Gå til innhold

Ny ladestasjon skal levere 3 MW – utfordring for elnettet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kanskje de bør ringe Elon (eller en av de andre som også leverer containerbatteri) og bestille en litt fet batteribank? Det vil vel gi langt lavere belastning på strømnettet? Så kan batteribanken lades jevnere. Det bør jo skalere rimelig greit også etterhvert som elektrisk tungtransport vokser og blir mer vanlig, trenger flere ladeplasser? Bare til å stable plass til flere battericontainere. 

Endret av bojangles
  • Liker 3
Lenke til kommentar
bojangles skrev (18 minutter siden):

Kanskje de bør ringe Elon (eller en av de andre som også leverer containerbatteri) og bestille en litt fet batteribank? Det vil vel gi langt lavere belastning på strømnettet? Så kan batteribanken lades jevnere. Det bør jo skalere rimelig greit også etterhvert som elektrisk tungtransport vokser og blir mer vanlig, trenger flere ladeplasser? Bare til å stable plass til flere battericontainere. 

En sånn batteribank koster sannsynligvis langt mer enn det en styrking av kraftnettet koster. 3MW er forresten ikke noe voldsomt i denne sammenhengen. Det settes opp 1-4 MW trafoer i nye boligstrøk i fleng uten at det betyr nevneverdig for elsystemet vanligvis. Men det finnes selvsagt unntak i grisgrendte strøk eller der det har vært andre utbygginger som allerede har presset kapasitetene.

Sitat

Tanken er at ladestasjonen enten skal tilby hurtiglading for tunge kjøretøyer på 3 MW, alternativt i en fordeling på 150 kW, som da skulle dekke behovet for rundt 20 personbiler.

Det er svært urealistisk å beregne 100% samtidighet. 3 MW kan fint fordeles ut på 40-50 stk 150 kW ladeplasser uten at det oppstår struping særlig ofte. En annen ting som er urealistisk her er at et tyngre kjøretøy trenger så mye som 3 MW og at den skal få all kapasiteten alene på bekostning av alle personbil-ladeplasser. Det er mer sannsynlig med 3 MW dynamisk fordelt mellom ~4 stk tungtransport-ladeplasser og ~40 personbil-ladeplasser.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jo, det blir en utfordring med hurtiglading. Man må nok både buffre og forsterke nettet. Selv her i landet. Energien må jo tilføres, også, samtidig som eksisterende forbruk ikke påvirkes. Mener å ha sett beregninger som tilsier et økt effektbelastning på nettet  - produksjon/distribusjon på rundt 15% ved 60% elektrifisering av bilparken. 

Lenke til kommentar
NERVI skrev (4 timer siden):

Jo, det blir en utfordring med hurtiglading. Man må nok både buffre og forsterke nettet. Selv her i landet. Energien må jo tilføres, også, samtidig som eksisterende forbruk ikke påvirkes. Mener å ha sett beregninger som tilsier et økt effektbelastning på nettet  - produksjon/distribusjon på rundt 15% ved 60% elektrifisering av bilparken. 

Varmtvannsberedere er nok mye verre for nettet og har vært det de siste 60 år minst. De går på for eksempel på morgenen med 2 kW i nesten alle husholdninger ca samtidig og ca 10 til 20 kWh per døgn. Det samme gjentar seg gjerne på ettermiddagen også ganske konsentrert i tid. De er altså i stor grad på samtidig som effektkapasiteten er mest utfordret av annen strømbruk.  I snitt vil det også være litt mer enn en elbil per husholdning (når alle fossilbiler hviler på de evige jaktmarker) og denne vil behøve 6 kWh per døgn. Men her vil det meste av lading skje på natten da en har god effektkapasitet. Så kan man si at noen lader 60 kWh sammenhengende med 7,4 kW. Men da går det ofte en uke til at neste lading skjer. Altså per trafo (og det er i trafoen problemet ligger) så er det 50 husholdninger som alle lader på sin måte og statistikk viser at lading spres på en slik måte at summen av de 50 er ca lik per dag og som sagt tidligere, det meste skjer om natten.

