Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Avhengig av sensorkonstruksjonen kan det jo også være noe som hindrer at flottøren greier å flyte helt opp.

På en båt hadde vi en slik (liknende) i vanntanken hvor flottøren var helt mikroskopisk deformert (var laget av noe flytende plast og kanskje trukket til seg noe fuktighet ila årene). Det var nok å klippe den av med skarp kniv og å lime den sammen igjen. Limfugen var nok til at hullet ble litt større og den flyter nå helt opp.

Kanskje din flottør ikke tok opp bensin, men gjør det nå med etanol, svulmer opp litt og så klemmer den.

Husk at vann er noe annet enn bensin med tanke på brannfare!

Endret av trikola
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
trikola skrev (46 minutter siden):

Avhengig av sensorkonstruksjonen kan det jo også være noe som hindrer at flottøren greier å flyte helt opp.

kan det være, konstruksjon på disse tankarmaturene er vel ganske like, og vet det kan bli irr/belegg på resistor-platen (tror jeg det heter) altså det som sender omh-signal på tanknivået.

har byttet armatur på en bil jeg hadde en gang. enkel jobb, men koster endel kroner.

z09pAZj.jpg

RNcSZkh.png

siden måleren ser ut til å synke jevnt fra 3/4 og ned, bryr jeg meg ikke å styre med bytte. Fyller dessuten "full tank" så fort den er litt under halv og det passer med lav pumpepris.

Det jeg er nysgjerrig på i sammenhengen er altså teorien/ hvorvidt etanol-innblandinga kan påvirke oppdriften eller ei på flottør? :hmm:

Lenke til kommentar

Bortimot lik tetthet så burde ikke spille så stor rolle. Mer tro på slitt resistor belegg eller heng i sensor pga drit. Denne driten kan godt komme av etanolen. Men hovedproblemet med etanolen er vel at det dannes vann over tid. Samt at etanolen kan være hard på en del gummi på eldre motorer og slanger. 

Samt at hadde det vært etanolen som endret måleresultatet så ville ikke din bil vært den eneste...... 

Endret av Jotun
Lenke til kommentar

takk for innspillene.

enig i at det nok er feil på selve mekanikken i armatur.

selv om det evt. skulle være mikroskopisk påvirkning vedr. oppdrift pga. etanol, som gjorde at flottør sank/fløt "0,0001 millimeter" dypere i overflaten, så virker det usannsynlig at dette i så fall ville gjort såpass stort utslag som 1/4 av tanknivå, antageligvis rundt 12 liter + -  (tankvolum 64 liter)

med andre ord, artig teori men ikke plausibel får vi vel konkludere :grin2:

Lenke til kommentar
Jotun skrev (10 timer siden):

det ville aldri vært valgt en flottør som kun fløt opp bensin.... 

mister du ikke poenget her?

selvsagt flyter flotøren i alle slags væsker inkl. havregrøt.

teorien var hvorvidt tetthet/densitet på etanol (som er annerledes enn hos bensin) kunne gi utslag på måleren.

Sammenlign flotøren på tankarmatur, med en båt; i saltvann flyter båter høyere i vannet enn de gjør i ferskvann.

Dermed flyter også en flotør høyere/lavere alt etter densitet på innholdet i tanken.

Lenke til kommentar
trikola skrev (29 minutter siden):

betyr det noe? 3/4 istedenfor 1/1?

nei, og det konkluderte jeg jo med etpar innlegg tidligere. Påvirkningen er såpass liten av den nok ikke lar seg avlese på "grovkalibrede" innretninger som tankarmatur i biler.

på tankarmaturen er det en resistor (korriger meg hvis det er feil navn) altså en "elektronisk dings" med kobber-punkter og en annen "dings" som "gnir" seg inntil denne. På armaturen jeg byttet en gang (på annen bil) vil jeg anslå at lengden på dette kobber-område var ca. 4 cm., som altså den bevegelige delen (i motsatt ende av flotør) går opp/ned på, ettersom drivstoff-nivået er. Altså 4 cm. forskjell fra tom vs. full tank.

og som du sier, den 1/4 jeg "savner" på måleren, ville da krevd kanskje rundt 1 cm. forflytning av kontaktpunktet på resistor glide-feltet, og såpass mye er ikke flotør påvirket av etanol-andelen i bensinen. Ergo er det nok irr/belegg på kontaktpunktet som forhindrer flotøarmen å gå helt til enden, når jeg tanker full-tank.

