krikkert

Mmm, og så finner man seg bare et skilt som ligner på eget og sier at "nei, jeg tastet inn det skiltnummeret ved en feil".

Nei, det er ikke et ulovlig purregebyr.

For hvert registreringsnummer er det over hundre mulige feiltastinger, og mange av dem leder til et annet fullt gyldig registreringsnummer (noen av dem også i bruk).

Nei. Det er ikke ileggelsen av kontrollsanksjon som krever en særlig grunn, men det at den ettersendes i stedet for å festes på kjøretøyet. Kontrollsanksjonen er per definisjon en sanksjon for at du bruker parkering i strid med vilkårene. At du får et tilbud om å betale før kontrollsanksjonen ilegges er strengt tatt en bedre løsning for deg som kunde enn du har krav på.

Fordi det er veldig vanskelig å påberope seg "særlig grunn" for flere tusen kontrollsanksjoner. Mye enklere med én.

Fordi utgangspunktet er at kontrollsanksjon for ikke-betaling skal festes på kjøretøyet. Det er kun hvis det er "særlig grunn" at kontrollsanksjonen kan ettersendes. Siden det ikke er betalt for parkeringen er vilkårene for å parkere der brutt. Da er grunnlaget for å ilegge kontrollsanksjon til stede, og det er kun hvis fører er kjent at de plikter å kreve fører før eier. Siden du ikke vil opplyse om hvem fører er kan de forholde seg til eier hva gjelder kontrollsanksjonen.

Nå er det ikke gitt at utfallet vil være likt for deg som for Tesla. Avtalebindingsutfallet blir nok likt, men erstatningsutfallet kan bli et annet - rett og slett fordi klanderverdighetsvurderingen (avsnitt 52) og dine grunner til å ikke gi opplysningene (avsnitt 58) faller annerledes ut for deg enn for Tesla. For min del hadde jeg trukket fakturaen og sendt deg kontrollsanksjon i stedet. Værsågod, du kan velge mellom å gi oss opplysningene eller å betale mange ganger så mye.

Lovens krav er ikke en "reell tilleggsfrist", lovens krav er "rimelig tilleggsfrist", se forbrukerkjøpsloven § 23 første ledd. Hvorvidt selgeren faktisk kan oppfylle innen tilleggsfristen er ikke et relevant hensyn. Relevante hensyn er, ifølge Karnov-kommentarene, blant annet "tingens art, forbrukerens behov for tingen, og hva som fra forbrukerens side kan sies å være en akseptabel tilleggsforsinkelse". Hensynet til selgeren er eksplisitt sagt i forarbeidene at er mindre viktige etter forbrukerkjøpsloven enn etter kjøpsloven. I FKU-2023-14171 ble to og en halv måned som tilleggsfrist ansett som rimelig uten videre kommentarer. I FKU-2018-477 ble en tilleggsfrist på fjorten dager, satt etter at opprinnelig leveringsdato var oversittet med over tre måneder, ansett som rimelig. Den § 22-forespørsel som er sendt av selger utløser ikke tap av hevingsrett.

Det å fremsette et løsningskrav/forkjøpsrettskrav etter burettslagslova § 4-16 utløser plikt til å betale forkjøpsrettssummen samtidig som man får overta boligen, og normalt senest innen 14 dager, se § 4-17 annet og tredje ledd. Borettslaget er solidaransvarlig for at kjøpesummen blir betalt. Normalt er det forkjøpsrettshaver som selv betaler kjøpesummen og overtar boligen. Vedkommende må så selv sørge for å selge sin gamle bolig. I denne mellomperioden er det vanlig å eie to andeler, men hvis man ikke tar initiativ til å selge kan laget gi salgspålegg og tvangsselge etter § 4-8.

Det finnes enkelte saker hvor det er etablert en slik annen fordeling og en seksjonseier krever endring (Skogen boligsameie i LE-1993-3338, President Harbitz gate 14 i LE-1990-709, ingen av seksjonseierne nådde frem med sitt krav). Noen domstoler har i enkelte tilfeller (RG 1982 s. 695, RG 1992 s. 1337) akseptert at en klart urimelig fordelingsnøkkel kan man ha rettskrav på å få endret, men vi har ingen nyere eksempler på at det har skjedd.

Som ikke følger noen av de tre fordelingsmåtene eierseksjonsloven gir anvisning på? Altså som gjelder ren vedtektsbestemt fordeling?

Å true med anmeldelse for å oppnå sivile fordeler er i utgangspunktet straffbar utpressing (særlig siden det ikke er underslag å kreve depositum på egen bankkonto).

De fleste innboforsikringer har en form for rettshjelpsdekning. En del mobiloperatører tilbyr advokatforsikring via HELP som en tilleggstjeneste. Men generelt sett tilbys ikke advokatforsikring som et standalone-produkt, fordi poenget med advokatforsikring er primært å selge til de som ikke trenger den.

Feriepenger gjelder bare for arbeidstakere, det vil si personer som står i et underordningsforhold til arbeidsgiver. Er du eier av egen bedrift plikter du ikke sette av feriepenger for arbeidet ditt i denne.

Ja, det vil jeg tro.

