krikkert

Mindreårige barn som ble forsørget da arvelater døde har førsterett på en rimelig sum til å sikre livsopphold og utdanning, jf. arveloven § 56. Dette går foran både ektefellearv og pliktdelsarv. Hva som er en rimelig sum kommer an på barnets alder, hva barnet vil få i arv, og hva forelderen eventuelt har bidratt med til andre av sine barn. Det sistnevnte momentet vektlegges tyngst.

Det holder med én tråd om samme emne. Du har nettopp fått ett emne stengt.

Nei. Det er det ikke. Vi har det. Den prosessen kalles straffeprosess, og innebærer at når dom er falt er case closed.

Dersom vedtektene krever et visst antall varamedlemmer, og fratreden gjør at antallet går under dette, må styret ta nødvendige grep for å rette opp i dette. Hvis det er kort tid igjen til ordinær generalforsamling kan man vente til denne, men hvis det er lengre tid igjen, eller det erfaringsmessig er høyt fravær (og dermed hyppig innkalling av varamedlemmer), kan styret være forpliktet til å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling.

Jeg antar at hatkriminalitet er en del av saken fordi påtalemyndigheten har påstått at straffeloven § 77 (i) kommer til anvendelse: Det er påtalemyndigheten som må føre bevis for at dette er sant, og "default-holdningen" til forsvarere er - og skal være - at klienten er uskyldig og skal anses på mildeste måte. Det kreves at lovbruddet "har bakgrunn i" bl.a. hudfarge. Det betyr blant annet (litt forenklet sagt) at hvis forbrytelsen hadde blitt begått på tilnærmet samme måte uansett, så gjelder ikke denne bestemmelsen. I tillegg legger OP til grunn påtalemyndighetens faktaforståelse som bevist. En del av forsvarerens jobb er å pirke hull i hva påtalemyndigheten mener er sant. For egen del sover jeg svært godt om natten.

På den tiden dette skjedde (siden du sier det er uaktuelt med barnebidrag antar jeg det er mer enn 28 år siden) fastslo straffeloven 1902 § 192 at "den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang [...] straffes for voldtekt". Terskelen for å skaffe seg utuktig omgang ved vold er ikke veldig høy, men det er ofte beskrevet som at gjerningspersonen må ha "overvunnet en alvorlig ment motstand". Siden du ikke gjorde motstand vil ikke dette ha vært voldtekt. Etter den nye voldtektsbestemmelsen fra 2025 er dette gråsonevoldtekt. Kriteriet for voldtekt etter ny lov er at du "verken i ord eller handling har samtykket til det". Med egne ord skriver du at du du ble "kanskje mot alle odds, ganske horny av dette så jeg hadde ikke problemer med å gi henne denne kravstore bestillingen". Da har du i handling samtykket til seksuell omgang. Samtykket ditt omfattet ikke ejakulasjon inni henne, og dette aspektet av handlingen utgjør da voldtekt.

Dommere har alltid rett per definisjon fordi den vesentligste delen av rettsvesenets raison d'etre er å løse tvister. Som samfunn godtar vi at i en rekke tilfeller er det viktigere at den sivile tvisten er og forblir løst enn at løsningen er den riktige. Med fremveksten av "profesjonelle kranglefanter" som bare får bedre systemstøtte er dette desto viktigere.

Nei, fordi for at det skal være bedrageri må det være motparten du styrker/utnytter en villfarelse hos. I en sivil rettssak der saken føres frem til dom fordi motparten har inntatt motsatt standpunkt som deg villeder du ikke motparten ved å underslå bevis. Du villeder retten. Ikke i det hele tatt.

Utgangspunktet er at når bedriften kjøper inn eller refunderer for varer så skal kvitteringen være spesifisert nok til at man vet hva som er kjøpt. Dette følger av bokføringsforskriften § 5-5-1. Så gjelder det noen unntak (i bokføringsforskriften §§ 5-9 og 5-10). For reise- og oppholdsutgifter holder det at reiseregningen med vedlegg oppfyller kravene til reiseregninger i skattebetalingsforskriften. For mat- og bevertningsutgifter skal enten kvitteringen eller reiseregningen angi formålet (hvorfor man spiser på arbeidsgivers regning) og hvem som spiser, og det må naturligvis også fremgå at det er en bevertningsutgift. Hvis det bare fremkommer at det er kjøpt "diverse" for 200,- kr i en krimskramsbutikk hadde ikke jeg godtatt det som en matkvittering. Men jeg hadde godtatt "diverse" for 200,- kr når det står food truck på kvitteringen.

