J-Å

Det stemmer, siden laderene er trekantkoblet drar hver lader 230V 16A. Slik de også gjør i 400V TN stjernekobling, hvor det altså er 230V mellom faseleder og N. 28A kommer av at to og to ladere i trekantkobling deler på samme leder med en faseforskjell. Altså 2*16A*cos(30°)

Jeg synes det er en god modell. Kanskje den burde justeres litt opp for områder med svært kaldt klima. Jeg tror neppe regjeringen vil gå så langt i denne omgang. Men enkle grep som å basere støtten på døgngjennomsnitt vil hjelpe betydelig. Jeg vil også tro at maksgrensen blir satt ned. Jeg kan ikke se at særlig mange har behov for 5000 kWh en sommermåned.

Kongehuset representerer vel først og fremst fyrstehuset Glücksburg, som har gjort dem rike. Dette er også fastsatt i grunnloven, som sier at "Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religionen". Denne snevre religionsretningen (4% av alle kristne), ble jo i praksis innført av fyrstehuset Glücksburg og noen andre fyrstehus, ved at de reddet Martin Luther, og brukte hans lære til å få makt. Luther og fyrstene støttet statskuppet til Christian III, hvor han ble konge i Danmark, og etterhvert Norge, som mistet friheten. Rikdommen kommer først og fremst fra at Christian III beslagla den katolske kirkens gods, som de i sin tur hadde tatt fra befolkningen. Dronning Maud, som også nedstammet fra fyrstehuset Glucksburg, og var prinsesse i England, brakte også inn en betydelig formue.

Her bør det tas med at hvis det satses på vindkraft, så betyr det også høyere effekt og mer variabel kjøring av vannkraftverk. Det kan påføre vannkraftkommunene ulemper, for eksempel varierende vannføring i elver. Så de bør gjerne ha et ord med i laget også. Det bør være totalpakker vind+vann som gir en garantert effekt 24/7.

De fleste sokkelinstallasjoner har gasskraft i reserve, slik at de kan kobles fra nettet, og med litt tilpasning levere kraft til land i en krisesituasjon. Et grovt AI anslag gir meg 2 GW og 15 TWh årlig, hvor ca. halvparten er forholdsvis lett tilgjengelig.

Svært dårlig erfaring med Tesla Åsane i dag, trolig mitt siste besøk der. Ved garantiutløpstest for noe uker siden ble det påvist knirking i forstilling. Tesla valgte da å skifte forre øvre venstre bærekule, og rapporterte "problem solved". Da det ble tørt i været fortsatte imidlertid knirkingen på høyre side, og jeg ba da Tesla om å skifte øvre høyre bærekule. De har jo før alltid skiftet slike deler symmetrisk. Nå i dag da jeg hadde time var garatien gått ut med noen dager. De hevdet nå at jeg måtte skifte nedre bærekuler på begge sider, men ikke øvre høyre (siden jeg ville krevd den på garanti trolig). De skulle ha over 6000 for jobben med de nedre. Da jeg protesterte på dette, svarte de at etter ny test kunne ikke feilen reproduseres, og at jeg ikke trengte å skifte noen bærekuler. Jeg ba da om at de skiftet øvre høyre for min regning likevel. Svaret var da at de dessverre ikke hadde tid til det i dag, men at jeg måtte bestille ny time (selv om de nettopp hadde kansellert jobben med nedre bærekuler). Men jeg måtte betale 1700 kr i feilsøking (og 1000 kr i taxi).🖕

At vannamgasinene skjermer NO2 fra å bli med på prisfallet, stemmer vel ikke helt. Det kunne vært slik om vi hadde hatt mye pumpekraft. Men slik det er nå er det vel begrenset kapasitiet i utenlandskablene som gjør at prisene ikke faller mer. Siden det er behov for noe magasinert vannkraft, kan leverandørene av den sette prisen. Men om de ikke hadde levert, så hadde vel prisen blitt høyere også i lavprisperioder.

