J-Å

Vel de må vel betale for de kilowatt-timene som forsvinner som varme i trafoer og ledningsnett. Og der gjelder litt forenklet P= I²R. Altså, når strømmen dobles så firedobles tapene. Derfor har de en viss interesse av en jevn belastning.

Hva er forskjellen ? De kjører dels i blandet trafikk med biler og busser, dels på egen trasé. De har samme sporvidde, samme spenning på kjøreledningen og ser ellers ganske like ut.

Trikkene i Bergen (kalt bybanevogner) har en forholdsvis rund front, men det har likevel vært to dødsulykker hvor personen er truffet av fronten, og har havnet inn under vognen. Problemer med skinnegående transport på vei og uinngjerdet spor, er vel først og fremst den lange stoppdistansen. Flere steder er stoppdistansen til en overgang lengre enn fri sikt for føreren. På sikt bør nok alle trikker erstattes med busser med automatisk styring og bremsing. Slike busser kan jo også sammenkobles viruelt i konvoier. slik at det blir få og små mellomrom. og heller ikke behov for koblingsstenger.

Ikke nødvendigvis:

Ja, det kan jo bli vanskelig å klare en skikkelig kuldeperiode. Men slik takstene er nå er det nå gjerne mer utfordringen enn de hundrelappene som er driveren. Må vel fyre litt med ved kanskje (da blir det vel indirekte vedfyrt elbil). Du inspirerte meg forresten til å lete i menyen for varmepumpen. Og jammen fant jeg en setting som begrenser tilleggsvarme til trinn 1. Ikke verst at programmereren tenkte på det for 10-15 år siden.

Jeg er enig i at man kan holde på 50% regelen de fleste steder og tider. Det har vært for mye vingling. Se for eksempel på fergetakstene. Først var det gratis for elbiler (men betaling for fører og passasjerer). Så ble det halv pris for elbil, fører inkludert. Deretter gratis for passasjerer. Så lavere takst for alle. Og nå en rekke ferger som er helt gratis for alle (altså ingen elbilfordeler). Men samme takstberegning for fossildrevet ferge som for elferge.

Jeg er ikke enig i det. Det er jo bruk av biler som gir CO2 utslipp og annen luftforurensing, ikke det å eie bilene. Så da er det vel greit at noen av fordelene er knyttet til bruk.

Men Vedum-pickuper og bobiler skal fortsatt få store rabatter. En 2 tonns pickup på grønne skilter får ca. 200000 i avgiftsrabatt. Noe av det samme for bobiler, enda mer hvis de er tyngre Trenger man bare en toseter, så er det altså mye gunstigere å kjøre en stor pick-up med grønne skilter, enn en liten sportsbil. Jeg merker meg også denne: Som altså innebærer at man kan bli straffet for å ha et senkbart tak som reduserer luftmotstanden.

Jeg har dette i samme enhet. Og Pulse stopper ladingen når varmepumpen starter. Eneste problemet nå er anti-legionella funksjonen, som kjører kolben i varmepumpen/berederen på full effekt, 9kW hver 14. dag. Er det 3. høyeste topp eller snittet av de 3 høyste pr. mnd. som bestemmer effektleddet?

Når vi får mer vindkraft inn på nettet, så vil den magasinerte vannkraften i enda større grad brukes til å stabilisere prisene. Så det ligger rett og slett ikke til rette for utstrakt grønn hydrogenproduksjon i Norge.

Denne desentraliserte hydrogenproduksjonen er stort sett bare ønsketenkning fra fattige kommuner. For det er bare det at når kraftproduksjonen er desentralisert, så er det også lademuligheter overalt.

Desentraliserte anlegg som bare kan produsere når strømmen er billig, blir ikke lønnsomme. Dessuten trenger vei og bane neppe hydrogen. Og sjøtrafikk trenger ikke trykksatt hydrogen, de trenger ammoniakk eller LOHC. Drivstoff som er egnet for å brukes av langdistanse sjøtrafikk er selvsagt også egnet for frakt med tankskip.

Ja, det trengs iihvertfall annen teknologi hvis de største cruiseskipene skal gå utslippsfritt over lengre strekninger med høye hastigheter. Queen,Mary 2 har et maskineri på 117 MW. Da ville en slik batteripakke vært tømt på 6 min

Norge kommer til å importere det meste av hydrogenproduktene vi trenger. Det blir umulig å produsere blått eller grønt hydrogen til konkurransedyktige priser i Norge. Se for eksempel på hvordan en kan bruke naturgass til oppvarming uten utslipp. Hva er mest effektivt? 1. Produsere blått hydrogen, for deretter å brenne det. 2. Produsere blått hydrogen og bruke det i et kraftverk. Bruke strømmen i varmepumper. 3. Produsere strøm i gasskraftverk med CO2 fangst. Bruke strømmen.i varmepumper.

Nei det er ikke lett å få politikere til å tenke lenger fram enn 4 år. Men jeg mener vi har en unik sjanse nå til å få ned befolkningen i Norge til et bærekraftig nivå. Og løsningen er å kjøpe eldreomsorg med oljefondpenger. I fremtiden må vi leve av havvind og vannkraft. Da må vi enten bli betydelig færre, eller gå betydelig ned i levestandard.