Så NVE's bekymring for elbillading er fullstendig utdatert da varmtvannsberedere som er mye verre for effektkapasitet, aldri er blitt nevnt som et problem verken av NVE eller andre!

Men det er mye bedre å ta problemene på forhånd i fall de aldri skulle manifestere seg! Og det er en god unnskyldning for å kreve inn mer penger for å bøte på tidligere manglende oppgradering (nok penger har man hele tiden fått, men pengene har gått til andre ting).

  • Liker 5
Lenke til kommentar
10 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Varmtvannsberedere er nok mye verre for nettet og har vært det de siste 60 år minst. .

Ja, ideelt sett burde jo alt vann vært varmet med varmepumper om natten.  Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner varmer også mye vann. Det forundrer meg at disse ikke leveres med varmtvannsinntak. 

Det foregår en kampanje om å kun bruke disse apparatene under oppsikt pga. brannfare, og det belaster også nettet. Heldigvis slipper vi inntil videre å sitte i garasjen og passe på bilen mens den lades.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Christer HS skrev (40 minutter siden):

Grunnlaget for å henge ut NVE må du nesten begrunne litt nærmere. Når har NVE sagt at elbilladere er et stort problem for nettet? og har du lest denne rapporten om varmtvannsberedere fra NVE?: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/ny-rapport-viser-verdien-av-fleksibilitet-fra-elektriske-varmtvannsberedere-i-kraftsystemet/

Har du hørt om effekttariffer som skal straffe bruk av mye effekt? Som i stor grad begrunnes med annen bruk av strøm enn tidligere? Hvorav lading av elbiler er den største synderen i følge NVE.

Effekttariffer rammer mest dem som er fattige og bruker lite strøm og som ikke forstår hvordan tariffer virker (de vet ikke forskjell på W og kW, på kW og kWh og så videre). All erfaring med effekttariffer viser at folk i liten grad forstår hvordan de virker og lar seg dermed ikke påvirke av dem. Effekttariffer er dermed et slag i luften og rammer dem som har minst.

Det finnes et stort antall måter å unngå bruk av mye effekt de få gangene i året da effektkapasitet er et problem, En måte er å gi penger til de som slår av varmtvannsberedere og elbilladere, varmepumper etc de få gangene kapasiteten er utsatt (noen få ganger i året og særlig på morgen og ettermiddag). Nettleie bør bare betales per brukt kWh og lav fast årsavgift.

Om effekttariffer blir innført så vil folk få mindre ut av å skru ned sin strømbruk (økt isolasjon, kjøp av varmepumpe, installasjon av solceller etc.). Mindre bruk av energi (kWh) er det som må oppmuntres i Norge ikke effektbruk som bare unntaksvis er et problem i Norge (strømnettet i Norge må dimensjonert etter ekstremt kalde vinterdager slik at vi nesten alltid har rikelig med effekt). 

Intelligent styring av varmvannsberedere er noe jeg har argumentert for i årevis. Et koblingsstykke til kr 150 styrt av enten bruker eller netteier vil være til stor nytte for å jevne ut strømbruken over døgnet.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (12 timer siden):

Varmtvannsberedere er nok mye verre for nettet og har vært det de siste 60 år minst. De går på for eksempel på morgenen med 2 kW i nesten alle husholdninger ca samtidig og ca 10 til 20 kWh per døgn. Det samme gjentar seg gjerne på ettermiddagen også ganske konsentrert i tid. De er altså i stor grad på samtidig som effektkapasiteten er mest utfordret av annen strømbruk.  I snitt vil det også være litt mer enn en elbil per husholdning (når alle fossilbiler hviler på de evige jaktmarker) og denne vil behøve 6 kWh per døgn. Men her vil det meste av lading skje på natten da en har god effektkapasitet. Så kan man si at noen lader 60 kWh sammenhengende med 7,4 kW. Men da går det ofte en uke til at neste lading skjer. Altså per trafo (og det er i trafoen problemet ligger) så er det 50 husholdninger som alle lader på sin måte og statistikk viser at lading spres på en slik måte at summen av de 50 er ca lik per dag og som sagt tidligere, det meste skjer om natten.

