Er det greit å ha et ønske om at mannen skal betale?

[Kajac]

Er det greit å ha ett ønske om at damen skal betale?

 

Om du har en forventning om at én part i et forhold alltid skal ta regningen så er det ikke greit nei. Om du f.eks. ønsker å alltid betale regningen er det noe helt annet. Men å forvente at andre alltid betaler blir helt feil. Dette er helt uavhengig av kjønn.

 

Ellers høres det lurt ut at initiativtaker til daten som hovedregel også tar regningen.

[€uropa]

Er det greit å ha ett ønske om at damen skal betale?

 

Ekvivalenten til motsatt kjønn er vel heller om det er greit at mannen alltid forventer sex.

 

Ønsker er greit. Jeg skulle for eksempel ønske at kjæresten min var rik og at det ikke var et tema om jeg skulle ta regningen eller ikke.

[Malvado]

Om noe vil jeg tro at både menn og kvinner er forskjellige, det du er ute etter er kanskje per dags dato litt "mindre normalt" enn det var for 20 år siden.

 

I dag er det litt sånn at man kan prate litt om det og har man lite penger si ifra, da har parten som er med på daten forståelse for at man enten bare kan ta seg en kaffe eller kan si seg villig til å kjøpe litt mer.

[Sydvest]

Sugardaddy er noe annet, det er eldre menn som kjøper yngre damer for sex, det. Ikke det samme. Prostitusjon og kjøp av selskap.

Men blir ikke trådstarters ønsker det samme som kjøp av selskap? Kan ikke mannen betale regninga, kan han ikke holde på dette damestykket gitt

Endret 1. september 2019 av Sydvest

[Taurean]

Men blir ikke trådstarters ønsker det samme som kjøp av selskap? Kan ikke mannen betale regninga, kan han ikke holde på dette damestykket gitt

 

I førsten trodde jeg dét var hovedambisjonen. Men det har jo kommet frem at ho er villig til å ta sitt ansvar i henhold til barn og hjemmesituasjon. Da blir det ikke helt det samme. Som jeg har skrevet utelaborért, -hvis- en mann (eller kvinne) tjener nok penger, har livsfokus nok til å trives med å tjene nok penger til å brødfø en familie med hjemmeværende samboer, hvis begge parter trives med dette, -og- hvis det ikke fører til tanker om selvforhøyelse og respektløshet for andre, da ser ikke jeg hva som er galt med det. Fellen kan være hvis forholdet går i oppløsning, da har ikke den hjemmeværende parten noe jobbmiljø eller utdannelse å falle tilbake på som inntektsgrunnlag. Men den parten vil jo ha veldig god erfaring med å holde i stand et solid hjem, noe som er en styrke også, som mange glemmer i dag.

 

Det er mange skjulte nyanser her som tar tid å komme frem til.

 

 

Når en mann bare betaler penger på konto til ei dame og/eller kjøper middag og alt mulig kun for å få selskap og sex i retur, da er det prostitusjon. Å skape et hjem, stifte familie og gå inn for å bygge et liv sammen basért på genuin kjærlighet, er det stikk motsatte. Jeg tror trådstarter egentlig er ute etter det siste i dette tilfellet. Hadde kanskje bare litt vanskelig for å forklare det.

 

Og som jeg har skrevet, det er sikkert ikke mange kvinner og menn som er i en posisjon hverken økonomisk eller kjerneverdimessig til å godta noe sånt. Men noen få prosent er det helt sikkert.

[Corp Por]

Jeg spanderer ikke.

 

Jeg er en gavmild person som alltid gir til mine venner og nærmeste, men for meg handler en date om å sortere bort mennesker man ikke liker.

 

Likeverd og respekt er viktig for meg.

Det er derfor viktig å demonstrere så tidlig som mulig at jeg ikke ønsker en jentunge som leter etter en pappa. En person som er komfortabel med å ta imot almisser eller bestikkelser fra fremmede er mest sannsynlig ikke en person som evner å ha den respekt jeg tar for gitt at man skal ha for hverandre.

 

En date handler om å være så ærlig som mulig sånn at man slipper å kaste bort hverandres tid og hadde det vært nødvendig for meg å betale for sex og selskap så hadde jeg benyttet meg av prostituerte.

[MAnne0603]

Jeg spanderer ikke.

 

Jeg er en gavmild person som alltid gir til mine venner og nærmeste, men for meg handler en date om å sortere bort mennesker man ikke liker.

