J-Å

Det må jo finansieres basert på fremtidige strøminntekter, og ikke over nettleieregningene våre. Gjerne litt Nato penger også ja.

Creep i bratt bakke: Slipp brems, bil går ikke oppover, kanskje den går nedover mot "creep" retning. Trykk inn brems for "hill hold". Flytt fot til gasspedal, beveg bilen forover, Husk å flytt fot tilbake til bremsepedal. Skift til R for å bevege deg nedover. Men behold nå fot på bremsepedal, slipp opp for å komme nedover. Ny bevegelse oppover. Trykk brems hardt for "hill-hold", skift til D, flytt fot til gasspedal osv. "Roll" i bratt bakke: Hold bilen stille med gasspedal, gi litt gass for å bevege deg oppover, slipp opp litt for å stå stille, slipp opp litt mer for å bevege deg bakover. Eventuelt venstre fot klar på bremsepedal.

Jeg har ikke helt fått inn det med å bruke venstrefot på brems, men jeg ser at det kan være en god løsning, Det jeg liker dårlig med 1-pedal løsningen til Tesla("hold"), er at parkeringsbremsen kommer på i det bilen stopper, og det blir gjerne et lite rykk når den skal av igjen. Jeg synes det fungerer dårlig hvis jeg trenger å flytte bilen nøyaktig, for eksempel innunder en tilhengerkrok. Creep fungerer til en viss grad for det formålet, men blir for svak i bratte bakker. Derfor bruker jeg altså "roll", hvor regenerering kobles ut rett før bilen stanser. Da kan jeg for eksempel også snu bilen i en bakke, mens den forsatt står i D.

Det er ikke helt det samme. I en automatbil hører man at motoren drar på, og forstår da lettere at man er på feil pedal. Responsen er også ofte tregere. Jeg bruker konsekvent "roll", altså at bilen ruller fritt når den kommer ned på lav hastighet og pedalene slippes. I både oppover- og nedoverbakker kan en da manøvrere veldig nøyaktig begge veier. På helt flat vei kan en bruke en fot på hver pedal, men det er sjelden nødvendig.

Jeg tror creep fikk skylden for endel tilfeller av ukontrollert akselerasjon. Av en eller annen grunn så var creep så svak at den ga opp i oppoverbakker og store humper, Dermed måtte foten over på "gass"pedalen, og så glemte folk å flytte den tilbake igjen. På min bil kan jeg få en slags creep ved å trykke på både brems og "gass" på en bestemt måte.

Det er prismodellen for det vanlige innenlandsnettet ja, men en slik kystkabel kunne hatt en modell mer lik utenlandskablene.

Poenget er jo at det vil bli mer kraft tilgjengelig, slik at kabelen kan tjenes inn uten å øke prisene.

Nei, jeg så for meg at dette skulle betales av kraftselskapene og de tunge industribrukerene. Men noen offentlige midler kunne sikkert vært tilført også. For eksempel fra diverse urealistiske hydrogenprosjekter. Vindkraft i Nord-Norge er betydelig mer verdifull enn vindkraft lenger sør, siden det blåser på andre tider. Jeg tror det er mye bedre å eksportere slik overskuddstrøm sørover, enn å produsere hydrogen lokalt. Så bør Nord-Norge ha endel industri også, men jeg tror ikke det vil fungere å løse det med å la kraften bli innestengt.

Og nå kan du frigjøre kabelen også uten knapp, app eller skjerm. Ved å holde håndtaket på venstre bakdør ute noen sekunder.

Det virker som det går veldig tregt med kraftlinjer på land mellom sør og nord. Jeg mener Statnett i samarbeid med Statkraft og private burde fått på plass en HVDC kabel langs kysten. Slike løsninger har blant andre Canada og UK forlengst fått på plass.

Ja, batterier med gode invertere bør kunne bidra betydelig lenger enn svinghjul til å holde frekvensen. Det er også gjort endel forsøk med vindmøller, hvor de bremses ned elektrisk for å levere ekstra energi kortsiktig. Men mens svinghjul og andre roterende masser er analoge, og veldig stabile, så vil elektroniske regulatorer veldig lett kunne føre til oscillasjoner. Tidsforsinkelse er den store bøygen for elektroniske regulatorer. Data må digitaliseres og prosesseres. Etterhvert som sanntidscomputere blir raskere, vil dette trolig bedre seg.

Energioverskudd er en ting, men kapasiteten på utenlandskablene bør være slik at de ikke kan skape effektunderskudd på vår side. Å strupe kablene blir vanskelig, så da mener jeg vi bør prioritere enda mer å øke effektkapasiteten på regulerbar kraft. Effektkjøring kan være uheldig i endel vassdrag, så vi må kanskje se mer på tilpassede kraftanlegg, hvor utløpet går rett ut i en stor innsjø, eller rett i havet. Eller ihvertfall avlastningstunneler på kritiske strekninger, som gjør at vannføring i elver kan holdes på et jevnere nivå. Pumpekraft fra og til sjø kan også være et alternativ, hvis vi kan bygge sjøvannsmagasin i høyden, som ikke får uheldige utslipp til omliggende natur. Her kan vi kanskje få litt hjelp av tidevann, hvis vi pumper til høydebassenget fra et magasin utlignet mot høyvann, mens turbinutløp går til et magasin utlignet mot lavvann.

Jeg lurer på når prosjektet i Bodø flopper: https://greenh.no/greenh-og-luxcara-tar-investeringsbeslutning-i-bodo/ https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18058003/nytt-hydrogenanlegg-vil-bety-opp-mot-400-arsverk-i-bodo?publisherId=17848591&lang=no 800 årsverk for å produsere 10 tonn hydrogen pr. dag. Jeg regner meg fram til 100 kr/kg hydrogen, bare i lønnsutgifter. Så trengs det 50 kWh.....

