Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Landmålerne og gravemaskiner osv bruker jo også stasjonære referanser som gjør at når man vet at dette punktet ikke flytter seg i forhold til satelitten kan ta bort mye usikkerhet.

 

I tillegg har man vel mottakere som tar inn flere satelitter for enda bedre nøyaktighet. Samt muligens mer nøyaktige klokker?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er samme lengde på tommeltottene som i USA (...)

Nei, det finnes (fantes?) også både svenske og norske tommer, som er noe sånt som hhv 24,7 og 26,1-26,2mm (sjekk bildet, legg merke til "Norsk", som ikke betyr produsert i Norge ettersom det står Mellösa, Sweden et annet sted) og sammenlign 10 tommer med cm-skalaen selv). Men tommestokker produsert de siste 50+ årene er nok med standardtommer.

 

http://www.hultafors.no/om-oss/ikke-bare-en-tommestokk/

 

post-6866-0-40672400-1524814212_thumb.jpg

 

post-6866-0-37062500-1524814334_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Hva er forskjellen på mobilen min, og en profesjonell GPS brukt av landmålere?

 

 

Langt utenfor mitt ekspertområde, men jeg googler meg til at det er slik:

GPS virker ved at en kode som genereres i telefonen sammenlignes med en identisk som genereres i satellitten. Dette calles code-phase. Siden det tar tid for signalet fra satelitten å nå telefonen, kan man sammenligne hvor mye lenger telefonens kode er kommet enn det motsatte signalet. Da vet man forsinkelsen, og dermed kan man regne ut avstanden til satellitten. Problemet er at denne koden bruker "lang" tid på en runde. Lang nok til en feilmargin på et mikrosekund, og dermed 300 meters unøyaktighet. Det er jo ikke bra nok, så man bruker metoder for å sørge for at de to sekvensene er i fase. Da kan man få unøyaktigheten ned i noen meter i beste fall med gode instrumenter.

 

Men så har noen kommet opp med en bedre løsning: Carrier-phase Vi bruker bølgelengden på GPS-signalet i tillegg. Det sendes på en frekvens som er 1000 ganger så høy som "rundetiden" til den nevnte koden. Dette er vrient, fordi i motsetning til koden som jo  med vilje varierer og derfor er lett å sammenligne, så er alle "bølgene" helt like. Vi vet hvor lange bølgene er, men ikke hvor mange de er. (Det er jo det vi skal finne ut, altså avstanden til satellitten.)

 

Men man kan kombinere de to: Først bruker man koden til å grovjustere, og så legger man de få bølgene som får plass innen feilmarginen til å finjustere.

 

Det kan profesjonelt utstyr gjøre, mens mobilen din ikke kan. Årsaken er fysisk: Carrier-phase krever relativt store antenner, og det vil du ikke gå rundt med i lomma.

 

Kilde blant annet: Code-Phase GPS vs. Carrier-Phase 

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vet for lite om GPS-systemene landmålere bruker til å svare sikkert, men jeg antar at de korrigerer GPS-signalet med signal fra en fast bakkestasjon. Dette er såvidt jeg vet den eneste måten å få vesentlig bedre nøyaktighet enn det du får med en vanlig håndholdt enhet.

 

GPS-systemet har en kilde til usikkerhet som er umulig å fjerne ved å bruke en enkelt enhet som f.eks. en mobiltelefon. Beregning av posisjonen avhenger av å kjenne avstanden til GPS-satellittene. Hvis det hadde vært vakuum mellom oss og satellittene ville det vært trivielt fordi lyshastigheten i vakuum er konstant. Men atmosfæren lager problemer for oss. Temperaturvariasjoner i luften gjør at lyshastigheten varierer litt og det gir en usikkerhet på typisk 3-5 meter i GPS-posisjonen. Dette er med andre ord den beste nøyaktigheten du kan håpe på med en mobiltelefon eller en GPS-klokke.

 

Måten man kan korrigere dette på er å ha en GPS-mottaker plassert på et fast sted og la den sende ut et korreksjonssignal. Siden denne ikke beveger på seg vet vi at enhver tilsynelatende endring i GPS-posisjonen til denne skyldes de atmosfæriske forholdene, og da er det mulig å regne seg tilbake for å finne ut hvor mye GPS-tiden skal korrigeres.

 

En annen effekt som kan virke inn er antenne-designet. I en mobiltelefon eller GPS-klokke må man gjøre kompromisser på grunn av plass og forholdet til andre antenner (f.eks. wifi). Dette gjør at man gjerne ender opp med litt dårligere presisjon enn de 3-5 meterne som man ideelt sett skulle nådd.

 

Redigert: tom waits for alice har visst allerede svart bedre på det som har med antenne-design.

Endret av -trygve
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva er forskjellen på mobilen min, og en profesjonell GPS brukt av landmålere?

Det er jo digitalt, så hvordan klarer mobilen min å være mindre nøyaktig?

