Jump to content

krikkert

Moderatorer
  • Content Count

    17582
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    26

krikkert last won the day on July 2 2018

krikkert had the most liked content!

Community Reputation

17124 :)

About krikkert

  • Rank
    Moderator
  • Birthday December 23

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

47509 profile views
  1. Registrering er ikke et krav for norsk statsborgerskap. Statsborgerskap inntrer ved fødsel hvis vilkårene er oppfylt. Det vanlige er å søke om norsk pass for barnet ved den norske ambassaden. Merk at statsborgerskapet kan falle bort hvis barnet ikke oppholder seg i Norge før fylte 22, se statsborgerloven § 24.
  2. Det er et element i vurderingen av hvem som har ervervet fritidseiendommen å etablere hvordan det er betalt for, ja, men som følge av bestemmelsen i ekteskapsloven § 31 siste ledd er det ikke avgjørende alene.
  3. Utbyttemidlene er fortsatt eierektefellens eiendom, ja. Årsaken er at utbytte er en ren funksjon av eierskap til aksjer, og du kan ikke etablere eierskap til utbyttemidlene uten å ha en form for eierskap i aksjene utbyttet stammer fra. Eierskapet i fritidseiendommen kan være i sameie mellom ektefellene. Spørsmålet blir da hvem som har ervervet fritidseiendommen. Her er det, som følge av bestemmelsen i ekteskapsloven § 31, av mindre betydning hvem som har betalt kontanter direkte og av større betydning hvem som har muliggjort ervervet både direkte og indirekte.
  4. En "konto" er i seg selv ikke et formuesobjekt man kan erverve eierskap til. Det er eventuelt pengene man kan erverve eierskap til. Det å disponere en konto gir i seg selv aldri noe bidrag til eiendomsrett i kontantbeholdningen på konto. Utbytte fra aksjer tilhører den som eier aksjene. Hvis aksjene er arv har ektefellen per definisjon ikke bidratt til dem, og da er utbyttet arvingens eneeie. Det å gi disposisjonsrett over en konto kan bidra til å oppfylle den gjensidige underholds- og opplysningsplikten etter ekteskapsloven §§ 38 og 39, hvis ektefellen har rett til å bruke penger fra kontoen til fellesutgifter og særlige behov. Underholdsplikten lar imidlertid ikke en ektefelle tilegne seg penger fra den andre (overføre dem til egen konto unntatt som ledd i å dekke utgifter som nevnt). Det følger av ekteskapsloven § 31 at eiendeler som erverves av begge ektefellene blir sameie, og ved vurderingen av hvem som har ervervet en eiendel som tjener til ektefellenes felles personlige bruk skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Den lånefinansierte gjenstanden/eiendommen kan det etableres sameie i, hvis det er slik at hjemmearbeidet muliggjør ektefellens innsats utenfor hjemmet og dermed øker f.eks. utbyttet slik at utbyttet kan finansiere lånet.
  5. Kommunal innsamling av avfall reguleres av forurensningsloven § 30, som etablerer at kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendige for å få til hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling, og transport av slikt avfall. Det gis gjerne en kommunal forskrift om husholdningsavfall. Man har ingen individuell klagerett på en forskrift, men man kan klage til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen hvis man mener forskriften ikke er lovlig. Alternativt må man arbeide politisk gjennom lokalforeninger, velforeninger mv. for å få kommunen til å endre forskriften.
  6. Utgangspunktet er at strøm borettslaget forbruker er felleskostnader, jf. brl. § 5-19, og skal belastes i tråd med felleskostnader. Når "særlige grunner talar for det" skal enkelte typer kostnader deles etter nytte eller forbruk. I forarbeidene, Ot.prp.nr. 30 (2002-2003) s. 280 er området for regelen beskrevet slik: Dette er en individuell rettighet. Det innebærer at man ikke er avhengig av flertall på generalforsamlingen for å kreve en slik fordeling. Du kan derfor ta dette opp direkte med styret.