Hovedregelen er at skadefølgen må forventes å ha en varighet på minst ti år for at man skal ha rett til menerstatning etter forskriften § 3. Er forventet varighet under ti år kreves det at skaden er særlig stor, se forskriften § 6. Hvis menerstatning innvilges så beregnes og utbetales det til statistisk forventet levealder uavhengig av om forventet varighet er ti år eller mindre, dette følger av forskriften § 5. Det gis ikke tidsbegrenset menerstatning.

Det er lov for en bedrift å stille strengere krav enn bokføringsregelverket gjør.

Konsekvensene for å bomme er at du må betale riktig skatt. Du kan også bli ilagt tilleggsskatt - for å unngå dette er det lurt å legge ved et vedlegg til skattemeldingen der man forklarer hvordan man er kommet frem til inngangsverdien.

Hvis det er gått 11 måneder og ikke tatt ut tiltale ennå så er vi absolutt inne på området straffreduksjon for lang liggetid. Cirka 100 bilder og 30 videoer skulle etter Praktisk strafferett ligge på en rundt 120 dagers fengsel. Forutsatt en fullstendig tilståelse og lang liggetid lander man vel kanskje på en 90 dager hvorav 30 dager betinget. Men dette blir finger-i-lufta-synsing.

Denne historien gjelder nok skattefri utleie heller enn skattefritt salg. Ved nærståendes bruk av bolig regnes det ikke som skattepliktige leieinntekter dersom den nærstående dekker kun direkte kostnader ved boligen.

Inngangsverdien er summen av de utgiftene man har hatt for å sette opp boligen. Eget arbeid er også en utgift i denne sammenhengen (se Skatte-ABC pkt. B-10-8.2). Man må vurdere et antall timer og multiplisere med en anslått timelønn (vanligvis tilsvarende ufaglært arbeid i relevant håndverkerbransje). Verdien av vennetjenester og dugnadsarbeid skal også legges inn. Ofte, og kanskje særlig på bygda, vil dette kunne føre til at boliger selges for et skattemessig tap. Da vil Skatteetaten være interessert i tallene du har lagt opp og vurdere grundigere hvor høyt du har verdsatt arbeidet ditt (se Skatte-ABC pkt. I-3-2.3.3).

Det følger av vegtrafikkloven § 24 at den som skal føre motorvogn må ha førerrett og ha ervervet førerkort der dette kreves. Moped klasse M er førerkortpliktig motorvogn og tapes sammen med alle andre rettigheter hvis førerretten tapes etter vegtrafikkloven § 33. Før moped ble førerkortpliktig motorvogn mistet man bare retten til å kjøre moped hvis det ble truffet særskilt vedtak om det etter vegtrafikkloven § 35. Dette var det ingen automatikk i at skjedde. Men det skjedde, så dette med "jeg har lov til å kjøre moped likevel" har nok vært en ganske optimistisk tankegang hos de det gjaldt, kanskje kombinert med at det var vanskeligere å sjekke i trafikkontroll om noen faktisk var ilagt mopedforbud.

Ting som "hvordan man vil bli behandlet med tanke på personlige sykdommer" har i og for seg ingenting i en fremtidsfullmakt å gjøre, fordi det er instrukser til fullmektigen om hvordan oppdraget skal utføres. Det kan man ta ut og ha i et eget dokument. Det som må være en del av fremtidsfullmakten (vgml § 80) er hvilke områder fullmektigen har lov til å ivareta dine interesser på. Hvordan vedkommende skal gjøre det er ikke en nødvendig del av fullmakten og bør heller ikke være det.