Satellitter sender ut to typer signaler, en kode og en fase. Mobiler og andre billige GPSer leser bare koden, mens profesjonelt utstyr mottar begge deler! Men hovedsaken til at profesjonelt utstyr kan få en nøyaktighet ned til <1 mm er pga RTK stasjoner. Dette er lokale sendere på jorda som sender korreksjoner av posisjonen. Uten dette har de ofte en nøyaktighet på ca 1-10 cm.

 

Dette er absolutt og relativ måling. En absolutt måling er typisk mobiltelefon som bare mottar signal på én mottaker.

 

En relativ måling er en måling med to eller flere mottakere samtidig som måler mot de samme satellittene. Også kalt CPOS i Norge. (Centimeter posisjon)

 

Kan også fortelle at en typisk proff GNSS måler tar i mot signaler fra 10-20+ satellitter samtidig. Ut i fra hvilke som er tilgjengelig på himmelen.

 

 

Legger med denne som er fra en rapport jeg har skrevet før:

 

" Sanntidsmålinger (RTK)

 

Med sanntidsmålinger måles det på to eller flere punkter samtidig. I den ukjente delen av vektoren brukes roveren. Mottakere på basestasjonen måler i ett kjent punkt og sammenligner målte koordinater og høyder med de gitte verdiene for hver stasjon. Dette gjør at korreksjonsdata kan beregnes, og mottakere i felten kan korrigere sin posisjon i sanntid eller ettertid.(Skogseth & Norberg, 2014)

 

Med RTK kan vi bruke RTK-måling med en enkeltbase der det er to tofrekvente fasemottakere som måler differensielt, en statisk og en kinematisk i sanntid. Typisk nøyaktighet: 1-10cm.

Eller vi kan bruke RTK måling med nettverk der det er flere tofrekvente fasemottakere (flere statisk, en kinematisk) som måler differensielt i sanntid. Typisk nøyaktighet 1-10cm.

 

Sanntid, Programvare inne i mottageren beregner posisjon på stedet.Tofrekvent, En type GNSS mottaker som måler frekvenser fra satellittene.

 

Fase, en type GNSS mottaker som måler på fasen til bærebølgen fra satellittene. Statisk måling, måling med en GNSS mottaker som står stille i forhold til bakken. Roveren står i ro i et punkt når innmålingen gjøres. De måles normalt fra 1-10 sekunder i et punkt; og deretter til det neste punktet som skal måles. Viktig at antennen har kontinuerlig kontakt med satellittene.(Skogseth & Norberg, 2014)

 

Kinematisk måling, bevegeligmottaker. Roveren er i kontinuerlig bevegelse. For eksempel kan man gå langs en veikant som skal måles inn. Man kan i måleboka sette opp mottakerentil å lagre data med f.eks. Intervall på to sekunder, eller hver femte meter. Intervallets lengre er avhengig av farten og ønsket tetthet.(Skogseth & Norberg, 2014)"

Lenke til kommentar

Tidligere landmåler her.

Som enkelte sier er det RTK, eller sanntidskorreksjon, som er svaret. Her til lands er det etablert et fast nett (CPOS hørtes kjent ut ja, er noen år siden jeg byttet beite) som sender korreksjonsdata over GSM som man kan abonnere på. Om man har veldig mye jobb på ett sted (flere år) kan det tenkes at egne basestasjoner er i bruk, men jeg har ikke hørt om det annet enn hos hobbyister. Når man reiser rundt noen timer hit og dit er det greiest å ha en ekstern tjeneste på det.

Nominelt sier vi at GPS gir målinger med 5 cm nøyaktighet, i praksis kan man under gode forhold komme ned på 1,5 til 2 cm med RTK og øyeblikksmåling. Man kan også bruke GPS til å måle fastmerker ned på tideler av millimetre, men da foretar man gjerne måling over flere timer eller dager samme sted og gjør gjennomsnittsberegning.

Min telefon-GPS skryter av og til at den har et par meters presisjon. Det er litt labert når man er bortskjemt med proffutstyr til et par månedslønner, men det er jo rikelig godt nok til å vite hvilken side av veien man er på og hvilken retning man kjører.

 

Det er egentlig ganske fascinerende at man kan gå rundt med en GPS-stang som satelittenes yppersteprest og posisjonsbestemme en veikant ned til bredden på en brøytestikke selv om man ikke ser noen andre spor av sivilisasjon rundt seg.

 

 

 

Relatert spørsmål: Jeg mener og tror at en fartsmåling gjort med GPS på mobilen antageligvis vil være mer riktig og pålitelig (gitt tilstrekkelig satelittmottak) enn speedometeret på bilen. Noen som har noen tanker om dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg leste i Illustrert Vitenskap for sikkert 10 år siden at Europa skulle få et eget nettverk av GPS-lignende satellitter. Disse skulle visstnok bli mye bedre enn eksisterende GPS-satellitter. Noen som vet hva som evt. skjedde med denne planen?

