sverreb

Dette er ikke noe softwaren gjør. Det er en fysisk egenskap til sensoren. (Software kan uansett ikke gjøre noe for å beskytte sensoren) Det som skjer så langt jeg kan se er noe som kalles svart sol effekten. Pixler som oversatureres får for høyt potensiale slik at elektroner lekker mellom pixelbrønnen og omkringliggende strukturer i sensoren (hot electron eller kvantetunellering), det påvirker referansespenningen som setter sortnivå så når pixelen leses av (som er differanse mellom referansenivå og pixelbrønnen) så blir resultatet sort siden referansenivået er blitt biasert.

Toppfart er ikke det samme som toppeffekt. De fleste biler har en fartssperre. Hvis du har en time på toppfart og en model 3 har et batteri på si 75kWh (bare et eksempel), da har motoren gått i snitt på noe under 75kW eller omtrent akkurat 100hk. Ingen biler (hverken elektrisk eller ICE) bruker eller er konstruert for å levere maks effekt konstant. Kjenner til noen som tilpasset bilmotorer til bruk i båt som oppdaget det på den dyre måten. (I båt kjører du motorene på høy effekt konstant, det er hva marine motorer er kontruert for)

Min bil (BMW, 2022 modell) har ikke noe problemer med led skilt. Dette er nok også ett løst problem.

Slik er det heller ikke. Patenter kan bare dekke en teknisk løsning ikke en ide. Ikke at noen på teknisk side noen gang vil kikke i hva andre patenterer eller ikke. I de fleste litt oppegående engineeringorganisasjoner er det et generellt forbud mot å se på eller vurdere hva som finnes av patenter. Fordi det bare resulterer i ansvar og alle vet at du kan ikke gjøre noe ikke triviell engineering uten å bryte hundrevis av patenter. Å hevde at andre har patentert noe og det er grunnen til at man ikke kan implementere det selv er i 99% av tilfgellene bare en unnskyldning.

Formueskatten utgjør 1.3% av statens inntekter. Du kan hente inn det over en firårsperioode bare ved å begrense utgiftsveksten en tanke. Når de doblet formueskatten over natten for drøyt 5 år siden, var det mange private som også måtte finne en langt mer drastisk inndekning.

Jeg gidder ikke kommentere på moraliseringen din. Jeg er mer opptatt av det rent praktiske og at man faktisk trenger at det er virksomhet i landet for at det skal finnes et skattegrunnlag i utgangspuinktet. Men setningen ovenfor inneholder en fundamental kortslutning: Hvis man ikke kan betale med likvide midler, da kan man ikke betale. Å si at man skal selge illikvide midler er en selvmotsigelse. Om de kan selges er de likvide ikke illikvide*. Og her er et fundamentalt og reellt problem: Mange som prøver å skape noe sitter faktisk på illikvide midler som simpelten ikke kan selges. Det at det er så risikabelt å ha illikvide midler i norge er det som direkte foranledninger at investeringsviljen i norge er nær nullpunktet. Risikable investeringer medfører at man blir sittende på illikvide verdier, så i norge velger de som har frie midler å kjøpe aksjer i etablerte aksjeselskaper eller å la de stå i banken fremfor å risikere å binde opp kapitalen. Dermed fryser næringslivet fast, bare småtterier blir startet og selges ut av landet om det kan vokse, og vi blir en nasjon som prøver å leve av å klippe håret på hverandre. *)Og for å være klar dette er ikke sort hvitt, men man er i praksis illikvid on du får ti øre på krona ved et tvangssalg.

Det blir temmelig groteskt å kreve skatt på en latent skatt. Du arver 1 000 000 hvorav 300 000 er latent skatt, men skal likevel betale arveskatt av det som egentlig er en skatteregning. Dette er grunnen til at de som opererer med arveskatt resetter inngangsverdier på arvetidspunkt. Det er egentlig feil å tenke at man i norge har fjernet arveskatten. Med kontinuitet oppnår man i all hovedsak det samme, men uten alle de negative konsekvensene en arveskatt har.

Jeg tenker en arveavgift er overflødig og utgått på dato når man er i stand til å ha kontinuitet. (Det var jo mest et teknisk spørsmål) Prinsippielt er jeg for et system der staten ikke har en (direkte) gevinst ved at mennesker dør, arveskatt (dødsskatt) har noe perverst ved seg. Mer kontinuitet er skatteprovenyet nøytralt med tanke på generasjonsskifter. Skatt utløses uansett av realisasjon uavhengig av om du eller dine arvinger realiserer.