Endret av Mr.M
Lenke til kommentar
Mr.M skrev (7 timer siden):

mister du ikke poenget her?

selvsagt flyter flotøren i alle slags væsker inkl. havregrøt.

teorien var hvorvidt tetthet/densitet på etanol (som er annerledes enn hos bensin) kunne gi utslag på måleren.

Sammenlign flotøren på tankarmatur, med en båt; i saltvann flyter båter høyere i vannet enn de gjør i ferskvann.

Dermed flyter også en flotør høyere/lavere alt etter densitet på innholdet i tanken.

Hvis man velger en flottør som flyter på toppen og den er lett så vil det ha nada å si å målingen. Det var det eg mente. 

Dette er jo en flottør som flyter ikke en deplacement måler som flyter i væsken og dermed vil påvirkes av tettheten. 

Med den lave vekten flottøren her har er den forskjellen du snakker om neglisjerbar. Det er ikke en tankbåt. 

Ta en isopor klump. Hvor mye lenger ned i etanol tror du den synker vs bensin? Faktisk lenger ned i bensinen.... Siden bensin har lavere tetthet enn metanol. 

Lenke til kommentar
Snorre skrev (På 8.6.2007 den 11:24 PM):

Den gamle tråden hadde gått en del off-topic og det var på tide med en ny versjon av tråden. Her begynner vi med blanke ark og verdifull erfaring. Reglene kommer til å bli noe innskjerpet, men emnet forblir det samme. I denne tråden kan du stille spørsmål om alle de snedige tingene du lurer på!

Regler:

Ingen support: Dette er ikke en tråd der du skal spørre om dataproblemer, hvilken mobil du bør velge, om samlivsproblemer eller andre irrelevante ting. Dette har vi andre tråder og kategorier til.

Ingen off-topic: I denne tråden stiller man spørsmål om snedige ting man lurer på, og svarer på disse. Man diskuterer ikke gårsdagen med konen, eller hvilket skjermkort som er best. Hold dere til emnet i tråden.

Ingen flooding: For at tråden ikke skal bli rotete, og at alle skal få svar på sine spørsmål, kan det være lurt å ikke floode tråden med nye spørsmål. Da blir det vanskligere å få svart på alle spørsmålene, og tråden blir mer rotete. (Regel lagt til etter ønske fra Isbilen)

Retningslinjene og netikette: Retningslinjene og netikette gjelder selvfølgelig i denne tråden som alle andre steder på forumet. Om dere ikke har lest dem er dette et godt tidspunkt å gjøre nettopp det.


Snorre smile.gif

Redigert: Link til den gamle tråden er lagt til.

Hva er floode?

Lenke til kommentar

Kvifor blir det bygd så mange nybygg med flate tak alle plasser?

I mitt hode må det være mykje dårlegare  enn skrå tak med takstein der vatnet renn vekk av seg sjølv. Eg har sjølv jobba i eit verksted med flate tak og lekasjar var eit konstant problem. Naboen driver ein forholdsvis ny KIWI-butikk, ca 10 år gammal, med flatt tak, og lekasjer har vore eit problem i mange år allereie.

Det må jo være mykje betre med tradisjonelle skråtak med takstein?

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Dragavon skrev (12 minutter siden):

Kvifor blir det bygd så mange nybygg med flate tak alle plasser?

I mitt hode må det være mykje dårlegare  enn skrå tak med takstein der vatnet renn vekk av seg sjølv. Eg har sjølv jobba i eit verksted med flate tak og lekasjar var eit konstant problem. Naboen driver ein forholdsvis ny KIWI-butikk, ca 10 år gammal, med flatt tak, og lekasjer har vore eit problem i mange år allereie.

