krikkert

At fristen for å protestere er oversittet får kun betydning for retten til å påberope seg at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet eller at den vil virke urimelig (altså at den er "i strid med loven her", etter husleieloven § 9-8). En utleier som lyver om oppsigelsen kan ikke påberope seg § 9-8 som beskyttelse for sin løgn. Om det lønner seg å forfølge er mer tvilsomt. Da må du se på det økonomiske tapet ditt - er det mindre enn 10k er det nesten mer plunder og heft enn det er verdt å styre med forliksråd og rettsgebyrer, skal du opp i tingretten bør du ha et krav på over 50k (eller en veldig god innboforsikring som dekker advokatkostnadene).

"Rent hypotetisk", hvis man eier en dedikert utleieleilighet (det vil si at man ikke kan påberope seg midlertidig utleie av egen bolig) og man ønsker å stå friest mulig til å avslutte et leieforhold, så må man inngå tidsbegrensede leieavtaler. I utgangspunktet så er det slik at man kan ta inn ganske mange forskjellige forpliktelser for leietaker i leieavtalen, fordi det ikke er noe egentlig minstekrav for at noe blir ansett som "mislighold av leieavtalen" og dermed lovlig oppsigelsesgrunn etter husleieloven § 9-5 annet ledd bokstav c. Det skal ellers ikke veldig mye til for at utleier har en saklig grunn etter bokstav d (i RG 2009 s. 1539 ble røyking innendørs til tross for anmodning om å frastå fra det, selvmordstrusler som medførte utrykninger, og andre forhold ved leietakers oppførsel ansett som saklig grunn til oppsigelse; i LA-2018-113746 var utleiers ønske om å bevare et godt forhold til naboene leietaker trakasserte saklig grunn) - vernet for leietaker ligger i husleieloven § 9-8 annet ledd om at en oppsigelse skal settes til side hvis retten(/HTU) finner at oppsigelsen vil virke urimelig overfor leietaker. Dette kravet om at en oppsigelse, for å stå seg i Husleietvistutvalget, må være rimelig er ikke noe man egentlig kan verne seg mot gjennom å ta inn ting i husleieavtalen, fordi rimelighetsvurderingen er en helhetlig vurdering av hvordan situasjonen vil virke på domstidspunktet - altså ikke på tidspunktet hvor de oppsigelsesverdige handlingene skjedde, ikke på oppsigelsestidspunktet, men på avgjørelsestidspunktet.

Falsk begrunnelse for oppsigelse vil normalt kunne gjøre oppsigelsen ugyldig. Man kunne hypotetisk sett se for seg vinningsavståelse (det vil si at utleier må gi fra seg merfortjenesten knyttet til at han fikk leid ut til høyere pris) eller tapsdekning (utleier må dekke den merleien/merkostnaden dere har for å leie et annet sted). Bevissituasjonen er ikke nødvendigvis spesielt vanskelig. Dra sønnen inn i vitneboksen og grill ham på planene hans. Husleietvistutvalget behandler ikke erstatningssaker, så et slikt krav må inn i forliksrådet/tingretten.

Er denne tomannsboligen et seksjonert sameie, et borettslag, eller en annen juridisk konstruksjon?

Du har bare en viss kvote "mistet pass" i løpet av en gitt tidsperiode (tre ganger over ti år) før du risikerer å rett ut bli nektet flere pass, og det følger av Politidirektoratets passrundskriv at du skal avkreves en grundig forklaring på et tapt pass - "tapt under flytting" er ikke godt nok, og det at du "finner det igjen" fjerner ikke betydningen av tapsmeldingen fordi du har oppbevart det uforsvarlig nok til at du ikke visste hvor det var.

Mmm, og så finner man seg bare et skilt som ligner på eget og sier at "nei, jeg tastet inn det skiltnummeret ved en feil".

Nei, det er ikke et ulovlig purregebyr.

For hvert registreringsnummer er det over hundre mulige feiltastinger, og mange av dem leder til et annet fullt gyldig registreringsnummer (noen av dem også i bruk).

