Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Da må vi gå tilbake til glass...

 

Før kom såpe ikke flytende, men i stykker. Inkludert både grønnsåpe og sunlight. Disse måtte da skummes opp. SunLight "sepe" (står det faktisk på pakken, på denne blokkvarianten) har vært i salg i dagligvare inntil nylig.

[sinnaelgen]

Glass flasker nå en ting ( synd at de er knuselig og veier lit ekstra ) men det finnes da mye annet man bruker plast til også

Skal man gå over til metall eller kompositt materialer som ikke inneholder plast ?

 

hva skal man da lage plastposer av .

tøyposene er jo ikke så vantete og bioposer (jeg har ikke sett handel utgaven ) revner jo mens man ser på dem.

 

 

-

jeg søkte tilfeldig på ver briller og star trekk og fikk denne artikkel frem :

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=599087

 

det rare er at den er fra 2006 men det linkes til dagens side i amobil selv om det var snakk om en bestemt artikkel om et produkt.

hvis artikkelen er tatt bort burde jo linken være "død"

Endret 2. juni 2014 av den andre elgen

[Delvis]

Er det normalt å synes at brød er veldig godt ? Er vel å regne som en kjedelig nøvendighet innen mat og ikke mer.

[Mannen med ljåen]

Kommer an på brødet. Nybakt landbrød = godt. Rema 1000 kneipp fra forrige uke = ikke godt.

[Emancipate]

jeg søkte tilfeldig på ver briller og star trekk og fikk denne artikkel frem :

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=599087

 

det rare er at den er fra 2006 men det linkes til dagens side i amobil selv om det var snakk om en bestemt artikkel om et produkt.

hvis artikkelen er tatt bort burde jo linken være "død"

amobil har sikkert funnet ut at de kan få flere lesere ved å sende alle døde linker til forsiden.

[aklla]

Tror heller det er noe teknisk som gjør det.

 

http://www.amobil.no//ostepopp - går til forsiden (med 2 // etter .no)

http://www.amobil.no/ostepopp - går til "siden finnes ikke"(med 1 / etter .no)

[Emancipate]

Path som starter med et mappenavn er relativ, i dette tilfellet til mappen der websidene ligger lagret.

 

Path som starter med / er rotmappen. Der vil man ikke at brukere skal snoke, ettersom hvis de leser i /etc/shadow (eller hvor det nå var) kan de potensielt få root-tilgang til hele serveren. Altså er dette et sikkerhetshull.

 

amobil.no//mappenavn betyr altså at du vil ha /mappenavn i rotmappen på serveren.

 

En mekanisme som skal tette dette sikkerhetshullet legger sikkert merke til at her er det noen som prøver seg på rotmappen. Isteden for å prøve noe fiksfakseri for å rette opp sender de bare til forsiden.

 

.. betyr mappen over. Ved bruk av et tilstrekkelig antall ../../../../../ kommer man til rotmappen, igjen en sikkerhetsrisk. Derav kan man forutsi at det samme systemet også vil sende en url med ../ til forsiden. Og ja da!!!

 

Skriver man inn www.amobil.no/ostepop/../ så ender man opp på forsiden.

 

Dette er altså en sikkerhetsmekanisme som skal hindre at siden blir hacket. Som sannsynligvis slår inn på et annet tidspunkt enn sjekken for page not found (sannsynligvis/forhåpendtligvis tidligere).

Endret 2. juni 2014 av Tåkelur

[aklla]

Move along, nothing to see here...

Endret 2. juni 2014 av aklla

[SeaLion]

 

 

Hvorfor kan man ikke pante zalo-flasker (generelt alt av beholdere av plast?)

 

Plast og plast er ikke likeverdig, det finnes hundrevis av ulike plasttyper. Brus- og vannflasker består utelukkende av en plasttype, nemlig polyetylen (PET), forøvrig samme plasttype som benyttes i fleeceplagg (faktisk lages fleece som brukes i klesplagg av resirkulerte plastflasker).

 

Zaloflasker, plastposer, vakuumplast, motoroljeflasker og lignende er laget av andre typer plast (fyller man motorolje på ei PET-flaske "smelter" den, løses opp). Blander man ulike plasttyper får man i beste fall noe som kan brukes som fyllmasse i veifyllinger. De ulike plasttypene må derfor sorteres før de kan resirkuleres som fullverdig plast. Såkalte herdeplaster (f.eks polyester, epoksy, polyuretan) kan ikke resikuleres, kun deponeres eller brennes.

hva skjer når man har brukt opp "råmaterialet" , vi er jo så avhengig av alle disse plastdingsene ?