Noen biler har TA på DAB radio. Det fungerte slik at en ble koblet opp til NRK Trafikkradio. Biler uten TA kunne også gå inn på NRK Trafikkradio manuelt. Men den er nå lagt ned. Jeg synes minimum NRK P1 burde vært tilgjengelig på FM. Jeg hadde kombinert FM og VHF antenne i toppen av masten på seilbåten. Da FM forsvant måtte jeg heise 4G routeren opp i masten for å få dekning mange steder. Men så fikk jeg brev om at batteriet i routeren kunne eksplodere.

Havvind vil ha en relativt langsom variasjon, og hvis det bygges ut langt mot nord, kan det gi bra priser når det er vindstille i sør. Utsira er definitivt for langt sør. De burde heller begynt utenfor Finnmark, hvor det er store områder med dybde under 100m

Det er ikke bare vanlig eiendomskatt, men grunnrenteskatt, hvor en utbygger kan trekke fra utgiftene til effektoppgradering. Mens grunnrente går på energi, og ikke blir vesentlig større i årene etter en effektoppgradering. Den kan faktisk bli mindre hvis vannet havner i en annen kommune.

Takk, ja her var det mye interessant "gammelt nytt". https://www.nrk.no/vestland/kommunane-taper-pengar-pa-opprusting-av-kraftverk-1.16792463

https://www.tu.no/artikler/firedobler-effekten-nar-nytt-kraftverk-erstatter-det-gamle/572585 De går altså fra 225 nødvendige produksjondøgn til 65, for å ta unna tilsiget.

Jeg vet heller ikke så mye om dette, men jeg lurer på om de prisene i Brasil er inkludert nettleie. Batterier trenger de vel ikke hvis de får pumpet opp litt vann i de tørre magasinene sine. Jeg tror ihvertfall norske politikere bør være veldig obs på hva som skjer med elektrisk kraft og e-fuel rundt om. Alle elbilbatteriene er utvilsomt en stor ressurs for Norge, som bør utnyttes blant annet til å ta imot overskuddskraft. Hvis alle norske kjøretøy var elektriske, kunne Norge teoretisk gått et døgn på den energimengden (0.4 TWh?). Vi nærmer oss 0.1 TWh.

Endel har vel rustet eller frosset i stykker også. Løsninger hvor alt står innendørs har klart lengre levetid. Teknologien er omtrent som kjøleskap, og mekaniske av/på releer er erstattet av elektronikk med turtallsregulering.

Jeg tenker ikke at det går galt for oss generelt, men jeg tror norsk kraft blir for verdifull til at smelteverk vil ha råd til å kjøpe den. Som eksempel: Mye av aluminiumoksiden som brukes som råstoff i norske aluminiumsverk kommer fra Brasil. Hvis kraften blir like billig der som i Norge, så kan videreforedlingen med fordel skje der. Ved at primærprosessen fra bauxitt til aluminiumsoksyd (som i stor grad gjøres i Brasil allerede), kombineres med prosessen fra aluminiumoksid til aluminium, kan ytterligere fordeler oppnås. Brasil har en god del vannkraft. De har vært endel plaget av tørke, men med stor solkraftutbygging kan de spare på vannkraften, kanskje pumpe vann opp igjen også.

Det er jo liten grunn til å bytte ut beredere for å smartstyre de. Hvis beredere skal byttes til "smartere" , så bør de byttes til varmepumpeløsninger. Før Norgespris gjorde jeg det enkelt på hytten, med et relé til eksisterende bereder, som også måler strømmen. Når strømmen faller til null, vet jeg at vannet er varmt og termostaten har slått ut. Så jeg (smarthusløsningen) slo på når prisen falt til laveste døgnpris, og lot releet stå på til berederen ikke lenger trakk strøm. Det tok sjelden mer enn to timer. Og da var strømprisen som regel fortsatt lav. Det finnes enkle varmepumpebaserte vvb-løsninger som bruker ventilasjonsluft. Vanlig luft-vann fungerer også bra. Jordvarmebasert som del av husoppvarmingssystem er best, det har jeg hatt i over 10 år.

