NERVI

Spørsmålet er om de Norge er i noen særstilling i forhold til svensker, finner osv., og om samarbeid om avfall skal utelukkes? Det trengs svært lite papirarbeid til før man implementerer diverse EU-forodninger og direktiver, og vi pleier jo å stole på at andre land vi kan sammenligne oss med, samt EU sine beslutninger er "informerte valg"! Mener det skal bygges et anlegg i Romania, og både Tsjekia og Polen er visst i løypa også. Om det er GE/Hitachi eller Westinghouse husket jeg ikke i farten. Personlig har jeg i alle fall tillit til både USA og Japan sin vurderingsevne og kompetanse innen sikkerhet for befolkningen, og det meste er vel anerkjent av den internasjonale kjernkraftmyndigheten. Det må selvfølgelig implementeres i norske forskrifter og lover, men disse er vel i stor grad basert på internasjonal konsensus og faglig "state of the art"?

Det er muligens en såkalt "No brainer" at et program for oppgradering av isolsasjonsgrad av boliger fra før 1980 (?) med 100 mm isolasjon som standard vil gi mange arbeidsplasser over det ganske land, og spesielt i distriktene som fremdeles er nogen lunde selvhjulpne med snekkere. Det er et tiltak som ville kunne gjennomføres på svært kort tid. For å ta et tall, så kan man kanskje hente inn 2-3 TWh I løpet av et par år. Er det installert varmepumpe så kommer jo den gevinsten likevel i tillegg, men den gevinsten burde ikke brukes til å fyre for kråka. Byggoppgraderingen gir også økt bokvalitet og øker samtidig verdien på landets boligmasse og er en investering for fremtiden. Levetiden på varmepumper, solcelleanlegg med alle komponenter og "smart-løsninger" er jo en brøkdel, er ressurskrevende og nye generasjoner krever også energi og ressurser som man vet vil bli stadig knappere.

I følge Energi Norge så vil altså grunnrenteskatten på de eksisterende kraftverkene medføre at det ikke blir lønnsomt å investere i nye vannkraftverk. Er ikke dette det samme som å si at nye utbygginger må subsidieres av inntektene fra de eksisterende vannkraftverkene? Med andre ord, så har man få nye prosjekter som vil være selvfinansierende. Man ønsker altså å bruke overskudd fra eksisterende vannkraftverk til å bygge ulønnsomme vannkraftverk! Det passer jo inn med forslaget om å bygge ut vernede vassdrag. En av grunnene til vern var at lønnsomme utbygginger var vanskelig å utvikle.

Det hadde vært fint om også politikere en og annen gang ble spurt om de hadde belegg for sine vanlige løse påstander! Vernede vassdrag vernet etter høyst adekvate faglige vurderinger av tekniske/økonomiske analyser av en vannkraftutbygging. På samme måte ble verdien av annen næringsvirksomhet analysert, samt verdien av natur, flora og fauna. Når vassdrag ble vernet, og det er ikke en stor andel, så var det nettop fordi en vannkraftutbygging i vassdragene ville være verken lønnsomt eller samfunnsnyttig. Så vet vi jo i dag så inderlig vel hvor verdifull denne naturen har blitt siden "Samlet plan" ble ferdigstilt i 1985. Og denne "nye teknologien" var svært lite spesifisert! Det ble jo utarbeidet forprosjekter for kraftutbygging i disse vassdragene basert den samme teknologien vi har i dag, meg bekjent. Inkludert "skånsomme" alternativer, men disse blir svært sjelden lønnsomme sammenlignet med en teknisk/økonomisk optimalisert utbygging. Man kan lage enkle "fløteskumming-prosjekter", men satt opp mot den økonomiske verdien av næringsvirksomhet som er basert på at det ikke ble gjennomført "skånsomme" utbygginger blir det samfunnsmessige regnskapet negativt.

Det er flere løse tråder i den kraftutvekslingen som har oppstått på grunn av systemet med "finansielle kontrakter" og spekulasjon i pris/børsveddemål. Jeg kan ikke se for meg hvordan det skal være mulig å "tune" produksjon og disponering av magasinvann/ samkjøring innenlands når kraftprisen bestemmer "etterspørselen" til enhver tid. Med det potensialet for eksport som ble introdusert i fjor, med 2 X 1400 MW til britiske og tyske priser, så ble jo denne "etterspørselen" styrende for hvordan vannet ble disponert. Året 2021 var tidenes eksportår, men den eksporten var ikke basert på tilsvarende "tidenes" nedbørsmengder. Flerårsmagasiner til NO2 var jo "halvtomme" I oktober i fjor, så den hydrologiske beredskapen for forsyningssikkerhet er neppe tilbake til normal før 2024. Og man må kanskje begrense produksjonen/spare vann for å få det til. Men det blir det jo opp til værgudene å avgjøre. Værmønstret forandrer seg også, ser det ut til.