Det fremstår i utgangspunktet her som om eksen lyver. "Jeg la dem i postkassa" er en veldig beleilig forklaring som tilfeldigvis ikke lett lar seg motbevise. Men nøkler forsvinner ikke av seg selv fra en låst postkasse. Det er også ganske usannsynlig at et postbud vil ta nøkler ut av en postkasse. Den som besitter noe på andres vegne er ansvarlig for at det kommer tilbake til eier uten tap eller skade.

Fremtidsfullmakten skal ikke lastes opp eller leveres noe sted. Det fysiske dokumentet skal oppbevares av fullmektigen frem til dokumentet blir aktuelt. Det er fullmektigen som skal ta stilling til om fullmektigen gjelder eller ikke. Statsforvalteren kan stadfeste en fullmakt etter begjæring, men det er ikke et vilkår for at den skal være gyldig.

"Slik saken er fremlagt" er her et nokså vesentlig forbehold. Norske arbeidsgivere må forholde seg til beviskrav som NRK ikke trenger å forholde seg til.

I næringsforhold er det vanlig å verdsette leie per kvadratmeter. Det er imidlertid vanlig å betale leie basert på flere kvadratmeter enn man disponerer alene (se Rt. 1997 s. 1109, Tapperiet-dommen), slik at det at areal er feil angitt i leieavtalen ikke nødvendigvis utgjør noen mangel. Så lenge differansen ikke er stort mer enn 20 % vil dette godtas, se f.eks. Oslo tingrett i TOSLO-2001-7091, hvor ett av vitnene ellers ga uttrykk for at påslag på mellom 11 % og 55 % var kjent i deres kontraktspraksis. Normalt kan man kreve et prisavslag hvis arealsvikten er større enn dette, Rt. 2003 s. 612 (som riktignok gjaldt boligsalg). Hva prisavslaget blir er imidlertid ikke gitt - og foreldelsesfristen er tre år.

Forarbeidene sier at hvis penger konverteres til aksjer eller fondsandeler så omfattes de ikke lenger av regelen i annet ledd. Annet ledd handler om "pengar", "midlane" i annet ledd annet punktum peker slik sett tilbake på "pengar" i annet ledd første punktum, ikke på "midlar" i første ledd. Skulle man lest annet ledd annet punktum så bredt kunne man ikke kjøpt en gressklipper uten garanti fra norsk bank.

I utgangspunktet skal ikke et eierseksjonssameie kreve inn eller ha stående midler som ikke er konkret øremerket spesifikke aktuelle kostnader ved driften av felleseiet. Årsmøtet (ikke styret) kan imidlertid vedta at det skal kreves inn mer penger enn aktuelle driftsutgifter krever, se eierseksjonsloven § 29 tredje ledd annet punktum. Årsmøtet kan forutsetningsvis også bestemme at midlene skal investeres, men dette vil sjelden være forsvarlig da formålet med et vedlikeholdsfond er at disse midlene skal være tilgjengelige på kort varsel for nettopp vedlikehold. Bestemmelsen i burettslagslova § 8-13 bestemmer at borettslaget ikke kan låne ut lagets midler. Denne bestemmelsen kom inn i loven fordi man ønsket å forby den utstrakte praksisen med at forretningsførerne (boligbyggelagene) drev med kryssfinansiering mellom borettslag gjennom "konsernkontoordninger" og lignende. Bestemmelsen forbyr ikke at laget investerer i aksjer eller verdipapirfond fordi dette ikke er utlån - her gjelder kun regelen om at investeringen skal være forsvarlig - men departementet understreker at målet for et borettslag ikke er å skaffe avkastning, det er å skaffe andelseierne boliger (se Ot.prp.nr. 30 (2002-2003) s. 297).

Penger kjøper også mat, strøm, vann... Disse tingene dør man av ikke å ha tilgang til.

Dette er en veldig vanlig misforståelse av offentlige organers veiledningsplikt. De har en generell plikt til å veilede om regelverket på sitt saksområde. Det er den retten alle har. Mer spesifikk veiledning forutsetter at man har et konkret behov for det, det vil i praksis si at man er part i en sak (eller har en partslignende posisjon).