Man kan lage plast av mange ulike råstoffer, ikke bare petroleum. F.eks kan man lage plast av kaseinet i melk. Ford laget en kaseinplastbil på 40-tallet, som en demonstrasjon av plastkarosseri. Henry Ford Jr brukte slegge på den for å vise hvor solid den var. Andre mulige råstoff for plast er cellulose fra trevirke.

[Simen1]

Også har vi fornybare oljeressurser som raps, soya, oliven, solsikke etc.

 

De fossile oljeressursene går aldri tom, de blir bare dyrere å utvinne og priser seg ut av stadig flere anvendelser. Vi ser allerede nå konturene av en verden basert på elbiler, med det lavere petroleumsforbruket det medfører. Om kanskje 30-50 år vil energimiksen bilene går på være under 10% petroleumsbasert og over 90% basert på sol, vind, kjernekraft, kull og vannkraft. For få år siden var det tilnærmet 100% petroleumsbasert. Hva det er i dag vet jeg ikke, men jeg får gjette på ca 90-95% petroleumsbasert. Petroleum har altså begynt sin største ferd mot færre anvendelser.

[Emancipate]

http://www.nrk.no/verden/globalt-hackernettverk-avslort-1.11753856

 

Hvordan klarer slike kriminelle å ta i mot betaling uten at de blir avslørt med en gang av betalingsfirmaet?

[krikkert]

http://www.nrk.no/verden/globalt-hackernettverk-avslort-1.11753856

 

Hvordan klarer slike kriminelle å ta i mot betaling uten at de blir avslørt med en gang av betalingsfirmaet?

 

Stråmannskontoer, bruk av anonyme betalingsformidlere som Western Union, et cetera.

[Skavold]

Hva det er i dag vet jeg ikke, men jeg får gjette på ca 90-95% petroleumsbasert.

 

På verdensbasis, tenker du? Vil tippe minst 95% i hvert fall. Elbiler selger ikke så mye utenfor Norge, USA og enkelte andre land. Den rullende bestanden av kjøretøy må også tas hensyn til, ikke bare salg år for år. Så langt i år utgjør salget av elbiler i Norge drøyt 13% av totalmarkedet, men ser du på totalbestanden er tallet mye mindre. Med en rullende bestand på cirka 2,5 millioner personbiler i Norge, og cirka 30.000 elbiler (for å ta et rundt tall) blir prosentfordelingen 1,2% elbiler på norske veier.

[Emancipate]

Du glemmer at "petroleums"-bensinen er tilsatt biobensin. Så sett bort i fra elbilene er det ca 90-95% petroleum i bensinen.

[PrettyBoy]

Hvorfor er det ingen som selger norsk vann fra kranen til utlandet?

[Battaman]

http://en.wikipedia.org/wiki/Voss_(water)

Det er det.

[Emancipate]

Hvorfor er det ingen som selger norsk vann fra kranen til utlandet?

Norge er et høykostland. Det er billigere å tappe i utlandet.

 

Men det finnes norsk vann i utlandet, nemlig VOSS. Og det er mye billigere enn her.

[Mannen med ljåen]

Det koster penger å frakte vann. Det tar stor plass, og er tungt.

I de fleste tilfeller er flaskevann bare lokalt springvann som har blitt filtrert.

Selv om det er bilde av isfjell på flasken.

 

VOSS vann kommer ikke fra Voss, men fra Iveland. Søk på nettet etter Linda Eide og et innslag i serien Norsk Attraksjon.

Endret 3. juni 2014 av Mannen med ljåen

[Flin]

Det står vel også i den artikkelen om VOSS.

[kjellms]

 

Hvorfor kan man ikke pante zalo-flasker (generelt alt av beholdere av plast?)

 

Plast og plast er ikke likeverdig, det finnes hundrevis av ulike plasttyper. Brus- og vannflasker består utelukkende av en plasttype, nemlig polyetylen (PET), forøvrig samme plasttype som benyttes i fleeceplagg (faktisk lages fleece som brukes i klesplagg av resirkulerte plastflasker).