  7. Takseringen skal være kostnadsfri med mindre annet er avtalt - men her er det ikke snakk om krav om betaling for takseringen. Markedsføringsloven viker også for annen lov, jf. annet ledd - som du også siterer - "så framt ikke noe annet er bestemt ved lov". Håndverkertjenesteloven § 9 nr. 2 og 3 er nevnt i forarbeidene som eksempler, og lov om hendelege eigedomshøve er også aktuell. Et krav etter hendl. er for øvrig et berikelsesvederlag, ikke et krav om betaling for varer/tjenester, slik utformingen av bestemmelsen mht maksimal begrensning er. I hvilken grad hendl. § 5 fører til bortfall av kravet vil avhenge av de konkrete omstendighetene. Som jeg skrev over til garasjebyggerfantasten ville jeg nektet ethvert ansvar. Men det avhenger av omstendighetene - hva som er rettet opp og hva slags berikelse som er overført. Hvis det kun er snakk om oppretting av en kosmetisk skade kan man dessuten argumentere for at tilført merverdi er null.
  8. Dette er kanskje det dummeste innlegget jeg har lest i de årene jeg har vært her... Vel, nei, i medhold av lovens § 10 hadde jeg hevdet at du selv var overlagt skyldig i tapet, og at jeg ikke skulle betale deg noe som helst, men du kan få ta med deg det som kan tas med uten for stor skade/kostnad, jf. § 8. Loven regulerer primært situasjoner hvor det er snakk om hendelig sammenblanding, og formålet er å sikre en balanse mellom den som får overført verdier til seg og den som overfører verdier fra seg.
  9. Et skjøte overdrar i seg selv bare grunnbokshjemmel, ikke eiendomsrett. Derfor vil ikke alltid et skjøte formidle nok informasjon til vitnene til at det i seg selv vil si at de forstår at det 1) også innebærer overdragelse av eiendomsretten, og 2) at det er en ektepakt. Man er da avhengig av at denne informasjonen tilføres muntlig eller separat. Men det er svært sjelden at man etablerer delt grunnbokshjemmel uten også å mene å etablere sameie i eiendommen. Selv om skjøtet er ferdigstilt og vitnebekreftet er gaven ikke fullbyrdet før skjøtet er sendt til tinglysning av giveren. Gaven kan antagelig tilbakekalles frem til den er tinglyst.
  10. Det er korrekt - det er innholdet i gaveløftet som avgjør hvem som har mottatt gaven. Hvis hjemmelshaver er eier vil hvem vedkommende overdrar hjemmelen til kunne bidra til å tolke innholdet i gaveløftet, men det er ikke avgjørende. At mottakerne gifter seg dagen etterpå er i seg selv av lite betydning - bryllupsgaver kan være til den ene like godt som til begge. Hvis den ene mottakeren "gjør klar" (men ikke ferdigstiller) et skjøte som er ment å overdra halvparten til den andre ektefellen kan ikke den andre ektefellen bygge noen rett på det alene. Et gaveløfte er bindende for giver først når det kommer frem til mottaker, og i mange tilfeller selv ikke da - norsk rett bygger på at en giver har mye større adgang til å tilbakekalle et gaveløfte enn andre forhold. Et slikt skjøte kan ikke være en ektepakt. Ektepakter har formkrav, jf. ekteskapsloven § 54, og selv om de ikke krever at ektefellen som disposisjonen er til gunst for medvirker krever de at avgiveren og vitnene vet at det er en ektepakt. En gave gitt uten at det er gjort i ektepakts form er ugyldig og kan kreves tilbake, jf. Ot.prp.nr. 28 (1990-1991) s. 113.
  11. Han kan, men han vil da måtte betale for å få det arbeidet utført, så det er lite hensiktsmessig.
  12. En sykemelding skrives ut for et enkelt arbeidsforhold. Du trenger ikke involvere NAV ettersom du ikke vil fylle vilkårene for sykepenger hvis du ikke har inntektstap, noe jeg forstår det som at du ikke vil ha når du arbeider i ny jobb. Gå til fastlegen. Si det som det er, og be om at du sykemeldes fra dette arbeidsforholdet.
