Jump to content

krikkert

Moderatorer
  • Content Count

    18343
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    24

krikkert last won the day on July 2 2018

krikkert had the most liked content!

Community Reputation

18139 :)

2 Followers

About krikkert

  • Rank
    Moderator
  • Birthday December 23

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

51154 profile views
  1. Beslaget er en administrativ sanksjon, men grunnvilkåret for å kunne ta beslag er at det er strafforfølgning på gang.
  2. Hun vil ha fortsatt krav på sykepenger fra NAV. Sykepenger er også opptjeningsgrunnlag for foreldrepenger, så hun vil formodentlig gå rett fra sykepenger til foreldrepenger med samme dagsats.
  3. Den første praktiske ulempen med X10anTs fremgangsmåte er at svenske myndigheter ikke har noen plikt til å utstede svensk førerkort, se körkortslagen 6 kap 7a §, ettersom det norske førerkortet er gjenstand for straffeforfølgning (loven stiller ikke krav om at førerkortet skal være beslaglagt, og det at du får svensk førerkort betyr ikke at du er vernet mot at førerkortet tilbakekalles dersom det gis på feil grunnlag). Den andre praktiske ulempen er at du ikke anses permanent bosatt i Sverige med mindre du skal bo der minst 185 dager per år over flere år. Den tredje praktiske ulempen er at ingenting hindrer norske myndigheter i å ta beslag i et svensk førerkort for handlinger begått av en person bosatt i Norge. Det er ingen rettslige hindre for at prikker registreres på et utenlandsk førerkort - tvert imot bestemmer førerkortforskriften § 11-3 at så lenge personen er bosatt i Norge gjelder de samme regler uavhengig av nasjonaliteten på førerkortet. (Det kan dog være noen praktiske hindre.) Den fjerde praktiske ulempen er at det å unndra seg straffeforfølgning i seg selv er straffbart for alle som hjelper deg (men ikke deg selv). Se straffeloven § 160. Så ja, absolutt en mulighet, men forutsetter at påtalejuristen er overarbeidet og/eller ikke gidder å gjøre nærmere undersøkelser.
  4. Ja, det vil jeg anta.
  5. Utgangspunktet innenfor EØS er at arbeidslandet er primærland og at du skal være trygdedekket i det landet du arbeider i*. Dette gjelder også barnetrygd, kontantstøtte, og andre familieytelser, men aldri slik at man får "dobbelt opp". Utbetaler det andre landet en ytelse vil Norge gjøre fradrag i sin, og er det andre landets ytelse høyere får man ingenting. Du må legge ved fødselsattest og dokumentasjon på foreldres og barns identitetsnummer i hjemlandet. Det er ikke krav om fysisk oppmøte med barnet. * Derfor vil ikke Milhouse85s "rumener som jobbet i Romania får norske dagpenger"-hypotese fungere. Arbeidet vedkommende i Romania er det Romania som er kompetent stat og som skal utbetale dagpenger, også om vedkommende skulle ønske å dra til Norge for å søke arbeid her.
  6. krikkert