Så NVE's bekymring for elbillading er fullstendig utdatert da varmtvannsberedere som er mye verre for effektkapasitet, aldri er blitt nevnt som et problem verken av NVE eller andre!

Men det er mye bedre å ta problemene på forhånd i fall de aldri skulle manifestere seg! Og det er en god unnskyldning for å kreve inn mer penger for å bøte på tidligere manglende oppgradering (nok penger har man hele tiden fått, men pengene har gått til andre ting).

Mon tro om det ikke er de "moderne" varmtvannsberederne som er problemet? De er vel en forsimpling av de eldre med hensyn til styring av effekten med en bryter 1-2-3, men dagens kanskje bare slår inn /ut med full effekt? Det er jo dyrere å produsere beredere med flerer varmecoiler/sløyfer enn en temostatregulert av/på-bryter. Det blir samme sak med lading av batterier med høy effekt/hurtiglading versus å lade over en 10A kurs, eller et motorvarmeruttak på jobben ( kjørte en Think for 15 år siden). Så er jeg enig i at man ikke har tenkt seg så mye om når man ruller ut økt strømforbruk uten å øke fastkraft-tilgangen samtidig. Når man både øker andelen variabel kraft til nettet og samtidig skal balansere med overføringskapasitet over hav og land, så kan det vise seg å bli et kostbart eksperiment.

Problemet er vel at "alle" tar det for gitt at tilgangen på effekt er ubegrenset, og at dette skal avlæres over strømregningen med effekttariffer. Jeg husker selv den tiden man valgte hvor høy effekt man ønsket tilgang på i strømavtalen. Brukte man mer til tider, så var det en analog viser over komfyren som passerte et rødt strek. Da ble det overforbruk, og dyr strøm. Løsningen var å skru av en panelovn eller to, eventuelt slå av eller skru ned varmtvannsberederen fra 3 til 1 ! Det var lett å forstå, og kanskje ville det vært ekstremt mye billigere for folk flest samt samfunnet å lære av fortiden. Det vil si; fortsatt er dette en del av barnelærdommen ganske mange. Med dagens teknologi så ville administrasjon av et basi  system vært enkel, og varsel om eventuelt "overforbruk" kunne Appen på smarttelefonen tatt seg av, om man ikke ville vite det selv.

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

 Effekttariffer er dermed et slag i luften og rammer dem som har minst.

 

Ja, når "effekttariffer" ikke engang er effekttariffer, men høyeste gjennomsnittsforbruk i løpet av en klokketime, så blir det for komplisert. Vi har jo allerede timepriser for energi, med prognose neste døgn. Det kan folk forholde seg til. Og topper i effekt vil ofte falle sammen med topp i kWh pris.

Ellers er ikke dette med effektbegrensning noe nytt. Min farmor hadde det de kalte "vippe" som gjorde at lyset blinket ved en gitt effekt. For å hindre dette hadde hun bl.a. et "magasin" på komfyren, et isolert lokk som holdt en av platene varm når den sto på 1.  Hun hadde også trykk-koker som kokte maten raskt med en liten vannmengde.

Mange hadde også overforbruksmålere, hvor man betalte mer for forbruk over en gitt effekt.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (1 time siden):

Ja, når "effekttariffer" ikke engang er effekttariffer, men høyeste gjennomsnittsforbruk i løpet av en klokketime, så blir det for komplisert. Vi har jo allerede timepriser for energi, med prognose neste døgn. Det kan folk forholde seg til. Og topper i effekt vil ofte falle sammen med topp i kWh pris.

Ellers er ikke dette med effektbegrensning noe nytt. Min farmor hadde det de kalte "vippe" som gjorde at lyset blinket ved en gitt effekt. For å hindre dette hadde hun bl.a. et "magasin" på komfyren, et isolert lokk som holdt en av platene varm når den sto på 1.  Hun hadde også trykk-koker som kokte maten raskt med en liten vannmengde.

Mange hadde også overforbruksmålere, hvor man betalte mer for forbruk over en gitt effekt.

De tingene du nevner i siste halvdel er korrekt. Det er ganske smarte ting men som gjør hverdagen mer komplisert uten at det har særlig effekt. I tillegg så løser slike opplegg problemer som nesten aldri er til stede i dagens Norge (sjelden at effekt ut til husholdningene er et problem).