Vi byttet ut arveavgift med kontinuitet* på arv, noe som er et helt riktig bytte. Arveavgift gir store problemer for generasjonsskifter i bedrifter siden det også skattla urealisert kapital. Har du arveavgift betyr det at du ikke kan** ha kontinuitet, noe som øker hvor mye skatteplanlegging som skjer. Kontinuitet betyr gjerne ikke at staten egentlig oppgir så mye skatteinntekt for de med store formuer, men det gir betydelig lettelse for de som arver mindre siden de oftest har mindre innslag av aksjer. Kontinuitet betyr gjerne for de som arver store aksjeformuer at de får med en latent skatt på 20-40% med dagens kapitalbeskatning. Det er vel så mye som det du kunne tenkt deg å hente fra en arveskatt. *) Kontinuitet betyr at man også arver inngangsverdien på arvede objekter. Uten kontinuitet blir inngangsverdien satt til nåverdi på arvetidspunkt og kan dermed realiseres skattefritt umiddelbart etter at arven er mottatt. **) Eller ihvertfall at det er urimelig å ha kontinuitet siden du da må skatte av latent skatt og ikke bare reell formue.

I 2019 var formueskatten mye mye lavere enn i 2024. Selv om hovedaksjonær har flyttet ut så er det ofte mange andre aksjonærer som ikke har flyttet, og utbytte må betales likt til alle aksjonærer, dermed kan man ikke nødvendigvis unnlate å betale utbytte selv om hovedaksjonær har flyttet, noe som naturligvis også kommer utflyttede aksjonærer til gode. Forøvrig vet jeg ikke helt hvorfor noen tror at utflytting medfører lavere utbytter. En av farene med at eiere flytter er jo at eierskapet gjerne svekkes ved at eierne ikke lengre er like tett knyttet til bedriften og dermed blir hensynet til videre drift svakere. Eierne som flytter starter nye liv i sitt nye hjemland og har potensielt tanker om hvordan de kan investere kapital nær sitt nye hjem.

Du skal ikke lengre enn til sverige før risikovillig kapital er langt mer tilgjengelig. AI og Trump er ikke en tilstrekkelig forklaringsmodell for hvorfor kapitaltilgangen er så svak i norge. Formueskatten er forskjellen, og formueskatten vil dramatisk svekke kapitalens risikoevne og vilje. Å binde opp kapital betyr at du ikke lengre har den tilgjengelig for å betale en formueskatt som likevel kommer, dermed vil kapitaleiere foretrekke å holde kapitalen i likvide investeringer som lett kan konverteres til penger for å dekke inn skatt. D.v.s. børsnoterte bedrifter, kontanter eller ekvivalenter. Og dermed ikke oppstartsselskaper. De som starter selskaper er også incentivert til å unngå børsnotering siden det kan blåse opp papirverdier som kan dermed gi en uholdbar skattebyrde for gründerne. Uten børsnotering begrenser man mulighetene til å innhente kapital.

Fjell er nok en utfordring. Mine foreldre bor på vestlandet b.t.w. Stort sett berg og dal der også, men veiene er gjerne lagt slik at det er løsere masser der (fordi det var enklere å bygge vei der), og man vil gjerne legge kabelen langs vei, så med mindre man har mye skjæringer gjennom fjell, er det nok ofte mulig å legge kabel under bakken.

Er ikke nødvendigvis så dyrt å grave ned heller. Det er jo ikke slik at de er nødt til å kjører på med gravemaskin og lager en diger grøft i mil etter mil. Der terregnet er egnet kan man bruke kabelplog, og det er sikker en bunke andre metoder også. Da mine foreldre, som bor temmelig grisgrendt til fikk fiber så hadde teleselskapet lagt rør under bakken noen mil for å komme frem, det skjedde over noen uker. Når de så var ferdige blåste de fiberkabelen gjennom røret med trykkluft. Det var samme situasjon mine foreldre var i. Dette er ingen hindring for å grave ned kabelen. Kommer sikkert mer ann på terrenget enn noe annet.

Er vel gjerne for å få størst mulig bagasjerom. Jeg kan ikke tenke meg at særlig mange kjøpere av en id3/polo hverken bryr seg med, er bevisst på, eller blir berørt av om de har FWD eller RWD.