    Skjevdeling

    Dersom tomta har økt i størrelse fordi foreldrene ga deg (ikke dere) ytterligere areal vil dette kunne skjevdeles som arv eller gave fra egen familie, også under ekteskapet. Så lenge både hovedareal og tilleggsareal kan skjevdeles får det ikke noen betydning. Tomten kan da verdsettes under ett.
  7. Folketrygdloven § 22-15 lar NAV kreve tilbakebetalt et beløp du ikke hadde krav på så lenge du forsto eller burde forstått at du ikke hadde krav på utbetalingen. Generelt sett blir ikke "jeg fulgte ikke med på kontoen min" akseptert som godt nok til at du ikke burde forstått noe. Det er flere aspekter her som du kan ta opp før NAV avgjør saken: - Hadde du egentlig krav på hjelpestønad (i så fall er det ingen feilutbetaling)? Dette forutsetter at du har et omsorgsbehov som det forventes at du betaler for. - Skyldaspektet, dvs. hvor mye du visste og ikke visste. NAV kan redusere tilbakebetalingskravet hvis du av gode grunner ikke visste hva som skjedde. .
  8. Grunnkravet for sykepenger er at man taper inntekt som følge av sykdom. Sykdommen hindrer arbeidsoppgaver, og ingen arbeidsoppgaver ingen lønn. Dersom den ansatte kan delta på messen, og har krav på full lønn uten å gjøre annet enn å være der (eller uten å gjøre annet enn han kan gjøre med sine funksjonsbegrensninger), så har han i denne perioden ikke noe inntektstap som følge av sykdom, og fyller derfor ikke kravene for sykepenger. Hvis den ansatte deltar på messe, men ikke kan utføre arbeidsoppgaver knyttet til deltakelsen, så kan han være sykemeldt. I et HMS- og arbeidsmiljøperspektiv bør den ansatte få anledning til å være med på givende og interessante arrangementer selv om vedkommende ikke kan utføre arbeid der, fordi følelsen av å være inkludert er bra for helsa. Som arbeidsgiver må man gå i en dialog med den ansatte og få avklart hva vedkommende kan og ikke kan gjøre. Her er "kan være med på messe" bare ett av flere perspektiver som må inn.
  9. krikkert

    Skjevdeling

    Dommen sier ikke noe mer enn det jeg har sagt over. Tvisten handlet ikke om verdsettelsen, men om man kunne se råtomt og bygg som to forskjellige formuesobjekter eller om man skal se på dem som ett formuesobjekt.
  10. krikkert

    Skjevdeling

    Tomteverdien vil kunne skjevdeles. Det er som regel kurant å få en takstmann til å anslå verdi av tomt vs verdi av bygninger. Tomteverdi beregnes gjerne ved å anslå en total markedsverdi og deretter trekke fra teknisk verdi på bygninger. Teknisk verdi på bygninger beregnes ved å summere byggekostnaden etter dagens pris og så trekke fra alder, vedlikeholdsbehov, etc.
  11. Dette stemmer ikke. Godkjenning skjer etter at avtalen er bindende mellom kjøper og selger, og er kjøpers risiko. Megler har for øvrig ingen plikt til å opplyse om det er meldt forkjøpsrett.
  12. Se UDIs nettside om arbeidsinnvandring for faglærte, seksjonene om selvstendig næringsdrivende: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/faglart/
  13. Hovedregelen er at det kreves samtykke fra to tredjedeler av stemmene på årsmøtet for å endre én eller flere bruksenheters formål. Vanligvis trengs ikke mer enn det. Hvis en slik endring fører til at sameiets grunnleggende karakter vesentlig endrer seg, må imidlertid samtlige eiere samtykke. Det er her ikke nok at de som møter på årsmøtet stemmer for. Hva som ligger i "vesentlig endring" vil si at sameiet blir noe annet enn det var før. At alle unntatt én seksjon endrer formål er nevnt i forarbeidene som et eksempel på en slik vesentlig endring. Et annet eksempel er at et flertall ønsker å oppheve en klausul om at sameiet skal bestå utelukkende av ungdoms- eller eldreboliger.
  14. Men borettslaget kan ikke selge boligen så lenge det er en andel knyttet til den. Borettslaget kan innløse andelen, noe som betyr at boenheten blir en andelsløs bolig - borettslaget kjøper da ut andelseieren og overtar boligen. Denne kan borettslaget leie ut eller opprette en ny andel til. Hypotetisk sett kan styret også selge en slik andelsløs bolig med to tredjedels samtykke fra generalforsamlingen, men i praksis er dette utelukket uten å forhandle med borettslagets kreditorer (som naturlig nok er bekymret for sin sikkerhet).
  15. Jeg er langt fra sikker på at dette går, fordi dette såvidt jeg kan se aldri er blitt gjort før. De tilfellene jeg har sett har omhandlet flere enheter. Nei. Innløsning betyr at borettslaget kjøper andelen fra andelseier. Ettersom retten til å bruke boligen følger andelen (§ 5-1) vil dette føre til at borettslaget også overtar boligen, og at den tidligere andelseier mister all bruksrett (§ 5-10).
×
×
  • Create New...