Slik jeg forstår det, så er vi vel enige om hvordan ting er! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (6 timer siden):

Ja, ideelt sett burde jo alt vann vært varmet med varmepumper om natten.  Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner varmer også mye vann. Det forundrer meg at disse ikke leveres med varmtvannsinntak. 

Det foregår en kampanje om å kun bruke disse apparatene under oppsikt pga. brannfare, og det belaster også nettet. Heldigvis slipper vi inntil videre å sitte i garasjen og passe på bilen mens den lades.

Skal man varme vann med varmepumpe, så må man ha større bereder enn nødvendig, eventuelt 2 beredere. En for forbruket på dagtid, en på kvelden. Eller stor nok tank for begge deler. Men da kan man ikke slippe vann inn på tanken før den er tom, om man ikke vil ha lunkent eller kaldt vann når mengden kaldt vann blir for stort. Dette blir for dyrt og komplisert, med dertil økende fare for brann og/eller vannlekasjer.

Vaskemaskiner og til dels oppvaskmaskiner har eget varme-element slik at de kan ha bedre kontroll på temperaturen, enn å få inn "varmvann" som har stått seg kald i rørene. Det er altså en dårlig idé. Faktisk kan man heller spørre seg om hvorfor vi skal oppbevare 100-300 (eller mere) liter varmtvannstanker, fremfor å bruke varmeelementer som man gjør mange andre steder i verden, for å dekke behovet.

He blir det en vurdering opp mot effektforbruk på de tidspunktene folk flest dusjer, mot hva totalt strømforbruk blir med isolerte vanntanker. Med "smarte" varmtvannstanker, kan man kanskje unngå at disse slår på oppvarming straks vi forbruker litt til dusjing, men utsetter det ettpar timer til tider da folk er på plass på jobb/kontoret, og effektbehovet er noe mindre. 

Lenke til kommentar
1 hour ago, Snowleopard said:

Skal man varme vann med varmepumpe, så må man ha større bereder enn nødvendig, eventuelt 2 beredere. En for forbruket på dagtid, en på kvelden. Eller stor nok tank for begge deler. Men da kan man ikke slippe vann inn på tanken før den er tom, om man ikke vil ha lunkent eller kaldt vann når mengden kaldt vann blir for stort. Dette blir for dyrt og komplisert, med dertil økende fare for brann og/eller vannlekasjer.

Har du vurdert om du egentlig skal ha elektrisk anlegg og innlagt vann i huset ditt ? 

Jeg har varmtvann integrert i bergvarmepumpen, og det fungerer helt utmerket.  Vannet i en varmtvannsbereder blander seg ikke mye, en kan slippe ganske mye kaldt vann inn i bunnen før temperaturen endrer seg på toppen.

En vaskemaskin skal ofte ikke ha så varmt vann som det er i berederen, så om det kommer litt kaldt vann først er uproblematisk. Evt kan den bare pumpe det ut. 

Oppvaskmaskiner kjører gjerne en kald skylling først, så da går det kalde vannet med der.

 

Lenke til kommentar
J-Å skrev (23 minutter siden):

Har du vurdert om du egentlig skal ha elektrisk anlegg og innlagt vann i huset ditt ? 

Jeg har varmtvann integrert i bergvarmepumpen, og det fungerer helt utmerket.  Vannet i en varmtvannsbereder blander seg ikke mye, en kan slippe ganske mye kaldt vann inn i bunnen før temperaturen endrer seg på toppen.

En vaskemaskin skal ofte ikke ha så varmt vann som det er i berederen, så om det kommer litt kaldt vann først er uproblematisk. Evt kan den bare pumpe det ut. 

Oppvaskmaskiner kjører gjerne en kald skylling først, så da går det kalde vannet med der.

 

Har ikke helt sansen for det forsøket på hersketeknikk du legger opp til med den første setningen der. Sånt kan man gjøre seg for god til, og heller diskutere på sak. Det var ingen frekkhet i mitt opprinnelig svar, så dette var et helt umotivert angrep på person med den antydningen. 