Nei. Det er ikke ileggelsen av kontrollsanksjon som krever en særlig grunn, men det at den ettersendes i stedet for å festes på kjøretøyet. Kontrollsanksjonen er per definisjon en sanksjon for at du bruker parkering i strid med vilkårene. At du får et tilbud om å betale før kontrollsanksjonen ilegges er strengt tatt en bedre løsning for deg som kunde enn du har krav på.

Fordi det er veldig vanskelig å påberope seg "særlig grunn" for flere tusen kontrollsanksjoner. Mye enklere med én.

Fordi utgangspunktet er at kontrollsanksjon for ikke-betaling skal festes på kjøretøyet. Det er kun hvis det er "særlig grunn" at kontrollsanksjonen kan ettersendes. Siden det ikke er betalt for parkeringen er vilkårene for å parkere der brutt. Da er grunnlaget for å ilegge kontrollsanksjon til stede, og det er kun hvis fører er kjent at de plikter å kreve fører før eier. Siden du ikke vil opplyse om hvem fører er kan de forholde seg til eier hva gjelder kontrollsanksjonen.

Nå er det ikke gitt at utfallet vil være likt for deg som for Tesla. Avtalebindingsutfallet blir nok likt, men erstatningsutfallet kan bli et annet - rett og slett fordi klanderverdighetsvurderingen (avsnitt 52) og dine grunner til å ikke gi opplysningene (avsnitt 58) faller annerledes ut for deg enn for Tesla. For min del hadde jeg trukket fakturaen og sendt deg kontrollsanksjon i stedet. Værsågod, du kan velge mellom å gi oss opplysningene eller å betale mange ganger så mye.

Lovens krav er ikke en "reell tilleggsfrist", lovens krav er "rimelig tilleggsfrist", se forbrukerkjøpsloven § 23 første ledd. Hvorvidt selgeren faktisk kan oppfylle innen tilleggsfristen er ikke et relevant hensyn. Relevante hensyn er, ifølge Karnov-kommentarene, blant annet "tingens art, forbrukerens behov for tingen, og hva som fra forbrukerens side kan sies å være en akseptabel tilleggsforsinkelse". Hensynet til selgeren er eksplisitt sagt i forarbeidene at er mindre viktige etter forbrukerkjøpsloven enn etter kjøpsloven. I FKU-2023-14171 ble to og en halv måned som tilleggsfrist ansett som rimelig uten videre kommentarer. I FKU-2018-477 ble en tilleggsfrist på fjorten dager, satt etter at opprinnelig leveringsdato var oversittet med over tre måneder, ansett som rimelig. Den § 22-forespørsel som er sendt av selger utløser ikke tap av hevingsrett.

Det å fremsette et løsningskrav/forkjøpsrettskrav etter burettslagslova § 4-16 utløser plikt til å betale forkjøpsrettssummen samtidig som man får overta boligen, og normalt senest innen 14 dager, se § 4-17 annet og tredje ledd. Borettslaget er solidaransvarlig for at kjøpesummen blir betalt. Normalt er det forkjøpsrettshaver som selv betaler kjøpesummen og overtar boligen. Vedkommende må så selv sørge for å selge sin gamle bolig. I denne mellomperioden er det vanlig å eie to andeler, men hvis man ikke tar initiativ til å selge kan laget gi salgspålegg og tvangsselge etter § 4-8.

Det finnes enkelte saker hvor det er etablert en slik annen fordeling og en seksjonseier krever endring (Skogen boligsameie i LE-1993-3338, President Harbitz gate 14 i LE-1990-709, ingen av seksjonseierne nådde frem med sitt krav). Noen domstoler har i enkelte tilfeller (RG 1982 s. 695, RG 1992 s. 1337) akseptert at en klart urimelig fordelingsnøkkel kan man ha rettskrav på å få endret, men vi har ingen nyere eksempler på at det har skjedd.