  13. Et politiavhør er ikke en prosedyre. Etterforskeren vil ikke presentere politiets sak og be mistenkte kommentere denne. Mistenkte vil få presentert hva saken gjelder (anmeldelse av X november 2019 knyttet til tyveri fra Y butikk på Z dato) og bedt om å forklare seg om hva som har skjedd denne dagen. Vergen "bør" gis adgang til å være til stede under avhøret, og til å uttale seg, jf. straffeprosessloven § 232. Det skal være en god grunn til for at vergen nektes adgang - for eksempel at vergen vil forsøke å påvirke avhørets innhold. Forsøk på nasking er ikke straffbart. Ettersom nasking er fullbyrdet når gjenstanden er "tatt", jf. straffeloven § 321, spiller skillet mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse ingen rolle, ettersom naskingen er gjennomført når gjenstanden er lagt i vesken. Det er ikke krav om at gjenstanden er tatt med bort fra gjerningsstedet - dette er et bevis, ikke et vilkår. Krev innsyn i anmeldelsen etter straffeprosessloven § 242. Man vil som regel ikke få dette før man er avhørt eller man har erklært at man nekter politiavhør (for å unngå tilpasning av forklaring). Den mindreårige velger selv om vedkommende vil forklare seg. Jeg vil ikke anbefale en uerfaren mindreårig å forklare seg for politiet uten bistand. Selv om det er skjedd mye siden "fetteren" ble fanget i en tilståelse i Birgitte Tengs-saken er politiet ikke på din side på dette stadiet, og du vet ikke nødvendigvis hvilke konsekvenser det du sier får (se for eksempel Cascada81s innlegg over hvor han bommer på når en gjenstand er stjålet - legger man den forståelsen til grunn kan man fint innrømme tyveri uten å vite om at det er det man gjør).
  14. Taksering regnes ikke som "arbeid på ting" etter håndverkertjenesteloven § 4. Med "arbeid på ting" menes fysisk arbeid som gir seg utslag på tingen, jf. Ot.prp.nr. 29 (1988-1989) s. 20. Det vil si at verkstedet ikke kan påberope seg rett til å utføre tilleggsarbeider etter lovens § 9 (det vil de uansett ikke ha ettersom vilkårene i bestemmelsen ikke er oppfylt). Etter lov om hendelege eigedomshøve er det imidlertid slik at du får eiendomsrett til delene de har brukt, jf. lovens § 3 jf. § 2. Verkstedet har da krav på vederlag tilsvarende den verdien de har tilført bilen, jf. § 5, men med fradrag hvis de selv er skyld i tapet. Dette vil gjennomgående være et mindre beløp enn kostnaden for deler og arbeid. Man kan altså ikke beregne seg fullpris. Verkstedet har rett til å holde bilen tilbake til vederlag etter loven er betalt og kan selge bilen hvis dette ikke skjer, jf. lovens § 7 og lov om rett til å selja uhenta ting § 2.
  15. Hvem som er eier av eiendommen og hvem som er hjemmelshaver er i rettslig sammenheng to separate ting. Rettssystemet vil anta at hjemmelshaver også er eier, men dette er bare en såkalt legalpresumsjon, det vil si noe man går ut fra når man ikke har andre holdepunkter. Det er ikke en sterk legalpresumsjon, den veier ikke tyngre enn andre bevis. Den er også eksplisitt fraveket i en del tilfelle, se for eksempel tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 tredje ledd som etablerer at det at kun den ene ektefellen er hjemmelshaver ikke alene er nok til å dokumentere at vedkommende eier alene. Eierskap til en eiendom gir myndighet til å selge, drive, bygge ut, endre mv. eiendommen. Man har rett til å rå over eiendommen både rettslig og faktisk. Man kan inngå en avtale man ikke har rett til å tinglyse. Hjemmel til en eiendom gir rett til å samtykke og nekte til tinglysing av rettshandel knyttet til eiendommen (tinglysningsloven § 13 jf. § 14). Det gir ikke i seg selv noen rett til å inngå slike rettshandler, det er det eierposisjonen som gjør. Man kan altså tinglyse en avtale man ikke har rett til å inngå.
×
×
  • Create New...