Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Turkish Airlines TK0785 fra Tel Aviv til Istanbul gjennomførte i dag en go-around. De tok nedi bakken, men ombestemte seg og klatret igjen. Deretter fulgte en halvtimes rundtur rundt Istanbul før nytt, suksessfullt landingsforsøk.

 

Ingen dramatikk, ingen panikk og minimal informasjon. Noen som har kunnskap om hvorfor? Hvor vanlig er dette?

Generelt, hva er konsekvensene for piloten som feilet på første landingsforsøk? Masse papirarbeid? Tatt ut av tjeneste? Eller blir de oppfordret til å kjenne sine begrensninger og heller gi opp før det er for sent?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Får virkelig håpe slikt ikke får noe som helst konsekvens, noe jeg også tviler veldig sterkt på at de får.

Om man gir en pilot pes for å gjøre noe piloten mener er nødvendig for flyet og passasjerene sin sikkerhet er man på bærtur.

Å gi en pilot konsekvenser for å avbryte en landing, uansett grunn, betyr jo at de vil at piloten skal gjennomføre landinger selv om piloten mener det er uforsvarlig.

 

Generellt sett vil jeg tro og håpe de får pes av å ikke avbryte landingen i situasjoner der den skulle vært avbrutt, men ikke motsatt selv om det skulle vise seg å være unødvendig.

 

Slikt er vel noe som praktiseres over alt hvor man trenger å tenke sikkerhet, ingen får pes for å ikke ta sjanser.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

NRK la ut en artikkel der det handler om muligheter for klimafiksing, og at spesielt utviklingsland burde delta mer.

 

https://www.nrk.no/urix/utviklingsland-vil-forske-meir-pa-_klimafiksing_-1.13991873

 

Men det nevnes ikke mange mulige metoder. Bare "simulering" av vulkanutbrudd ved å pumpe svovel inn i atmosfæren. Jeg vet det har blitt lansert mange teorier for hvordan man kan redusere solinnstrålingen, men er det noen som er realistiske?

 

Jeg tenkte umiddelbart på en metode, der man tar mange speil eller linser og sprer de utover mellom solen og jorda. Og deretter fokuserer det inn på ett sentralt punkt, som kan sende alt dette lyset mot ett/flere punkt på jorden som kan utnytte energien i lyset. Eller eventuelt en satellitt som gjør om energien til en laserstråle og sender den strålen til jorden. 

 

Gjennomførbart?  :hmm:

 

Jeg tenker kanskje at vi ikke har kapasitet til å produsere og sende opp så mange speil/linser som skal til for å dekke det som trengs av areal. 

Lenke til kommentar

NRK la ut en artikkel der det handler om muligheter for klimafiksing, og at spesielt utviklingsland burde delta mer.

 

https://www.nrk.no/urix/utviklingsland-vil-forske-meir-pa-_klimafiksing_-1.13991873

 

Men det nevnes ikke mange mulige metoder. Bare "simulering" av vulkanutbrudd ved å pumpe svovel inn i atmosfæren. Jeg vet det har blitt lansert mange teorier for hvordan man kan redusere solinnstrålingen, men er det noen som er realistiske?

 

Jeg tenkte umiddelbart på en metode, der man tar mange speil eller linser og sprer de utover mellom solen og jorda. Og deretter fokuserer det inn på ett sentralt punkt, som kan sende alt dette lyset mot ett/flere punkt på jorden som kan utnytte energien i lyset. Eller eventuelt en satellitt som gjør om energien til en laserstråle og sender den strålen til jorden. 

 

Gjennomførbart?  :hmm:

 

Jeg tenker kanskje at vi ikke har kapasitet til å produsere og sende opp så mange speil/linser som skal til for å dekke det som trengs av areal. 

Jeg tenker for det første at det du foreslår er å sende MER energi inn til jorda, heller enn mindre. Videre tenker jeg at det krever helt sinnsykt mye mer energi å sende satelitter ut i rommet enn du kan få fra speil, solpumpede lasere etc. Vil du ha mer energi fra sollys er det billigere å bygge flere solcellepanel på bakken.

Lenke til kommentar

Jeg så en tv-reportasje om en gjeng som gjorde noen tester på noen små speil som skulle spres på et "likevektspunkt" mellom jorden og solen. Testene gikk ikke så bra siden speilene knuste når de ble utsatt for relevante g-krefter, men jeg kunne ikke fri meg fra tanken om at man kunne droppet flottenfeieriet og klart seg med en sky av glasstøv som ble spredt på relevant sted.

Lenke til kommentar

Fordi du har polariserende solbriller. Lyset fra skjermen er polarisert.

Er det pikselene (Om de er vannrette eller loddrette) på mobilskjermen som er årsaken til at det blir helt svart når jeg tilter den da?

 

Edit: Tydelig at ikke jeg helt har skjønt hva polarisering betyr, men ble litt klokere når jeg googlet det :p

Endret av TheKims
Lenke til kommentar

Hvordan er det mulig å kjenne om noe er vått selv om man er våt på hendene ?

