Jump to content

NERVI

Medlemmer
  • Content Count

    2374
  • Joined

  • Days Won

    1

NERVI last won the day on August 22

NERVI had the most liked content!

Community Reputation

2032 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

8522 profile views
  1. Droner rundt installasjoner har nå vært observert over tid, og hvorfor meldes det ikke om mottiltak? Og hvor styres de fra? Regner med man identifiserer fartøy som hypotetisk kan være base, men man hører iheller ngen ting om det. Hvis det er "våre droner" så kan det forklare hvorfor disse rapportene dukker opp i media i form av spekulasjoner i at de må være fiendtlige. Det er jo ganske unisont det meste av informasjon fra media, og innslaget av spekulasjon blir jo bare større fordi det er krig. Jeg velger å "tro" at det er våre egne/allierte som følger med, og hvorfor skulle man i så fall forklare uttømmendke om dette i detalj, i media?
  2. Både kunnskap og ærlighet, tror jeg. Det er en kvalitetsforskjell på energi, og når man snakker om energi i gass og el-energi er det vidt forskjellige kvaliteter og bruksområder. Elektrisk energi kan ikke sammenlignes med varme, av den enkle grunn at man trenger langt mer varme for å produsere elektrisitet. Til hvert sitt bruk, rett og slett. Problemet er enkelt, og vanskelig. Både varme og elektrisitet må kunne lagres for å kunne bidra til sikker forsyning. Det norske vannkraftsystemet er helt unikt, og vi har rikelige ressurser. Problemet er disponeringen av de naturgitte fortrinnene. Det er en skandale etter at handel over børs, og finansielle disposisjoner har overtatt som styrende premiss for produksjonen/bruken av magasinvann. For 40 år siden var forsyningssikkerhet et premiss for driften av vannkraftsystemet, og vi var selvforsynte samtidig som vi hadde overskudd de aller fleste år (19av 20). Så godt stilt at vi har innrettet oss på å bruke høyverdig elektrisk energi ti oppvarming i husholdningene.
  3. Greit å få disse tallene, så man får belyst hvor effektivt T-bane er. Så kan man ta med plassbehovet på bakken hvis hver enkelt reise skulle benytte trikk, buss, eller personbil. Jo flere reiser mellom stasjoner, jo bedre blir regnestykket. Hvis det var bare for reiser fra ende til annen man regnet investeringskostnaden, så ville jo kostnaden per reise blitt voldsomme.
  4. Det virker usannsynlig at vindkraft kan levere full effekt 200 døgn i årer i snitt. Så varierer vind i minst like stor grad som nedbør, hvor man har buffer i både mark- og grunnvann. "Batterihypotesen" hvor stor slukeevne og magasinvann skal dekke opp for "svarte" perioder for vindkraften og i tillegg sørge for forsyning I alle årstider har vel for første gang blitt testet etter de to nye kablene ble satt I drift I 2021. En øyeåpner håper jeg, med halvtømte flerårsmagasiner og skralt mad magasinvann fordi det ikke ble fylt opp i sesongen i fjor. Dette blir i beste fall rettet opp med mye nedbør fra nå, gjennom 2023 og mye snø I 2024. Forutsatt at Lyse, Agder og Statkraft ikke selger mer enn de har vann til.
  5. Jeg har ikke sjekket hvordan det slo ut på 70-tallet, men om man fryser lønninger og priser så burde det ikke gi lavere tilbud? Det er knapt 45 år siden, så det er nok etterrettelig. Kan heller ikke huske at det ble noen dramatikk av denne lønns- og prisstoppen, annet enn at vi likevel ønsket høyere lønn. Så var vel Romerriket skrudd sammen litt annerledes en velferdsstatene på 70-tallet...
  6. Det er gode grunner til å sette en makspris, ikke minst for å få ned inflasjonen uten å ødelegge husholdningsøkonomien fullstendig med rentehevinger. President Nixon og våre egne politiker innførte lønns- og prisstopp ved lov under / etter energikrisen på 70-tallet. Begrunnelsen for å bruke lønns- og prisstopp var nettop for å hindre at befolkningen skulle komme i dobbel skvis fra renteøkning og prisøkning samtidig. Det er et mysterium at sentralbankene ikke forstår/ reflekterer over at en renteøkning fra 1,25% til 2,5 % er en dobbling av utgiftene, mens en renteøkning fra 4,5% til til 5,75% er en økning på 20-25% for å ta et eksempel fra tider med mer "normale" rentenivåer, Effekten av en "dobbel" renteheving eller to har jo en formidabel effek når rentenivået er så lavt! Vet ikke om det noen gang har vært prøvd med en dobling over et år?
  7. Jo det er nok riktig at Ukraina skal ha sine transitt-inntekter uansett. Det var en betingelse/krav fra USA for å heve sanksjonene og la tyskere og russere få ferdigstilt NS 2 at tyskerne garanterte for å opprettholde inntektene, og da blir det vel tyskerne som betaler transittkostnadene i siste instans? I tillegg tilbød tyskerne betydelige summer i støtte til etablering av mottaksanlegg for LNG. I følge tyske Handelsblatt og andre dokumenter https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions
  8. Det var sterke ord! Burde vi kanskje selge oljefondets eierandeler/aksjer for ikke å havne i samme skammekrokene?
  9. Bedrifter som ikke er lønnsomme gjør snuoperasjoner, selger/realiserer eiendeler, eller så skyter eierne inn penger. Syns man overskudd/skatt blir for stort, så investerer man i bedriften. Da blir det mindre skatt og større verdiskaping i samfunnet.
  10. Det er ikke skatt på tap. Det er på den måten systemet bidrar, og med fradrag av alle kostnader.
  11. Utlendinger eier vel omtrent 40% av selskapene på Oslo børs, så det har vel formodningen mot seg at det er ugunstig å drive virksomhet i Norge. Problemet er vel heller at veksten har vært for stor til at det finnes nok innbyggere til å dekke etterspørselen etter fagfolk.
  12. Grunnrenteskatt er ikke noe annet enn vederlag for bruk av en naturressurs. Olje/gass, vassdrag, arealer osv. Betaler man bare for netto fortjeneste, så er det inne mye å klage over.
  13. Man får jo fradrag for alle kostnader, men man beskatter jo ikke underskudd.
  14. Nå vet ikke jeg hvor høy denne grunnrenten skal være, men hvis verdien av selskapene synker med 20%, så forteller det mye om marginene. De produserer tross alt fisken med vederlagsfri bruk av havet, til tross for at anleggene fortrenger annen næringsvirksomhet på de samme arealene. Og forurensingen fra 2-3 millioner tonn årlig med avføring har jo en virkning på annet liv i havet.
×
×
  • Create New...