Droner rundt installasjoner har nå vært observert over tid, og hvorfor meldes det ikke om mottiltak? Og hvor styres de fra? Regner med man identifiserer fartøy som hypotetisk kan være base, men man hører iheller ngen ting om det. Hvis det er "våre droner" så kan det forklare hvorfor disse rapportene dukker opp i media i form av spekulasjoner i at de må være fiendtlige. Det er jo ganske unisont det meste av informasjon fra media, og innslaget av spekulasjon blir jo bare større fordi det er krig. Jeg velger å "tro" at det er våre egne/allierte som følger med, og hvorfor skulle man i så fall forklare uttømmendke om dette i detalj, i media?

Både kunnskap og ærlighet, tror jeg. Det er en kvalitetsforskjell på energi, og når man snakker om energi i gass og el-energi er det vidt forskjellige kvaliteter og bruksområder. Elektrisk energi kan ikke sammenlignes med varme, av den enkle grunn at man trenger langt mer varme for å produsere elektrisitet. Til hvert sitt bruk, rett og slett. Problemet er enkelt, og vanskelig. Både varme og elektrisitet må kunne lagres for å kunne bidra til sikker forsyning. Det norske vannkraftsystemet er helt unikt, og vi har rikelige ressurser. Problemet er disponeringen av de naturgitte fortrinnene. Det er en skandale etter at handel over børs, og finansielle disposisjoner har overtatt som styrende premiss for produksjonen/bruken av magasinvann. For 40 år siden var forsyningssikkerhet et premiss for driften av vannkraftsystemet, og vi var selvforsynte samtidig som vi hadde overskudd de aller fleste år (19av 20). Så godt stilt at vi har innrettet oss på å bruke høyverdig elektrisk energi ti oppvarming i husholdningene.

Greit å få disse tallene, så man får belyst hvor effektivt T-bane er. Så kan man ta med plassbehovet på bakken hvis hver enkelt reise skulle benytte trikk, buss, eller personbil. Jo flere reiser mellom stasjoner, jo bedre blir regnestykket. Hvis det var bare for reiser fra ende til annen man regnet investeringskostnaden, så ville jo kostnaden per reise blitt voldsomme.

Det virker usannsynlig at vindkraft kan levere full effekt 200 døgn i årer i snitt. Så varierer vind i minst like stor grad som nedbør, hvor man har buffer i både mark- og grunnvann. "Batterihypotesen" hvor stor slukeevne og magasinvann skal dekke opp for "svarte" perioder for vindkraften og i tillegg sørge for forsyning I alle årstider har vel for første gang blitt testet etter de to nye kablene ble satt I drift I 2021. En øyeåpner håper jeg, med halvtømte flerårsmagasiner og skralt mad magasinvann fordi det ikke ble fylt opp i sesongen i fjor. Dette blir i beste fall rettet opp med mye nedbør fra nå, gjennom 2023 og mye snø I 2024. Forutsatt at Lyse, Agder og Statkraft ikke selger mer enn de har vann til.

Jeg har ikke sjekket hvordan det slo ut på 70-tallet, men om man fryser lønninger og priser så burde det ikke gi lavere tilbud? Det er knapt 45 år siden, så det er nok etterrettelig. Kan heller ikke huske at det ble noen dramatikk av denne lønns- og prisstoppen, annet enn at vi likevel ønsket høyere lønn. Så var vel Romerriket skrudd sammen litt annerledes en velferdsstatene på 70-tallet...

Det er gode grunner til å sette en makspris, ikke minst for å få ned inflasjonen uten å ødelegge husholdningsøkonomien fullstendig med rentehevinger. President Nixon og våre egne politiker innførte lønns- og prisstopp ved lov under / etter energikrisen på 70-tallet. Begrunnelsen for å bruke lønns- og prisstopp var nettop for å hindre at befolkningen skulle komme i dobbel skvis fra renteøkning og prisøkning samtidig. Det er et mysterium at sentralbankene ikke forstår/ reflekterer over at en renteøkning fra 1,25% til 2,5 % er en dobbling av utgiftene, mens en renteøkning fra 4,5% til til 5,75% er en økning på 20-25% for å ta et eksempel fra tider med mer "normale" rentenivåer, Effekten av en "dobbel" renteheving eller to har jo en formidabel effek når rentenivået er så lavt! Vet ikke om det noen gang har vært prøvd med en dobling over et år?

Jo det er nok riktig at Ukraina skal ha sine transitt-inntekter uansett. Det var en betingelse/krav fra USA for å heve sanksjonene og la tyskere og russere få ferdigstilt NS 2 at tyskerne garanterte for å opprettholde inntektene, og da blir det vel tyskerne som betaler transittkostnadene i siste instans? I tillegg tilbød tyskerne betydelige summer i støtte til etablering av mottaksanlegg for LNG. I følge tyske Handelsblatt og andre dokumenter https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions

Det var sterke ord! Burde vi kanskje selge oljefondets eierandeler/aksjer for ikke å havne i samme skammekrokene?

Bedrifter som ikke er lønnsomme gjør snuoperasjoner, selger/realiserer eiendeler, eller så skyter eierne inn penger. Syns man overskudd/skatt blir for stort, så investerer man i bedriften. Da blir det mindre skatt og større verdiskaping i samfunnet.