krikkert

Innlegget reiser ingen juridiske problemstillinger og er derfor flyttet.

Hvis man har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse. Hvis man ikke har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> oppsigelse -> ... oppsigelsestiden utløper -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse (forutsetter at oppsigelsen ikke blir møtt med protest).

At kandidat A blir tilbudt vikariatet for å "sikre" kandidat A som arbeidstaker er et legitimt hensyn å ta - hvis man legger til grunn at det er dét som har skjedd, så utelukker det i seg selv "luftehensikt" for kandidat B.

Avbrudd på mer enn 14 dager avbryter "sammenhengende"-kravet i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd, med mindre avbruddet har til hensikt å avbryte et ellers sammenhengende krav. Det er to aspekter her som ganske tydelig viser at denne hensikten er fraværende: Vikariatet ble offentlig lyst ut og tilbudt til den best kvalifiserte - arbeidsgiver har vanligvis ingen kontroll over hvem som søker på en stilling Avbruddet skjedde helt innledningsvis i treårsperioden allerede etter første kontraktsperiode - "lufting" skjer vanligvis helt på tampen av en treårsperiode, ikke i begynnelsen.

Det følger av bilansvarslova § 13 at en eier som ikke har forsikret en motorvogn som er pliktig å forsikre kan bli møtt med regress for det fulle erstatningsbeløpet fra forsikringsselskapet/selskapene. Normalt vil det være foreldrene som eier elsparkesykkelen og som derfor har forsikringsplikt. Dersom barnet selv er eier av sparkesykkelen følger det av vergemålsloven §§ 31 og 35 at vergen (foreldrene) plikter å sørge for at nødvendige forsikringer er tegnet. Vergen kan bli erstatningsansvarlig overfor den mindreårige og direkte overfor tredjepart hvis vedkommende ikke har sørget for dette. Foreldrenes objektive erstatningsansvar er begrenset til 5000,- kr etter skadeserstatningsloven § 1-2 annet ledd, men erstatningsansvaret er ubegrenset hvis foreldrene ikke har ført tilbørlig tilsyn eller har unnlatt å gjøre andre grep for å unngå skade. Som for eksempel å tegne ansvarsforsikring. I HR-2023-1172-A ble en 15-årig skadevolder under henvisning til skadeserstatningsloven § 1-1 og hans alder dømt til å betale 60 % av det "full" erstatning ville ha vært om han var voksen. Han ble dømt til å betale 160 000 kr i erstatning (redusert fra 220 000 i lagmannsretten).

Definisjonen av "bolig" er "husrom som fullt ut eller for en ikke ubetydelig del skal brukes til beboelse", se husleieloven § 1-1 (5). Garasjeplass er ikke brukelig til beboelse. For at det skal være bolig må du leie ut noe leietakeren skal bruke til å bo i - altså funksjonene overnatting, spising, og opphold.

Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig. For tvist om leie av garasjeplass må du til forliksrådet. Rettsgebyret der er fort 2000 kr. Generelt vil jeg si at en betaling ikke nødvendigvis sier noe om avtalt varighet, eller hva betalingen gjelder.

De opphøyde punktene gir informasjon om hvilket kort det er.

Det kan være forhold på motpartens side, som ikke nødvendigvis angår saken. Det finnes personer - kanskje særlig selvprosederende - som har så stor tro på sin egen sak at de ikke forstår hvordan noen kan tro på motparten. De forstår ikke resonnementet i avgjørelsen og mener at resultatet må være galt uansett fordi de ikke har vunnet. De kan gå til retten for å kjøpe tid. Det kan være faktorer som går på risiko for rykte og renommé, kanskje særlig hvis du er typen som henger på "Svindlere i Norge"-grupper. Motparten kan mene at fakta er misforstått. Det skjer, og det er større sjanse for at det skjer ved rent skriftlig behandling enn ved muntlig behandling. Man kan også mene at misforståelsen er relevant for utfallet uten at den faktisk er det. Noen ganger går man også til retten for å komme i en meklingsposisjon, ikke nødvendigvis fordi man er sikker på å vinne. Men det fremstår som mindre aktuelt i en sak med så små verdier. I denne kategorien kan man kanskje også plassere den som går til retten fordi man er uenig i begrunnelsen. Man kunne nok levd med resultatet, men FKU-avgjørelsens begrunnelse etterlater inntrykk av at man har gjort noe med viten og vilje når man selv mener man ikke har gjort det. Tapsrisikoen i tingretten er ikke nødvendigvis veldig høy. Småkravsprosess med tvistesum <10k koster 3,5R (ikke 5) og ansvaret for motpartens sakskostnader er normalt begrenset til 2500,- kr.

Folkens, nå er denne tråden gått langt ut over det trådstarter spurte om.

Hovedtariffavtalen i staten § 23 åpner ikke for at ytelser etter gruppelivsordningen kan disponeres over testamentarisk. Det er kun persongruppene nevnt i bokstav a til d, det vil si ektefelle/samboer, barn, og andre personer du i det vesentligste har forsørget, som kan motta slik erstatning.

Ingenting. Det er ingen offentlig tilsynsordning for å sørge for at husleieloven følges. Det er opp til den enkelte leietaker.

Et bilverksted må ha godkjenning fra Statens vegvesen etter vegtrafikkloven § 19b. Et verksted som driver slik at man til stadighet havner i konflikt med naboene har større sannsynlighet for å ha uorden i andre ting også, og kan dermed risikere å bli møtt med sanksjoner fra vegvesenet. Helligdagsfredloven § 3 fastslår at på søndager og andre helligdager skal det ikke støyes utilbørlig. Straffeloven § 181 bestemmer at ingen skal forstyrre omgivelsenes nattero (vanligvis 23:00 - 06:00) ved utilbørlig adferd. Dine lokale kommunale politivedtekter kan også ha relevante bestemmelser om dette.

E-post eller SMS er det ikke avklart i rettspraksis om oppfyller lovens skriftlighetskriterium. Det vil antagelig heller ikke bli avklart, fordi det som oftest er enklere og billigere for en utleier å gjennomføre en ny oppsigelse enn å ta en tvist.

1) Nei, dette er ikke en alvorlig feil. 2) Fordi revisor kan gi en godkjent revisjonsberetning så lenge regnskapet ikke inneholder "vesentlig feilinformasjon", revisorloven § 9-1. Ikke alle feil er vesentlige. 3) Nei. Revisor arbeider for generalforsamlingen, det er derfor revisjonsberetningen skal legges frem for generalforsamlingen. Eventuelle spørsmål om revisors forbehold kan stilles direkte til revisor, ettersom revisor normalt har møteplikt i generalforsamling når det er avgitt en "uren" beretning, se burettslagslova § 9-6. 4) Nei. 5) Det er utidig å kalle inn til generalforsamling før man i det hele tatt vet når revisjonsberetningen vil bli avlagt, ettersom burettslagslova § 9-5 bestemmer at styret skal ha beretningen i hende to uker før den ordinære generalforsamlingen, slik at den kan sendes ut til andelseierne åtte dager før generalforsamlingen.