Det må jo være mykje betre med tradisjonelle skråtak med takstein?

Vil tenke at høydebegrensninger er en faktor i hvert fall, samt at industribygg gjerne har en del ventilasjon/kjøling/varme plassert på tak

Lenke til kommentar

Det er en historie i familien om at min tipp-oldefar er uekte barn av Oscar II.

Dette bør man jo kunne finne ut av med DNA-analyser, men er det noen praktisk måte å finne ut av dette på uten å måtte skaffe til veie DNA fra den svenske kongefamilien, eller finnes det noe offentlig register hvor også de er registrert?

Lenke til kommentar

Det finnes ikke noe offentlig register for DNA. Med tanke på at Oscar IIs gjøren og laden er nokså offentlig bør det imidlertid være en enkel sak å avklare hvor han var på unnfangelsestidspunktet, og om dette kan stemme med din tipptippoldemors bosted, lokasjon, osv. 

Det er (og var i samtiden) godt kjent at Oscar II hadde en rekke elskerinner og hadde flere barn utenfor ekteskapet. Dette har imidlertid gitt opphav til en rekke slike vandrehistorier - på grunn av datidens viktoriansk-inspirerte moral (i Norge "oskariansk") var monarken i offentligheten en talsperson for skikkelighet og god moral, og det var derfor umulig å bekrefte eller avkrefte slike påstander. 

Selv en DNA-analyse vil ikke gi særlig til sikkerhet. Tippoldebarn av Oscar II (som dagens monark i Sverige, Carl XVI Gustav) deler i gjennomsnitt 6,25 % DNA med Oscar II. Du deler hypotetisk sett 3,13 % DNA med din tipp-tipp-oldefar. For å finne ut av dette med noen grad av sikkerhet, gitt hvor langt bakover i tid man må, må man DNA-teste nesten alt og alle av din slekt som ennå lever. 

Lenke til kommentar
Dragavon skrev (På 27.10.2023 den 10:57 AM):

Kvifor blir det bygd så mange nybygg med flate tak alle plasser?

[...]

Det må jo være mykje betre med tradisjonelle skråtak med takstein?

Betre ja, men også dyrare. 

Det er direkte dyrare med skråtak fordi det krev meir bygningsmaterialer enn å legge flatt tak. Særleg når det flate taket blir dekt av ein plast-duk og ikkje takstein. 

Det blir også indirekte dyrare sidan dei fleste bygg har høgdebegrensing, så med flatt tak så får ein maksimal takhøgde alle stadar og ikkje berre under møna. 

 

Det er dessverre slik at mange utbyggarar nedprioriterer framtidige vedlikehalskostnadar fordi vedlikeholdet blir den nye eigaren sitt problen, og fordi mange kjøparar av næringseigedom har eit relativt kort tidsperspektiv. Ofte er det ikkje planar om at huset skal stå stødig også om 100 år, det er vanskeleg nok å klare seg i 10 år utan å gå konkurs. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Zeph skrev (1 time siden):

Det visuelle er òg ein del av det. Arkitektteikna hus har gjerne flatt tak for arkitekturen sin del.

Tja, mange er opptatt av å maksimere antall etasjer de får lov til å bygge av kommunen og da er det økonomisk dumt å sløse bort en hel etasje på saltak og ubeboelig loft. Det gir mye mindre penger i kassa i forhold til å kunne selge etasjen som leilighet.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvor store nivåforskjeller er det egentlig på havnivå?

Jeg sikter til at lokale forskjeller i tetthet på bergarter i jordskorpen lager små forskjeller i tyngdekraft som gjør at vannet lager topper og bunner. Min bing-fu er åpenbart for dårlig for jeg finner nesten bare resultat om hvordan klimaendringer endrer havnivået, for eksempel fordi økt avrenning fra breer senker saltgehalten og dermed tetthet på vannet. De 'store' mer permanente forskjellene klarer jeg ikke å finne noe på. Bortsett fra at havnivået ved ekvator er 21km(!) høyere enn ved polene om du ser på jorden som en perfekt kule..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...