 

Zaloflasker, plastposer, vakuumplast, motoroljeflasker og lignende er laget av andre typer plast (fyller man motorolje på ei PET-flaske "smelter" den, løses opp). Blander man ulike plasttyper får man i beste fall noe som kan brukes som fyllmasse i veifyllinger. De ulike plasttypene må derfor sorteres før de kan resirkuleres som fullverdig plast. Såkalte herdeplaster (f.eks polyester, epoksy, polyuretan) kan ikke resikuleres, kun deponeres eller brennes.

 

 

 

 

 

Hvorfor kan man ikke pante zalo-flasker (generelt alt av beholdere av plast?)

 

Plast og plast er ikke likeverdig, det finnes hundrevis av ulike plasttyper. Brus- og vannflasker består utelukkende av en plasttype, nemlig polyetylen (PET), forøvrig samme plasttype som benyttes i fleeceplagg (faktisk lages fleece som brukes i klesplagg av resirkulerte plastflasker).

 

Zaloflasker, plastposer, vakuumplast, motoroljeflasker og lignende er laget av andre typer plast (fyller man motorolje på ei PET-flaske "smelter" den, løses opp). Blander man ulike plasttyper får man i beste fall noe som kan brukes som fyllmasse i veifyllinger. De ulike plasttypene må derfor sorteres før de kan resirkuleres som fullverdig plast. Såkalte herdeplaster (f.eks polyester, epoksy, polyuretan) kan ikke resikuleres, kun deponeres eller brennes.

 

hva skjer når man har brukt opp "råmaterialet" , vi er jo så avhengig av alle disse plastdingsene ?

 

 

Jotun har jo rett i at denne sorteringa lett kan skje i panteautomaten. Nesten alle plaststoffer kan resirkuleres om man vil, det er bare spørsmål om vilje i industrien.

 

Men PET er ikke polyetylen (eller polyeten), men polyetylentereflat, altså en polyester. Polyeten er PE som Zaloflaska, alle de vanlige både klare og fargede matplastposene og boksene og handelposene, for ikke si alle belegg til ski, scootermeier, kajakker, kanoer (unntatt glassfiberutgavene), byggeplast osv. Det er helt rene kjeder av -CH2-. Disse er de letteste å smelte om å gjenbruke og de blir ikke til fleeceplagg. Det er også disse som lettest kan brennes for energiproduksjon. Eller de kan crackes til nye hydrokarboner som kan gå inn i syntesekjedene eller til energi. Tilsvarende addisjonspolymerer er PP polypropylen, PVC polyvinylklorid (med ulempen at det inneholder klor), hvis en sidegruppe er CN istedefor en H får man akryl, setter man inn bare F som sidegrupper får man PTFE polytetrafluoreten (eller teflon om man vil).

 

PET er altså eksempel på en polyester som brukes i brusflasker. Og som til en stor grad gjenbrukes som polyester - fleeceplagg. Det er laget ved kondensasjoner mellom dioler og disyrer, annenhver esterbindinge (-COO-) vender altså hver sin vei. Noe liknende som polyamid (nylon) som er kondensasjonspolymer mellom diamin og disyre og annenhver amidgruppe vender da motsatt vei (-CONH-R₁-NHOC-R₂-CONH- osv). Amider likner på de naturlige polymerer peptider/proteiner med CONH-gruppa.

 

Kondensasjonspolymerer kan også være smelteplaster. Det er ikke noe systematisk skille der. Vanligvis er det slik at det er massevis av kryssbindinger mellom polymerkjedene som gjør at enkelte plaster ikke lar seg smelte og forme (kjedene kan ikke gli i forhold til hverandre), allikevel er det ikke umulig å gjenvinne slike til fornuftig bruk om man vil, men man må da være nøye med sorteringa som Sealion er inne på. Etter gjentatt bruk kan man så la det gå til energiproduksjon. Problemet er da at noen av dem inneholder som nevnt klor, andre fluor og til og med brom. Man må rett og slett finne på måter å sortere ut de forskjellige komponentene og også gjenbruke dem. Slik man idag gjør med freongassene f. eks.

 

Men å tenke seg at man noen gang skal kunne gjenvinne 100% uten tilførsel av nye oljeprodukter er vel ikke realistisk. Alternativer må vel inn på banen og mye av oljen bør vel også kunne gå til karbonfiber (et ettertraktet byggestoff). Altså mindre del forbrennes når det blir permanente byggematerialer. Kun hydrogenet bør tas ut til energi i framtiden.

Endret 3. juni 2014 av kjellms