Det er også den eneste situasjonen som egentlig betinger en side. Hva som er mest praktisk for andre parkeringsplasser kommer an på layouten til den enkelte plass og hvordan ladere er lagt opp.

Jeg tenker mer på thruster eksosen og det de vil ta med seg av grus og stein som er en trussel for andre. I tilegg så har man 3-500 kg med trykktanker som blir en faktor ved en kollisjon.

Jeg kan ikke tenke meg at noen ansvarlig racerbane for bil vil tillate noe slikt som dette til å bruke banen. Ihvertfall ikke uten at den er der alene.

Jeg sa ingenting om salgsprisene. Jeg sa noe om etterspørselen. Salgsprisene er ikke en funksjon kun av naturlig etterspørsel, de er også en funksjon av betalingsevne. Som naturligvis i en strengt bedriftsøkonomisk modell også kalles etterspørsel, men samfunnsøkonomisk så er det ikke slik at de menneskene som bodde i utleieobjekter plutselig blir borte.

Når kapital skattlegges hardere (og kapitalbeskatningen har økt dramatisk de siste 5 årene) så blir avkastningskravet til kapital høyere og alt som er kapitalintensivt blir dyrere.

At leieobjekter selges gjør ikke noe videre for etterspørselen. De har neppe stått tomme og de som var leietagere vil måtte finne et annet leieobjekt eller kjøpe. Noen flytter naturligvis bort, men så langt jeg vet er ikke det noen vesentlig effekt enda, så vi må nesten anta at ettersom leieobjektene selges ut så absorberes de som kjøpeobjekter til de samme brukerne.

M.a.o. man må være sikker på at det virker før du prøver å rulle det ut. Du sier jo det samme som meg.

Problemet med SAE 4/5 automasjon er litt som problemet med falskjermhopping. Man kan ikke prøve seg frem, man må være sikker på at det virker før man prøver. SAE level 3 ble i sin tid beskrevet som en tenkt mellomløsning for å bygge bro mellom SAE 2 og SAE 4, det ble bredt kritisert i sin tid som noe som ikke ville fungere p.g.a. oppmerksomhetsproblemet, noe de fleste nå også har forstått og har derfor droppet det.

Litt usikker på hva slags system du beskriver her. Hvis bilen oppfatter situasjonen vil man naturligvis bestrebe seg på at bilen selv kan autonomt unngå ulykke. Man alt i den beskrivelsen har vi egentlig forutsagt noe lignende til et SAE level 3 eller 4 system om det alltid skal holde. I et SAE level 2 system har man gjort erkjennelsen at bilen vil ikke alltid oppfatte situasjonen riktig og kan gjøre feil uten at bilens logikk skjønner at noe er feil før det er for sent. Derfor har man kravet at føreren skal kunne overstyre systemet når som helst og rette opp i maskinens feil før det er for sent, og føreren kan ikke gjøre regne med å bli advart, simpelten fordi bilen ikke skjønner den gjør feil. Det som gjerne skjer i SAE level 2 biler er at automatikken kutter ut normal førerassitanse når det er den minste tvil slik at føreren tar over. Om så føreren ikke tar over er det gjerne nødsystemer som kan (om de oppfatter situasjonen riktig) respondere. Det vil da være slikt som aktivering av nødbremsesystemer og å skru på nødblink. Det kan også inkludere noe nødstyring for å unngå å kjøre av veien. (men å stoppe bilen er det viktigste). Disse systemene er gjerne helt uavhengige av førerassistansen.

Du beskriver et SAE level 4/5 system. De finnes bare operert kommersielt i noen begrensede geografiske områder (Dog de er sannsynligvis egentlig SAE level 3 systemer med fjernoperatører, det blir en gråsone) Teslas system er SAE level 2 og må pr. def ha hjelp av føreren for å fungere på en sikker måte. Føreren kan ikke forvente å bli advart på forhånd. Å påstå et de egentlig selger et SAE level 5 system er tåpelig. Hadde de hatt noe slikt ville de solgt det som det.

Problemet er at den ikke involverer føreren. Det gjør føreren til en passiv observatør og ute av stand til å gjøre det som kreves i et SAE level 2 system som er å kunne korrigere maskinene umiddlebart. Du trenger ikke degradere systemets kjørekompetanse for å involvere føreren, men du må tvinge føreren til å bli involvert så systemet må velge å ikke gjøre alt for føreren.