Døgnvarierende priser er relativt lett å håndtere også for private. Det kommer stadig nye løsninger, inkludert bruk av batteri (fra bilen eller eget). Sesongvarierende er noe verre. Kanskje vi kan få kjøpt lagring i vannmagasin, en vannbank? Det som bekymrer meg mer er om vi kan drive med aluminiumsverk og andre smelteverk i Norge, når gjeldende avtaler løper ut, og de må betale markedspris. Det er litt skremmende å se hva de får til i California, hvor de kan drive hele staten på batteri i flere timer, og lade disse med solkraft. Snart kan smelteverk altså drives over natten på batteri, og solrike land vil utkonkurrere oss? Hydrogenproduksjon og videreforedling av hydrogen er enda mer utsatt, for de prosessene er ikke så avhengige av døgnkontinuerlig kraft.

Ja, dessverre har litt for mange basert seg på salg av hardware som eneste inntektkilde. Og da blir det jo problemer når supportbehovet øker og salget når et metningspunkt. Men noen seriøse er det da. Det beste er gjerne om nettleverandørene kommer mer på banen. De bør også kunne tilby avtaler om kortere og lengre utkobling (og også innkobling) av ikke-essensielt utstyr for å avlaste og stabilisere nettet. Jeg har en slik avtale for bil-lading med strømleverandør Tibber, og det gir meg i perioder gratis lading av bilen (uten at det er allverden).

Det er nå svært enkel teknologi som skal til for å lade bilene når strømprisen er lav. De fleste biler har denne teknologien innebygd, og flere strømselskaper og smarthusleverandører tilbyr å ta seg av styringen. Laststyring etter effektgrense er også enkelt. Men det burde vært mulig å bruke høyere effekt om natten, uten å gå opp et hakk på nettleien. Å varme varmtvann om natten kan være litt mer komplisert, spesielt hvis det er et eldre integrert varmepumpesystem, som hos meg. Men det kommer løsninger for det også. Etterhvert kommer det sikkert komfyrer med innebygd batteri.

Joda, men når folk leser biltester så ser de jo fremover. Og Toyota har nesten 200000 hybridbiler på norske veier. De har typisk eiere som vurderer elbil. Bare en nøktern vurdering fra min side. Det er ikke ment som en anbefaling. Jeg holder meg vel til Tesla, men jeg synes det er mye surr med verkstedet nå. Jeg tror de bl.a spekulerer i en gradvis utsettelse av ferdigtid, for å spare på lånebilene. Nå sist mandag sa de først at garantijobben skulle ta tre timer, så ingen lånebil. Etter at jeg kom hjem, fikk jeg beskjed om at bilen ble klar tirsdag ettermiddag, uten at det var kommet til noen nye punkter. Jeg avslo da lånebil, siden jeg allerede var hjemme. Så kom det beskjed i appen om at bilen ble klar onsdag ettermiddag, fortsatt med de samme reparasjonspunktene. Da jeg sendte melding og spurte om status tirsdag kl 16, fikk jeg beskjed om at verkstedet var stengt, bilen var i "final review" og fortsatt ferdig onsdag kl.15. Tirsdag kl.21 fikk jeg plutselig beskjed om at bilen nå var ferdig. Men da var det for sent å organisere henting den dagen.

Som "folkebilen" som de andre sammenlignes mot. Toyota har mange eksisterende kunder som skal over på elbil.

Jeg synes det er greit å ha med en Tesla som referanse. Men Toyotaen med bokstavene er vel i ferd med å overta den rollen.

En rekkeviddetest med 24 biler, uten én Tesla. Mye har skjedd på 10 år. https://www.motor.no/aktuelt/disse-bilene-lover-best-rekkevidde-for-pengene/356856

Men hvis vi skal se på globale utslipp, så må vi vite noe om hva som skjer med LNG som eksporteres. Fører det til reduksjon av kullkraft - kanskje? Kunne vi med fordel kjøpt klimakvoter i stedet ? Hvordan påvirkes øvrige bedrifter og privathus på Nordkalotten av mindre tilgang på kraft?

Fint om du kan grave litt mer i dette. Jeg vet at Oslo Kommune eier kraftverk utenfor NO1. Jeg tror det påvirker priser og produksjon, men jeg er usikker på hvordan det slår ut.