 

Likeverd og respekt er viktig for meg.

Det er derfor viktig å demonstrere så tidlig som mulig at jeg ikke ønsker en jentunge som leter etter en pappa. En person som er komfortabel med å ta imot almisser eller bestikkelser fra fremmede er mest sannsynlig ikke en person som evner å ha den respekt jeg tar for gitt at man skal ha for hverandre.

 

En date handler om å være så ærlig som mulig sånn at man slipper å kaste bort hverandres tid og hadde det vært nødvendig for meg å betale for sex og selskap så hadde jeg benyttet meg av prostituerte.

Nei... blir bare trist av å lese dette

[amor patriae]

Nei... blir bare trist av å lese dette

 

Når du blir voksen blir du nok mer enig i det mange her inne sier. Eller kanskje du er så heldig at du har "vunnet i lotto" - og har et bra utseende. Da blir livet som regel en lek uansett hva man gjør.

[€uropa]

I førsten trodde jeg dét var hovedambisjonen. Men det har jo kommet frem at ho er villig til å ta sitt ansvar i henhold til barn og hjemmesituasjon. Da blir det ikke helt det samme.

 

Jeg leser det ikke som at det handler om å ta ansvar, men som at trådstarter ønsker å bli husmor og ha en sugar daddy, som det sies lenger opp. Eller en "honey daddy", slik det defineres her: https://www.urbandictionary.com/define.php?term=Sugar%20Daddy

[Taurean]

Jeg leser det ikke som at det handler om å ta ansvar, men som at trådstarter ønsker å bli husmor og ha en sugar daddy, som det sies lenger opp. Eller en "honey daddy", slik det defineres her: https://www.urbandictionary.com/define.php?term=Sugar%20Daddy

 

Du får lese post #37 og dømme selv.

[nacario]

For å kort oppsummere så vil nok trådstarter møte lite forståelse/vilje blant hvermansen, mye pga likestillings-fokuset og at økonomien idag baserer seg på at begge parter har lik lønn. Dette er nødvendig for at en husholdning med barn skal kunne gå rundt, en "mannlig" bruttolønn på rundt 500k-750k er ikke tilstrekkelig.

 

Det finnes helt sikkert mange menn der ute som søker eller ikke har imot slik ordning som trådstarter søker, enten pga egen høy alder og opparbeidet seg en formue, eller bedre betalt jobb/bakgrunn.

 

Lykke til i din søken og måtte du finne kjærligheten!

[Sexylubb1]

750k er fullt mulig å leve greit på for 2. Det er langt over alle grenser for å få lavlønnstøtte idet offentlige og.

Endret 2. september 2019 av Sexylubb1

[nacario]

750k er fullt mulig å leve greit på for 2. Det er langt over alle grenser for å få lavlønnstøtte idet offentlige og.

Nå argumenterer vi bare for å ha noe å si. Vanlig bachelor lønn ligger rundt 500k med høy ansiennitet (for å si det litt snevert), hvis man er to i et forhold med to barn er det helt "greit" å leve etter, samtidig som man fortsatt må være økonomisk bevisst og taktsom. Dette gjelder i litt høyere grad aleneforsørgeren på 750k (før skatt) som vil ha mindre å rutte med enn overnevnte norsk husholdning. Og hvor greit dette blir å leve på hvis trådstarter ønsker det ekstra gode det er usikkert.

[Sexylubb1]

Det er ikke alle som har jobber med startlønn på 500k. I alle fall ikke med "bare" bachelor. Og det er langt fra alle som har slik utdanning.

 

Vanlige arbeidsfolk "på gulvet" kan godt sitte med 750k eller under til sammen om begge i et par har slike jobber.

 

Kanskje du burde realitetsorientere deg før du skriver om hva som er vanlig å tjene?

[Rudde]

Kanskje de som spurte om betaling etter daten ikke var så imponert, og ikke syns du var verdt det?

[fokkeslasken]

Hei, lagde en bruker for å spørre om dette, men blir sannsynligvis en fast bruker da det er så mange som bruker dette nettstedet. Så, hei! 

 

- - - - - - 

 

Så... jeg er ikke en som sparer en-kroninger under sengen, det er bare ikke meg. Dette handler ikke om sparing i det hele tatt, om det er noen som tenker det 

 

Jeg er bare veldig skuffet over at det ikke er lett å finne menn som er villige til å ta det steget og bare si rett ut at det er de som skal betale og at det blir det, som i filmene 

 

Jeg er 21 år gammel og har datet fem menn dette året, og ALLE SAMMEN spurte meg hvordan betalingen skulle foregå - noen spurte før daten, andre spurte etter daten.