Inngangsverdi er verdien på dødsfallstidspunktet, ikke kjøpssummen, og utgangsverdien er faktisk salgssum. Dersom utgangsverdien er lavere enn verdien på dødsfallstidspunktet er dette et tap. Årsaken er at skatteloven § 9-7 femte ledd lar en arving oppjustere inngangsverdien til verdien på dødsfallstidspunktet når avdøde kunne solgt skattefritt ved dødsfallet. Vanlig dokumentasjon for dette er en uttalelse fra mekler.

Innlegget reiser ingen juridiske problemstillinger og er derfor flyttet.

Hvis man har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse. Hvis man ikke har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> oppsigelse -> ... oppsigelsestiden utløper -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse (forutsetter at oppsigelsen ikke blir møtt med protest).

At kandidat A blir tilbudt vikariatet for å "sikre" kandidat A som arbeidstaker er et legitimt hensyn å ta - hvis man legger til grunn at det er dét som har skjedd, så utelukker det i seg selv "luftehensikt" for kandidat B.

Avbrudd på mer enn 14 dager avbryter "sammenhengende"-kravet i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd, med mindre avbruddet har til hensikt å avbryte et ellers sammenhengende krav. Det er to aspekter her som ganske tydelig viser at denne hensikten er fraværende: Vikariatet ble offentlig lyst ut og tilbudt til den best kvalifiserte - arbeidsgiver har vanligvis ingen kontroll over hvem som søker på en stilling Avbruddet skjedde helt innledningsvis i treårsperioden allerede etter første kontraktsperiode - "lufting" skjer vanligvis helt på tampen av en treårsperiode, ikke i begynnelsen.

Det følger av bilansvarslova § 13 at en eier som ikke har forsikret en motorvogn som er pliktig å forsikre kan bli møtt med regress for det fulle erstatningsbeløpet fra forsikringsselskapet/selskapene. Normalt vil det være foreldrene som eier elsparkesykkelen og som derfor har forsikringsplikt. Dersom barnet selv er eier av sparkesykkelen følger det av vergemålsloven §§ 31 og 35 at vergen (foreldrene) plikter å sørge for at nødvendige forsikringer er tegnet. Vergen kan bli erstatningsansvarlig overfor den mindreårige og direkte overfor tredjepart hvis vedkommende ikke har sørget for dette. Foreldrenes objektive erstatningsansvar er begrenset til 5000,- kr etter skadeserstatningsloven § 1-2 annet ledd, men erstatningsansvaret er ubegrenset hvis foreldrene ikke har ført tilbørlig tilsyn eller har unnlatt å gjøre andre grep for å unngå skade. Som for eksempel å tegne ansvarsforsikring. I HR-2023-1172-A ble en 15-årig skadevolder under henvisning til skadeserstatningsloven § 1-1 og hans alder dømt til å betale 60 % av det "full" erstatning ville ha vært om han var voksen. Han ble dømt til å betale 160 000 kr i erstatning (redusert fra 220 000 i lagmannsretten).

Definisjonen av "bolig" er "husrom som fullt ut eller for en ikke ubetydelig del skal brukes til beboelse", se husleieloven § 1-1 (5). Garasjeplass er ikke brukelig til beboelse. For at det skal være bolig må du leie ut noe leietakeren skal bruke til å bo i - altså funksjonene overnatting, spising, og opphold.

Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig. For tvist om leie av garasjeplass må du til forliksrådet. Rettsgebyret der er fort 2000 kr. Generelt vil jeg si at en betaling ikke nødvendigvis sier noe om avtalt varighet, eller hva betalingen gjelder.

De opphøyde punktene gir informasjon om hvilket kort det er.

Det kan være forhold på motpartens side, som ikke nødvendigvis angår saken. Det finnes personer - kanskje særlig selvprosederende - som har så stor tro på sin egen sak at de ikke forstår hvordan noen kan tro på motparten. De forstår ikke resonnementet i avgjørelsen og mener at resultatet må være galt uansett fordi de ikke har vunnet. De kan gå til retten for å kjøpe tid. Det kan være faktorer som går på risiko for rykte og renommé, kanskje særlig hvis du er typen som henger på "Svindlere i Norge"-grupper. Motparten kan mene at fakta er misforstått. Det skjer, og det er større sjanse for at det skjer ved rent skriftlig behandling enn ved muntlig behandling. Man kan også mene at misforståelsen er relevant for utfallet uten at den faktisk er det. Noen ganger går man også til retten for å komme i en meklingsposisjon, ikke nødvendigvis fordi man er sikker på å vinne. Men det fremstår som mindre aktuelt i en sak med så små verdier. I denne kategorien kan man kanskje også plassere den som går til retten fordi man er uenig i begrunnelsen. Man kunne nok levd med resultatet, men FKU-avgjørelsens begrunnelse etterlater inntrykk av at man har gjort noe med viten og vilje når man selv mener man ikke har gjort det. Tapsrisikoen i tingretten er ikke nødvendigvis veldig høy. Småkravsprosess med tvistesum <10k koster 3,5R (ikke 5) og ansvaret for motpartens sakskostnader er normalt begrenset til 2500,- kr.