Jeg tar et digert forbehold om at jeg husker dette riktig, for det var som sagt over 20 år siden.

Lenke til kommentar

[...]

Relatert spørsmål: Jeg mener og tror at en fartsmåling gjort med GPS på mobilen antageligvis vil være mer riktig og pålitelig (gitt tilstrekkelig satelittmottak) enn speedometeret på bilen. Noen som har noen tanker om dette?

Det er fordi hastighet ikke bryr seg om nøyaktigheten i posisjonen, bare forskjellen i posisjon, så alle «trege» feil (mest signalgangtid pga atmosfæriske forhold) «nulles ut».

Hastighet beregnes på GPS med ungdomsskole fysikk s=v•t, om de to (eller flere) punktene du beregner avstanden fra er 10m feil har ingenting å si, så lenge alle punktene har samme feil

Lenke til kommentar

Relatert spørsmål: Jeg mener og tror at en fartsmåling gjort med GPS på mobilen antageligvis vil være mer riktig og pålitelig (gitt tilstrekkelig satelittmottak) enn speedometeret på bilen. Noen som har noen tanker om dette?

Tja. Jeg bruker en GPS-app på mobiltelefonen (Strava) som viser meg hvor jeg har syklet, og hva slags hastighet jeg hadde i snitt og i ulike definerte partier. Når denne appen av og til rapporterer makshastighet på rundt 90 km/t, for terrengsykling, da VET jeg at GPS-en tar feil. Jeg klarer kanskje 60 km/t i bratt nedoverbakke på asfalt, hvis jeg krøker meg sammen og minker luftmotstanden. Men 90 i terrenget? Niks, jeg tror ikke på det. Så i hvert fall makshastigheten bryr jeg meg ikke om. Snittmålingene er nok mer å stole på.

 

(Og nei, jeg kjører ikke bil/buss til og fra, eller glemmer å slå av appen etter turen.)

Lenke til kommentar

Diverse mobil-GPS-apper gjør mye mer enn «GPS-ting». De plasserer deg på «riktig» sted i kartet (f.eks på en vei, selv om beregnet posisjon sier du er i grøfta) de korrigerer posisjon med å integrere opp akselerasjoner og hastigheter, de korrigerer posisjon med statistikk, de oppdaterer posisjonen sjelden og interpolerer mellom punktene i ettertid etc. Så om hva mobilen sier er bedre enn noe annet «kommer an på».

 

Edit: en knøttliten mobilGPSantenne plassert i lomma eller i smartklokka vil og være svart utsatt for «multipath», dvs. at du ikke får signalet direkte fra satelitt til mottaker, men at du får ett reflektert signal fra en bildør, en sølepytt eller noe annet. Litt avhengig av flaks/uflaks og software vil du da risikere at mobilen bruker ett signal som har tatt en «omvei» og derfor gir feil posisjon

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

Edit: en knøttliten mobilGPSantenne plassert i lomma eller i smartklokka vil og være svart utsatt for «multipath», dvs. at du ikke får signalet direkte fra satelitt til mottaker, men at du får ett reflektert signal fra en bildør, en sølepytt eller noe annet. Litt avhengig av flaks/uflaks og software vil du da risikere at mobilen bruker ett signal som har tatt en «omvei» og derfor gir feil posisjon

 

 

Selv GPS'en i bilen kan rammes av det? Vi har et punkt i veien ned fra "fjellet" her vi bor hvor GPS'en ofte, men ikke alltid, hopper en 20-30 meter utenfor veien. Jeg har i hvert fall antatt at det må være noe der som skaper et reflektert signal og forvirrer den.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Hva slags kabel er den kabelen som legges inn til et hus for å dekke ett helt hus sitt strømbehov i Norge, og hva går i den/hva er den god for? Gjerne forskjellen mellom over og under bakken, og på de forskjellige strømnettene vi har i Norge?

PFSP er ganske vanlig som inntakskabel, alt fra 10 til 35 mm2 er vanlig. De tåler inntil 1000V, men vanligvis er det snakk om 230 eller 400V. Tålt strømstyrke kommer veldig an på forlegningsmåte antall ledere osv så det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hovedsikringa gir i hvert fall en viss indikasjon (kabelen tåler mer enn hovedsikringa). Vanlige hovedsikringer er alt fra 32A (små leiligheter) til 125A (større eneboliger).

 

De vanligste strømnettene i Norge er:

IT-nett: 230V 3-fase med 3 strømførende ledere (ingen null-leder)

TN-nett: 400V 3-fase med 4 strømførende ledere

Så vidt jeg husker har ca 80% av norske husstander IT-nett og ca 20% TN.

Vanlige stikkontakter skal ha 230V. I et IT-nett gjøres det ved å hente ut spenningen mellom to av fasene. I TN-nett hentes 230V-spenningen ut mellom en fase og nullederen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...