På grunn av vannets evne til å suge til seg varme fra hendene dine.

 

Det vannet du først tar borti stjeler en viss mengde varme fra hendene dine, noe som øker temperaturen til vannet. Når du da tar borti mer vann, så blir det mer varmetap.

Lenke til kommentar

Hvis en svart t-skjorte oppfattes som svart fordi den absorberer all stråling og ikke sender noe tilbake, er det da slik at det er materialets egenskaper, altså hva skjorten er laget av som bestemmer hvilken farge den får / hvor mye stråling den emitterer?

 

Men det er jo bølgelengden på strålingen som avgjør farge, hva avgjør hvilken bølgelengde som emitteres fra et stoff?

Lenke til kommentar

Kom over en wikipediaartikkel som tar for seg spisemetoder. Leser da at det er forskjellige metoder for håndtering av kniv og gaffel ut fra hvor i verden man bor. Har noen av dere en formening om at dette stemmer? Det jeg bet meg mest merke i er den "Amerikanske stilen". Har aldri lagt merke til dette selv.  :hmm:

Jeg kan bekrefte at Sørøst-asia stemmer, i hvert fall. Du får aldri en kniv, uten å spørre om det. Selv når man spiser ting som må kuttes opp. Det er forventet at man "kutter" med skjeen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis en svart t-skjorte oppfattes som svart fordi den absorberer all stråling og ikke sender noe tilbake, er det da slik at det er materialets egenskaper, altså hva skjorten er laget av som bestemmer hvilken farge den får / hvor mye stråling den emitterer?

 

Men det er jo bølgelengden på strålingen som avgjør farge, hva avgjør hvilken bølgelengde som emitteres fra et stoff?

Begge deler. Prøver du å belyse en rød t-skjorte med grønt lys så ser den sort ut.

 

Utgående lysspekter = inngående lysspekteret minus det absorberte lysspekteret.

Lenke til kommentar

 

Mesteparten av såper og hudpleieprodukter inneholder eller delvis fremstilt av den utskjelte palmeoljen: https://www.nrk.no/livsstil/utskjelt-ravare-brukes-i-kremer-og-sape-1.12030881

 

Såpe kan vel ikke inneholde palmeolje? Hele poenget med såpe er jo at molekylene skal binde seg til fett på den ene siden, og vann på den andre? Hvis man blander olje og såpe, så blir jo oljen bundet til såpen...

 

Nå er jeg ingen såpe-ekspert, men at en såpe fremstilles av palmeolje er jo heller ikke nødvendigvis negativt, siden det verken skal spises eller ER palmeolje når det har blitt et ferdig produkt.

 

Nei, såpe inneholder ikke palmeolje. Men lages av bl a palmeolje. Fettsyrekjedene hydrolyseres fra trigyseridene som er de opprinnelige fettstoffene (oljene), og fettsyren blir så brukte i videre synteser av andre molelyler med ønskede egenskaper.

 

post-75424-0-75853000-1524392676_thumb.jpg

 

Vedlegget viser et utsnitt fra såpekapitlet i en mye brukt kjemibok i Norge (Brandt og Hushovd: Kjemi 1 Aschehoug & Co 2010). Akkurat det viste stoffet heter natriumparadodekylbenzensulfonat. Det har bl a den fordelen at det virker bra i hardt vann og er mye brukt til tøyvask og oppvask. Slike stoffer er skreddersydd til et pH-området, mye rundt pH 7 , men også ned mot 5 fordi man synes det kan passe bedre for hud og hår, og da inneheolder de også gjerne andre ionegrupper.

 

Hud inneholder jo bl a melkesyre og har derfor litt lavere pH enn 7. Den gamle såpa hydrolysert fra fett ved koking i lut ga høy pH selv etter rensing. Fordi f eks natriumstearat, natriumpalmitat og natriumoleat er de korresponderende basene til de aktuelle fettsyrene. Og siden de har høy pH tørker de ut hud og irriterer mye. De vasker selvfølgelig også mer effektivt ut de døde hudcellene i det øvre hudlaget, som jo er der for å beskytte, 

 

Ser dere på strekformelen så er der en hale på 12 karbon knyttet til benzen-ringen. Denne stammer mest sannsynlig fra laurinsyra eller dodekansyre som er en mettet fettsyrekjede med nettopp tolv karbon som er ganske vanlig f eks i palmekjerneolje og i kokosfett. Derfor kan dere også i navnene ofte se leddene lauryl, laureth, dodecyl, laureat med flere. Industrien er ikke flink til å standardisere navn. Og skal man være ærlig, det er manga varianter å holde styr på. Og å lage fullstendig systematisk IUPAC-navn er heller ikke alltid så hensiktsmessig.

Lenke til kommentar

Nå er jeg ingen såpe-ekspert, men at en såpe fremstilles av palmeolje er jo heller ikke nødvendigvis negativt, siden det verken skal spises eller ER palmeolje når det har blitt et ferdig produkt.

 

Problemet med palmeolje til slik bruk er et annet: Nemlig at man hogger ned regnskogen for å lage oljepalme-plantasjer.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...