Ja, hvis en batteripakke skal brukes til de raskeste endringene, så vil på de mest brukte batteriene for tiden, bare en liten del av energikapasiteten utnyttes ved noen sekunders topplast. Slike batterier egner seg best for ladings- og utladingsperioder på ca. 0.5- 1 time (Charge rate 1C-2C). Mens for eksempel superkondensatorer egner seg for kortere perioder

Nei, men jeg er enig i at det sannsynligvis er lavere. Det avhenger vel endel av hvordan betongen er fremstilt og fraktet. Og så bruker jo demonstrantene mot kjernekraft en god del energi :).

Det er svært interessante tall Emblemsvåg kommer med, selv om han ihvertfall i denne podcasten hopper litt lett over det totale miljøavtrykket til kjernekraftverk. For å ta dette med gasskraft kontra vindkraft, så synes jeg prestisjeprosjektet med fergene mellom Bodø, Moskenes, Værøy og Røst kan være interessant å se på. Disse fergene går nå på LNG, men skal erstattes av ferger som skal gå på komprimert hydrogen, som en vel kan si skal produseres med vindkraft. En LNG motor i et skip har noe dårligere virkningsgrad enn et gasskraftverk. En får altså ut ca. 70% av energien fra LNG, i forhold til det en får i et gasskraftverk. Mens elektrisk kraft produsert fra hydrogen ombord i et skip har en virkningsgrad på under 50%, i forhold til den energien som kommer ut fra et vindkraftverk. Så hvis det stemmer at gasskraft og vindkraft har omtrent samme utslipp, kommer disse nye fergene veldig dårlig ut. Enda dårligere blir det vel hvis det sammenlignes med elektriske ferger. Og det vil være innenfor rekkevidde for disse firetimers rutene, med batteribytte. Det er også verdt å merke seg behovet for ammoniakk hvis hele skipsflåten som anløper Norge skal over på det drivstoffet. Det er som Emblemsvåg påpeker helt urealistisk å produsere så mye ammoniakk i Norge. Men hvis Tyskland nå får i gang noen atomkraftverk igjen, så vil det bli et betydelig overskudd på solkraft og vindkraft der. Så der vil vi nok se en betydelig ammoniakkproduksjon når det er sol og/eller vind. Også i solrike land lenger sør kan vi regne med gunstige forhold for produksjon av ammoniakk og andre typer e-fuel. Så produksjon av ammoniakk i Norge er det bare å glemme, det vil bli mye billigere å importere den med tankskip eller via rørledninger.

En liten fordel her for oss vanlige forbrukere er at vi har fått anledning til å bidra med slike tertiæreserver. For eksempel ved å la kraftleverandøren slå av eller på elbil-lading. Jeg antar at dette kan utvides til å gjelde husbatterier og varmemagasiner. Responstid for tertiærreserver er 2.5 minutt, så det bør gå greit både for elbillading og varmepumper. Trolig vil det etterhvert bli mulig å delta i de raskere reservekategoriene også.

Det forekommer i Norge også. Men det skal litt til. I går hadde vi full eksport til UK, lite norsk vindkraft og trolig langt under maks vannføring for uregulerbar elvekraft. Da blir det ikke nok kraft uten at endel regulerbar vannkraft benyttes. Og de som sittter på regulerbar vannkraft har ikke noen interesse av å gi bort kraft.

Det er klart at nettet er vanskeligere å balansere. Men samtidig er mulighetene mye bedre. Ikke minst er alle private elbilladere en stor ressurs. Min lader er inne innmeldt en "grid reward" løsning, og den slås både av og på av kraftleverandøren min. Jeg antar det er etter avtale med Statnett, for kortsiktig balansering. Jeg ser at jeg får billig strøm når det er overkapasitet. Hva jeg egentlig får for å la være å lade når jeg har tenkt å lade vet jeg ikke helt. Men det har ikke gitt meg noen ulemper så langt.

Og jeg svarte "joda", altså at jeg er enig i at det er god kost-nytte for sluttbruker. Men prøvde så å se det fra nettselskapets side, som du også er inne på. Ellers har jeg hatt bergvarmepumpe i 15 år. Og jeg synes etterhvert jeg kommer bra ut med kost-nytte. Og ihvertfall med kost-komfort. Med allerede installert vannbasert gulvvarme, ville nok overgang til luft-luft og kalde gulv vært en nedtur.

Ja, slik sett kan nok Melkeøya-planene gi litt fortgang i nettutbyggingen, og gi muligheter for annen industri. Men det blir sannsynligvis nødvendig å følge Venstes forslag. Det trengs tross alt kraft når det ikke blåser også:

Joda, men spesielt i strøk med ekstrem kulde er bergvarmepumper mer gunstig for nettselskaper som sliter med topplast, da de også fungerer effektivt på de kaldeste dagene. Men på den annen side taper nettselskapene, hvis gode varmepumper betyr at kundene kan holde seg på et lavere månedlig effekttrinn.

Sett fra statens side, hva er nytteverdien av å støtte slike små private solkraftanlegg? Vil det være bedre å bruke mer av pengene på å støtte energibrønner? Eller husbatterier? Disse solcelleanleggene leverer jo mest strøm når den ikke trengs. Og de bidrar ikke til å redusere belastning på nettet i kalde vinternetter.

Hvilket teppe?

Vel, butikken mistet en fast kunde. Om du vil le av dem eller meg er opp til deg. Jeg er veldig fornøyd med min nye butikk. Skulle ha byttet før.