Om du snakker bergvarmepumpe, så kan man selvsagt bore dypt nok til at oppvarming av varmtvann kan foregå med dette. Da trenger man ikke ekstra tank, og avansert opplegg for dette. Men det vil uansett være et opplegg som passer best i eneboliger, tomannsboliger og mindre rekkehus, og større kompleks der man uansett har sentralvarming av vann.

For større rekkehus/blokker med varmtvannsberedere i hver leilighet, vil bli svært fordyrende å legge opp til slikt opplegg. Da kunne man like godt bygd om til sentralvarmeanlegg for leilighetene i samme slengen, for da blir ikke merkostnaden så stor per leilighet.

Svaret ditt angående vaskemaskin adresserer dårlig poenget med å ha kontroll på temperaturen. Får man plutselig inn for varmt vann, så kan det ødelegge klærne. Ergo bør oppvarmingen gjøres i vaskemaskinen. 

Det er ikke like kritisk for oppvaskmaskinen, men også den skal/vil ha kontroll på vanntemperaturen. Så kommer det til at det er fordyrende å legge opp til både kaldtvanns- og varmtvanns-inntak på disse, ikke minst med den ekstra rørleggingen som må til.

Og for produsentene av utstyret er det uansett en fordel å holde det så simpelt som mulig på det mekaniske, og heller la software styre med kontroll av mengde vann til hvilken tid, og hvilken temperatur den trenger, ut fra valgt vaskeprogram.

Lenke til kommentar
J-Å skrev (1 time siden):

Har du vurdert om du egentlig skal ha elektrisk anlegg og innlagt vann i huset ditt ? 

Jeg har varmtvann integrert i bergvarmepumpen, og det fungerer helt utmerket.  Vannet i en varmtvannsbereder blander seg ikke mye, en kan slippe ganske mye kaldt vann inn i bunnen før temperaturen endrer seg på toppen.

En vaskemaskin skal ofte ikke ha så varmt vann som det er i berederen, så om det kommer litt kaldt vann først er uproblematisk. Evt kan den bare pumpe det ut. 

Oppvaskmaskiner kjører gjerne en kald skylling først, så da går det kalde vannet med der.

 

Du har varmepumpe som forvarmer vannet ja, ikke som varmer opp til vanlig beredertemp. 
Har V/V varmepumpe selv. 

Lenke til kommentar
37 minutes ago, Randeboy said:

Du har varmepumpe som forvarmer vannet ja, ikke som varmer opp til vanlig beredertemp. 
Har V/V varmepumpe selv. 

Joda, vannet varmes opp kun av varmepumpen til 55 grader sånn ca..  Hver 14. dag kobler riktignok varmeelementet inn og varmer vannet videre opp til 75 grader. Det er for å unngå legionella.  Det er en ganske vanlig Thermia Diplomat varmepumpe. Den er en ganske gammel, så den har ikke nettverksinterface. Jeg mangler derfor automatisk tidsstyring av varmtvannsfunksjonen, men jeg pleier å slå den av manuelt når strømprisen er høy. For gulvvarmefunksjonen har jeg en Ngenic enhet som manipulerer utetemperatursensoren. Ved å angi en høy falsk utetemperatur kan Ngenic da få varmepumpen til å stanse når strømprisen er høy. Noe tilsvarende kan sikkert gjøres med varmtvannsensoren.  

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Snowleopard said:

Har ikke helt sansen for det forsøket på hersketeknikk du legger opp til ...

...Svaret ditt angående vaskemaskin adresserer dårlig poenget med å ha kontroll på temperaturen. Får man plutselig inn for varmt vann, så kan det ødelegge klærne. Ergo bør oppvarmingen gjøres i vaskemaskinen. 