 

Det er mulig for meg å si at de skal betale og de ville sikkert ikke hatt et problem med det, men det er ikke noe poeng i det for meg, for da er romantikken ute av bildet - de skal liksom vite dette selv 

 

Beklager om det ble litt uoversiktlig, men blir lei av dette. Jeg vet at dette ikke er et stort "problem" for de fleste, og det er vel ikke et stort problem for meg heller, men det er noe som har plaget meg i det siste og ønsker bare å få det ut. Jeg blir rett og slett lei av å bli spurt om alt hele tiden, så det er ikke bare betalingen, men hele oppsettet... betalingen er vel "kremen", men ja, det er ikke bare det. Min ønske er bare å finne noen som ikke skal drive å være så følsom og forsiktig hele tiden. Er det bare meg som har sånne tanker, finnes det andre der ute som også tenker sånn?

Hvis man spør er det feil. Hvis man våger å anta noe som helst så er det feil. Disse da for forskjellige kvinner. Man får gjerne mindre tyn for å gjøre feil på den første så jeg skjønner godt at det er hva man forsøker hvis man ikke vet.

[Spartapus]

Det TS må være bevisst på er at det er lenge siden det var en selvfølge at mannen betalte og at mange kvinner ikke liker at du som mann går utfra at du skal betale for dem. Spesielt når det gjelder en første date så er man ekstra nervøs for å tråkke i salaten, så det er ikke så rart at man spør på forhånd hvordan betaling skal foregå. Hvis det å spørre i seg selv også blir feil, ja da blir det ikke lett å gå på date til slutt. 

[cuadro]

For min del er det selvsagt at jeg betaler for første daten uoppfordret – med mindre hun stopper meg. Jeg ser kun tre sannsynlige scenarioer ved å gjøre det:

 

1. Hun tenker ikke over det engang.

2. Hun tenker over det og

a) har ingen problemer med det

b) har problemer med det grunnet en eller annen ideologi

 

1. og 2a fungerer fint for meg. 2b vil jeg ikke date, så det går også helt fint.

[The Avatar]

Min ønske er bare å finne noen som ikke skal drive å være så følsom og forsiktig hele tiden. Er det bare meg som har sånne tanker, finnes det andre der ute som også tenker sånn?

 

Du er ikkje åleine med å ha slike tankar om at mannen skal ta kontroll.

 

Litt av utfordringa er at du er såpass ung at dei som du går på date med ikkje er i ein komfortabel nok økonomisk situasjon til å flekse økonomiske musklar. Mange av dei kunne sikkert tatt seg råd til å spandert på fyrste date, men kva er vitsen når dei ikkje klarer å følge opp på neste date? Dersom du er interessert i dei for evna til å betale heile rekninga så raser vell alt sammen på neste date når mannen ikkje lenger kan betale for deg?

Det tek tid å bygge seg opp ein grei økonomi, og ein har ikkje særleg god råd dei fyrste åra etter at ein er ferdig med studiane. Sjølv om ein har fast inntekt så har ein også studielån og bustadlån som må betalast på.

 

Eit anna moment er at det å skulle kreve å betale for for heile daten sender signal som er minst like sannsynleg å støte frå seg motparten. Når mannen betalar så er det ikkje lenger to likeverdige partar, ein har no ein sterk part og ein svak part som har gjeld til den sterke parten (les sexpress). Det er nok fleire damer som ikkje vil være i ein slik situasjon der det er forventa at dei skal betale for seg på andre måter, enn det er damer som vil bli påspandert.

[djgudleif]

Den som inviterer betaler. Om jeg inviterer en kompis ut på middag, så betaler jeg. Om jeg inviterer dama på middag, så betaler jeg. Av den enkle grunn at det er vanskelig å si nei. Jeg har selv følt meg nesten presset til å bli med på noe som jeg ikke har noe grunn til å ikke bli med på. (Annet enn penger, og det er flaut på en måte).

Og aller verst gjelder dette med date. Ofte vanskelig å si nei til, så alternativet er å være kald eller bruke penger.

 

Blir man spurt ut på date, så betaler den som spør. Og det er helst slik at den andre parten skal gjengjelde dette neste dag.

Romantikk og folkeskikk 101.