportere så mye kraft som mulig utenlands sålenge prisen de får er langt høyere enn på det norske markedet. Det vil måtte påvirke prisene våre langt mer enn hva som ble frontet i forkant av utbygging av disse kablene. Var en veldig lite kritisk når en leste det som ble skrervet om de nye kablene dengang,  så skulle sluttprisene til norske privatkunder bli jevnt lave fordi vi også ville importere masse billig strøm. Vi har vel litt mer erfaring neste år på denne tiden, men det er vel spørs vel om ikke de veldig lave strømprisene vi har hatt i Norge er noe som fra og med i høst hører historien til?

Endret av bojangles
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...