Jeg beklager om du fant spørsmålet mitt ondsinnet, det var bare for å understreke at den største risikoen for brann og lekkasje er først og fremst å ha vann og strøm rundt om i huset. Å ha noen ekstra  enheter og ekstra tilkoblinger i et rom med sluk eller lekkasjestopp er etter min mening en ganske marginal risikoøkning

Nå ser jeg at det faktisk finnes både vaskemaskiner og oppvaskemaskiner for hjemmebruk med varmtvannstilkobling, så de problemene er tydeligvis løst. Det er jo sjelden å bli skoldet i dusjen også etterhvert, så jeg regner med at det er tilsvarende gode blandebatterier:

https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/vaskemaskin/10105/miele-vaskemaskin-wwv980wps

https://www.miele.no/husholdning/1534.htm?info=200001434-ZPV

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (På 11.10.2021 den 17.15):

Skal man varme vann med varmepumpe, så må man ha større bereder enn nødvendig, eventuelt 2 beredere. En for forbruket på dagtid, en på kvelden. Eller stor nok tank for begge deler. Men da kan man ikke slippe vann inn på tanken før den er tom, om man ikke vil ha lunkent eller kaldt vann når mengden kaldt vann blir for stort. Dette blir for dyrt og komplisert, med dertil økende fare for brann og/eller vannlekasjer.

Vaskemaskiner og til dels oppvaskmaskiner har eget varme-element slik at de kan ha bedre kontroll på temperaturen, enn å få inn "varmvann" som har stått seg kald i rørene. Det er altså en dårlig idé. Faktisk kan man heller spørre seg om hvorfor vi skal oppbevare 100-300 (eller mere) liter varmtvannstanker, fremfor å bruke varmeelementer som man gjør mange andre steder i verden, for å dekke behovet.

He blir det en vurdering opp mot effektforbruk på de tidspunktene folk flest dusjer, mot hva totalt strømforbruk blir med isolerte vanntanker. Med "smarte" varmtvannstanker, kan man kanskje unngå at disse slår på oppvarming straks vi forbruker litt til dusjing, men utsetter det ettpar timer til tider da folk er på plass på jobb/kontoret, og effektbehovet er noe mindre. 

Jeg synes @J-Å hadde gode forslag. Varmepumpe er definitivt mer energieffektivt enn varmeelement. Uten tvil, selv til oppvarming av varmtvann som krever varmeelement for det siste temperaturløftet.

Jeg synes også at direkte varmtvann inn i vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er et godt forslag. De må selvsagt ha både varmt og kaldt og et innebygget termostatstyrt blandebatteri. Det kan gjøres så enkelt som to magnetventiler, der man fyller det antall sekunder fra hver som trengs for å få riktig temperatur og vannmengde. Termostaten tar også høyde for stående mengde varmtvann som har blitt kaldt.

Direkte varmeelementer reduserer varmetap fra stående varmtvann, men på den andre siden kan man risikere en situasjon der flere husstandsmedlemmer skrur på hver sine kraner samtidig. Da får man en effekt-topp som kan bli mye høyere enn med étt sentralt varmeelement og en varmeakkumulator. En mulighet er å bruke svake varmeelementer ute ved hver kran men da må man også begrense vannstrømmen. Se for deg en tynn stråle å vaske hendene i, i stedet for full guffe.

Det finnes "miniberedere" på noen få liter beregnet for håndvasker som har lange rørstrekk til varmtvannsberederen. Det er også en god idé med begrenset effekt fordi man bytter ut et tidvis varmetap i rørstrekket med et konstant varmetap fra miniberederen.

Dusjen trenger uansett stor bereder som er urealistisk å bytte ut med varmeelement (krever 20~40 kW). Effekt-messig er 2 kW helt passelig selv om man i teorien kunne klart seg med ~400 W, fordi sistnevnte ville krevd at varmeelementet står på nesten hele døgnet, mens 2 kW gjør at man kan trekke strømmen de ~2 timene prisen er lavest.

______________________________________________

Jeg mener vi burde hatt to varmtvannsberedere:

1. Varmtvannbereder med spiral og varmeelement. Spiralen er en varmeveksler som avgir 40~50°C og varmeelementet løfter det videre til ~70°C. Volumbehov ca 40 * antall personer i husstanden.

2. En lavtemperert varmtvannsbereder med lukket vannkrets og desinfiserende midler. Denne varmes med varmepumpe og kan avlevere vann til nr 1. Den kan også sende vann i andre lukkede kretser som f.eks vannbåren varme. Volumbehov: Jo større jo bedre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...